Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunder verre enn tisper


Justisia
 Share

Recommended Posts

Jeg er heller ikke spes. overrasket, men på min rase (beardiser) tviholder jeg likevel på at hanner er "enklere" i hodene sine enn jentene. De er jevnere i humøret og har sjelden el. aldri noen hormonsvingninger - så de er helt enkelt lettere å "forstå seg på" for ferske hundeeiere, Selvsagt vil de aller, aller fleste tispene også være utmerkede førstegangshunder for eiere, men jeg har ingen dårlig samvittighet å overbevise dem om at hannhunder er "best!, liksom..

Problemet "mange" får med hanner er vel at man tror liksom at hvis man bare sosialiserer og elsker hunden sin så blir den snill og problemfri. Og med den innstillingen er det troligvis enklere å "lykkes" med en tispe..

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes nå hannene er enklere jeg da... uten at jeg skal skryte på meg mye erfaring med tisper. Det med at tisper knytter seg lettere til familien enn guttene stemmer da vel ikke helt? Eler? Jeg har liksom inntrykk av at hannhundene i mye større grad er mammadalter, og at tisper er litt mer selvstendige. Sånn veldig generalisert altså. Det er klart, det er jo dette med at hannhunder oftere ikke liker sitt eget kjønn enn tisper, men så vil jeg nå og si at det er oftere at tisper ikke liker hverken tisper eller hannhunder, de er litt særere på en måte? Igjen veldig generalisert!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mye med forskjellige raser å gjøre, og av begge kjønn. Jeg vil nå si deter ganske hipp som happ jeg, og avhenger av individet og hva man gjør selv. Jeg har hatt rottweilerhanner som har vært lam i forhold til tisper, men så jeg på søsken til disse hundene, så var de like ens, så der spilte arven inn. I grunnen har alle mine vært mammadalter, hanner som tisper. Markering har ikke vært noe problem, har jeg sett forsøk så har jeg slått ned på det.

Etter å ha hatt å gjøre med fire eksemplarer av rasen, så opplevde jeg også beardishannen som mer knyttet til flokken enn tispene. Der kan selvsagt også linjene spille inn. Ene tispa var nok ikke helt god, hun eide ikke snev av flokkementalitet i det hele tatt.

Den tid jeg jobbet med "problemhunder" var det ikke stor forskjell på kjønnene av hvem som var blitt et problem. Men opplevde ofte at folk var forberedt på at når hannhunden deres nærmet seg året, så ble den vanskelig å ha med å gjøre. De forventet at hunden skulle bli et problem, og da ble den ofte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg liker tisper best. De er enklere å ha med å gjøre, synes jeg. Riktignok, blir to tisper uvenner, så er de det gjerne for resten av livet. gutta er mer reale der- de ordner opp. Ferdig med det. Som regel.

Gutta har tilgjengjeld "løpetid" hele året.

(Rasene jeg har mest erfaring med: SH, AH, labrador, BC, og islandshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble overrasket, det er liksom opplest og vedtatt at hanner er mer lojale og knyttet til eieren sin enn tisper er, men denne undersøkelsen sier jo det motsatte. Interessant, og det sammenfaller med min erfaring - jeg trodde bare at mine tisper var spesielle jeg, men det er de tydeligvis ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv foretrekker jeg hannhunder og hva jeg har opplevd av raser og kjønne hittil syntes jeg de er greiest å ha med å gjøre!

Men så litt på den grafen nederst hvor så og si alt det negative var på hannhund og så på punktet snapping ovenfor barn (eller noe slikt) hittil har jeg kun opplevd det på tisper! Unger i parken som har vært med foreldrene og som har blitt snappet etter av tisper, hannhundene har tilogmed blandet seg inn for å få stopp på det innimellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har motsatt erfaring, her hjemme er hannene enklest uten tvil :) Men, det er nok veldig rasebetinget?

Det er nok veldig rasebetinget :) Her er hannen den absolutt vrangeste og staeste :P Men han er likevel enklere å ha med å gjøre enn tispa, da hun er veldig påvirket av hormoner til tider (sur!) og er vanskeligst i forhold til andre hunder (hater andre tisper). Men jeg kjenner igjen det med at tisper knytter seg mer til menneskene her, og det er hun som har seperasjonsangst. Hannen bryr seg ikke om vi drar fra han. Men jeg synes artikkelen er veldig negativ mot hannhunder da. Det er ikke SÅ galt liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble overrasket, det er liksom opplest og vedtatt at hanner er mer lojale og knyttet til eieren sin enn tisper er, men denne undersøkelsen sier jo det motsatte. Interessant, og det sammenfaller med min erfaring - jeg trodde bare at mine tisper var spesielle jeg, men det er de tydeligvis ikke :P

Jeg lurer mest på hva "denne undersøkelsen" er, jeg. Det skrives blant annet at "Undersøkeler viser at tisper lærer fortere og presterer bedre på lydighetskonkurranser enn hannhunder. ". Hvilke undersøkelser? Fin hersketeknikk men ikke spesielt troverdig uten en kilde eller to så vi kan se hvem som faktisk har funnet ut dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men definer enkelt da?

Jeg har hatt hannhund som har funnet seg i alt fra andre hunder, jeg har hatt hannhund som var "normalt" grei med andre hunder (han svarte om han syns han kunne det), jeg har hatt hannhund som syns at angrep var beste forsvar, samme hvor vennlig den møtende hunden var, jeg har hatt purkete tispe som syns det var hennes jobb å sette på plass andre hunder, enten de fortjente det eller ikke, jeg har hatt 2 tisper (deriblant den voksne jeg har nå) som har vært nesten overdrevent grei med andre hunder, og som det ser ut som tispe-"valpen" kommer til å være grei (om vi ser bort fra litt hardhendt lek :P ) med andre hunder. Så min erfaring med tisper er helt klart bedre enn med hannene.

Når det kommer til hvor lettlærte de har vært, så er det vel omtrent 50/50, jeg syns ikke det er noe lettere eller vanskeligere å trene hannhund enn det er å trene tispe. Hvorvidt de lærer fortere.. Vel.. To av tispene jeg har hatt var ikke så hyppe på å lære alt de, jeg tipper det har mer med mentalitet og drifter enn kjønn å gjøre.

Men av 3 voksne tisper (med krøllebølla veit vi ikke enda) så har bare 1 av de vært hormonell ved løpetid - ironisk nok så ble hun mer trenbar da. Pubertet har vært langt enklere med tispene enn med hannene (på et kurs jeg var med ene hannen min, sa instruktøren litt sånn tørt "ja, tervuerengutter i pubertet føles sjeldent som et kupp" *ler*). Hormoner generelt har vært enklere med tispene mine enn med hannene mine - og det er til tross for at den før nevnte hormonella var innbilt etter løpetider. De har heller ikke testa grenser i samme grad som hannene har - vi er skjønt enige om at det er jeg som er sjefen, tispeskinnene mine og jeg.

At hanner er enklere sjeler.. Vel, mye mulig, men jeg syns ikke tisper er så kompliserte heller. Hannene tåler nok litt mer, men det er egentlig likegyldig for meg. Grunnen til at jeg har tispe etter tispe nå, er forsåvidt ikke fordi jeg føler meg som noe utpreget tispe-menneske, men fordi det er enklest å få ei tispe til når man alt har en i hus - jeg gidder ikke sånt hormontull det er på hannene når det er løpetid i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke spes. overrasket, men på min rase (beardiser) tviholder jeg likevel på at hanner er "enklere" i hodene sine enn jentene. De er jevnere i humøret og har sjelden el. aldri noen hormonsvingninger - så de er helt enkelt lettere å "forstå seg på" for ferske hundeeiere, Selvsagt vil de aller, aller fleste tispene også være utmerkede førstegangshunder for eiere, men jeg har ingen dårlig samvittighet å overbevise dem om at hannhunder er "best!, liksom..

Problemet "mange" får med hanner er vel at man tror liksom at hvis man bare sosialiserer og elsker hunden sin så blir den snill og problemfri. Og med den innstillingen er det troligvis enklere å "lykkes" med en tispe..

Susanne

Det er også mitt inntrykk av portishannhunder. At de egentlig er veldig enkle i forold til tisper på mange sett. Dessuten synes JEG de er penere og flottere, stort sett. Men mange av dem har myyyye hormoner. Og det er grunnen til at hannene ikke faller helt i smak hos meg. Piping og uling hver gang det er løpetid i nærheten orker jeg rett og slett ikke. De er mer stressa med andre ord. Men de individene jeg ser at virkelig er rolige, greie og ukompliserte hunder er ofte hannhundene, tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hanner er enklere sjeler.. Vel, mye mulig, men jeg syns ikke tisper er så kompliserte heller. Hannene tåler nok litt mer, men det er egentlig likegyldig for meg. Grunnen til at jeg har tispe etter tispe nå, er forsåvidt ikke fordi jeg føler meg som noe utpreget tispe-menneske, men fordi det er enklest å få ei tispe til når man alt har en i hus - jeg gidder ikke sånt hormontull det er på hannene når det er løpetid i huset.

Enig i det meste du skriver, og særlig dette :) Eneste grunnen til at vi velger tispevalp denne gangen, er at vi har ei tispe fra før. Vil ikke risikere et hormontroll av en hannhund hver gang tispa har løpetid. Kunne sikkert gått fint og, men orker ikke ta risikoen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to høyløpske tisper og 4 hanner inkl en hannhund på snart 9 mnd, de både spiser, drikker, leker, og trives - å ingen av de gauler eller lager lyd. For anledningen er mamma's to hanner her også, disse holder også kjeft. Løpetid med tispe/hannhund er ikke uoverkommelig, det gjelder bare å være klar på at pistring og syting er uaktuelt fra dag én. Det handler veldig veldig mye om oppdragelse faktisk...

Ulempen med tisper/hanner er jo at det plutselig skjer ting som ikke var så planlagte, men det går det og - om man passer på. Men man må jo alltid ha med seg at uhell kan skje, å uhell er dyre å rette opp i enten den ene eller den andre veien :)

Edit: Bare for å være på topic også, så foretrekker jeg hanner kontra tisper. Tisper er bitchy, sånn all over egentlig :P

Endret av RTL
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i artikkelen :-P

Jeg har en hypertilknyttet tispe med seperasjonsangst...men utenom det er hun utrolig enkel. husren på 2 dager.

Så har jeg en han hund som brukte 6.5 mnd å bli husren, som har ødelagt ekstremt masse og som har vært.mye verre å oppdra.

Og nå som jeg har løpetid i huset er det et *******!

Meeen jeg er like glade i begge to og vet ikke hvilke kjønn jeg skal ta neste gang. Hannen er så likeglad og så enkel i psyken , det er utrolig deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare erfaring med hannhund. Skulle eeeeegentlig ha tispe, men så var det bare hanner i kullet. Neste blir kanskje en tispe (om de ikke blir valgt bort før det er min tur). Synes Kuma er en meget enkel sjel, men jeg har jo ingenting å sammenligne med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i artikkelen :-P

Jeg har en hypertilknyttet tispe med seperasjonsangst...men utenom det er hun utrolig enkel. husren på 2 dager.

Så har jeg en han hund som brukte 6.5 mnd å bli husren, som har ødelagt ekstremt masse og som har vært.mye verre å oppdra.

Og nå som jeg har løpetid i huset er det et *******!

Meeen jeg er like glade i begge to og vet ikke hvilke kjønn jeg skal ta neste gang. Hannen er så likeglad og så enkel i psyken , det er utrolig deilig.

Og jeg har hatt en tispe som var 6 mnd når hun ble husren, ødela og makulerte alt hun kom over, etc. Hannhunden var husren fra dag en med et par uhell, ikke ødelagt noe spesielt som jeg kommer på og er generelt mye mer behagelig rundt løpetisper enn tispa var under løpetid :P Så selvsagt, alt er veldig individuelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke slike artikler og tall myntet på en enkelt hundeeiers erfaringer. Men sikkert en undersøkelse gjort på en ganske stor mengde hunder (er det forresten bare meg som synes artikkelforfatter skriver kun artikler basert på andres forsøksarbeid, og aldri gjør noe egent?). Det vil alltid være folk som har forskjellig erfaring, og det avhenger jo både av individer, raser og hvordan vi er som hundetrenere. Noen sliter jo an mass for å få en liten selskapshund til å oppføre seg skikkelig, andre handterer hunder av et helt annet kaliber uten problemer.

Hadde etologi med Morten Bakken på UMB. Der gikk vi igjennom en del ting som kunne føre til at sannsynligehet for at et dyr utviklet seg i en viss retning var til stede. Vi hadde et kvinnemenneske som kverulerte på hvert bidige punkt om at "hennes hund var tross alt ikke slik eller sånn". Etter flere timer der hun overhode ikke klarte å ta til hint om at vi ikke snakket om hennes hund, så kom deg ganske krasst fra mr Bakken om at det tross alt er sannsynligheter. Ikke oppleste regler, fakta aller fasiter. Og det er vel slik man må se disse undersøkelsene på. Når man ser det store bildet, så vil det evt være flere tisper som har separasjonsangt enn hannhunder, og hannhunder har mer hundeaggressivitet eksempel Går man inn på hvert enkelt individ, så finner man selvfølgelig forskjeller. Det er jo derfor man eksempel får gjennomsnitt alder for menensker når man først smaker alkohol, har sex for første gang, hvilke som krasjer mest i trafikken etc etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...