Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Det har jeg ingen problem med. Monti er utrolig forsiktig, og det mest voldsomme han kan finne på er noe Amiga og Sophia over finner på. Og når det roer seg og barna ikke vil leke mer, ja, så bare ligger han der ved siden av babyen/ungen. Ikke sånn type passe på-ligging, men det ser ut som om det er helt naturlig for han å ligge der med barnet. Litt fascinerende å se. Filmen synes jeg så veldig uskyldig ut, men jeg ville helt klart fulgt med hele tiden.

Med det sagt kommer jeg aldri til å la mine unger leke sånn med andres hunder. Jeg er selv skeptisk til hunder jeg ikke kjenner og da kunne det ikke falt meg inn å la barna leke sånn med andre hunder.

Omtrent sånn:

485890_10150696468222225_1852597992_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde draleker selv før H hadde begynt å gå, de var rett og slett kjempekompiser. Visst fikk de prøve seg fram og finne ut av sine egne og den andres grenser også, jeg overvåket mye uten å blande meg. Så lenge de var trygge i situasjonene så var jeg det.

Jeg lot de være alene her og der også, jeg var jo uansett aldri langt unna, inn på kjøkkenet kanskje, som er sånn halvåpent inn til stua. Så mye vi alle hadde gått glipp av om jeg skulle vært et helikopter rundt dem og hele tiden fulgt med og styrt. Utrolig mye.

Når det kommer til andre hunder ser jeg det an. Jeg vil helst kjenne hunden, da er det null stress. Men har får da absolutt omgås fremmede også, men ikke herje-herje. Og kommer sonenfolk hit f.eks så stoler jeg faktisk på deres kunnskap om egen hund.

For min erfaring er at de aller fleste hunder vil ikke bite et barn, de fleste hunder er skit-ok de. Og sønnen min er ikke av den lettskremte typen i det hele tatt, han tåler en trøkk og et par trøkker ekstra uten at han tar det til seg, så jeg trenger ikke skåne ham eller være bekymret for at en glad hund blir for voldsom.

Her er det største issuet (and I use that term lightly) at sønnen min er hundevant og kan tro at alle hunder er slik Fyda var. Da må man selvsagt gå inn og styre. Men han er blitt veldig mye bedre der, så det var sikkert mest en fase som så mye annet med barneriet.

Jeg er som Lill, jeg vil ikke ha det sånn at jeg føler at jeg må passe på hele tiden. jeg vi ha en hund jeg har tillit til, og et barn som tåler å få beskjed. For dette er jo sikkert å banne i sonenkirka, men jeg hadde ikke fått trusa opp i rumpa om han hadde fått seg en smekk heller jeg da. Annet enn at jeg hadde syntes det var kjipt for hunden sin del. Ikke skambit ham altså, for all del ikke misforstå. Men om han får seg ei ripe i lakken fordi han tråkker over grensen, vel det dør han ikke av og det bør ikke bikkja heller.

6895606220_abf8ce5351_z.jpg

7216583946_5f9ea4e948_z.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at dette dukka opp nå, H og Uva har nettopp oppdaga hverandre "på ordentlig". H lyser opp som ei sol når Uva kommer i nærheten, og Uva vil mer enn gjerne kose på H. Og igår og idag har de lekt litt, H har ligget på gulvet, Uva har lagt seg ved siden av og krøpet rundt henne, rulla litt rundt, slikka på ei hånd, krøpet litt motsatt vei etc. H veiver og kliper tak i Uva der hun når. Rolig og fin lek, og jeg kjenner ikke et gram av redsel i kroppen. Det eneste jeg tenker på er at Uva kan leke litt voldsomt. Foreløpig er hun forsiktig med H, men jeg kan tenke meg at hun blir overmodig etterhvert. Men som samboeren min sa, Uva vil forstå det om H synes det blir for mye. Om hun blir dunka overende og hyler litt så er det kanskje like greit, det lærer de av begge to.

Med andre ord, ja jeg tillater det, men jeg sitter like i nærheten. Samtidig kan jeg fint snu ryggen til H på gulvet selv om hundene er tilstede dersom de pusler med hvert sitt, men akkurat denne lekinga som er helt ny vil jeg følge med på ei stund. Men jeg ser allerede nå at de har stor glede av hverandre, og jeg skal gjøre mitt for å legge til rette for at de kan fortsette det det fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sønn og mine barn går for det meste "i flokk sammen". :P Blir det for mye så griper jeg inn, altså når ungen slår hundene, klatrer mye på dem eller når valpen slikker på drøvelen til ungen for å få tak i det han spiser. De koser, han kaster ball med dem, de har litt drakamp osv og har veldig stor glede av hverandre. Men mest av alt sover hundene og han holder på for seg selv.

De er aldri alene sammen, og jeg ville ikke sluppet løs ungen min med hvemsomhelst hund, for han kan nok bli litt voldsom for de fleste. Hundene derimot er kule med alle unger, men toleransen for hva som er "ok" er litt lavere hos den eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det positive med å ha en sønn som har mye omgang med en jrt er at ungen lærer fort å tolke signaler... Sånn sett var Mozza altfor grei. Når vi hadde denne vannhunden på besøk i sommer så jeg en annen fordel med hundevante barn. Den var jo en liten kleptoman den hunden , men den prøvde seg bare på skiva til A en gang for å si det sånn. Hadde jeg hatt hans timing og treffsikkerhet hadde jeg helt klart vurdert å trene med mer straff :lol: også må jeg poste dette av Yari , A og O (selv om O bare er halvveis med ) for jeg synes det er så søtt at A og Yari matcher :P Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

post-321-13558075349543_thumb.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn selv, men tantebarna mine har begynt å få smått. Aldri latt hundene mine leke med dem, kose mens vi er der jada men ikke herje. Tror aldri hundene mine ville gjort noe, de er snille sosiale og glade i barn. Men vil ikke ta noen sjanser med andres barn. Oscar kan jo logre en unge overende tilogmed hehe. Men kosing går fint, og at ungene feks kan trikse litt med hundene, feks syns de det er stor stas når de sier Give me five og Chingu gir dem labben sin. Men løping og herjing osv blir det ikke. Med helt små babyer får de snuse men så ber jeg dem om å legge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi ja! Null stress. Hun er kjapp med å knurre/glefse fra seg til katter og hunder hvis hun mener de krysser en grense. Men å gjøre det mot mennesker? aldri i livet. Hun er verdens enkleste, snilleste hund på det området. Så omgjengelig og enkel. Og er det noe hun ikke gidder, så trekker hun seg tilbake.

Nå har hun aldri vært rundt veldig små barn da. Tanteungene mine er 4 mnd, 11 og 16 år. Shensi har kun hilst på de to eldste. Han minste blir ikke før en gang i tiden når foreldrene føler seg trygge på det. Det blir en kabal å få til å gå opp i jula, men vi finner utav det. Men at vi fint kunne sluppet Shensi bort til han uten at noe i verden hadde skjedd, det er jeg bombesikker på.

Bamse nei. Ikke små barn. Men litt eldre, sånn fra 8 og oppover, jada. Så lenge vi har lært de på forhånd å se signalene han sender ut, så er det null stress. Men man skal ikke legge seg inntil Bamse feks, det synes han er ekkelt. Ikke dermed sagt at han biter altså, men det er noe med å ikke fyre oppunder liksom. Han har bitt et barn en gang. Da var han nyoperert på øyet og lå å sov på samboers fang. Og så kom ei jente i familien til samboer bort og tok rett i fjeset på han, da bet han. Men da var hun ekstremt brå, han hadde mektig vondt med sting på øyet å sånn og han skvatt. Mora til denne jenta forsto situasjonen og ble ikke sint. Jenta ble litt hysterisk, men det gikk like fort over, hundevant som hun er. Til vanlig ville han forøvrig ikke bitt i en slik situasjon. Og det var like mye de voksnes feil, som ikke skjermet han da.

Ulrik, forrige hunden min var en drøm med barn. Han elsket unger over alt. Det var ingenting han likte bedre enn tantebarna mine. Og dette var en hund som bet om han var misfornøyd. Jeg ble bitt utallige ganger under kloklipp feks. Men unger bare elsket han med hele seg. De kunne gjøre hva de ville, han var med på det :heart: Tantebarna mine var 8 og 3 når han kom i hus. Og som de elsket den hunden altså... Det var stor sorg når han måtte avlives. Nevøen min skulle på trening, men orket ikke. Så faren sendte melding til treneren "Hei. xxx orker ikke komme på trening i dag, da familiehunden dessverre måtte avlives" Familiehunden :shocked: Disse bor i bergen og så han ikke så mange ganger i året, men så viktig var han bare for alle i familien. Selv om han var min hund, så eide alle litt av Ullen, og da spesielt barna :heart:

Jeg gleder meg enormt til mitt nye tantebarn kan få litt glede av hundene! Men jeg forstår også at mora er skeptisk, Shensi er en villbass av en annen verden. Og det beste minnet hos alle er når hun var valp/unghund og fikk kraftige raptuser, der hun løp rundt seg selv helt gal. Men nå er hun bare god og rolig. Blir spennende i jula, tipper vi kommer over ei kneik da jeg, når de får se at Shensi bare er god^^ Tantebarna fra bergen kan ikke komme seg fort nok ned til meg og samboer når de er i byen, for de vil være med dyrene! Faren er allergisk og ingen andre i familien har hund, så det er bare her de kan få skikkelig omgang med dyr når de er i trondheim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ant på både barn og hund, for min del. Jeg ville nok aldri tillat noe voldsom lek, men hadde jeg hatt barn så føler jeg ikke at det ville vært riktig og holdt barn og hund skilt. Hunden må få være en naturlig del av familien, selv med barn i hus, og går ikke det, så er kanskje omplassering et bedre alternativ.

Vesla har jeg ingen problemer med rundt barn, hun er tålmodig som fy og ingen voldsom lek, samtidig som jeg har sett hun har fjernet seg om det blir for mye for henne. Men! Jeg ville aldri latt barn og hund vært sammen alene over lenger periode, selvfølgelig må jeg kunne snu ryggen til, men ikke lenger enn at jeg hadde hatt mulighet til å gripe inn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Små barn og babyer - nei - ingen lek mellom hund og barn. Hunden kan få snuse forsiktig og lære seg luktene til babyen/barnet. Og barna kan få klappe forsiktig på hundens rygg/rumpe når de sitter på foreldrenes fang. Etter 4 -års alder slipper jeg tøylene litt, forutsatt at jeg kjenner hunden GODT, leser den lett og vet hvor grensene går.

I tillegg er alle mine hunder godt sosialisert på barn i alle aldre fra de er små valper av (unntatt de jeg har tatt over som voksne da - de har variert i sitt forhold til barn - noe jeg har tatt konsekvensen av i all kontakt mellom barn og hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo får leke med barn, men han får ikke herje eller bli voldsom på noen måte. Veldig små barn(under 2 år) får han snuse på, så skal han holde seg unna uten å gjøre noe mer. Etterhvert som barna blir eldre så får de lov til å leke litt mer, så lenge både barnet og Milo hører på meg når jeg sier ifra om at nå er det nok.

Jeg har tantebarn i aldre fra 9 måneder - 17 år(æsj nå føler jeg meg gammel med tantebarn på 17 :lol: ), så hvordan han er rundt barn(og hvordan barn er rundt han, selvfølgelig) er veldig viktig for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Milo lar jeg få leke litt med barn. Nå er han ikke så glad i lek lengre, men liker å bli dullet med. Han er litt "for" glad i barn, kan ligge ute for å passe på barn som sover, og når unger skriker så tusler han bort og sleiker de på kinnet. Vegas får ingen barn leike med. Han får kun hilse på når alle er rolige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er vokst opp med mine barn og omvendt. Det har aldri vært aktuelt at de har brukt hverandre som leke, nei. "Hundene har bare alltid vært der" sa eldstebarnet, da hun fikk sin egen hund og skjønte at det var litt mer i hundeholdet enn som så :)

Det med å ha oppsyn, er jo ganske naturlig. Man har jo oppsyn med små barn, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha gjort det ja.
Nico er så careface som du kan få en hund til og bli ..
engang så var det ett barn som falt og prøvde og ta seg for, men som klarte og ta halen hans istedet :P han så bak seg og bare, henger du der du da ?- tryne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men bare hvis det er voksne i nærheten som passer på. Selv lekte jeg med gamlehunden til besta da jeg var liten, og den passet på meg på gulvet fra jeg var noen få måneder gammel. Ukjente folk fikk ikke lov til å komme og plukke meg opp :) Men tror nok det alltid mamma eller besta var og passet på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, niesene mine på 5 er mye sammen med Khela (papillonen), men ALDRI alene. Det er viktig for meg at både hund og barn skal ha gode opplevelser med hverandre, så jeg bruker tiden med dem på å lære dem mer om håndtering av hunder. Ene niesen min er jo svært hundevant, da, og er med pappa (altså min bror) på hundekjøring og håndterer generelt bikkjer bra. Det er selvfølgelig alltid under oppsyn. I fjor fikk hun seg en egen barneslede og kjører tospann bak pappa og jager på fordi hun syns det går for sakte :lol: Nå er vi jo utrolig heldige med vår situasjon. Men kunne aldri tenke meg å la hund og barn være alene sammen. Aldri. Ikke snakk om engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...