Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør at hundene ALLTID må kaste opp på tekstiler?


Line&Luna
 Share

Recommended Posts

Luna har gått på antibiotika i 14 dager, men har kastet opp de siste dagene, så har kuttet ut medisinen og etter 3 runder med oppkast i dag så er det bare fiskepudding hun har klart å beholde. Blir en tur til vetten i morgen, men gruer meg til natta... Ikke noe er som å våkne av brekninger... :blink:

MEN det som egentlig er det jeg lurer på, hvorfor skal de på død og liv kaste opp på tekstiler??? :gaah:

Om det så er gulvtepper, dyner, madrasser, puter, pledd, sofaen eller klær...

Jeg har bare ett soverom, og selvfølgelig har hun kastet opp på dyna i senga... yippi... :x:wacko:

Takk og lov at jeg har en ekstra dyne...

Men har noen en ide om hvorfor det er sånn??? Bare nysgjerrig liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg lurt på også.. Forrige søndag kom Leo tassene opp, danderte seg midt i senga og kastet opp! Blæh.. Men det slår ikke feil, han søker seg inn på tepper, puter, dyner, pledd og senger om han må spy... Og helst ikke sine egne senger om han har andre steder som er bløtt,men er det ikke det, ja da kan han vel spy i senga si..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mana er så flink at hun løper fra tepper og sånt hu, for å spy på gulv de få gangene hun gjør det. Samme med nøddriting om hun er alene hjemme og har magetrøbbel.. Hun har den vanen med å dekke til dritt da. En gang hadde hun "gjemt" uhellet sitt under en dorull :lol: Og ved en tidligere anledning dyttet hun senga si over det.. Tullingen..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noe må det jo være... :blink:

Men skal sies da, at som regel prøver hun å si ifra, det er bare det at når man ikke er hjemme, så er det jo ingen å si fra til :no:

Så da er det vel min egen skyld, siden jeg ikke er hjemme hele tiden :icon_confused::rofl:

For nå, da fiskepuddingen kom opp igjen, så rakk vi faktisk å få kommet oss ut! Og er ikke akkurat lei meg for det :innocent:

Så da blir det vel fasting til vi har fått vært hos vetten i morgen, er jo ikke noe moro for henne heller, og det virker som hun blir litt slapp av det. (Noe jeg også blir hvis jeg spyr 4-5 ganger i løpet av en dag).

Stakkar lille jenta mi :console::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen er en slukhals av dimensjoner, så han har vi lært å putte hodet nedi en plastpose når han må spy. Rekker han ikke det, foretrekker han å spy på gulvet.

Verre med ekle borzoien. Fant menneskebæsj på tur nå lørdag, spydde det opp i sofaen, oppå tepper, pc-lader etc...Ekle, ekle hund!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Caro spyr akkurat der han ligger da han, også etterpå tror jeg han syns det er litt "ekkelt/ubehagelig" (lukta kanskje?) så da går han bort fra der og legger seg et annet sted. :) Den ene gangen han har spydd på en seng var på hans egen heldigvis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leja spyr helst i sofaen eller i vår seng, Chessea som regel på gulvet, innimellom på teppene. Jeg tror det rett og slett er fordi de begge spyr mest om natta (hvis det er noe) og det er hhv. i senga mi og på gulvet de stort sett sover.

Eller så er det bare at Leja er mer ondskapsfull enn Chessea :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første schäfertispe hadde blitt dårlig i magen en dag hun var alene hjemme, og da hadde hun gjort i fra seg oppi en sko. Ingenting var utover ellers, og det var bare å ta skoen og kaste den. :lol: Ellers trekker de fleste mine ut, men da jeg bodde i blokk og kasta de inn i dusjen da starta å spy, så trakk Bogar inn der en dag han var hjemme alene og måtte spy. Men Noomi har lett for å trekke mot meg (dvs hun har gjort det de to gangene hun har spydd...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/15/2012 at 11:40 PM, Aslan skrev:

Huff, kjipt.. Min er heldigvis motsatt, han spretter ut av sofa/seng for å spy, helst på så stor og åpen flate som mulig. Takk og lov!

Slik er (var) Laffen òg alltid.

Han brukar å stå og brekke seg ein del gongar før han faktisk spyr, så vi har alltid nytta oss av den tida til å kaste han ut, så no, om han byrjar å brekke seg og eg kjem til han, spring han bort til døra og ut :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler, men lurer på om vi er inne på noe ang. teorien om å søke trygghet. Hunden min hopper ned av soffa/seng/madrass - men "må" spy på teppene på gulvet. Det er mye gulvareal å hente, men her skjer det altså på teppene hver gang. Det som slår meg ifht trygghetsteorien er at hunden helst krøker seg under stuebordet og spyr der. I ett hjørne (det løper en midtdeler på langs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok være noe i det med trygghet ja, men hvorfor er det tryggere på gulvteppet enn på laminatgulvet 20 cm unna??? Ikke vet jeg...

Men vet alltid når det har skjedd ett uhell når jeg kommer inn ytterdøra, for når jeg da ser frøkna, så sitter hun og skammer seg. Er uten unntak, hun sitter gjerne også i et hjørne, skammekroken liksom. Og vi har ALDRI skjelt på henne når hun har hatt et uhell, så vet ikke hvorfor hun føler hun må unnskylde seg...

Hun har heldigvis aldri gjort fra seg i en sko eller gjemt det bort, så er ganske åpenlyst hva som er skjedd. Men skulle gjerne hatt ei som holdt seg til åpne flater, det hadde helt klart vært å foretrekke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teorien om trygghet kan vel ha noe for seg, men jeg skjønner ikke helt at det skal være tryggere oppi sengen min enn for eksempel bak den? Den andre evolusjonsmessige teorien som er nevnt, nemlig at spyet trekker nedi tekstiler (eller mose og annen vegetasjon i stedet for på berg) og dermed ikke signaliserer til andre om at det finnes et sykt dyr i nærheten synes jeg også høres logisk ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

casper søker seg til tepper når han skal kaste opp... urk! Pleier å grafse til meg en avis eller et håndkle og holde hodet hans over der. eller åpne døren ut hvis vi er nære, for jeg tror han vet at oppkasting er en uteaktivitet, og han løper ut.

Han har aldri prøvd å gjøre det i sengen eller på møbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre og har sagt; Det er vel fordi de søker etter myke overflater som suger til seg det meste, og dermed kamuflerer. Det samme er det jo når de ikke er stuerene og tisser inne, da foretrekker de myke (tekstile) overflater, sånn som tepper. Sammenligner man det med naturen, er det mye med fornuftig å kaste opp / gå på do på steder som trekker det til seg, ikke midt på en stein f.eks. Dette er jo ikke noen form for markering, og da har det ingen hensikt i at andre skal vite at det har vært noe der - og da er det best å skjule alle spor :)

Både katter og hund her i huset søker tepper om noe må opp og ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/16/2012 at 8:11 AM, AnetteH skrev:

Er det derfor doffen konsekvent løper til teppet eller hopper opp i senga når han vil tisse inne? Vi har mange fine gulv men de konsekvent klarer han å unngå.... :-P

Det med tissing trur jeg har en annen årsak. Antar at det er fordi det er mjukt og godt og litt i "høyden" oppi senga, og ikke minst fordi det er så mange deilige dufter der. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
    • Gratulerer med dagen som var 😁 6 år allerede altså! Jeg føler hun der kom til verden for maks 2 år siden 🤣 Hun er så vakker, så fint muskelsatt 😍 Hva slags prøve skal dere gå i år?
    • Så morsomt bilde av han på miljøtreningen der han sitter midt oppi alt 🤣 Veldig søt! Gøy å følge dere videre i treningen 😊
    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...