Hannhunder verre enn tisper

[Justisia]

Artikkel

[Margrete]

Ingen overraskelse.

[Papillon]

Jeg har helt motsatte erfaringer Kanskje enkelte personligheter har lettere for å takle hannhunder enn tisper?

[SusanneL]

Jeg er heller ikke spes. overrasket, men på min rase (beardiser) tviholder jeg likevel på at hanner er "enklere" i hodene sine enn jentene. De er jevnere i humøret og har sjelden el. aldri noen hormonsvingninger - så de er helt enkelt lettere å "forstå seg på" for ferske hundeeiere, Selvsagt vil de aller, aller fleste tispene også være utmerkede førstegangshunder for eiere, men jeg har ingen dårlig samvittighet å overbevise dem om at hannhunder er "best!, liksom..

Problemet "mange" får med hanner er vel at man tror liksom at hvis man bare sosialiserer og elsker hunden sin så blir den snill og problemfri. Og med den innstillingen er det troligvis enklere å "lykkes" med en tispe..

Susanne

[Lola Pagola]

Synes nå hannene er enklere jeg da... uten at jeg skal skryte på meg mye erfaring med tisper. Det med at tisper knytter seg lettere til familien enn guttene stemmer da vel ikke helt? Eler? Jeg har liksom inntrykk av at hannhundene i mye større grad er mammadalter, og at tisper er litt mer selvstendige. Sånn veldig generalisert altså. Det er klart, det er jo dette med at hannhunder oftere ikke liker sitt eget kjønn enn tisper, men så vil jeg nå og si at det er oftere at tisper ikke liker hverken tisper eller hannhunder, de er litt særere på en måte? Igjen veldig generalisert!

[Justisia]

Jeg har hatt mye med forskjellige raser å gjøre, og av begge kjønn. Jeg vil nå si deter ganske hipp som happ jeg, og avhenger av individet og hva man gjør selv. Jeg har hatt rottweilerhanner som har vært lam i forhold til tisper, men så jeg på søsken til disse hundene, så var de like ens, så der spilte arven inn. I grunnen har alle mine vært mammadalter, hanner som tisper. Markering har ikke vært noe problem, har jeg sett forsøk så har jeg slått ned på det.

Etter å ha hatt å gjøre med fire eksemplarer av rasen, så opplevde jeg også beardishannen som mer knyttet til flokken enn tispene. Der kan selvsagt også linjene spille inn. Ene tispa var nok ikke helt god, hun eide ikke snev av flokkementalitet i det hele tatt.

Den tid jeg jobbet med "problemhunder" var det ikke stor forskjell på kjønnene av hvem som var blitt et problem. Men opplevde ofte at folk var forberedt på at når hannhunden deres nærmet seg året, så ble den vanskelig å ha med å gjøre. De forventet at hunden skulle bli et problem, og da ble den ofte det.

[Meg]

jeg liker tisper best. De er enklere å ha med å gjøre, synes jeg. Riktignok, blir to tisper uvenner, så er de det gjerne for resten av livet. gutta er mer reale der- de ordner opp. Ferdig med det. Som regel.

Gutta har tilgjengjeld "løpetid" hele året.

(Rasene jeg har mest erfaring med: SH, AH, labrador, BC, og islandshund)

[KristinR]

Min egen erfaring er at på boxer er hannene enklere enn tispene. Men igjen, det er mange som er uenig med meg, så mulig jeg bare har vært heldig med de jeg har hatt.

[Djervekvinnen]

I min verden er det ikke noe overraskelse. Jeg har jo mest erfaring med dobermann, og der ER hannene værre en tisper.

[Toril]

Jeg har ikke et "hav" av erfaring,men hos de schäferene jeg har hatt har tispene vært mye verre enn hannene. Hvertfall når det gjelder aggresjon mot andre hunder.

[Stine]

Jeg liker hannhunder best, og synes de er enklest å skjønne seg på

[Guest 2ne]

Jeg ble overrasket, det er liksom opplest og vedtatt at hanner er mer lojale og knyttet til eieren sin enn tisper er, men denne undersøkelsen sier jo det motsatte. Interessant, og det sammenfaller med min erfaring - jeg trodde bare at mine tisper var spesielle jeg, men det er de tydeligvis ikke

[tm100021]

Jeg har motsatt erfaring, her hjemme er hannene enklest uten tvil Men, det er nok veldig rasebetinget?

[AnnChristin]

Selv foretrekker jeg hannhunder og hva jeg har opplevd av raser og kjønne hittil syntes jeg de er greiest å ha med å gjøre!

Men så litt på den grafen nederst hvor så og si alt det negative var på hannhund og så på punktet snapping ovenfor barn (eller noe slikt) hittil har jeg kun opplevd det på tisper! Unger i parken som har vært med foreldrene og som har blitt snappet etter av tisper, hannhundene har tilogmed blandet seg inn for å få stopp på det innimellom!

[Wednesday]

Jeg har motsatt erfaring, her hjemme er hannene enklest uten tvil Men, det er nok veldig rasebetinget?

Det er nok veldig rasebetinget Her er hannen den absolutt vrangeste og staeste Men han er likevel enklere å ha med å gjøre enn tispa, da hun er veldig påvirket av hormoner til tider (sur!) og er vanskeligst i forhold til andre hunder (hater andre tisper). Men jeg kjenner igjen det med at tisper knytter seg mer til menneskene her, og det er hun som har seperasjonsangst. Hannen bryr seg ikke om vi drar fra han. Men jeg synes artikkelen er veldig negativ mot hannhunder da. Det er ikke SÅ galt liksom

[tm100021]

Her hjemme er det veldig omvendt med hannene for min del De er hjertebarna mine og veldig mammadalt, mens tispene kan jeg sende med hvem som helst når som helst

[soelvd]

Jeg ble overrasket, det er liksom opplest og vedtatt at hanner er mer lojale og knyttet til eieren sin enn tisper er, men denne undersøkelsen sier jo det motsatte. Interessant, og det sammenfaller med min erfaring - jeg trodde bare at mine tisper var spesielle jeg, men det er de tydeligvis ikke

Jeg lurer mest på hva "denne undersøkelsen" er, jeg. Det skrives blant annet at "Undersøkeler viser at tisper lærer fortere og presterer bedre på lydighetskonkurranser enn hannhunder. ". Hvilke undersøkelser? Fin hersketeknikk men ikke spesielt troverdig uten en kilde eller to så vi kan se hvem som faktisk har funnet ut dette.

[Guest 2ne]

Men definer enkelt da?

Jeg har hatt hannhund som har funnet seg i alt fra andre hunder, jeg har hatt hannhund som var "normalt" grei med andre hunder (han svarte om han syns han kunne det), jeg har hatt hannhund som syns at angrep var beste forsvar, samme hvor vennlig den møtende hunden var, jeg har hatt purkete tispe som syns det var hennes jobb å sette på plass andre hunder, enten de fortjente det eller ikke, jeg har hatt 2 tisper (deriblant den voksne jeg har nå) som har vært nesten overdrevent grei med andre hunder, og som det ser ut som tispe-"valpen" kommer til å være grei (om vi ser bort fra litt hardhendt lek ) med andre hunder. Så min erfaring med tisper er helt klart bedre enn med hannene.

Når det kommer til hvor lettlærte de har vært, så er det vel omtrent 50/50, jeg syns ikke det er noe lettere eller vanskeligere å trene hannhund enn det er å trene tispe. Hvorvidt de lærer fortere.. Vel.. To av tispene jeg har hatt var ikke så hyppe på å lære alt de, jeg tipper det har mer med mentalitet og drifter enn kjønn å gjøre.

Men av 3 voksne tisper (med krøllebølla veit vi ikke enda) så har bare 1 av de vært hormonell ved løpetid - ironisk nok så ble hun mer trenbar da. Pubertet har vært langt enklere med tispene enn med hannene (på et kurs jeg var med ene hannen min, sa instruktøren litt sånn tørt "ja, tervuerengutter i pubertet føles sjeldent som et kupp" *ler*). Hormoner generelt har vært enklere med tispene mine enn med hannene mine - og det er til tross for at den før nevnte hormonella var innbilt etter løpetider. De har heller ikke testa grenser i samme grad som hannene har - vi er skjønt enige om at det er jeg som er sjefen, tispeskinnene mine og jeg.

At hanner er enklere sjeler.. Vel, mye mulig, men jeg syns ikke tisper er så kompliserte heller. Hannene tåler nok litt mer, men det er egentlig likegyldig for meg. Grunnen til at jeg har tispe etter tispe nå, er forsåvidt ikke fordi jeg føler meg som noe utpreget tispe-menneske, men fordi det er enklest å få ei tispe til når man alt har en i hus - jeg gidder ikke sånt hormontull det er på hannene når det er løpetid i huset.

[Maria]

Jeg er heller ikke spes. overrasket, men på min rase (beardiser) tviholder jeg likevel på at hanner er "enklere" i hodene sine enn jentene. De er jevnere i humøret og har sjelden el. aldri noen hormonsvingninger - så de er helt enkelt lettere å "forstå seg på" for ferske hundeeiere, Selvsagt vil de aller, aller fleste tispene også være utmerkede førstegangshunder for eiere, men jeg har ingen dårlig samvittighet å overbevise dem om at hannhunder er "best!, liksom..

Problemet "mange" får med hanner er vel at man tror liksom at hvis man bare sosialiserer og elsker hunden sin så blir den snill og problemfri. Og med den innstillingen er det troligvis enklere å "lykkes" med en tispe..

Susanne

Det er også mitt inntrykk av portishannhunder. At de egentlig er veldig enkle i forold til tisper på mange sett. Dessuten synes JEG de er penere og flottere, stort sett. Men mange av dem har myyyye hormoner. Og det er grunnen til at hannene ikke faller helt i smak hos meg. Piping og uling hver gang det er løpetid i nærheten orker jeg rett og slett ikke. De er mer stressa med andre ord. Men de individene jeg ser at virkelig er rolige, greie og ukompliserte hunder er ofte hannhundene, tross alt.

[Wednesday]

At hanner er enklere sjeler.. Vel, mye mulig, men jeg syns ikke tisper er så kompliserte heller. Hannene tåler nok litt mer, men det er egentlig likegyldig for meg. Grunnen til at jeg har tispe etter tispe nå, er forsåvidt ikke fordi jeg føler meg som noe utpreget tispe-menneske, men fordi det er enklest å få ei tispe til når man alt har en i hus - jeg gidder ikke sånt hormontull det er på hannene når det er løpetid i huset.

Enig i det meste du skriver, og særlig dette Eneste grunnen til at vi velger tispevalp denne gangen, er at vi har ei tispe fra før. Vil ikke risikere et hormontroll av en hannhund hver gang tispa har løpetid. Kunne sikkert gått fint og, men orker ikke ta risikoen

[ipadda]

Jeg har to høyløpske tisper og 4 hanner inkl en hannhund på snart 9 mnd, de både spiser, drikker, leker, og trives - å ingen av de gauler eller lager lyd. For anledningen er mamma's to hanner her også, disse holder også kjeft. Løpetid med tispe/hannhund er ikke uoverkommelig, det gjelder bare å være klar på at pistring og syting er uaktuelt fra dag én. Det handler veldig veldig mye om oppdragelse faktisk...

Ulempen med tisper/hanner er jo at det plutselig skjer ting som ikke var så planlagte, men det går det og - om man passer på. Men man må jo alltid ha med seg at uhell kan skje, å uhell er dyre å rette opp i enten den ene eller den andre veien

Edit: Bare for å være på topic også, så foretrekker jeg hanner kontra tisper. Tisper er bitchy, sånn all over egentlig

Endret 20. November 2012 av RTL

[Castella]

Jeg er veldig enig i artikkelen :-P

Jeg har en hypertilknyttet tispe med seperasjonsangst...men utenom det er hun utrolig enkel. husren på 2 dager.

Så har jeg en han hund som brukte 6.5 mnd å bli husren, som har ødelagt ekstremt masse og som har vært.mye verre å oppdra.

Og nå som jeg har løpetid i huset er det et *******!

Meeen jeg er like glade i begge to og vet ikke hvilke kjønn jeg skal ta neste gang. Hannen er så likeglad og så enkel i psyken , det er utrolig deilig.

[MaritaS]

Har bare erfaring med hannhund. Skulle eeeeegentlig ha tispe, men så var det bare hanner i kullet. Neste blir kanskje en tispe (om de ikke blir valgt bort før det er min tur). Synes Kuma er en meget enkel sjel, men jeg har jo ingenting å sammenligne med

[soelvd]

Jeg er veldig enig i artikkelen :-P

Jeg har en hypertilknyttet tispe med seperasjonsangst...men utenom det er hun utrolig enkel. husren på 2 dager.

Så har jeg en han hund som brukte 6.5 mnd å bli husren, som har ødelagt ekstremt masse og som har vært.mye verre å oppdra.

Og nå som jeg har løpetid i huset er det et *******!

Meeen jeg er like glade i begge to og vet ikke hvilke kjønn jeg skal ta neste gang. Hannen er så likeglad og så enkel i psyken , det er utrolig deilig.

Og jeg har hatt en tispe som var 6 mnd når hun ble husren, ødela og makulerte alt hun kom over, etc. Hannhunden var husren fra dag en med et par uhell, ikke ødelagt noe spesielt som jeg kommer på og er generelt mye mer behagelig rundt løpetisper enn tispa var under løpetid Så selvsagt, alt er veldig individuelt..

[Nirm]

Nå er vel ikke slike artikler og tall myntet på en enkelt hundeeiers erfaringer. Men sikkert en undersøkelse gjort på en ganske stor mengde hunder (er det forresten bare meg som synes artikkelforfatter skriver kun artikler basert på andres forsøksarbeid, og aldri gjør noe egent?). Det vil alltid være folk som har forskjellig erfaring, og det avhenger jo både av individer, raser og hvordan vi er som hundetrenere. Noen sliter jo an mass for å få en liten selskapshund til å oppføre seg skikkelig, andre handterer hunder av et helt annet kaliber uten problemer.

Hadde etologi med Morten Bakken på UMB. Der gikk vi igjennom en del ting som kunne føre til at sannsynligehet for at et dyr utviklet seg i en viss retning var til stede. Vi hadde et kvinnemenneske som kverulerte på hvert bidige punkt om at "hennes hund var tross alt ikke slik eller sånn". Etter flere timer der hun overhode ikke klarte å ta til hint om at vi ikke snakket om hennes hund, så kom deg ganske krasst fra mr Bakken om at det tross alt er sannsynligheter. Ikke oppleste regler, fakta aller fasiter. Og det er vel slik man må se disse undersøkelsene på. Når man ser det store bildet, så vil det evt være flere tisper som har separasjonsangt enn hannhunder, og hannhunder har mer hundeaggressivitet eksempel Går man inn på hvert enkelt individ, så finner man selvfølgelig forskjeller. Det er jo derfor man eksempel får gjennomsnitt alder for menensker når man først smaker alkohol, har sex for første gang, hvilke som krasjer mest i trafikken etc etc.