Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørerens!


TonjeM
 Share

Recommended Posts

Strider ble vaksinert igår, og vetten så at det var litt brunt i det ene øret (det har jeg sett også, men øret hans lukter ingenting og han virker ikke plaget på noe som helst vis så jeg har bare latt det være - er redd for å pille med sarte ører unødvendig). Hun mente jeg skulle bruke ørerens på han, sprute inn masse, massere og så la han riste det ut selv. Det ville ellers lett kunne bli infeksjon hvis han feks ruller seg i snø og får isvann ned i øret etc - made sense syntes jeg. Men så glemte jeg å spørre om ting.

Jeg har aldri noensinne brukt ørerens på hund i hele mitt lange liv (som jeg sier, jeg er som en førstegangseier med Strider - nå også på ørefronten :P ) så nå har jeg muligens ganske teite spørsmål:

Hvor ofte skal man bruke ørerens etter en slik beskjed? Jevnlig eller kun når man ser det blir brunt nedi der?

Hvis det andre øret ikke har noe særlig brunt, bare bittelitt, skal man bruke ørerens oppi det?

Og hvor ubehagelig er det med ørerens for hunden? Det stank jo sprit av det, og stakkars Strider gikk nesten ut av sitt gode skinn da han fikk en skvett i øret igår - svir det? Han syntes ikke det var spesielt godt at jeg gnukket på øret hans heller, så jeg lurte på om det der egentlig var intenst ubehagelig?

Jeg aner ikke om jeg fikk nok rens nedi dypet der heller, øret hans er gullende rent å se på ihvertfall, men om det er mye uhumskhet nedi de dype gemakkene aner jeg ikke..

Så belær meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke påberope meg så mye peiling på hundeører, men jeg antar de er bygget opp litt sånn som våre med trommehinne og den sulamitten der. Og isåfall synes jeg ikke det made so sense med at det lett kan bli infeksjon på grunn av snø og isvann. Øret (menneskeøret hvertfall, men som sagt tror jeg det stemmer for hundene sine også) er et selvrensende organ og det meste kommer ut av seg selv sammen med ørevoksen. Derfor skal man egentlig ikke bruke q-tips (igjen, på mennesker :P) for det kan virke mot sin hensikt ved å danne vokspropper som må skyldes ut.

Hvis vetten mente at det allerede var en sånn vokspropp der er jeg enig i at den bør skyldes ut. Det kan nok være litt ubehagelig, men så lenge man ikke presser på så mye at vannet(rensen) presser på trommehinna så skal det gå bra.

Jeg ville ikke brukt det jevnlig, men heller fulgt med litt ekstra om det ofte er mye gugg som kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen av mine har litt gugge bruker jeg Optima PH, den hvirker som om er ganske mild :)

Da spruter jeg bare inn i øret og renser godt med en bomullspadd, kun etter behov. er det ikke møkk i øret renser jeg heller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang for lenge siden skulle jeg være flink å rense ørene på mine hunder. Etter det fikk alle ørebetennelse, noe de verken har hatt før eller siden. Ørerensen jeg brukte den gangen luktet også sprit og det tror jeg ikke er bra å ha i ørene.

Hvis det kun er litt brun voks uten lukt kan man bruke noen dråper jordnøttolje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi slet jo lenge med gjentatte dårlige ører og da var det det samme, sprute i, massere også la hun riste seg også tørket jeg såvidt med bomull ytterst etterpå.

jeg har en flaske på badet, montro hva den heter :P

Men det er dypt nedi gugga ofte setter seg, ergo du ser det ikke... så sprut nedi dypt nedi der, også masserer du godt nedenfor øret ca, issi pleier å knurre og murre og legge seg på hånda mi og bare nyte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk skylling uten sprit. Jeg fikk samme beskjed av veterinæren, hun sendte riktignok voksen på dyrking og fikk bekreftet at det ikke var noe verre, men hun anbefalte å skylle ordentlig godt og ofte i noen dager for å unngå betennelse. Mitt problem er at Aska HATER det, hun piper til og med, hun synes det er så ekkelt at jeg nesten har gitt opp å prøve å skylle rett inn i øret, jeg må bare dynke bomullet og rense som best jeg kan, det synes hun ikke er like ille som å få væsken rett inn i øret. Men spørs om jeg ikke bare må gjøre det likevel, får liksom ikke skyllet ordentlig nedi der hvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyda var belemret med plenty brun gugge i ørene, det var konstant uansett hvor mye ørerens jeg brukte. Mange veterinærer tittet inni der, men det var aldri betent og gugga kom som et resultat av noe smale øreganger tror jeg det var de sa. Ingen av veterinærene nevnte noe om rens heller, og siden det i min erfaring ikke funket på produksjonen, hunden ikke likte det spesielt og gugga ikke plaget henne, så droppet jeg bare hele greia.

Brukte heller baby q-tips (sånne med stopper på) og fjernet det verste. Hun hadde aldri ørebetennelse eller kløe eller noen form for problemer med ørene. Annet enn en ekstrem produksjon av kvalm, brun gugge. Jo, med mindre man regner ansiktsgrimaser gjort i forakt fra intetanende øretittere. Men så skal det sies, hun var en gjennomført ganske heslig hund, evig skitten og det tøt alltid ut et eller annet fra en tilfeldig kroppsåpning føltes det som. Så de passet jo til henne på et vis disse ørene.

Strider er vel ikke så heslig, så kanskje du trenger å fjerne det. Ikke vet jeg, men etter min erfaring så hadde jeg personlig ventet og sett om det faktisk utviklet seg til et problem før jeg stappet ørene fullt av ting og uting. Imellomtiden hadde jeg fjernet det som kom synlig fram i det ytre øret. Kanskje det er med hunder som med noen barn (les. min sønn spesifikt, kanskje er han like heslig men jeg håper da ikke det), noen har bare stor produksjon av ørevoks, helt uten at det er problematisk på noe slags vis. Legen vår mente faktisk at det var positivt, så da får du den å forholde deg til også.

Sånn vanlig ørerens putter jeg under tidligere nevnte uting, og ville byttet den ut med MalAcetic Otic (som jeg har en nesten full flaske av her og kan sende deg mot porto), Optima-pH, eller tulips tetreoljevann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza slet en del med sopp og øregugge i sommer, sannsynligvis på grunn av allergien. Vanlig ørerens hadde ingen effekt, Optima-pH tok det på ei uke. Nå blir det kanskje noe litt annet, siden hun hadde sopp i tillegg, men ville bare nevne det.

Hun skvetter like mye uansett hva jeg drypper i ørene hennes, men hun gned og rista seg mye mer da vi brukte den "vanlige" ørerensen. Tror bare hun synes det er ekkelt å bli spruta i ørene (det synes jeg også, liksom. :P ), men det er mulig spritholdig ørerens svir litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anton har jo slitt mye med ørene. Øret er som en L, så du må ha nedi litt. Ta tak rundt ørefestet og masere. Da hører du den herlige surklelyden... Bruk bomull og tørk godt ut etter at han har ristet seg. Ikke rense hver dag, det var ikke bra, sa vår vet. La det gå noen dager.

Veldig lurt å få vet. til å se på gugga i mikroskop, så du får riktig ørerens(hilsen hun som brukte en ny type og renset hver dag, noe som ga skikkelig betennelse).

Anton hilser til Strider og sier at her vanker det alltid godis etterpå, så da bare mååå man være flink sprettert og stå i ro. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOo takk for masse kjempeinfo!

Dyrlegen ville ikke ta prøve av øregugga for det var det for lite til og det var ikke infeksjon i det hele tatt, dette med rensen skulle visst være mer forebyggende.

Nå er jeg blitt veldig skeptisk til ørerensen, for det virker som Strider først har fått ubehag etter den ene øre-rensrunden, nå ser jeg at han bøyer ikke det øret så langt ned som det andre feks - men han klør ikke og rister seg ikke mer enn vanlig og øret henger ikke ned som når de har rusk i øret, så det er vel bare blitt irritert av den der spritrunden..håper det går over og at jeg ikke provosert frem en infeksjon..

tetre-olje høres veldig bra ut, siden man blander det med lunkent vann, da blir det jo ikke så ubehagelig å få ned i øret (selv romtemperatur er jo litt sånn sjokkartet å få i øret). Da slipper jeg å traumatisere han (for det var et skrekkelig sjokk for han den første runden, stakkars lille Strider-gutt som ante fred og ingen fare).

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Forøvrig hilser Strider til Anton og sier at man skal da sannelig ikke la seg lure av litt godis - så mye er ikke godis verdt! (Strider ville ihvertfall ikke ha noe godis i forbindelse med ørerens.. kan se ut som han får presset til seg tennisball-belønning derimot.. tennisball ruler nemlig!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Jeg har kjøpt min på Canis. Det er bare å dæsje litt ned i øret, og man kan jo håndvarme den?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne renseflasker er geniale å putte inni bh'n eller mellom puppene i 10 min, da får de perfekt kroppstemp ;)

Optima og malactic er sure, dvs har pH på rundt 4, og derfor hjelper de mot sopp/bakterier uten å ødelegge den naturlige balansen, de tar ikke knekken på noe per se, men hjelper øret å holde miljøet naturlig surt og sunt. Tetreolje er sterkere, iom at det faktisk kverker bakterier og sopp, men når det blandes godt ut tar det bare knekken på de slemme tingene og ikke de snille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bronto (rottisen) har øreproblemer og derfor renser vi når det er betennelse på gang og han "liker" det :-)

Dalmisen tørker jeg bare ut av ørene, jeg prøvde ørerens en gang og han fikk vell helt angst, stod å skalv og ble helt rar. så flytende veske brukes ikke med han siden han er tydelig plaget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg renser også det ene øret til Lyng ganske regelmessig. Etter en ørebetennelse som valp dukker det stadig opp brun gugge i dette, og han klør seg en del.

Merker at det ikke er så populært når vi skal klundre med dette, men det må dessverre til! Prøver å dynke en bomullspad og gni litt rundt nedi der, for drypper jeg direkte nedi blir han helt rar... Virker som jeg får ut det meste, men er ikke lett å komme til uten å bøye og tøye, og det må jo være ganske ubehagelig?! Vanskelig å vite med Lyng, siden han godtar det aller meste uten protest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...