Borte, men ikke glemt

[Mirai]

Sitter og mimrer litt og tenkte en minnetråd kunne være hyggelig For de hundene som ikke er hos oss lengre...

Mona! Jeg savner henne ofte! Ett og et halvt år siden er det nå siden hun døde, og det er fortsatt vanskelig å se på videoer av henne. Bilder går bedre og bedre og det er enklere å smile når jeg ser på dem .

Jeg tror hun alltid kommer til å være "DEN" hunden for meg .

[Stine]

2.5 år siden du fikk slippe. Frøya gullet mitt

[Frida og fuglehundene]

Så flott hun var Kan du fortelle mer om hvorfor hun var "DEN" hunden for deg, eller orker du kanskje ikke?

Min Casper, 10 år gammel på første bildet, frisk og i god form helt til han plutselig fikk beinkreft og hoftekulen var spist opp av kreft Bare på noen uker gikk jeg fra å ha en frisk venn til å miste han

Han har vært med meg fra jeg var tenåring, til jeg flyttet i kollektiv og til jeg flyttet sammen med min første samboer.

Han var litt Gandalf, en veldig klok type. De to siste dagene jeg hadde med han gråt jeg i pelsen hans over det som skulle skje

Et par mnd før han ble borte

[LilleZara]

Koselig tråd (Missforstå meg rett!)

[Mirai]

Hmm, jeg vet ikke! Jeg tror kanskje fordi hun var min første hund og utviklet seg til å være akkurat sånn jeg hadde sett for meg at hun skulle være. Hun var ikke overdrevent hengiven med alt og alle, men det var små ting man så når man kjente henne. At hun logret kun med haletippen hvis hun ble litt glad, eller når hun stod med nesa på kjøkkenbenken og ville ha ost rett fra ostehøvlen.

Hun var aldri slem eller aggressiv, ikke engang når hun var redd eller i ekle situasjoner. Pga. beinet hun brakk da hun var liten måtte vi jo litt ekstra til veterinær og ta røntgen osv. Er ikke så kjekt å bli løftet på bord når man er en diger ulvehund, og hun prøvde alltid å kjempe imot, men aldri med munnen eller knurring. Tvers gjennom god! Hun var uhøflig og busete med andre hunder før hun ble "gammel", men aldri noe slemt ment.

Hun fikk aldri nok kos, og da hun ble voksen og vi begynte å slakke litt på reglene fikk hun lov til å ligge i senga mi. Dele enkeltseng med ulvehund var interessant! Hun fikk også komme inn på stua fra kjøkkenet...og tigge ved bordet...og ligge i sofaen....og og og .

[MonicaT]

Rusken

Han kommer aldri til å bli glemt, hverken av meg eller familien. Han kom til familien da jeg var 12 år. Han ble 13 år og var med meg på mye rart, samboerskap, flyttinger og tok alt med stor ro. Snill "storebror" for Toya.

Han hadde sine greier, men en uforglemmelig hund.

Hele familien snakker fortsatt ofte om han. Han fikk sove inn i 2005.

Kunne skrevet en hel bok om den hunden.

[Ozzy]

Jeg syntes Mona var en veldig fin jente. De gangene vi gikk tur sammen så var hun veldig god. Både mot meg og Ozzy.

[xxx12345]

Lille søte C

Hun skulle vært 5 år nå, måtte la henne gå så alt for ung..

[Raksha]

Huff Fine hundene...

Har noen å bidra med jeg og...

Rikkemor, min "once in a lifetime" hund, hun var med på mye rart hun, søteste lille Rikke. Den første jeg måtte ta farvel med, og den desidert verste.

Og så Aro da, min lille løvetannhund. Hunden som klarte seg mot alle odds. Rare, fine, milde, autistiske Aro.

Rexie, min barndoms bestevenn. Du fulgte meg gjennom tykt og tynnt i mange år. Det var bittersøtt å ta farvel med deg. Du hadde levd lenge, var sliten, og i det heletatt. Men samtidig, hvordan sier man farvel til en venn gjennom 12 år? Vi minnes dine nevroser og særheter med smil og latter nå, men savnet forsvinner aldri helt.

Og sist, og minst i størrelse, men ikke i kjærlighet, Knøttisen min, min lille lykkepille. Vår tid ble så altfor kort. Jeg var så lykkelig da jeg henta deg, og så innmari knust da jeg måtte ta farvel med deg bare et år etter.

Heldigvis har det gått såpass med tid at jeg kan minnes dem uten tårer, men savnet er der enda.

[ida]

Åååå, knøttisen din traff jeg, da

[Raksha]

Åååå, knøttisen din traff jeg, da

Hihi ja, jeg minnes en innmari våt tur.

[Artemis]

[Ingidano]

Bonnie, min "lille" prøvekanin på eget hundehold. Ble bare 5 pga voksende hjerte. Hunden som ble med på alt, og som fant seg i alle mine påfunn. Kunne ikke fått en bedre førstehund.

Ailo, mitt store håp. Ble bare tre år gammel pga HD. Lærte vannvittig mye av den hunden.

Begge disse to har sin egen spesielle plass i hjertet mitt, blir aldri glemt. Selv om det er over fire år siden Bonnie ble avlivet, triller fortsatt tårene når eg ser på bilder av henne. Ailo var min egen gullgutt, og måtte få slippe i sommer, da ble livet for tungt for han.

[Marthe]

Min fantastiske læremester:

Tassa, min "once in a lifetime" hund. Min første hund som jeg fikk som 11 åring, etter mye mas En fantastisk hund med en utrolig flott personlighet

Det nærmer seg 2 år siden hun brått gikk bort. Hun etterlatet seg et enormt tomrom hos familien. Det er vel ingen som klarer å snakke om henne enda, uten at det renner noen tårer

Gobben, nok en fantastisk hund

[lucy]

Min første hund gikk vekk i sommer, 16 år gammel. Bastian var en sånn hund som jeg bare håper å få oppleve en gang til i livet; 100% snill og grei, aldri så mye som knurret eller løftet på leppen, og som den gode border collien han var; alltid eager to please! Som 13-åring med null erfaring med hund laerte jeg han kjapt å rulle rundt på kommando, og samme ettermiddagen som vi hadde begynt å øve på trikset, rullet han tvers gjennom stuen i full fart for en liten, tørr godbit. Har jeg noensinne sjangs til å få hendene mine på en så rolig, trygg og enkel border collie som Bastian, så er jeg garantert bc-eier igjen! Har ikke så mange bilder av han her på pc'en, men har et par:

Dette er et gammelt bilde, vil tippe åtte-ti år, da var han jo bare en ungfole Koser seg i sengen min.

Tolv år gammel, begynner å bli litt grå

Tretten år gammel, med en ung fjottjypling og en anonym meg

[jma]

Trist men koselig tråd.

Verdens beste Leela valgte jeg å la sovne inn, alt for tidlig, pga alvorlige forkalkninger i ryggen. Hun var min første hund, og en STOR utfordring. Men jeg lærte utrolig mye pga henne. Hun var alltid superglad, arbeidsvillig, hadde masse energi og tok alle utfordringer på strak arm, på tross av smertene hun må ha hatt. Også var hun en skikkelig "mammadalt" <3 <3

Kvelden før hun skulle avlives ga jeg henne litt mer smertestillende enn vanlig, og lot henne løpe løs i snøen (etter at vi oppdaga forkalkningene fikk hun kun lov til å gå rolig tur i bånd). Hun løp som en gaaaaal rundt i den dype snøen, fikk endelig litt utløp for all energien, og kosa seg skikkelig. <3

[Mardina]

Verdens beste Dina, som ble avlivet i november 2008.... Savner henne masse enda, hun var verdens beste hund...

[lucy]

Skikkelig staselig herremann! Han ser liksom litt sånn Gandalf ut.

[ceccy]

Lille Belle som fikk så alt for kort tid her hos oss! Omtrent akkurat rundet året da vi fant ut at hun gikk med kronisk ørebetennelse og sopp i øret som hadde ødelagt hørselen hennes selv om vi hadde hatt henne gjentatte ganger hos veterinæren

Øyenstenen min Aiko! Verdens beste venn!

[Frida og fuglehundene]

Skikkelig staselig herremann! Han ser liksom litt sånn Gandalf ut.

Takk Han var det, og han var så sprek og holdt seg så ungdommelig helt fram til han ble borte. Ikke stiv i kroppen og ikke vanskelig å holde i fin form

[Taz]

Huff, dette minner meg bare om at jeg har mistet altfor mange hunder.

Diego, min "once in a lifetime" hund, han var på alle måter en perfekt hund i mine øyne.

Han er hunden jeg aldri glemmer, og aldri slutter å tenke på.

Dessverre fikk han ikke mer enn 3 år og 3 mnd, og det er den helvetes dårlige avlen på rasen som er skylden.

Emma; hun var ikke en enkel hund, men man lærer masse av de som er en utfordring.

Men hun var en herlig hund som jeg savner dypt, hun hadde en personlighet som veide opp for mange av dillene sine.

Hun hadde HD:E, og måtte dessverre få slippe når hun var 3 år og 8 mnd.

Khal, han ble bare 1 år, og jeg føler ikke jeg fikk opplevd han som han, da han store deler av livet sitt hadde smerter. HD'en formet og preget han nok veldig mye, men det fantes ikke en smule vondt i han, han var bare ikke sånn anlagt. Han var en "happy go lucky" hund på alle måter.

Jeg har mistet flere hunder, men man får ikke samme forholdet til en hund man bare har noen få måneder. Så da tror jeg at jeg velger å ikke nevne de her, selv om de aldri blir glemt de heller.

[lucy]

Khal, han ble bare 1 år, og jeg føler ikke jeg fikk opplevd han som han, da han store deler av livet sitt hadde smerter. HD'en formet og preget han nok veldig mye, men det fantes ikke en smule vondt i han, han var bare ikke sånn anlagt. Han var en "happy go lucky" hund på alle måter.

Jeg har mistet flere hunder, men man får ikke samme forholdet til en hund man bare har noen få måneder. Så da tror jeg at jeg velger å ikke nevne de her, selv om de aldri blir glemt de heller.

Wow, hvilken rase (evt blanding) er dette...

[Artemis]

Wow, hvilken rase (evt blanding) er dette...

Australian cattle dog

[lucy]

Australian cattle dog

Ja, det var det første jeg tenkte, men visste ikke de var så kraftige og tettpelsete... Må vaere den flotteste ACD'en jeg har sett, har ikke syntes de var saerlig pene å se på, men Khal var flott!

[Taz]

Ja, det var det første jeg tenkte, men visste ikke de var så kraftige og tettpelsete... Må vaere den flotteste ACD'en jeg har sett, har ikke syntes de var saerlig pene å se på, men Khal var flott!

Takk.

Savner han.