Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet
Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Ja er det jeg også har erfart med tantebarn osv. Det ER forskjell på våre barn i vår flokk, og barn som ikke er hundevante og vandt til våre hunder. Jeg har ikke hundene våre med tantebarna våre rett og slett fordi jeg synes det er foreldrene sitt ansvar å passe på at sine barn oppfører seg og folkeskikk skal man ha mot dyr også, og når jeg ser det ikke skjer så vil jeg rett og slett ikke utsette hundene våre for det. Ikke fordi jeg er redd det hadde skjedd noe, men fordi det hadde vært urettferdig mot hundene våre.

  • Like 1
  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Det er forsjell på egene barn og andres.

Jeg tror nok at det hadde vært anderledes med egene barn.

Men så lenge jeg ikke har egene så vil ikke jeg ta sjangsen. Har hørt nok om foreldre som mener hunder må avlives etter liten uhell med klo under lek eller en tann har dunket borti og skremt barnet.

Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Castella" data-cid="1396936" data-time="1355700803"><p>

Det er bare sykt.. </p></blockquote>

Men helt realistisk slik verden er i dag.

Skrevet
Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Dte er slik jeg tenker og! Vennina mi er litt redd for at Terho skal gjøre noe rundt ungene hennes til tross for at jeg passer på, men jeg er mer redd for Terho ettersom ungene er bråe, tar litt mer tak enn de burde o.s.v. Heldigvis tar han det med stor ro og de er litt større. Blir litt som at alle mener jeg ikke kan ta med bikkja til foreldrene mine pga den stakkar katten min som bor der. Vel, er de i et rom er jeg mye mer bekymra for bikkja en katta for blir det slosskamp blir det bikkja som ligger å piper i et hjørne ikke katta! ;)

Skrevet

Å ha så små barn rundt mine hunder er jeg overhodet ikke bekymret over. Det tror jeg de kommer til å takle kjempefint! De er rolige og leker ikke "hardhendt". De vil forstå at det er et lite barn :) Tuf har tatt på seg "beskytterrollen" overfor naboens 4-åring, og når vi er sammen med naboene er han alltid å finne ved hans side ;) Joshi derimot er litt reservert overfor akkurat dette barnet (han er også spesielt aktiv!), men hun går sin vei framfor å bite.

Dog ville jeg ikke latt dem leke slik som på videoen uten oppsyn! Men så lenge man følger med er det ingen problem :) Når vi får egne barn i hus, må vi jo kunne være litt avslappet med hund og barn :)

Skrevet

Ja det har jeg ikke problemer med overhode. Lea får ikke lov med de aller minste i familien men det er fordi hun lett kan finne på å gi de en skikkelig vask og være litt for voldsom siden hun er valp enda. Ivo har alltid fått lov og på disse 6 årene med 4 unger sor har blitt født i familien så har det aldri vært et problem. Får han vondt eller de er hardhendte så går han bort og da passer vi alltid på at ungene ikke får følge etter. En hund som velger å bite i stedene for å flytte seg har ikke livet rett i mine øyne. Til og med tibben som var litt skeptisk til de minste barn, flyttet seg i steden for å bite. Det skal sies at han aldri var rundt barna uten at vi hadde de på fange el. Han var nysgjerrig og kom bort men gikk igjen hvis de gjorde noe han ikke likte. Ivo er oppvokst med minstemann i huset og de har vært bestevenner hele tiden. Nå finner ivo seg i alt og er en veldig trygg og stabil hund og jeg tror ikke jeg vil finne en hund igjen som jeg stoler så mye på som jeg gjør me han. Han har vært utlånt til min onkel noen ganger som har 2 små barn og de storkoser seg med hunden. Han minste der han vært litt hardhendt noe han ikke får lov til, men jeg vet også at hvis han skal finne på å dra hunden i ørene eller noe sånn så vil han ikke gjøre noen ting. Det verste som han skje er at han hyler og går bort.

Leking med hundene inne er IKKE lov men sånn kan det gå når jeg er borte og mamma er hjemme med hunder og unger.

post-2805-0-67925300-1355703481_thumb.jp

post-2805-0-06800600-1355703488.jpg

post-2805-0-90204200-1355703494_thumb.jp

  • Like 1
Skrevet

Amiga var med mitt tante barn fra han var veldig veldig liten. Hun var ekstremt snill og god med de. De fikk gjøre alt mulig og hun bare eeeelsket å være med de. Alle tante barna elsket Amiga fordi hun var så god med de. Og hun ene som var litt redd kom over redselen for barn.

Doffen og Issi derimot nei. Issi får leke med større barn.

Skrevet
Amiga var med mitt tante barn fra han var veldig veldig liten. Hun var ekstremt snill og god med de. De fikk gjøre alt mulig og hun bare eeeelsket å være med de. Alle tante barna elsket Amiga fordi hun var så god med de. Og hun ene som var litt redd kom over redselen for barn.

Doffen og Issi derimot nei. Issi får leke med større barn.

:heart: :heart: 563191_10151514693945464_1778729690_n.jp

  • Like 7
Skrevet

Den filmen syns jeg bare så ut som en koslig lek :) Mine hunder er ikke no fan av små unger, de går bare unna og vil ikke leke, sa da sier det vel sitt at de ikke får leke sammen :) men hadde jeg hatt en veldig snill hund jeg stolte på, så hadde jeg latt de småleke litt (ikke voldsomme greier!) men kun under oppsyn! :)

Skrevet

Loke , Mozza og Sheila. Nada problem.

De andre - nei.

Jeg har aldri latt noen av mine hunder vært alene med barn da. Selv ikke Mozza og A fikk være alene.

Det var fryktelig mange som rådet meg til å legge babyen på gulvet og la barn og hund bli kjent alene når A var nyfødt, men det der skjønner jeg ingenting av. Det henger ikke på greip. Man vet faktisk ikke hvordan hunden reagerer på den nyfødte før man har sett det an litt og det må jo virke fryktelig rart på hundene. En tispe som plasserer sin nyfødte valp bort til resten av flokken og forlater den har sannsynligvis avvist stakkaren liksom. Ikke akkurat det inntrykket jeg vil gi mine hunder.

Hundene mine fikk snuse , men Loke var så full av respekt at det tok 2 uker før han sluttet å oppføre seg som om jeg kom til å drepe han hvis han kom for nærme. Han dempet meg og smisket voldsomt i mens jeg oppfordret han til å snuse. Han var så forelsket i den ungen at han hang etter han hele tiden , hentet leker til han , og blandet seg inn hvis ungen gråt osv. Hans store misjon i livet ble brått å passe på A.

Det gjør jo utfallet ekstra trist :-(

Skrevet

Nei. Nitro bruker mye labber når han leker. Slår med hardt labbene. Og så dytter han mye med kroppen sin, noe som kan få en voksen person til å komme ut av balanse. Halen hans er også veldig vond!

Så rundt barn er det kun rooooolig og avslappet holdning som gjelder.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Loke , Mozza og Sheila. Nada problem.

De andre - nei.

Jeg har aldri latt noen av mine hunder vært alene med barn da. Selv ikke Mozza og A fikk være alene.

Det var fryktelig mange som rådet meg til å legge babyen på gulvet og la barn og hund bli kjent alene når A var nyfødt, men det der skjønner jeg ingenting av. Det henger ikke på greip. Man vet faktisk ikke hvordan hunden reagerer på den nyfødte før man har sett det an litt og det må jo virke fryktelig rart på hundene. En tispe som plasserer sin nyfødte valp bort til resten av flokken og forlater den har sannsynligvis avvist stakkaren liksom. Ikke akkurat det inntrykket jeg vil gi mine hunder.

Hundene mine fikk snuse , men Loke var så full av respekt at det tok 2 uker før han sluttet å oppføre seg som om jeg kom til å drepe han hvis han kom for nærme. Han dempet meg og smisket voldsomt i mens jeg oppfordret han til å snuse. Han var så forelsket i den ungen at han hang etter han hele tiden , hentet leker til han , og blandet seg inn hvis ungen gråt osv. Hans store misjon i livet ble brått å passe på A.

Det gjør jo utfallet ekstra trist :-(

Det kan kanskje være greit å skrive at utfallet var allergi og ikke bitt eller noe sånt i en sånn tråd. Det er ikke alle som kjenner historien :(

Sånn ligge og koselek med små barn ser jeg ikke noe problem med. Hunden min får leke med større barn også, men ikke med ting som kan brukes som draleker. Ikke fordi han i utgangspunktet gjør noe galt, men han rykker bra til da blir det fort grining og ikke så moro lenger. Ball får de leke med. Barn kaster, han henter og legger ballen forran barnet. Moro for begge. Men jeg er mer oppmerksom på voldsom leking med større barn enn sånn rolig koselek med babyer som i videoen (selv om jeg ikke er såå fan av slikking da :P ).

Mulig jeg er heldig med omgangskretsen min, men ingen jeg kjenner med småbarn er spesielt redde for å la barna være sammen med Ekko. Det er stort sett jeg som lar han gå ut el. når jeg syns han har fått nok. De fleste småbarna jeg kjenner oppfører seg fint med han også. Ok, så må de få beskjed om å ikke pelle inni øret eller øye hans, med så gjør de ikke det mer (før neste gang og det er glemt :P ). Dette er ikke spesielt hundevante barn (eller voksne) heller. Jeg syns ikke folk jeg møter er så hysteriske på det jeg.

Men aldri barn og hund sammen uten tilsyn (av meg, lar han ikke være alene med barn og andre voksne til stede heller, for de kjenner gjerne ikke signalene hans). Ihvertfall ikke hund som er lite vant til barn og barn som ikke er hundevant som det stort sett er i mitt tilfelle. Det har aldri vært i nærheten av å skje noe galt med noen av mine hunder og barn, men jeg følger alltid nøye med.

Skrevet (endret)

***** **** møkkasitatfunksjon!!!!! Går jo ikke an å skrive utenfor boksen om en er så dum og ville redigere sitatet først!!!

Ja er det jeg også har erfart med tantebarn osv. Det ER forskjell på våre barn i vår flokk, og barn som ikke er hundevante og vandt til våre hunder.

MITT SVAR: Men dette går litt begge veier. Hundevante barn kan bli litt for varme i trøya også. Jeg synes feks ikke det er greit at sønnen til venninna mi slår mine hunder i trynet, sjøl om han gjør det med hundene der i huset. Jeg hadde heller ikke tenkt at det var så rart hvis Aiko flytta seg dersom Sophia prøvde å sette seg på henne, sånn hun gjør med Oliver. Og dattera til kollegaen min som lever med svære nuffer tok likegodt bare tak i Imouto for å kosemose henne sånn hun gjør med de digre bikkjene, noe Imouto følte at var å gå litt fort fram. :P

Endret av AnetteH
Fikset quoten jeg.
Skrevet
***** **** møkkasitatfunksjon!!!!! Går jo ikke an å skrive utenfor boksen om en er så dum og ville redigere sitatet først!!!

Du må ha to linjeskift, da ramler du av boksen og kan skrive under

For øvrig ser jeg ikke noe problem med å la så små barn ligge på gulvet å ha koselek med hundene. Men aldri uten oppsyn!

  • Like 2
Skrevet
Loke , Mozza og Sheila. Nada problem. De andre - nei. Jeg har aldri latt noen av mine hunder vært alene med barn da. Selv ikke Mozza og A fikk være alene. Det var fryktelig mange som rådet meg til å legge babyen på gulvet og la barn og hund bli kjent alene når A var nyfødt, men det der skjønner jeg ingenting av. Det henger ikke på greip. Man vet faktisk ikke hvordan hunden reagerer på den nyfødte før man har sett det an litt og det må jo virke fryktelig rart på hundene. En tispe som plasserer sin nyfødte valp bort til resten av flokken og forlater den har sannsynligvis avvist stakkaren liksom. Ikke akkurat det inntrykket jeg vil gi mine hunder. Hundene mine fikk snuse , men Loke var så full av respekt at det tok 2 uker før han sluttet å oppføre seg som om jeg kom til å drepe han hvis han kom for nærme. Han dempet meg og smisket voldsomt i mens jeg oppfordret han til å snuse. Han var så forelsket i den ungen at han hang etter han hele tiden , hentet leker til han , og blandet seg inn hvis ungen gråt osv. Hans store misjon i livet ble brått å passe på A. Det gjør jo utfallet ekstra trist :-( Det kan kanskje være greit å skrive at utfallet var allergi og ikke bitt eller noe sånt i en sånn tråd. Det er ikke alle som kjenner historien :( .
Godt poeng :P Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Skrevet

Jeg kunne gjort det, men det er da avhengig av hunden, jeg ville selvsagt ha fulgt med og passet på at hunden ikke stresser seg opp og at barnet ikke blir for hardhendt. Kodak feks, han biter ikke om det skulle skje noe, han tåler en støyt og skjer det noe han ikke liker så går han og legger seg en annen plass, i tillegg så er han utrolig varsom med de små til tross for at han er en stor bompibjørn til vanlig.

66151_10152201659600074_524483753_n.jpg

  • Like 1
Skrevet
***** **** møkkasitatfunksjon!!!!! Går jo ikke an å skrive utenfor boksen om en er så dum og ville redigere sitatet først!!!

MITT SVAR: Men dette går litt begge veier. Hundevante barn kan bli litt for varme i trøya også. Jeg synes feks ikke det er greit at sønnen til venninna mi slår mine hunder i trynet, sjøl om han gjør det med hundene der i huset. Jeg hadde heller ikke tenkt at det var så rart hvis Aiko flytta seg dersom Sophia prøvde å sette seg på henne, sånn hun gjør med Oliver. Og dattera til kollegaen min som lever med svære nuffer tok likegodt bare tak i Imouto for å kosemose henne sånn hun gjør med de digre bikkjene, noe Imouto følte at var å gå litt fort fram. :P

Selvsagt, men forskjellen der er vel at jeg som forelder som KAN hund hadde jo aldri latt dattra mi gjøre det på andres hunder. Og jeg har som regel opplevd det med andre hundevandte foreldre at de er mer føre var og tidligere ute med å sette grenser enn foreldre som tror barna sine bare er snille og gode og det er hunder som er de store stygge om noe skjer. Det har kanskje litt med selvinnsikt å gjøre, om å faktisk være klar over hvordan sitt eget barn er. Forøvrig merker jeg stor forskjell bare med mitt barn og våre hunder kontra andre sine (De fleste er æsj forresten :P ) Men når shab var her og han var usikker på henne unngikk hun øyekontakt de første dagene blandt annet, og lekte aldri med han som med de andre :)

  • Like 1
Skrevet

Nei, så spedbarn og babyer får hun ikke lov til å leke med. Hun er snill og vennelig, men jeg er redd hun kan bli for voldsom til tider, og kanskje tråkke på barnet. Hun får hilse og oppholde seg rundt barn, med meg tilstede, men leke og herje, nei.

Det blir kanskje noe annet den dagen jeg får barn selv.

Skrevet

Ei venninne av meg (oppdretteren til Nora) var innom her med babyen sin for et par uker siden. Babyen var bare 4 uker gammel, så det var ikke snakk om å la henne leke med hundene, men begge hundene fikk lov til å hilse. Norris er veldig søt med babyer, eneste jeg må passe på med henne, er at hun ikke rundsleiker babyen. Leah mangler litt impulskontroll enda, så hun kan finne på å prøve å sette seg i fanget på folk selv om det ligger en baby der. Det er alltids plass til en krøllebølle, syns hun :aww: Med større unger, har jeg null problemer å la omgås med mine. Det verste de kan finne på, er å hoppe på dem. Leah er overlykkelig over å få leke med barn, Nora syns barn er helt utmerkede som lekekastere, dessuten er de enkle å tigge mat av, og Nora er alltid sulten..

Selv Herverket, som ikke var spesielt begeistret for unger, syns babyer var kjempestas. Han adopterte datteren til en annen venninne av meg, og engasjerte seg i alt venninnen min gjorde med jentungen. Bleieskift var særlig interessant :P Når jentungen lå og sov, lå Herverket foran vogna og passet på. Zarten gikk alltid bedre overens med ungen enn voksne, men han var jo litt funksjonshemma :P Gubbelille var mer likegyldig til unger. Javel, vi hadde små mennesker i huset, det engasjerte ikke han noe større, annet enn om de spiste noe han hadde lyst på (det skjedde ikke så veldig ofte, han var ikke spesielt interessert i mat heller, Gubbelille).

Men nei, de får ikke leke med barn uten at de er under oppsyn. Til det så er både hunder og unger litt for uberegnelige og impulsive. Men jeg lar strengt tatt ikke hundene mine leke med andres hunder uten å være under oppsyn heller jeg, så sant vi ike kjenner de veldig veldig godt. Men stort sett så går barn og hund bedre overens enn hva avisskriverier tilsier. Jeg aner ikke hvor mange hunder verden over som lever som vanlige familiehunder i familier med barn, men jeg tipper at det er en del. Det er de tilfellene der det går galt vi hører om, ikke alle de lykkelige historiene der barn og hund har stor glede av hverandre opp igjennom oppveksten. Og jeg er ihvertfall glad for at mine barn har fått vokse opp med hund i hus. Selv halvgærninger som Herverket og Zarten :P

Skrevet

Jeg hadde aldri latt Melvin leke med babyer, hadde vært redd han skulle blitt for voldsom. Han leker med samboers lillebror på 2 år, under oppsyn hele tiden selvsagt, det går kjempefint!

Mens fetterne mine på 4 og 6 år får han ikke leke med, de er nemlig altfor voldsomme mot han :lol:

Skrevet

Nei, jeg lar ikke mine hunder LEKE med babyer, spebarn er ikke noe man leker med. Men de får hilse på, hvis de vil. Venus er veldig forsiktig, og har fått hilse på mange småtasser. Det er heller ikke noe problem å la bebien ligge på gulvet i samme rom som hundene, selvsagt under oppsyn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...