Gå til innhold
Hundesonen.no

Rally lydighet - useriøst?


simira
 Share

Recommended Posts

Jeg driver ikke med jakt så det er derfor jeg spør :)

Men sier den noe om evnen hunden har til å finne fugl og ta stand/sekundere?

De jaktfolkene jeg kjenner virker nå som de syns det er mye viktigere enn evnen den har til å ta til seg læring til å apportere :)

Men så kan det jo være de tenker helt anderledes. Og alle oppdrettere/brukere/rasemiljø har ikke det samme tankesettet eller meninger om hva som er viktig.

Nei den handler kun om evnen til å finne skutt og skadeskutt fugl. Særlig skadeskutt fugl er jo et viktig punkt i praktisk jakt. Men for å være helt ærlig er det mange, særlige settere som ikke lenger poengterer apport på samme måte. Og man kan jo fint finne fuglen selv uten hjelp fra hunden, og en dyktig jeger vet nøyaktig hvor fuglen lander (om den ikke er skadeskutt). Apport er vel det jeg kan kalle et hjelpemiddel på jakt, men på munsteren så er det et viktig punkt og dermed er det fortsatt endel trykk på det punktet. Konklusjonen er vel egentlig at det er endel raseforskjeller, og med tanke på at hovedmengden jegere har setter, så blir det bildet sterkest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes rally er fint, jeg. Det er en fin form for hundetrening som er gøy for både hund og eier, og kanskje ikke like "skummelt" som andre konkurranser. Jeg har tilgode å bli imponert over det jeg

Rally er enklere enn LP på mange plan synes jeg. F.eks dobbelkommando. Jeg kan ikke f.eks si: sitt!*hunden setter seg ikke* sitt! *hunden setter seg* Det regnes som dk og gir trekk. Men jeg kan f.eks

Vi har begynt med rally i år, og har startet et dobbelstevne. Og ja, jeg synes sporten er "lettere" en LP. Om den er morsommere er jo en helt annen sak, det kommer jo an på smak og behag Men det er j

Jeg driver ikke med jakt så det er derfor jeg spør :)

Men sier den noe om evnen hunden har til å finne fugl og ta stand/sekundere?

De jaktfolkene jeg kjenner virker nå som de syns det er mye viktigere enn evnen den har til å ta til seg læring til å apportere :)

Men så kan det jo være de tenker helt anderledes. Og alle oppdrettere/brukere/rasemiljø har ikke det samme tankesettet eller meninger om hva som er viktig.

Nå blir det dobbelt post her, men shit au

Det jaktlige går alltid foran apport. Det å ta stand og finne fugl er selvsagt prio 1, men det er jo ikke negativt at hunden er en god apportør i tillegg. Og det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor man skal se ned på apport prøver.

Når vi først har sporet av, så er den klassiske diskusjonen for tvangsapport nettopp at man står i NM finalen og hunde ikke har lyst til apportere og man ryker dermed ut. Derfor mange kjører tvangsapport.

Som SiriE sier, de fleste klubbene blåser i apport prøver, mens noen bruker de (som Munster)

Det er få eks engelske settere på apportprøver.

Men det er mange munstere og vorsthere, og noen breton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis de ikke er interessert i å trene apport og har den holdningen at det bare er noe tull, kanskje det er derfor de sliter med apportdelen på jaktprøver? Eller omvendt? :P

Jeg har bare trent LP apport med mine, hvor en elsker det over alt på jord, og den andre har vært litt vanskeligere å lære, men da la jeg det bare vekk en periode og begynte igjen nå og ser at det løsner litt. Jeg har prøvd mange innfallsvinkler for å finne ut hva som fungerer for han :) Og jeg gjør apportbukken kul, og apporteringen morsom.

Vet ikke hvordan de tenker når de trener det i forhold til jakt? At de ikke gjør det morsomt nok og forventer at hunden skal synes det er morsomt nok i seg selv? Jeg aner ikke, bare slang ut noen tanker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk JeanetteH

Var det jeg trodde, men måtte bare spørre. Kunne jo være at jeg hadde misforstått noe underveis

Apportprøve sier ikke noe om jakt men om dressurmomentet apport. Siden det er 3 øvelser som utføres (apport søk etter to fugler, vann apport og søk på 200meter) så krever dette en del trening. I tillegg er det en "myte" om at de engelske rasene ikke er så natulig apportører og krever dermed mer trening.

For å oppnå 1 premie i åpen klasse på jakt må du enten vise apport eller ha med bevis på at hunden apporterer. På skogsprøver må hunden vise apport etter hvert fuglearbeid. I vinnerklassen må du også vise apport hver gang.

Apporten på disse jaktprøvene er relativt enkle kontra på apportprøve. Og mange sliter med apport delen på jaktprøver. (derfor mange trener tvangsapport - annen diskusjon).

Det jeg ikke skjønner er at hvorfor en premie på apportprøver (i tillegg til jaktlig dokumentasjon/premie) ikke verdisettes. Ingen av "de store gutta" trener apport og kaller apportprøver for snus og plask ..de snakker ganske nedsettende om disse øvelsene.

At de ikke vil trene det er greit, men hvorfor skal det ses ned på. Det er jo ikke snakk om å kutte ut jakt egenskaper, men verdsette begge deler. Alle fuglehund jegere vet at det før eller siden kommer strengere krav for human jakt og apport.

Men det ble veldig OT.

(når det er sagt så ville jeg aldri basert avl kun på apport prøver, men som et tillegg til jaktlige egenskaper. Apport er en viktig del av jakta som ikke alle bryr seg så mye om. Frustrasjonen er mer på at apportprøver ses ned på, og jeg skjønner ikke hvorfor. Det er jo bare fint at man viser at hunden er en dyktig apportør itillegg til jakt).

Da er det egentlig litt det jeg har inntrykk av: den viser hundens evne til å lære apport i forskjellig situasjon. Og jeg vil tro at de som ikke har noe problem med det i reel jakt kanskje dropper å ta den apportprøven og bruke tid på den?

Når man tenker avlsmessig så er jo det alltid en bonus med "mer". Men alt etter rase så vil jo kravene endres. Feks en Sheltie i kl.3 lydighet eller opprykk høyeste klasse Rally for den del, er mye mer imponerende og skjeldent, men straks en høyere verdi avlsmessig enn min egen rase med tilsvarende resultat.

Jakt kan jeg egentlig bare det jeg har blitt fortalt av ett par stk jeg kjenner, så jeg har veldig liten formening om hva som er bra og ikke bra. :P

Men det er altlid intressant å høre hva andre miljø og bruksområder tenker :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke avlsverdien av en lydighet eller rally-lydighet premie litt avhenging av rase?

Hadde jeg "reklamert" med en lydighetspremie på fuglehunden min i en valpeannonse, tror jeg mange hadde klødd seg i hodet. Det har jo ingenting med hundens avlsverdi å gjøre. Det som betyr noe der er hvordan den jakter/søker, tar den stand, kan den apportere (siden vi har munsterlender), hvordan er gemyttet og hvordan den ser ut. Dresserbarhet vurderer man gjennom fuglearbeidene og apportprøvene. På dachsene hadde man sett på hvor lenge hunden henger på sporet, hvordan losen er, og hvordan den ser ut. Selvsagt kan man informere om andre ting når man omtaler hunden sin, men for de aller fleste vil jeg tro at dette blir en bagatell sammenlignet med de andre momentene.

Samme vil jeg vel tenke på de mer seriøse brukshund-rasene. Dresserbarheten måles vel gjennom bruksprogrammene, hvem av de man nå enn velger. Gjeterhundene har sine konkurranser, selv om kanskje ikke så mange deltar på de.

For min del ser jeg ikke helt den store prinsipielle forskjellen mellom lydighet og rally-lydighet. For meg dreier det seg om å aktivisere hunden, trene dressur, og ha det gøy. At noen tar litt av i konkurranse-settinger synes jeg sier mer om eieren enn hunden. Jeg tror en dyktig trener kan ta en gjennomsnittlig border collie til topps, mens samme hund ville slitt med bronsemerket hos en annen eier. Det eneste jeg kan lese ut av en hund på elite-nivå er hundens vilje til å repetere detaljer langt forbi det andre hunder orker. Om man så ønsker seg en ny elite-hund i lydighet er det jo på sin plass å se etter denne egenskapen hos foreldrene, så det er vel den enste avl-verdien jeg kan se.

Selv har jeg veldig lyst til å prøve rally-lydighet. Ikke fordi jeg ikke tror at hunden min kan klare "vanlig" lydighet, men fordi jeg har store problemer med konkurranse-nerver, og jeg tror jeg hadde slappet mer av i en mindre høytidelig setting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Gikk stevne idag. Første disket vi pga en sitt for mye og siden jeg ikke helt kan reglene og har prøvd dette 2 ganger så var det jo greit :P ellers var alt bra og masse soler på kritikkskjema. Andre stevne fikk vi 1/3 opprykk og 3 plass.

Så på elite klassen og kan ikke si jeg ble så fryktelig imponert, alle bruker jo masse håndtegn og lyd osv. Mye disking var det i alle klassene. Fikk høre masse dritt om vanlig LP også :P er gøy å sitte der og høre alle bitche i hver sin retning om sportene :P

Men var nå gøy for en avveksling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk stevne idag. Første disket vi pga en sitt for mye og siden jeg ikke helt kan reglene og har prøvd dette 2 ganger så var det jo greit :P ellers var alt bra og masse soler på kritikkskjema. Andre stevne fikk vi 1/3 opprykk og 3 plass.

Så på elite klassen og kan ikke si jeg ble så fryktelig imponert, alle bruker jo masse håndtegn og lyd osv. Mye disking var det i alle klassene. Fikk høre masse dritt om vanlig LP også :P er gøy å sitte der og høre alle bitche i hver sin retning om sportene :P

Men var nå gøy for en avveksling.

Gratulerer med 3.-plassen! Bare 2 stevner igjen til klasse 2 da? :) Stiller dere 16. også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Og jeg som trudde at hele poenget med rally, nettopp var at det er useriøst. :P

Jeg foretrekker "uhøytidelig" heller, men joda. :D Hadde innføring i rally på siste konkurransekurs-trening, god underholdning for de fleste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Tar opp en gammel tråd jeg..

Jeg "oppdaget" rally ordentlig først for et par måneder siden. Jeg konkurrerer jo i kl. 2 lp med Vita, men Tessa har jeg aldri startet med. Vi har jo i alle år trent både triks og lp med innslag av andre grener, men fordi hun har slitt med konsentrasjon/forstyrrelser/skeptisk til fremmede hunder og evt. dommere så har jeg aldri turt å melde henne på lydighet. Rett og slett fordi jeg har vært redd at hun skulle få en negativ opplevelse. Etter å ha vært på to rally-treninger var hun så utrolig glad for at hun endelig fikk være med på noe og hun var kjempeflink, så jeg meldte henne på konkurranse uten ambisjoner. Grunnen til at jeg turte å melde på var nettopp fordi at man brukes bånd i klasse 1, slik at jeg visste at hun ikke kunne forlate banen, og fordi det ikke er så høytidelig som lp. På konkurransedagen trengte jeg en time oppvarming før jeg oppnådde kontakt (det var jo så mye forstyrrelser, dette var på NKKs utstilling). Tessa imponerte derimot med full kontakt og vant klassen sin med 195 poeng og direkte opprykk. For oss var dette en kjempestor seier, uansett hvor useriøst er enkelt andre måtte mene at rally er. Kanskje kan rally være inngangsporten til at man tør å starte lp etter hvert også. Med Vita fikk jeg også direkte opprykk denne dagen, men jeg må jo si at jeg forventet en del mer av henne, som tross alt går lp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Og jeg som trudde at hele poenget med rally, nettopp var at det er useriøst. :P

Hihi! :)

Ja, Rally er enkelt og useriøst... På ein positiv måte!:) Tenk på alle som aldri hadde starta i vanlig lp, eller i agility... No er det jo ein sport for dei og. Eg har gått nokre få stemner og er straks i klasse 3.. Og det uten å ha trent noko særlig.. Om ein har ein hund som er litt på nett og kan enkle kommandoar, og i tillegg kan følge ein targetfinger (eller ei lokkehand), så kan ein komme langt.. ;)

At det vert sagt at hunden har det kjekkare i rally kjem vel an på føraren...... Om føraren ikkje likar lp så smittar det vel fort over på hunden... ;)

Rally er faktisk kjekt det.. Men lydighet er kjekkare syns eg:) Det verste med rally er at det stort sett blir fokusert på at "det er sååå kjekkare enn nazi-lydighet"........ Den holdninga der er iallefall meir plagsom enn påstanden om at rally er en enklare sport enn lp.. (for det ER den jo).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg sånn! Er arrangør for årets rallyhappening, det er over-fullbooket med påmeldinger, vi har fått tak i ekstra rekruttdommere, og det blir en super helg på Morokulien nå til helga!

Eneste skåret i gleden er at vi måtte stenge påmeldinga nesten en uke før fristen fordi stevnet var overfullt, og vi har måttet avvise mange som ønsket å delta. Neste år satser vi på å utvide så det blir plass til alle!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! :)

Ja, Rally er enkelt og useriøst... På ein positiv måte! :) Tenk på alle som aldri hadde starta i vanlig lp, eller i agility... No er det jo ein sport for dei og. Eg har gått nokre få stemner og er straks i klasse 3.. Og det uten å ha trent noko særlig.. Om ein har ein hund som er litt på nett og kan enkle kommandoar, og i tillegg kan følge ein targetfinger (eller ei lokkehand), så kan ein komme langt.. ;)

At det vert sagt at hunden har det kjekkare i rally kjem vel an på føraren... Om føraren ikkje likar lp så smittar det vel fort over på hunden... ;)

Rally er faktisk kjekt det.. Men lydighet er kjekkare syns eg:) Det verste med rally er at det stort sett blir fokusert på at "det er sååå kjekkare enn nazi-lydighet"... Den holdninga der er iallefall meir plagsom enn påstanden om at rally er en enklare sport enn lp.. (for det ER den jo).

Er ikke uenig jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg sånn! Er arrangør for årets rallyhappening, det er over-fullbooket med påmeldinger, vi har fått tak i ekstra rekruttdommere, og det blir en super helg på Morokulien nå til helga!

Eneste skåret i gleden er at vi måtte stenge påmeldinga nesten en uke før fristen fordi stevnet var overfullt, og vi har måttet avvise mange som ønsket å delta. Neste år satser vi på å utvide så det blir plass til alle!

Gleder meg, jeg og. Skal bli morsomt å treffe igjen mange kjente og ukjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...