Gå til innhold
Hundesonen.no

Lider du av tvangshandlinger?


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja.... det hender jeg finner det tvingende nødvendig å handle?

Ellers har jeg rutiner for ting - kaffetrakter sjekkes alltid fire ganger før jeg går selv om jeg ikke har drukket kaffe før jeg går. I perioder kjører jeg hjemmefra og må snu bare for å sjekke kaffetrakteren og utgangsdøra en gang til. (har jobbet mye med den der, for mange år siden hendte det ett par ganger at jeg bare måtte gå hjem fra jobb igjen fordi jeg bekymret meg for at alt ikke var som det skulle.).

Blitt bedre - men dyna må være riktig vei. Morgenstellet må foregå i rett rekkefølge, tisse, pusse tenner, dusje, tørke, kle seg, ture hunder, snakse hunder og kjøre på jobb (men først sjekke at kaffetrakteren er av). Her er få avvik, og er det avvik tar morgenstellet dobbelt så lang tid - som i dag hvor jeg turet hunder først - var oppe fem, gikk tur kvat over fem til sånn ca. ti på seks - tok resten av morgenstellet men kom meg ikke ut av huset før ti over halv syv. Normalt står jeg opp halv seks, kvart på seks og gjøres ting i rett rekkefølge er jeg ute av huset halv syv.

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså, åpningen der man putter dyna inn skal IKKE være i ansiktet. Skal ikke sove med noe knapper eller tråder i fjeset, nei. Nei! Hvis det er mønster må det ligge riktig vei på toppen. Også skal man

Nei OCD tuller man ikke med! Slike ting som jeg slet med var ikke OCD, men tror nok psykologer ville sagt at det var veldig nære i og med at jeg ikke kunne le av de. Nå ser jeg tilbake på dette som no

Jeg å Og er det mønster på, må det opp. En tråd for meg jo! - sokker... gud forby om de er brettet feil! Også MÅ de være like og like slitt. - Går aldri over kumlokk. Noen sa til meg når jeg v

Skrevet

Og hvis jeg ligger tett inntil noen, må jeg puste i takt med dem.

Det gjorde jeg før jeg traff min nåværende samboer, men han puster så sakte og rolig at jeg holdt nesten på å dø hver natt :lol:

Ellers så har jeg ikke så mange tvangstanker, men jeg har mye rutiner og blir litt satt ut om jeg må avvike fra disse.

Det eneste jeg sliter litt med, er singelsokker. Jeg hater når det ikke "går opp", for jeg må sortere og henge de til tørk parvis.

Skrevet

Bhahaha, trodde først det skulle være en skikkelig seriøs tråd :P .

Trodde jeg også. Så for meg noe alá "Sliter du i hverdagen? Lider du av tvangsthandlinger? Fortvil ikke, det finnes råd - andre har det som deg! Ring grønt nummer (...) for å få hjelp i dag!"

- Går aldri over kumlokk. Noen sa til meg når jeg var liten at om du krysser kumlokk kommer all verden uhell til å ramle over deg. Vel har ikke hjulpet det grann, men likevel går jeg ikke over kumlokk

Hvordan vet du at det ikke har hjulpet? :P Det kan jo hende du hadde vært enda mer uheldig om du gikk over kumlokkene? Nå kjente jeg forresten at jeg må slutte å gå over kumlokk, takk for den :lol:

Ellers har jeg mange rare diller. Men ingen alvorlige :P

- Milkshake-koppene kommer i tre farger og de fargene må selvsagt stå i rett rekkefølge. De tre rosa bak hverandre, de tre brune bakhverandre og de tre hvite like så. Hadde ikke vært noe stress om ikke det var for at mannen min synes det er sååå teit og har som hobby å sette de fullstendig feil - så må jeg rydde opp.

- Dessuten må Milkshakekoppene brukes rett:

Hvit kopp til melk

Brun kopp til sjokolademelk

Rosa kopp er til pynt. Det er ingenting som passer oppi de. :lol:

- Oddetall er døden. Kan ikke ha volumet på tv-en på syv feks, da må det stå på seks eller åtte.

- Går det opp i 8-gangen? Ja, da bruker vi tallet som går opp i åttegangen. Skal jeg velge et tall mellom 10 og 20 feks velges alltid tallet 16. Er 16 tatt kan jeg til nød gå med på å dele på to, altså firegangen, sånn at jeg kan si 12. Bedre enn 11, 13, 15, etc.

- Venstre er min side. Kommer jeg med to glass vann kan du ligge unna det jeg holder i venstrehånda mi. Prøver vi å finne frem et sted og vi kommer til et veiskille kjører vi mot venstre.

- Jeg unngår så godt det lar seg gjøre å tråkke på streker. Da tenker jeg på fliser i gangen, gangfelt, etc. Man tråkker ikke på streker sånn helt uten videre.

- Så har jeg noen diller det er umulig å forklare :P

Ellers er jeg ganske normal. :teehe:

Skrevet

Jeg tro at hvis man leser førsteposten og ser at det handler om ristet tepose så er jo ikke akkurat tråeen kjempeseriøs da, kanskje litt mer morsom :) . At man kan le litt av det skader jo ikke, tviler på at noen her sitter og gnir seg i henden og fryder seg over andre medlemmers upraktiske vaner :D .

Hvis det går så langt som at man faktisk får ødelagt dagen eller det påvirke andre ting, da er det mer alvorlig ja.

Skrevet

Ocd er ikke noe man tuller med, men diller og oppheng er artig. Ocd er betraktelig mer alvorlig enn å måtte ha dyna riktig vei.

Men jeg er skrekkelig unormal, for jeg kommer ikke på en eneste dille. :o Jo kanskje at jeg må lukke toalettlokket, men det er fordi jeg syns det er ekkelt med åpen do, verden går ikke i knas om jeg kommer inn på et bad og doen står åpen. :lol:

Diller er slitsomt, har ikke energi til å bruke på det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har noen småting, men det kommer og går egentlig, er mest teite ting, og ingenting som ødelegger hverdagen. Nå kommer jeg faktisk ikke på noen, sikkert fordi jeg ikke gjør dem for tiden.

Men jeg har en jeg husker da, men den kan jeg ikke fortelle om, for da tror jeg at jeg dør :lol:

Skrevet

Det er vel heller vaner en tvangshandlinger tenker nå jeg da ;) Tvangshandliger er sånn når man låser døra 15 ganger før man går ut! Eller må kjøpe to av hver ting!

Men den volum greia går vel som en tvangshandlig, må selv ha 10-12-15-18 eller 20! Ingenting annet fungerer, da må jeg bytte :P Men gjør det helt ubevist da!

Skrevet

Jeg hadde fler diller da jeg bodde alene. Nå som man bor med en rotekopp er det umulig å tviholde på dem for da hadde jeg blitt utslitt. Nå er jeg mer laid back and i go with the flow.

Edit: Da jeg var liten ble jeg vill og gal om folk ikke tok like mye av hver farge i tress-isen. Den måtte skjæres jevnt i skiver. Hvos det var ujevnt tatt mått jeg ta mer av den som det var tatt lite av for at det skulle være jevnt i boksen igjen. Dette medførte at jeg aldri fikk den smaken jeg likte best. Jeg husker det var slitsomt å spise tress-is. Tror vennene mine syntes det og, for jeg ble jo skikkelig sint på dem for at de feks bare tok sjokolade og jordbær. MAN MÅ JO TA LIKE MYE AV ALLE!!!

  • Like 2
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg skjønte at jeg hadde litt å slite med da jeg datet en psykolog som hostet *ocd* bak ryggen min hele tiden. Det gjør noe med en. :lol:

Jeg mener derimot fortsatt at mine diller bare er normal god hygiene, og at noen i så fall kunne trengt et snev av ocd selv. :ahappy:

(hilsen bitter, much)

Skrevet

Nei OCD tuller man ikke med! Slike ting som jeg slet med var ikke OCD, men tror nok psykologer ville sagt at det var veldig nære i og med at jeg ikke kunne le av de. Nå ser jeg tilbake på dette som noe jeg kan flire litt av, men den gang var det grav alvorlig for meg. Det jeg driver med nå er langt unna OCD og kan fjase rundt med det. Ungene tuller med sokker bare for å lage kvalm, og når jeg legger meg senere enn 22 så tuller folk med meg og jeg kan le av det. Tro nå ikke jeg slipper taket i det. Det er VIKTIG at sokker, selv de sorte, matcher og det er VIKTIG med nok søvn! Så det så!

  • Like 6
Skrevet

Jeg mener derimot fortsatt at mine diller bare er normal god hygiene, og at noen i så fall kunne trengt et snev av ocd selv. :ahappy:

Ja, altså, på sånne hygieneting sentrert rundt de nedre regioner har jeg maaange diller, men de forteller jeg ikke om her, altså. :teehe:
  • Like 1
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Ja, altså, på sånne hygieneting sentrert rundt de nedre regioner har jeg maaange diller, men de forteller jeg ikke om her, altså. :teehe:

:lol:

Jeg er så uskyldsren at jeg tok det for gitt at det var kjøkkenhygienen det var snakk om. :teehe:

Skrevet

Tja. På en måte tuller man ikke med OCD, men på en annen måte så kan man nå gjøre det litt for det. Men så er det det å klare å skille på normale diller som de fleste av oss har, eller som BP nevner, når ting tar overhånd og styrer hverdagen.

Jeg har OCD. Men jeg har lært meg å kontrollere det til en viss grad. Hadde det vært små diller som å vaske hendene en ekstra gang etter man har vært på do, så hadde det sikkert ikke vært så farlig. Men når man eksempel vasker hendene til de starter å blø, så starter det å bli et problem som går utover normal hygiene. Noe av det går utover familie også, siden enkelte ting gjør det litt mer tungvindt for de i hverdagen. Og da blir det litt mer enn bare en morsom dille å le av, men faktisk et reelt problem...

  • Like 4
Skrevet

Det var på ingen måte meningen å gjøre narr av OCD! Jeg prøvde hardt å komme på en annen overskrift, men kom ikke på noe. Tullete uvaner eller noe?

En annen ting jeg gjør er å holde pusten når jeg går forbi fremmede. Jeg kan ikke fordra tanken på å puste inn andres dårlige ånde og mulige basselusker!

  • Like 2
Skrevet

En annen ting jeg gjør er å holde pusten når jeg går forbi fremmede. Jeg kan ikke fordra tanken på å puste inn andres dårlige ånde og mulige basselusker!

Det gjør jeg og ofte :lol:

Også liker jeg ikke å gå i andres fotspor.

Skrevet

En annen ting jeg gjør er å holde pusten når jeg går forbi fremmede. Jeg kan ikke fordra tanken på å puste inn andres dårlige ånde og mulige basselusker!

Det må jo være passe hemmede! Hva når du går i byen, møter fremmede på hundetrening, tar tog/buss osv osv?

  • Like 1
Skrevet

Når jeg er på tur med andre og jeg har gått på deres venstre side, så må jeg gå der resten av turen. Det blir da heelt feil å bytte side midt på turen.

Også må jeg drikke så kaldt vann som mulig, og da la det renne en stund før jeg fyller glasset. Hvis jeg smaker på vannet og det ikke er kaldt nok så spytter jeg det ut igjen. Unntak er jo dersom det ikke er kaldt vann tilgjengelig, eller jeg ikke har mulighet til å spytte ut vannet noe sted.

Skrevet

Jeg tror vi alle vet forskjell på en sykelig lidelse som styrer livet til folk så de ikke kan jobbe eller ha normal sosial omgang med folk og litt diller vi alle har. Syns ikke det gjør noe om tittelen på tråden er som den er. La oss tulle litt med ting. Vi er så flinke til å ta alt så innmari seriøst at det er trengs litt galgenhumor og fjas innimellom :D Jeg har mest diller på mat, jeg. I tre år ca er den eneste yoghurten jeg spiser den brune god morgen yoghurten. Middagene jeg lager meg er: Laks i ovn med båtpoteter og hvitløk, kyllingklubber eller lår i ovnene med båtpoteter, koteletter i fløtesaus med kokte poteter og tyttebærsyltetøy. Fjorland rømmegrøt spiser jeg også. Hvis andre lager mat, spiser jeg hva som helst. Tror egentlig det er mangel på fantasi, mer enn dille. Av godteri kjøper jeg stort sett Monolitt for tiden. Kjedelig.

  • Like 4
Skrevet

Dette kan vel Aslan en hel del mer om enn meg, men jeg trur vel det dreier seg om nettopp det du peker på, Synnøve, hva slags effekt det å fravike rutinene eller opphengene har på deg. Hvis ting blir "feil" eller "ødelagt" av at noe ikke gjøres i henhold til det fastlagte mønsteret, kvalifiserer det nok til tvangshandling. :)

Tvangshandlinger, hvis man tenker som en del av diagnosen OCD handler mye om det ja. Hva skjer om en må avvike fra den spesifikke handlingen en gang? Hva er mekanismen for at den utføres i første fall? Hvor mye tid bruker man på det? Er det unormalt? Ødelegger det for hverdagen din? Tidskriteriet er viktig, det kan være så sykt som bare rakkern, men tar det to sekund hver kveld er det ikke noe problem, stort sett.

"Alle" har noe slikt i større eller mindre grad, men det er først når ubehaget blir veldig stort av å ikke få utføre det, og det begynner å ta mye tid (da snakker vi timer her) at det kvalifiserer til tvangshandlinger i diagnostisk forstand. Den vanligste behandlingen for dette kalles ERP, eksponering med responsprevensjon, at man eksponeres for det fryktede, og stanses fra å utføre handlingen.

Tvangshandlinger kan være både fysiske ritualer (vasking, sjekking) og mentale ritualer (telling, tenke visse tanker). Tvangshandlinger er selvsagt en del av OCD, obsessiv kompulsiv lidelse, men er vanlig i andre lidelser også, f eks Asbergers lidelse. Sheldon Cooper i Big Bang Theory har masse av dette :)

Ellers vil jeg anbefale serien Psyk Forandring som har gått på TV3, den er meget informativ om dette, og det dokumentes flere behandlingsforløp på en spesialpoliklinikk for OCD på Østmarka Sykehus i Trondheim. Mulig den fortsatt ligger ute på TV3 sine sider. Ellers ville jeg googlet Bjarne Hansen, tidligere sjef for nevnte klinikk, han har vært mye ute i media om dette, artig og flink fyr. Er nå i Bergen :)

Aner ikke om noe av dette er sagt før da, har ikke lest tråden :P Isåfall beklager jeg!

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...