Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Debbie
 Share

Recommended Posts

I kommunen der jeg er ansatt får vi ikke komme på jobb med omgangssyke, pluss man er i karantene i 48 timer "etter siste symptom", hvilket betyr sykdomsfølelse i tillegg til de mer åpenbare symptomer. Denne regelen gjelder på sykehjem, i barnehager og ellers i helsevesen og skoler i de aller fleste kommuner. Jeg blir SUR++ hvis noen kommer på jobb og sier "jeg spydde i morges",og jeg blir SUR dersom klassekamerater til ungene har kommet på skolen med omgangssyke. Jeg har ikke bedt om å få smitten hjem, og det er de syke som er ansvarlige for å ikke spre smitte.

Jeg har et barn som får migrene i starten av de fleste infeksjonssykdommer h*n blir smittet med. Og jeg synes det er urettferdig at vi skal "straffes" fordi andres unger ikke kan holdes hjemme.

Jeg jobber med en utsatt gruppe mennesker, håndterer mat og gir stell og pleie. Så om jeg anser meg som veldig smittsom så er jeg hjemme. Har også hatt en lengre sykemeldingsperiode for ryggproblemer og psykisk utbrenthet. Rett og slett så burde jeg tatt en pause flere måneder før, da hadde sykemeldingsperioden antakelig bare vart etpar uker. Men jeg trengte lang tid til å ta meg inn igjen. Så noen ganger er det ikke lurt å spille helt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dager. Jeg går ikke på jobb hvis jeg har feber, har vondt i magen, eller at jeg kjenner meg veldig slapp og muskelvondt. Men jeg er veldig sjeldent syk og lite borte fra jobb.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

Siden jeg følte meg litt truffet, må jeg bare svare på dette :lol:

I min jobb har vi hver vår kundeliste. Jeg kjenner rutinene til mine kunder ut og inn, og det gjør ingen av de andre. Så jeg føler et veldig ansvar ovenfor kundene mine, og ønsker og være tilgjengelige for dem så mye som mulig. Derfor prøver jeg å komme meg på jobb uansett. Det er dager jeg absolutt ikke burde ha vært på jobb, men jeg har fantastiske kollegaer som kaster meg hjem hvis det er ille :lol:

At jeg til tider har dratt den altfor langt er jeg klar over, jeg har jo en ødelagt arm på grunn av det, og jeg prøver å være litt flinkere til å ta i mot kroppens signaler nå. Men det er ikke lett alltid ;)

Edit: jeg manglet et ord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg heldigvis student. Herregud, jeg har aldri vært så mye sjuk som etter ungen begynte i barnehagen i August. Jeg har trappet ned til 50% studier fordi jeg må ha tid til å være syk også. :P

Før jeg ble gravid gikk jeg gjerne på jobb med diverse sykdom, men har jo innsett at det bare forlenger sykeperioden og gjør verken meg eller andre noe godt. (De store kjedene har råd til å betale for et par sykedager!) Under graviditeten hadde jeg mye vondt, med bekkenlåsning, låsning i rygg osv, og måtte innse at jeg ble dårligere av å være på jobb. Og jeg hadde ikke råd til å doble antallet kiropraktortimer BARE for å på jobb. Jeg prøver å være fornuftig OG lytte til kroppen min. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at jeg har en deal med arbeidsgiver: Jeg får lønn hver måned mot at jeg går på jobb når jeg er i stand til det. Jeg bruker å stå opp og ta en dusj nesten uansett hvordan jeg føler meg, etter dusj og eventuelt en paracet vurderer jeg situasjonen. Føler meg vanligvis mye bedre da enn rett etter at jeg karret meg ut av senga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig ann på hva man jobber med og hvordan man jobber. Jeg jobber med mat og kundekontakt, så å gå på jobb om man ikke klarer å unngå rennende nese/å snyte seg hvert minutt eller hoste hele tiden, er ikke aktuelt, selv om jeg forsåvidt ellers føler meg i form til å gå på jobb. Jeg går på jobb med feber, så lenge jeg føler meg i form til det..

På jobben min er det slik at om jeg ikke kommer på jobb er det en god sjanse for at de da blir underbemannet, litt avhengig av hvor lang tid på forhånd jeg gir beskjed. Så jeg går på jobb så lenge jeg føler jeg kan det ift smitte og sånn, det er tross alt bedre for kollegene mine at jeg kommer og gjør en innsats, og evt går tidlig hjem, enn at de er en person underbemannet hele dagen. Ellers er jeg veldig enig i det SandyEyeCandy sier under her.

Jobbet tidligere med en sånn person som på død og liv måtte gå på jobb uansett, og det endte jo et par ganger med at hun ble sykemeldt over lenger tid, i stedet for å ta seg noen dager med en gang hun ble syk. Det var faktisk ganske irriterende for oss andre å måtte gå kanskje en uke eller to med en for lite på jobb/vi måtte jobbe ekstra for å dekke timene hennes, fremfor kanskje bare et par dager om hun hadde hørt på oss og holdt seg hjemme et par dager tidlig i sykdomsforløpet ;)

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen nevner, kommer det an på jobben man har. Det er vel få fasiter på når man bør være hjemme, da vi har forskjellig terskler for smerte, forskjellige jobber, kundekontakt etc. Så sant man ser vekk fra de som har vondt i viljen, og ikke gidder å komme om de har så mye som vondt i et hårstrå, eller vrikket et øre.

Om man har jobber med mye kundekontakt, kanskje kontakt med pasienter som ikke er friske, jobber med næringsmidler etc, så erdet særdeles lite delikat med en som snufser, nyser og tørker snørr i det evinnelige. Har man en jobb man bare sitter på ræva på, så klarer man fint å gå dit med et bein som ikke virker som man skal. Men dersom beina er vesentlig del av jobben (går mye eksempel), så er det ganske lite hensiktsmessig å humpe rundt på jobb.

Det samme er litt med hva man gjør når man er borte fra jobb også. Noen er ufattelig friske til å være borte fra jobb, og de driver med aktiviteter som egentlig ikke passer helt til sykdommen de er sykemeldt for. Dersom et sykkelbud har brukket et bein, er det jo ingenting som tilsier at han ikke kan ta seg noe å drikke sammen med kompiser på Aker Brygge. Det er derimot veldig tvilsomt at han bør sykle Birken i samme tidsrom da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sjelden syk, men om jeg føler at det blir vanskelig å få gjort det jeg skal på jobb uten å føle veldig ubehag så blir jeg hjemme. Når jeg har feber så verker det i hele kroppen, bihulene blir tette og formen generelt veldig nedsatt, da holder jeg sofaen faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har LAV terskel for å være hjemme.

Har lært å høre på kroppen og om den "murrer" så vet jeg at om kroppen min får ro i 1 dag så går det meget ofte over. De handlende jeg ikke har hørt på kroppen har ratt endt i 2-4 dager.

Men jeg har også en fysisk tung jobb som også er psykisk krevende iblandt. Med masse personell kontakt og kollegaer som tupper deg hjem bare du er blank i øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg drar på jobb så sant jeg er i stand til å komme meg dit. Nå har jeg alltid jobbet på kontor, så jeg gjør det jeg orker i det tempoet jeg klarer, og så tenker jeg at det er bedre enn ingenting. Jeg kan ikke fordra å ringe sjefen for å si at jeg er syk. Jeg går heller hjem litt tidligere for å slippe det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant man ser vekk fra de som har vondt i viljen, og ikke gidder å komme om de har så mye som vondt i et hårstrå, eller vrikket et øre.

Djiises det finnes mange av de der, og jeg syns det er verre med sånne kollegaer, enn de som jobber for hardt for så å bli (for) lenge borte.

Har man en jobb man bare sitter på ræva på, så klarer man fint å gå dit med et bein som ikke virker som man skal.

Neheineivel :o Har man knekt peketåa, er man ratt 100% sykemeldt i 6 uker. og 50% i 6 uker til... Vel, den personen mista alle sykepengene sine samt jobben, for den hadde danset på bordet (bokstavelig talt) i sjefens partners jubileumsfest. Egentlig er det jo legen som skulle ha mista retten til å skrive ut sykemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten bannet på at jeg ALDRI mer skal ha en jobb som er 100% avhengig av meg. Det har jeg hatt i flere år før jeg ble sykemeldt. Dvs at dersom jeg ble syk, så var det ingen andre som kunne tre inn. Det er ille. Da går man uansett og jobber til man fysisk stuper, og så karrer man seg opp igjen og jobber videre. Jeg har mye lavere terskel nå enn jeg hadde. :lol: Men nå vet jeg jo hvor innmari syk jeg blir om jeg ignorerer "sliten"symptomene mine. Aldri, aldri, aldri, aldri mer jobbe en jobb uten ordentlig vikarordning. Nekter!

:lol:

(Så får vi se da, hvor lenge jeg klarer å holde det... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten bannet på at jeg ALDRI mer skal ha en jobb som er 100% avhengig av meg. Det har jeg hatt i flere år før jeg ble sykemeldt. Dvs at dersom jeg ble syk, så var det ingen andre som kunne tre inn. Det er ille. Da går man uansett og jobber til man fysisk stuper, og så karrer man seg opp igjen og jobber videre. Jeg har mye lavere terskel nå enn jeg hadde. :lol: Men nå vet jeg jo hvor innmari syk jeg blir om jeg ignorerer "sliten"symptomene mine. Aldri, aldri, aldri, aldri mer jobbe en jobb uten ordentlig vikarordning. Nekter!

:lol:

(Så får vi se da, hvor lenge jeg klarer å holde det... )

Det er det jeg har nå. Det er ingen som kan det jeg gjør, og flesteparten vet ikke om alt jeg gjør heller. Så hvis jeg blir borte en stund så blir det festlig her. Da jeg startet hadde personen før meg vært sykmeldt i 2 mnd, og ingen hadde gjort noen ting på den tiden. Du kan jo tenke deg hvordan det var å ta over :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg har nå. Det er ingen som kan det jeg gjør, og flesteparten vet ikke om alt jeg gjør heller. Så hvis jeg blir borte en stund så blir det festlig her. Da jeg startet hadde personen før meg vært sykmeldt i 2 mnd, og ingen hadde gjort noen ting på den tiden. Du kan jo tenke deg hvordan det var å ta over :ermm:

Skikkelig artig... Du har min fulle medfølelse!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne heller ikke tenke meg en jobb som alle var veldig avhenging av meg for. Det hadde føltes mye værre å være syk hvis man satt hele verden på hodet nærmest, fordi man bli fraværende. I min lille stilling som postbud vet jeg at hvis jeg er borte, kan det ødelegge mye for de andre og de må jobbe mye ekstra. Kjenner meg nesten litt redd for å bli syk før vakten min, og sånnt psykisk stress er ikke bra. Nei, kjekt med en jobb som "fint" kan stå tom et par dager uten at det blir krise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som freelance personlig trener er det faktisk ganske lett å gå på jobb selv om jeg er syk :P . Litt mer motiverende å dra seg bort når man vet det kun er for 1-2 timer av gangen, og ikke 8. Jeg var nok oftere hjemme og syk da jeg jobbet på Elkjøp med lange vakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ingen som gjør jobben min hvis jeg er syk. Og den blir ikke borte. Det er motivasjonsfaktor for å gå på jobb det. Når du knapt rekker det du skal gjøre på en dag og det går kraftig utover kunder og kollegaer hvis du er borte en dag eller to og blir hengende etter så jobber du med feber. Optimalt sett skulle vi hatt en ordning hvor vi 4 i den stillingen ikke var så uunværlige ( lageret sank med 9millioner pga mine 2 uker ferie i sommer ) , og teoretisk sett er det en type fadderordning , men i praksis har alle 4 mer enn nok med sine egne varer. Faller en fra blir den (i mitt tilfelle de) avdelingene skadelidende. Sånn er det.

Ask har feber og vi er midt i varetelling. Jeg har et ansvar for ca 40 tusen varelinjer som skal være ferdig telt innen fredag 00:00. Moahaha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djiises det finnes mange av de der, og jeg syns det er verre med sånne kollegaer, enn de som jobber for hardt for så å bli (for) lenge borte.

Det er det. Det er lettere å skaffe vikar mange steder for en som man vet skal være borte i 2 månder, enn en som har en dag her, den dag der og par dager hist og her...

Neheineivel :o Har man knekt peketåa, er man ratt 100% sykemeldt i 6 uker. og 50% i 6 uker til... Vel, den personen mista alle sykepengene sine samt jobben, for den hadde danset på bordet (bokstavelig talt) i sjefens partners jubileumsfest. Egentlig er det jo legen som skulle ha mista retten til å skrive ut sykemelding.

:lol: Jeg har misoppfattet noe tydeligvis. :P

Jeg falt ned en trapp for et par vintre siden, og slo meg hefig og begeistret. Dro til legen dagen etter, for jeg slet overrakende nok med både rygg og noe bein. Første jeg fikk spørsmål om var "hvor lenge vil du være sykemeldt?". Måtte poengtere at jeg ikke ville være sykemeldt, men får en henvisning til en fysioterapaut for å løsne opp alle musklene som stivnet i meg...

Men det henger sammen med yrke og arbeidsmoral. Tviler på at så mange av oss ville vært innlagt på sykehus med en sykepleier som hadde omgangssyken, eller at vedkommende stod i ferskvaredisken på Kiwi.

Edit: Jeg har nok litt annet syn på hva som gjør at man er uunværlig på jobb. Dersom resultatet av en persons sykdom er at det risikeres liv, helse, store materielle verdier eller arbeidsplasser går tapt, da kan man snakke om å være uunværlig. Ellers går sjeldent verden under selv om noen er syke. Ting går litt tregt ja, arbeidsoppgaver blir ikke utført og slikt, men man er ikke alltid så uunværlig som man ønsker å tru...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke helt vet hva smerteterskel eller lytte til kroppen betyr, noe som har resultert i et par sendt-fra-jobb-og-på-sykehuset-episoder:p

Derfor har jeg fått klare regler fra legen om når jeg skal holde meg hjemme(ja jeg fikk liste;p);

*oppkast/diare - hold deg hjemme

*over 40 i feber - hold deg hjemme

*over 40 i feber, dag 2 - ring lege

Veldig greit:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som ikke helt vet hva smerteterskel eller lytte til kroppen betyr, noe som har resultert i et par sendt-fra-jobb-og-på-sykehuset-episoder:p

Derfor har jeg fått klare regler fra legen om når jeg skal holde meg hjemme(ja jeg fikk liste;p);

*oppkast/diare - hold deg hjemme

*over 40 i feber - hold deg hjemme

*over 40 i feber, dag 2 - ring lege

Veldig greit:)

Den var fin ! Med mindre man jobber i helsesektoren eller direkte med mat så er det en grei regel. Basselusker er ikke SÅ smittsomt så lenge man ikke hoster og nyser rett på folk , så de fleste kan fint jobbe med god samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt færre sykmeldinger hadde folk holdt seg hjemme mens de er smittefarlige! Jeg kjører tog, overfylt tog, og grøsser av alle disse "heltene" som sleper seg på jobb selvom det høres ut som de er i siste stadium av KOLS og ser ut som de kom rett fra lit-de-parade i egen begravelse.

Jeg har mulighet til hjemmekontor, og det bruker jeg hvis jeg føler meg syk. Nå må det sies at jeg føler meg alltid syk når jeg står opp, så helsetilstand evalueres etter dusj og 2 krus med kaffe.. Ellers går jeg ikke på jobb hvis jeg kan smitte - enten det er folk på toget, t-banen eller folk på jobben. Da jobber jeg heller hjemmeifra. Men blir jeg for skrall slik at det blir grøtete i hodet, jobber jeg heller ikke. Hodet må jeg ha med meg i jobben, og å jobbe "på halv maskin" gir bare en masse feil så det gjør jeg ikke. Da er det også mer redelig overfor arbeidsgiver å melde seg syk enn å late som man jobber..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...