Gå til innhold
Hundesonen.no

Borte, men ikke glemt


Mirai
 Share

Recommended Posts

Sitter og mimrer litt og tenkte en minnetråd kunne være hyggelig :) For de hundene som ikke er hos oss lengre...

Mona! Jeg savner henne ofte! Ett og et halvt år siden er det nå siden hun døde, og det er fortsatt vanskelig å se på videoer av henne. Bilder går bedre og bedre og det er enklere å smile når jeg ser på dem :) .

Jeg tror hun alltid kommer til å være "DEN" hunden for meg :heart::wub: .

mona2011.jpg

mona11.jpg

IMG_5976.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sitter og mimrer litt og tenkte en minnetråd kunne være hyggelig For de hundene som ikke er hos oss lengre... Mona! Jeg savner henne ofte! Ett og et halvt år siden er det nå siden hun døde, og det

2.5 år siden du fikk slippe. Frøya gullet mitt

Så flott hun var Kan du fortelle mer om hvorfor hun var "DEN" hunden for deg, eller orker du kanskje ikke? Min Casper, 10 år gammel på første bildet, frisk og i god form helt til han plutselig fik

Posted Images

Så flott hun var :D Kan du fortelle mer om hvorfor hun var "DEN" hunden for deg, eller orker du kanskje ikke?

Min Casper, 10 år gammel på første bildet, frisk og i god form helt til han plutselig fikk beinkreft og hoftekulen var spist opp av kreft :( Bare på noen uker gikk jeg fra å ha en frisk venn til å miste han :(

Han har vært med meg fra jeg var tenåring, til jeg flyttet i kollektiv og til jeg flyttet sammen med min første samboer.

Han var litt Gandalf, en veldig klok type. De to siste dagene jeg hadde med han gråt jeg i pelsen hans over det som skulle skje :(

129.jpg

IMG_3247.jpg

Et par mnd før han ble borte :(

376copy.jpg

296copy.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg vet ikke! Jeg tror kanskje fordi hun var min første hund og utviklet seg til å være akkurat sånn jeg hadde sett for meg at hun skulle være. Hun var ikke overdrevent hengiven med alt og alle, men det var små ting man så når man kjente henne. At hun logret kun med haletippen hvis hun ble litt glad, eller når hun stod med nesa på kjøkkenbenken og ville ha ost rett fra ostehøvlen.

Hun var aldri slem eller aggressiv, ikke engang når hun var redd eller i ekle situasjoner. Pga. beinet hun brakk da hun var liten måtte vi jo litt ekstra til veterinær og ta røntgen osv. Er ikke så kjekt å bli løftet på bord når man er en diger ulvehund, og hun prøvde alltid å kjempe imot, men aldri med munnen eller knurring. Tvers gjennom god! Hun var uhøflig og busete med andre hunder før hun ble "gammel", men aldri noe slemt ment.

Hun fikk aldri nok kos, og da hun ble voksen og vi begynte å slakke litt på reglene fikk hun lov til å ligge i senga mi. Dele enkeltseng med ulvehund var interessant! Hun fikk også komme inn på stua fra kjøkkenet...og tigge ved bordet...og ligge i sofaen....og og og :lol::) .

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rusken19-3.gif

Rusken

Han kommer aldri til å bli glemt, hverken av meg eller familien. Han kom til familien da jeg var 12 år. Han ble 13 år og var med meg på mye rart, samboerskap, flyttinger og tok alt med stor ro. Snill "storebror" for Toya.

Han hadde sine greier, men en uforglemmelig hund.

Hele familien snakker fortsatt ofte om han. Han fikk sove inn i 2005.

Kunne skrevet en hel bok om den hunden.

:wub:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :cry: Fine hundene... :wub:

Har noen å bidra med jeg og...

Rikkemor, min "once in a lifetime" hund, hun var med på mye rart hun, søteste lille Rikke. Den første jeg måtte ta farvel med, og den desidert verste.

385717440_4b98bf7a02.jpg

385408466_829e15ceb8.jpg

Og så Aro da, min lille løvetannhund. Hunden som klarte seg mot alle odds. Rare, fine, milde, autistiske Aro.

430202098_1c1dda0fd6.jpg

414725427_34dcbc38ab.jpg

Rexie, min barndoms bestevenn. Du fulgte meg gjennom tykt og tynnt i mange år. Det var bittersøtt å ta farvel med deg. Du hadde levd lenge, var sliten, og i det heletatt. Men samtidig, hvordan sier man farvel til en venn gjennom 12 år? Vi minnes dine nevroser og særheter med smil og latter nå, men savnet forsvinner aldri helt.

860273483_64e2a5eceb.jpg

860061911_1057ac9924.jpg

Og sist, og minst i størrelse, men ikke i kjærlighet, Knøttisen min, min lille lykkepille. Vår tid ble så altfor kort. Jeg var så lykkelig da jeg henta deg, og så innmari knust da jeg måtte ta farvel med deg bare et år etter.

480098607_4940e9ede0.jpg

2062772915_2ab5a9ef54.jpg

443959712_774a8911e3_z.jpg

Heldigvis har det gått såpass med tid at jeg kan minnes dem uten tårer, men savnet er der enda. :wub:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie, min "lille" prøvekanin på eget hundehold. Ble bare 5 pga voksende hjerte. Hunden som ble med på alt, og som fant seg i alle mine påfunn. Kunne ikke fått en bedre førstehund.

001+(2).JPG

Ailo, mitt store håp. Ble bare tre år gammel pga HD. Lærte vannvittig mye av den hunden.

004.JPG

Begge disse to har sin egen spesielle plass i hjertet mitt, blir aldri glemt. Selv om det er over fire år siden Bonnie ble avlivet, triller fortsatt tårene når eg ser på bilder av henne. Ailo var min egen gullgutt, og måtte få slippe i sommer, da ble livet for tungt for han.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fantastiske læremester:

4445_180762720153_21999_n.jpg

Tassa, min "once in a lifetime" hund. Min første hund som jeg fikk som 11 åring, etter mye mas :) En fantastisk hund med en utrolig flott personlighet :heart:

Det nærmer seg 2 år siden hun brått gikk bort. Hun etterlatet seg et enormt tomrom hos familien. Det er vel ingen som klarer å snakke om henne enda, uten at det renner noen tårer :cry:

9428_258900890153_5673285_n.jpg

Gobben, nok en fantastisk hund :heart:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund gikk vekk i sommer, 16 år gammel. Bastian var en sånn hund som jeg bare håper å få oppleve en gang til i livet; 100% snill og grei, aldri så mye som knurret eller løftet på leppen, og som den gode border collien han var; alltid eager to please! Som 13-åring med null erfaring med hund laerte jeg han kjapt å rulle rundt på kommando, og samme ettermiddagen som vi hadde begynt å øve på trikset, rullet han tvers gjennom stuen i full fart for en liten, tørr godbit. Har jeg noensinne sjangs til å få hendene mine på en så rolig, trygg og enkel border collie som Bastian, så er jeg garantert bc-eier igjen! Har ikke så mange bilder av han her på pc'en, men har et par:

Dette er et gammelt bilde, vil tippe åtte-ti år, da var han jo bare en ungfole :ahappy: Koser seg i sengen min.

bastian.jpg

Tolv år gammel, begynner å bli litt grå

bastian2.jpg

Tretten år gammel, med en ung fjottjypling og en anonym meg :zorro:

bastian4.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist men koselig tråd.

Verdens beste Leela valgte jeg å la sovne inn, alt for tidlig, pga alvorlige forkalkninger i ryggen. Hun var min første hund, og en STOR utfordring. Men jeg lærte utrolig mye pga henne. Hun var alltid superglad, arbeidsvillig, hadde masse energi og tok alle utfordringer på strak arm, på tross av smertene hun må ha hatt. Også var hun en skikkelig "mammadalt" <3 <3

Kvelden før hun skulle avlives ga jeg henne litt mer smertestillende enn vanlig, og lot henne løpe løs i snøen (etter at vi oppdaga forkalkningene fikk hun kun lov til å gå rolig tur i bånd). Hun løp som en gaaaaal rundt i den dype snøen, fikk endelig litt utløp for all energien, og kosa seg skikkelig. <3

056.jpg

032-1.jpg

IMG_0482.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Belle som fikk så alt for kort tid her hos oss! Omtrent akkurat rundet året da vi fant ut at hun gikk med kronisk ørebetennelse og sopp i øret som hadde ødelagt hørselen hennes selv om vi hadde hatt henne gjentatte ganger hos veterinæren :(

IMG_2850.jpg

Øyenstenen min Aiko! Verdens beste venn!

018-8.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette minner meg bare om at jeg har mistet altfor mange hunder. :cry:

Diego, min "once in a lifetime" hund, han var på alle måter en perfekt hund i mine øyne.

Han er hunden jeg aldri glemmer, og aldri slutter å tenke på.

Dessverre fikk han ikke mer enn 3 år og 3 mnd, og det er den helvetes dårlige avlen på rasen som er skylden. :cry:

036Diego_lite.jpg

062_Diego_lite02.jpg

Emma; hun var ikke en enkel hund, men man lærer masse av de som er en utfordring.

Men hun var en herlig hund som jeg savner dypt, hun hadde en personlighet som veide opp for mange av dillene sine.

Hun hadde HD:E, og måtte dessverre få slippe når hun var 3 år og 8 mnd.

348_Emma_lite_2.jpg

Khal, han ble bare 1 år, og jeg føler ikke jeg fikk opplevd han som han, da han store deler av livet sitt hadde smerter. HD'en formet og preget han nok veldig mye, men det fantes ikke en smule vondt i han, han var bare ikke sånn anlagt. Han var en "happy go lucky" hund på alle måter.

IMG_2461_Khal_lite.jpg

IMG_0233_Valpen_lite.jpg

Jeg har mistet flere hunder, men man får ikke samme forholdet til en hund man bare har noen få måneder. Så da tror jeg at jeg velger å ikke nevne de her, selv om de aldri blir glemt de heller.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khal, han ble bare 1 år, og jeg føler ikke jeg fikk opplevd han som han, da han store deler av livet sitt hadde smerter. HD'en formet og preget han nok veldig mye, men det fantes ikke en smule vondt i han, han var bare ikke sånn anlagt. Han var en "happy go lucky" hund på alle måter.

IMG_2461_Khal_lite.jpg

IMG_0233_Valpen_lite.jpg

Jeg har mistet flere hunder, men man får ikke samme forholdet til en hund man bare har noen få måneder. Så da tror jeg at jeg velger å ikke nevne de her, selv om de aldri blir glemt de heller.

Wow, hvilken rase (evt blanding) er dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det første jeg tenkte, men visste ikke de var så kraftige og tettpelsete... Må vaere den flotteste ACD'en jeg har sett, har ikke syntes de var saerlig pene å se på, men Khal var flott!

Takk. :wub:

Savner han. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...