Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er heller ikke spes. overrasket, men på min rase (beardiser) tviholder jeg likevel på at hanner er "enklere" i hodene sine enn jentene. De er jevnere i humøret og har sjelden el. aldri noen hormonsvingninger - så de er helt enkelt lettere å "forstå seg på" for ferske hundeeiere, Selvsagt vil de aller, aller fleste tispene også være utmerkede førstegangshunder for eiere, men jeg har ingen dårlig samvittighet å overbevise dem om at hannhunder er "best!, liksom..

Problemet "mange" får med hanner er vel at man tror liksom at hvis man bare sosialiserer og elsker hunden sin så blir den snill og problemfri. Og med den innstillingen er det troligvis enklere å "lykkes" med en tispe..

Susanne

  • Like 5
Skrevet

Synes nå hannene er enklere jeg da... uten at jeg skal skryte på meg mye erfaring med tisper. Det med at tisper knytter seg lettere til familien enn guttene stemmer da vel ikke helt? Eler? Jeg har liksom inntrykk av at hannhundene i mye større grad er mammadalter, og at tisper er litt mer selvstendige. Sånn veldig generalisert altså. Det er klart, det er jo dette med at hannhunder oftere ikke liker sitt eget kjønn enn tisper, men så vil jeg nå og si at det er oftere at tisper ikke liker hverken tisper eller hannhunder, de er litt særere på en måte? Igjen veldig generalisert!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt mye med forskjellige raser å gjøre, og av begge kjønn. Jeg vil nå si deter ganske hipp som happ jeg, og avhenger av individet og hva man gjør selv. Jeg har hatt rottweilerhanner som har vært lam i forhold til tisper, men så jeg på søsken til disse hundene, så var de like ens, så der spilte arven inn. I grunnen har alle mine vært mammadalter, hanner som tisper. Markering har ikke vært noe problem, har jeg sett forsøk så har jeg slått ned på det.

Etter å ha hatt å gjøre med fire eksemplarer av rasen, så opplevde jeg også beardishannen som mer knyttet til flokken enn tispene. Der kan selvsagt også linjene spille inn. Ene tispa var nok ikke helt god, hun eide ikke snev av flokkementalitet i det hele tatt.

Den tid jeg jobbet med "problemhunder" var det ikke stor forskjell på kjønnene av hvem som var blitt et problem. Men opplevde ofte at folk var forberedt på at når hannhunden deres nærmet seg året, så ble den vanskelig å ha med å gjøre. De forventet at hunden skulle bli et problem, og da ble den ofte det.

Skrevet

jeg liker tisper best. De er enklere å ha med å gjøre, synes jeg. Riktignok, blir to tisper uvenner, så er de det gjerne for resten av livet. gutta er mer reale der- de ordner opp. Ferdig med det. Som regel.

Gutta har tilgjengjeld "løpetid" hele året.

(Rasene jeg har mest erfaring med: SH, AH, labrador, BC, og islandshund)

Skrevet

Min egen erfaring er at på boxer er hannene enklere enn tispene. Men igjen, det er mange som er uenig med meg, så mulig jeg bare har vært heldig med de jeg har hatt.

Skrevet

Jeg har ikke et "hav" av erfaring,men hos de schäferene jeg har hatt har tispene vært mye verre enn hannene. Hvertfall når det gjelder aggresjon mot andre hunder.

Skrevet

Jeg ble overrasket, det er liksom opplest og vedtatt at hanner er mer lojale og knyttet til eieren sin enn tisper er, men denne undersøkelsen sier jo det motsatte. Interessant, og det sammenfaller med min erfaring - jeg trodde bare at mine tisper var spesielle jeg, men det er de tydeligvis ikke :P

Skrevet

Selv foretrekker jeg hannhunder og hva jeg har opplevd av raser og kjønne hittil syntes jeg de er greiest å ha med å gjøre!

Men så litt på den grafen nederst hvor så og si alt det negative var på hannhund og så på punktet snapping ovenfor barn (eller noe slikt) hittil har jeg kun opplevd det på tisper! Unger i parken som har vært med foreldrene og som har blitt snappet etter av tisper, hannhundene har tilogmed blandet seg inn for å få stopp på det innimellom!

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring, her hjemme er hannene enklest uten tvil :) Men, det er nok veldig rasebetinget?

Det er nok veldig rasebetinget :) Her er hannen den absolutt vrangeste og staeste :P Men han er likevel enklere å ha med å gjøre enn tispa, da hun er veldig påvirket av hormoner til tider (sur!) og er vanskeligst i forhold til andre hunder (hater andre tisper). Men jeg kjenner igjen det med at tisper knytter seg mer til menneskene her, og det er hun som har seperasjonsangst. Hannen bryr seg ikke om vi drar fra han. Men jeg synes artikkelen er veldig negativ mot hannhunder da. Det er ikke SÅ galt liksom :)

Skrevet

Jeg ble overrasket, det er liksom opplest og vedtatt at hanner er mer lojale og knyttet til eieren sin enn tisper er, men denne undersøkelsen sier jo det motsatte. Interessant, og det sammenfaller med min erfaring - jeg trodde bare at mine tisper var spesielle jeg, men det er de tydeligvis ikke :P

Jeg lurer mest på hva "denne undersøkelsen" er, jeg. Det skrives blant annet at "Undersøkeler viser at tisper lærer fortere og presterer bedre på lydighetskonkurranser enn hannhunder. ". Hvilke undersøkelser? Fin hersketeknikk men ikke spesielt troverdig uten en kilde eller to så vi kan se hvem som faktisk har funnet ut dette.

Skrevet

Men definer enkelt da?

Jeg har hatt hannhund som har funnet seg i alt fra andre hunder, jeg har hatt hannhund som var "normalt" grei med andre hunder (han svarte om han syns han kunne det), jeg har hatt hannhund som syns at angrep var beste forsvar, samme hvor vennlig den møtende hunden var, jeg har hatt purkete tispe som syns det var hennes jobb å sette på plass andre hunder, enten de fortjente det eller ikke, jeg har hatt 2 tisper (deriblant den voksne jeg har nå) som har vært nesten overdrevent grei med andre hunder, og som det ser ut som tispe-"valpen" kommer til å være grei (om vi ser bort fra litt hardhendt lek :P ) med andre hunder. Så min erfaring med tisper er helt klart bedre enn med hannene.

Når det kommer til hvor lettlærte de har vært, så er det vel omtrent 50/50, jeg syns ikke det er noe lettere eller vanskeligere å trene hannhund enn det er å trene tispe. Hvorvidt de lærer fortere.. Vel.. To av tispene jeg har hatt var ikke så hyppe på å lære alt de, jeg tipper det har mer med mentalitet og drifter enn kjønn å gjøre.

Men av 3 voksne tisper (med krøllebølla veit vi ikke enda) så har bare 1 av de vært hormonell ved løpetid - ironisk nok så ble hun mer trenbar da. Pubertet har vært langt enklere med tispene enn med hannene (på et kurs jeg var med ene hannen min, sa instruktøren litt sånn tørt "ja, tervuerengutter i pubertet føles sjeldent som et kupp" *ler*). Hormoner generelt har vært enklere med tispene mine enn med hannene mine - og det er til tross for at den før nevnte hormonella var innbilt etter løpetider. De har heller ikke testa grenser i samme grad som hannene har - vi er skjønt enige om at det er jeg som er sjefen, tispeskinnene mine og jeg.

At hanner er enklere sjeler.. Vel, mye mulig, men jeg syns ikke tisper er så kompliserte heller. Hannene tåler nok litt mer, men det er egentlig likegyldig for meg. Grunnen til at jeg har tispe etter tispe nå, er forsåvidt ikke fordi jeg føler meg som noe utpreget tispe-menneske, men fordi det er enklest å få ei tispe til når man alt har en i hus - jeg gidder ikke sånt hormontull det er på hannene når det er løpetid i huset.

Skrevet

Jeg er heller ikke spes. overrasket, men på min rase (beardiser) tviholder jeg likevel på at hanner er "enklere" i hodene sine enn jentene. De er jevnere i humøret og har sjelden el. aldri noen hormonsvingninger - så de er helt enkelt lettere å "forstå seg på" for ferske hundeeiere, Selvsagt vil de aller, aller fleste tispene også være utmerkede førstegangshunder for eiere, men jeg har ingen dårlig samvittighet å overbevise dem om at hannhunder er "best!, liksom..

Problemet "mange" får med hanner er vel at man tror liksom at hvis man bare sosialiserer og elsker hunden sin så blir den snill og problemfri. Og med den innstillingen er det troligvis enklere å "lykkes" med en tispe..

Susanne

Det er også mitt inntrykk av portishannhunder. At de egentlig er veldig enkle i forold til tisper på mange sett. Dessuten synes JEG de er penere og flottere, stort sett. Men mange av dem har myyyye hormoner. Og det er grunnen til at hannene ikke faller helt i smak hos meg. Piping og uling hver gang det er løpetid i nærheten orker jeg rett og slett ikke. De er mer stressa med andre ord. Men de individene jeg ser at virkelig er rolige, greie og ukompliserte hunder er ofte hannhundene, tross alt.

Skrevet

At hanner er enklere sjeler.. Vel, mye mulig, men jeg syns ikke tisper er så kompliserte heller. Hannene tåler nok litt mer, men det er egentlig likegyldig for meg. Grunnen til at jeg har tispe etter tispe nå, er forsåvidt ikke fordi jeg føler meg som noe utpreget tispe-menneske, men fordi det er enklest å få ei tispe til når man alt har en i hus - jeg gidder ikke sånt hormontull det er på hannene når det er løpetid i huset.

Enig i det meste du skriver, og særlig dette :) Eneste grunnen til at vi velger tispevalp denne gangen, er at vi har ei tispe fra før. Vil ikke risikere et hormontroll av en hannhund hver gang tispa har løpetid. Kunne sikkert gått fint og, men orker ikke ta risikoen :)

Skrevet (endret)

Jeg har to høyløpske tisper og 4 hanner inkl en hannhund på snart 9 mnd, de både spiser, drikker, leker, og trives - å ingen av de gauler eller lager lyd. For anledningen er mamma's to hanner her også, disse holder også kjeft. Løpetid med tispe/hannhund er ikke uoverkommelig, det gjelder bare å være klar på at pistring og syting er uaktuelt fra dag én. Det handler veldig veldig mye om oppdragelse faktisk...

Ulempen med tisper/hanner er jo at det plutselig skjer ting som ikke var så planlagte, men det går det og - om man passer på. Men man må jo alltid ha med seg at uhell kan skje, å uhell er dyre å rette opp i enten den ene eller den andre veien :)

Edit: Bare for å være på topic også, så foretrekker jeg hanner kontra tisper. Tisper er bitchy, sånn all over egentlig :P

Endret av RTL
Skrevet

Jeg er veldig enig i artikkelen :-P

Jeg har en hypertilknyttet tispe med seperasjonsangst...men utenom det er hun utrolig enkel. husren på 2 dager.

Så har jeg en han hund som brukte 6.5 mnd å bli husren, som har ødelagt ekstremt masse og som har vært.mye verre å oppdra.

Og nå som jeg har løpetid i huset er det et *******!

Meeen jeg er like glade i begge to og vet ikke hvilke kjønn jeg skal ta neste gang. Hannen er så likeglad og så enkel i psyken , det er utrolig deilig.

Skrevet

Har bare erfaring med hannhund. Skulle eeeeegentlig ha tispe, men så var det bare hanner i kullet. Neste blir kanskje en tispe (om de ikke blir valgt bort før det er min tur). Synes Kuma er en meget enkel sjel, men jeg har jo ingenting å sammenligne med :P

Skrevet

Jeg er veldig enig i artikkelen :-P

Jeg har en hypertilknyttet tispe med seperasjonsangst...men utenom det er hun utrolig enkel. husren på 2 dager.

Så har jeg en han hund som brukte 6.5 mnd å bli husren, som har ødelagt ekstremt masse og som har vært.mye verre å oppdra.

Og nå som jeg har løpetid i huset er det et *******!

Meeen jeg er like glade i begge to og vet ikke hvilke kjønn jeg skal ta neste gang. Hannen er så likeglad og så enkel i psyken , det er utrolig deilig.

Og jeg har hatt en tispe som var 6 mnd når hun ble husren, ødela og makulerte alt hun kom over, etc. Hannhunden var husren fra dag en med et par uhell, ikke ødelagt noe spesielt som jeg kommer på og er generelt mye mer behagelig rundt løpetisper enn tispa var under løpetid :P Så selvsagt, alt er veldig individuelt..

Skrevet

Nå er vel ikke slike artikler og tall myntet på en enkelt hundeeiers erfaringer. Men sikkert en undersøkelse gjort på en ganske stor mengde hunder (er det forresten bare meg som synes artikkelforfatter skriver kun artikler basert på andres forsøksarbeid, og aldri gjør noe egent?). Det vil alltid være folk som har forskjellig erfaring, og det avhenger jo både av individer, raser og hvordan vi er som hundetrenere. Noen sliter jo an mass for å få en liten selskapshund til å oppføre seg skikkelig, andre handterer hunder av et helt annet kaliber uten problemer.

Hadde etologi med Morten Bakken på UMB. Der gikk vi igjennom en del ting som kunne føre til at sannsynligehet for at et dyr utviklet seg i en viss retning var til stede. Vi hadde et kvinnemenneske som kverulerte på hvert bidige punkt om at "hennes hund var tross alt ikke slik eller sånn". Etter flere timer der hun overhode ikke klarte å ta til hint om at vi ikke snakket om hennes hund, så kom deg ganske krasst fra mr Bakken om at det tross alt er sannsynligheter. Ikke oppleste regler, fakta aller fasiter. Og det er vel slik man må se disse undersøkelsene på. Når man ser det store bildet, så vil det evt være flere tisper som har separasjonsangt enn hannhunder, og hannhunder har mer hundeaggressivitet eksempel Går man inn på hvert enkelt individ, så finner man selvfølgelig forskjeller. Det er jo derfor man eksempel får gjennomsnitt alder for menensker når man først smaker alkohol, har sex for første gang, hvilke som krasjer mest i trafikken etc etc.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...