Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør at hundene ALLTID må kaste opp på tekstiler?


Recommended Posts

Skrevet

Luna har gått på antibiotika i 14 dager, men har kastet opp de siste dagene, så har kuttet ut medisinen og etter 3 runder med oppkast i dag så er det bare fiskepudding hun har klart å beholde. Blir en tur til vetten i morgen, men gruer meg til natta... Ikke noe er som å våkne av brekninger... :blink:

MEN det som egentlig er det jeg lurer på, hvorfor skal de på død og liv kaste opp på tekstiler??? :gaah:

Om det så er gulvtepper, dyner, madrasser, puter, pledd, sofaen eller klær...

Jeg har bare ett soverom, og selvfølgelig har hun kastet opp på dyna i senga... yippi... :x:wacko:

Takk og lov at jeg har en ekstra dyne...

Men har noen en ide om hvorfor det er sånn??? Bare nysgjerrig liksom :P

Skrevet

Fordi de er noen ondskapsfulle pelskledde småjævler som liker å se oss sitte på kne og skrubbe etter dem :gaah:

Jepp, "noen" liker nemlig å spy i senga, sofaen og på mattene. Helst mellom sofaputene. Ekstra gøy der :gaah:

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror for de søker mot trygghet.. Det er trygt i sofan, senga osv når de blir kvalm.. For det er ekkelt..

Gamla løpte alltid ut mot døra hun da hun var kvalm.. Nurket kommer løpende til meg, helst hodet i fanget, fordi kvalmen er ubehagelig..

Sent from my GT-I9100

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er fordi spyet trekker ned i tekstiler og er ikke like synlig. (for andre dyr altså). Jeg vet ikke jeg.

Cosmo henta ting å la oppå spyet sitt han.

  • Like 1
Skrevet

Det har jeg lurt på også.. Forrige søndag kom Leo tassene opp, danderte seg midt i senga og kastet opp! Blæh.. Men det slår ikke feil, han søker seg inn på tepper, puter, dyner, pledd og senger om han må spy... Og helst ikke sine egne senger om han har andre steder som er bløtt,men er det ikke det, ja da kan han vel spy i senga si..

  • Like 1
Skrevet

Mana er så flink at hun løper fra tepper og sånt hu, for å spy på gulv de få gangene hun gjør det. Samme med nøddriting om hun er alene hjemme og har magetrøbbel.. Hun har den vanen med å dekke til dritt da. En gang hadde hun "gjemt" uhellet sitt under en dorull :lol: Og ved en tidligere anledning dyttet hun senga si over det.. Tullingen..

  • Like 2
Skrevet

Ja, noe må det jo være... :blink:

Men skal sies da, at som regel prøver hun å si ifra, det er bare det at når man ikke er hjemme, så er det jo ingen å si fra til :no:

Så da er det vel min egen skyld, siden jeg ikke er hjemme hele tiden :icon_confused::rofl:

For nå, da fiskepuddingen kom opp igjen, så rakk vi faktisk å få kommet oss ut! Og er ikke akkurat lei meg for det :innocent:

Så da blir det vel fasting til vi har fått vært hos vetten i morgen, er jo ikke noe moro for henne heller, og det virker som hun blir litt slapp av det. (Noe jeg også blir hvis jeg spyr 4-5 ganger i løpet av en dag).

Stakkar lille jenta mi :console::wub:

Skrevet

Huff, kjipt.. Min er heldigvis motsatt, han spretter ut av sofa/seng for å spy, helst på så stor og åpen flate som mulig. Takk og lov!

Skrevet

Dalmisen er en slukhals av dimensjoner, så han har vi lært å putte hodet nedi en plastpose når han må spy. Rekker han ikke det, foretrekker han å spy på gulvet.

Verre med ekle borzoien. Fant menneskebæsj på tur nå lørdag, spydde det opp i sofaen, oppå tepper, pc-lader etc...Ekle, ekle hund!

  • Like 1
Skrevet

Caro spyr akkurat der han ligger da han, også etterpå tror jeg han syns det er litt "ekkelt/ubehagelig" (lukta kanskje?) så da går han bort fra der og legger seg et annet sted. :) Den ene gangen han har spydd på en seng var på hans egen heldigvis :P

Skrevet

Leja spyr helst i sofaen eller i vår seng, Chessea som regel på gulvet, innimellom på teppene. Jeg tror det rett og slett er fordi de begge spyr mest om natta (hvis det er noe) og det er hhv. i senga mi og på gulvet de stort sett sover.

Eller så er det bare at Leja er mer ondskapsfull enn Chessea :P

Skrevet

Mine hunder har alltid vist at de gjerne vil ut, - men om det har skjedd når jeg sover eller ikke er der, så har de begge spydd på gulvteppet. Senga har de aldri tilgang til, og heldigvis har ingen av dem spydd i sofaen!

Skrevet

Min første schäfertispe hadde blitt dårlig i magen en dag hun var alene hjemme, og da hadde hun gjort i fra seg oppi en sko. Ingenting var utover ellers, og det var bare å ta skoen og kaste den. :lol: Ellers trekker de fleste mine ut, men da jeg bodde i blokk og kasta de inn i dusjen da starta å spy, så trakk Bogar inn der en dag han var hjemme alene og måtte spy. Men Noomi har lett for å trekke mot meg (dvs hun har gjort det de to gangene hun har spydd...)

  • Like 2
Skrevet

Er det derfor doffen konsekvent løper til teppet eller hopper opp i senga når han vil tisse inne? Vi har mange fine gulv men de konsekvent klarer han å unngå.... :-P

Skrevet

Huff, kjipt.. Min er heldigvis motsatt, han spretter ut av sofa/seng for å spy, helst på så stor og åpen flate som mulig. Takk og lov!

Slik er (var) Laffen òg alltid.

Han brukar å stå og brekke seg ein del gongar før han faktisk spyr, så vi har alltid nytta oss av den tida til å kaste han ut, så no, om han byrjar å brekke seg og eg kjem til han, spring han bort til døra og ut :) .

  • Like 1
Skrevet

Jeg tviler, men lurer på om vi er inne på noe ang. teorien om å søke trygghet. Hunden min hopper ned av soffa/seng/madrass - men "må" spy på teppene på gulvet. Det er mye gulvareal å hente, men her skjer det altså på teppene hver gang. Det som slår meg ifht trygghetsteorien er at hunden helst krøker seg under stuebordet og spyr der. I ett hjørne (det løper en midtdeler på langs).

Skrevet

Kan nok være noe i det med trygghet ja, men hvorfor er det tryggere på gulvteppet enn på laminatgulvet 20 cm unna??? Ikke vet jeg...

Men vet alltid når det har skjedd ett uhell når jeg kommer inn ytterdøra, for når jeg da ser frøkna, så sitter hun og skammer seg. Er uten unntak, hun sitter gjerne også i et hjørne, skammekroken liksom. Og vi har ALDRI skjelt på henne når hun har hatt et uhell, så vet ikke hvorfor hun føler hun må unnskylde seg...

Hun har heldigvis aldri gjort fra seg i en sko eller gjemt det bort, så er ganske åpenlyst hva som er skjedd. Men skulle gjerne hatt ei som holdt seg til åpne flater, det hadde helt klart vært å foretrekke :P

Skrevet

Teorien om trygghet kan vel ha noe for seg, men jeg skjønner ikke helt at det skal være tryggere oppi sengen min enn for eksempel bak den? Den andre evolusjonsmessige teorien som er nevnt, nemlig at spyet trekker nedi tekstiler (eller mose og annen vegetasjon i stedet for på berg) og dermed ikke signaliserer til andre om at det finnes et sykt dyr i nærheten synes jeg også høres logisk ut.

Skrevet

casper søker seg til tepper når han skal kaste opp... urk! Pleier å grafse til meg en avis eller et håndkle og holde hodet hans over der. eller åpne døren ut hvis vi er nære, for jeg tror han vet at oppkasting er en uteaktivitet, og han løper ut.

Han har aldri prøvd å gjøre det i sengen eller på møbler.

Skrevet

Det er en dyr herlighet også, for overhodet i huset må hive teppene hver gang de er spydd på... 1000lapp hver gang. Heldigvis skjer det ikke sååå ofte :P

Skrevet

Som andre og har sagt; Det er vel fordi de søker etter myke overflater som suger til seg det meste, og dermed kamuflerer. Det samme er det jo når de ikke er stuerene og tisser inne, da foretrekker de myke (tekstile) overflater, sånn som tepper. Sammenligner man det med naturen, er det mye med fornuftig å kaste opp / gå på do på steder som trekker det til seg, ikke midt på en stein f.eks. Dette er jo ikke noen form for markering, og da har det ingen hensikt i at andre skal vite at det har vært noe der - og da er det best å skjule alle spor :)

Både katter og hund her i huset søker tepper om noe må opp og ut.

Skrevet

Er det derfor doffen konsekvent løper til teppet eller hopper opp i senga når han vil tisse inne? Vi har mange fine gulv men de konsekvent klarer han å unngå.... :-P

Det med tissing trur jeg har en annen årsak. Antar at det er fordi det er mjukt og godt og litt i "høyden" oppi senga, og ikke minst fordi det er så mange deilige dufter der. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...