Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørerens!


TonjeM
 Share

Recommended Posts

Strider ble vaksinert igår, og vetten så at det var litt brunt i det ene øret (det har jeg sett også, men øret hans lukter ingenting og han virker ikke plaget på noe som helst vis så jeg har bare latt det være - er redd for å pille med sarte ører unødvendig). Hun mente jeg skulle bruke ørerens på han, sprute inn masse, massere og så la han riste det ut selv. Det ville ellers lett kunne bli infeksjon hvis han feks ruller seg i snø og får isvann ned i øret etc - made sense syntes jeg. Men så glemte jeg å spørre om ting.

Jeg har aldri noensinne brukt ørerens på hund i hele mitt lange liv (som jeg sier, jeg er som en førstegangseier med Strider - nå også på ørefronten :P ) så nå har jeg muligens ganske teite spørsmål:

Hvor ofte skal man bruke ørerens etter en slik beskjed? Jevnlig eller kun når man ser det blir brunt nedi der?

Hvis det andre øret ikke har noe særlig brunt, bare bittelitt, skal man bruke ørerens oppi det?

Og hvor ubehagelig er det med ørerens for hunden? Det stank jo sprit av det, og stakkars Strider gikk nesten ut av sitt gode skinn da han fikk en skvett i øret igår - svir det? Han syntes ikke det var spesielt godt at jeg gnukket på øret hans heller, så jeg lurte på om det der egentlig var intenst ubehagelig?

Jeg aner ikke om jeg fikk nok rens nedi dypet der heller, øret hans er gullende rent å se på ihvertfall, men om det er mye uhumskhet nedi de dype gemakkene aner jeg ikke..

Så belær meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke påberope meg så mye peiling på hundeører, men jeg antar de er bygget opp litt sånn som våre med trommehinne og den sulamitten der. Og isåfall synes jeg ikke det made so sense med at det lett kan bli infeksjon på grunn av snø og isvann. Øret (menneskeøret hvertfall, men som sagt tror jeg det stemmer for hundene sine også) er et selvrensende organ og det meste kommer ut av seg selv sammen med ørevoksen. Derfor skal man egentlig ikke bruke q-tips (igjen, på mennesker :P) for det kan virke mot sin hensikt ved å danne vokspropper som må skyldes ut.

Hvis vetten mente at det allerede var en sånn vokspropp der er jeg enig i at den bør skyldes ut. Det kan nok være litt ubehagelig, men så lenge man ikke presser på så mye at vannet(rensen) presser på trommehinna så skal det gå bra.

Jeg ville ikke brukt det jevnlig, men heller fulgt med litt ekstra om det ofte er mye gugg som kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen av mine har litt gugge bruker jeg Optima PH, den hvirker som om er ganske mild :)

Da spruter jeg bare inn i øret og renser godt med en bomullspadd, kun etter behov. er det ikke møkk i øret renser jeg heller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang for lenge siden skulle jeg være flink å rense ørene på mine hunder. Etter det fikk alle ørebetennelse, noe de verken har hatt før eller siden. Ørerensen jeg brukte den gangen luktet også sprit og det tror jeg ikke er bra å ha i ørene.

Hvis det kun er litt brun voks uten lukt kan man bruke noen dråper jordnøttolje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi slet jo lenge med gjentatte dårlige ører og da var det det samme, sprute i, massere også la hun riste seg også tørket jeg såvidt med bomull ytterst etterpå.

jeg har en flaske på badet, montro hva den heter :P

Men det er dypt nedi gugga ofte setter seg, ergo du ser det ikke... så sprut nedi dypt nedi der, også masserer du godt nedenfor øret ca, issi pleier å knurre og murre og legge seg på hånda mi og bare nyte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått vet´en til å ta en prøve av øregugga og sendt den inn til dyrking sånn at man får sett hva slags gugge som er der. Uten tvil. Da får man kjapt svar på hva som er der og enten kan man rense med ørerensevann av noe slag eller gi den behandlingen som passer til akkurat det som er i øret på akkurat den hunden.

Øregugge har jeg veldig respekt for og veldig dårlig erfaring med. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk skylling uten sprit. Jeg fikk samme beskjed av veterinæren, hun sendte riktignok voksen på dyrking og fikk bekreftet at det ikke var noe verre, men hun anbefalte å skylle ordentlig godt og ofte i noen dager for å unngå betennelse. Mitt problem er at Aska HATER det, hun piper til og med, hun synes det er så ekkelt at jeg nesten har gitt opp å prøve å skylle rett inn i øret, jeg må bare dynke bomullet og rense som best jeg kan, det synes hun ikke er like ille som å få væsken rett inn i øret. Men spørs om jeg ikke bare må gjøre det likevel, får liksom ikke skyllet ordentlig nedi der hvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyda var belemret med plenty brun gugge i ørene, det var konstant uansett hvor mye ørerens jeg brukte. Mange veterinærer tittet inni der, men det var aldri betent og gugga kom som et resultat av noe smale øreganger tror jeg det var de sa. Ingen av veterinærene nevnte noe om rens heller, og siden det i min erfaring ikke funket på produksjonen, hunden ikke likte det spesielt og gugga ikke plaget henne, så droppet jeg bare hele greia.

Brukte heller baby q-tips (sånne med stopper på) og fjernet det verste. Hun hadde aldri ørebetennelse eller kløe eller noen form for problemer med ørene. Annet enn en ekstrem produksjon av kvalm, brun gugge. Jo, med mindre man regner ansiktsgrimaser gjort i forakt fra intetanende øretittere. Men så skal det sies, hun var en gjennomført ganske heslig hund, evig skitten og det tøt alltid ut et eller annet fra en tilfeldig kroppsåpning føltes det som. Så de passet jo til henne på et vis disse ørene.

Strider er vel ikke så heslig, så kanskje du trenger å fjerne det. Ikke vet jeg, men etter min erfaring så hadde jeg personlig ventet og sett om det faktisk utviklet seg til et problem før jeg stappet ørene fullt av ting og uting. Imellomtiden hadde jeg fjernet det som kom synlig fram i det ytre øret. Kanskje det er med hunder som med noen barn (les. min sønn spesifikt, kanskje er han like heslig men jeg håper da ikke det), noen har bare stor produksjon av ørevoks, helt uten at det er problematisk på noe slags vis. Legen vår mente faktisk at det var positivt, så da får du den å forholde deg til også.

Sånn vanlig ørerens putter jeg under tidligere nevnte uting, og ville byttet den ut med MalAcetic Otic (som jeg har en nesten full flaske av her og kan sende deg mot porto), Optima-pH, eller tulips tetreoljevann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza slet en del med sopp og øregugge i sommer, sannsynligvis på grunn av allergien. Vanlig ørerens hadde ingen effekt, Optima-pH tok det på ei uke. Nå blir det kanskje noe litt annet, siden hun hadde sopp i tillegg, men ville bare nevne det.

Hun skvetter like mye uansett hva jeg drypper i ørene hennes, men hun gned og rista seg mye mer da vi brukte den "vanlige" ørerensen. Tror bare hun synes det er ekkelt å bli spruta i ørene (det synes jeg også, liksom. :P ), men det er mulig spritholdig ørerens svir litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anton har jo slitt mye med ørene. Øret er som en L, så du må ha nedi litt. Ta tak rundt ørefestet og masere. Da hører du den herlige surklelyden... Bruk bomull og tørk godt ut etter at han har ristet seg. Ikke rense hver dag, det var ikke bra, sa vår vet. La det gå noen dager.

Veldig lurt å få vet. til å se på gugga i mikroskop, så du får riktig ørerens(hilsen hun som brukte en ny type og renset hver dag, noe som ga skikkelig betennelse).

Anton hilser til Strider og sier at her vanker det alltid godis etterpå, så da bare mååå man være flink sprettert og stå i ro. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOo takk for masse kjempeinfo!

Dyrlegen ville ikke ta prøve av øregugga for det var det for lite til og det var ikke infeksjon i det hele tatt, dette med rensen skulle visst være mer forebyggende.

Nå er jeg blitt veldig skeptisk til ørerensen, for det virker som Strider først har fått ubehag etter den ene øre-rensrunden, nå ser jeg at han bøyer ikke det øret så langt ned som det andre feks - men han klør ikke og rister seg ikke mer enn vanlig og øret henger ikke ned som når de har rusk i øret, så det er vel bare blitt irritert av den der spritrunden..håper det går over og at jeg ikke provosert frem en infeksjon..

tetre-olje høres veldig bra ut, siden man blander det med lunkent vann, da blir det jo ikke så ubehagelig å få ned i øret (selv romtemperatur er jo litt sånn sjokkartet å få i øret). Da slipper jeg å traumatisere han (for det var et skrekkelig sjokk for han den første runden, stakkars lille Strider-gutt som ante fred og ingen fare).

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Forøvrig hilser Strider til Anton og sier at man skal da sannelig ikke la seg lure av litt godis - så mye er ikke godis verdt! (Strider ville ihvertfall ikke ha noe godis i forbindelse med ørerens.. kan se ut som han får presset til seg tennisball-belønning derimot.. tennisball ruler nemlig!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Jeg har kjøpt min på Canis. Det er bare å dæsje litt ned i øret, og man kan jo håndvarme den?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne renseflasker er geniale å putte inni bh'n eller mellom puppene i 10 min, da får de perfekt kroppstemp ;)

Optima og malactic er sure, dvs har pH på rundt 4, og derfor hjelper de mot sopp/bakterier uten å ødelegge den naturlige balansen, de tar ikke knekken på noe per se, men hjelper øret å holde miljøet naturlig surt og sunt. Tetreolje er sterkere, iom at det faktisk kverker bakterier og sopp, men når det blandes godt ut tar det bare knekken på de slemme tingene og ikke de snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bronto (rottisen) har øreproblemer og derfor renser vi når det er betennelse på gang og han "liker" det :-)

Dalmisen tørker jeg bare ut av ørene, jeg prøvde ørerens en gang og han fikk vell helt angst, stod å skalv og ble helt rar. så flytende veske brukes ikke med han siden han er tydelig plaget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg renser også det ene øret til Lyng ganske regelmessig. Etter en ørebetennelse som valp dukker det stadig opp brun gugge i dette, og han klør seg en del.

Merker at det ikke er så populært når vi skal klundre med dette, men det må dessverre til! Prøver å dynke en bomullspad og gni litt rundt nedi der, for drypper jeg direkte nedi blir han helt rar... Virker som jeg får ut det meste, men er ikke lett å komme til uten å bøye og tøye, og det må jo være ganske ubehagelig?! Vanskelig å vite med Lyng, siden han godtar det aller meste uten protest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...