Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller vs. Kooiker


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest endel om begge rasene, og mitt inntrykk er at de er nokså like på mange områder. At de er myke, reserverte mot fremmede, ofte samkjønnsaggressive og generelt ustabile - sånn for å sette det helt på spissen.

Det er selvfølgelig ingen regel uten unntak, men mitt generelle inntrykk er at de er relativt like, hvertfall på disse områdene.. Kan dere hjelpe meg å få et litt mer nyansert bilde av disse to? På både godt og vondt?

Jeg tenker i forhold til gemytt, bruksegenskaper, arbeidsvilje (og kapasitet). Hva må jobbes med? Igjen, jeg vet at det er store individuelle forskjeller, og at det mye går på linjer, men tenker mer på hva som er rasetypisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden til *Marianne* viser en del tidligere uttalelser om rasen. Jeg kan jo si litt allikevel.

Jeg kan ikke så mye om tolleren, så det overlater jeg til noen andre å fortelle litt om.

Kooikeren er egentlig en potet som kan brukes til det meste. Den er en fin familiehund i den forstand at den er supersosial og vil være der det skjer hele tiden. Den kan fint trenes i de fleste hundesporter, men den har vel gjort seg best i agility tror jeg. Den elsker fart, og den er rimelig rask i tankegangen. Jeg trener lydighet og spor med min hund, og han synes det er kjempeartig, men samtidig kan det være vanskelg å holde motivasjonen oppe på sikt.

Arbeidsviljen, vel jeg tenker at her kommer det litt an på dine ambisjoner. Ønsker du å trene for å ha det gøy, så vil du få det mye artig. Har du eliteambisjoner, må du nok jobbe en god det mer om du har en rase som kanskje er avlet for et annet bruk. Kooieren var opprinnelig en hund som passet på andefellen slik at ingen kom inn til endene men heller ingen som rømte. Den var også en gårdshund som varslet, noe de gjør ennå. Min kooiker varsler, men står ikke å gneldrer.

Jeg vil si det er en myk hund i den forstand er mer ømfintlig for lyder, støy og press enn de fleste andre hunder jeg har vært borte i. Men alt kan læres. Min hund er også sånn, men jeg har bevisst vent ham til alt han må regne med å oppleve i livet sitt. Til og med nyttårsaften, og det takler han fint. Jeg tror derimot ikke han hadde vært like stødig om jeg ikke hadde jobbet med å bygge oppunder selvtillitten hans fra han var liten og hjulpet han med å være en stødig og trygg person ved hans side i de ulike situasjonene vi har møtt. Jeg vil tro det er mange ulike oppfatninger, og det er selvsagt også litt individavhengig. Kooikeren stiller gjerne litt spørsmål ved oppgavene eller beskjedene den får, den skjønner fort at det går an å gå andre veier for å komme seg til Rom, og derfor kan den gjerne se an om det går an å ta den "beste" veien kontra den den har fått beskjed om å ta.

Kooikeren ligger mer enn i sofaen foran peisen med deg og slasker seg en søndag kveld, den blir gladelig med deg på en 5 timers skitur, to timers løpetur, 7 timers fottur i fjellet, eller en halv times tur i skogen. Generelt bør den få en del stimulanse, ellers vil du nok synes den er fryktelig slitom. De vil oppleve ting og de elsker ulike former for oppgaver. De vil være med på alt som skjer, og du må nok forvente at den følger deg fra rom til rom fordi den aller helst vil være i nærheten.

Det jeg elsker ved kooikeren er at den kryper innunder huden din, den blir din aller beste venn og den elsker ditt selskap og alle dine venner og familie. Den vil nok spørre om denne fremmede mannen på trappen som samler inn penger for tv aksjonen er en venn eller en skummel og mystisk person vi helst bør passe oss for. Min erfaring er at det går over så snart personen lar hunden få sjekke han ut så finner han straks ut at hurra, det er enda en venn som kommer :P

Treningsmessig så opplever jeg selv at jeg må jobbe mye med motivasjon. Og når jeg blogger om dette eller skriver om det på facebook, så får jeg ofte kommentarer på at dette er kjent av andre med samme rase. Det er som om motivasjonen svinger og noen ganger så er den bare ikke like tilstede, og da gjelder det å være litt kreativ eller kanskje ta en pause. Jeg har jobbet masse med motivasjon, og jeg har kommet lenger. Men ennå er han meg en gåte jeg ikke blir helt klok på. Jeg må stadig tenke litt nytt egentlig. Og det positive med dette er at man lærer så mye! Jeg har lært utrolig mye av min kooiker, og det er jeg så glad for.

Jeg ville ha en hund det var mye furt og fart i, som jeg kunne trene med, som kunne være med på alt av fysiske aktiviteter og som kunne krype oppi fanget mitt og kose. Og det har jeg fått :)

Det er nok litt individuelt, men min kooiker har vært litt rastløs i oppveksten. Til tider kan han pipe og vandre ennå, men det er mye bedre. Jeg holdt på å bli gal en periode fra puberteten og kanskje så mye som to års periode. Jeg fikk nesten ikke til noen ting på trening og han holdt på å pipe meg fra sans og samling. I dag tenker jeg at det er litt fordi han trengte mer rotrening fra han var liten. Jeg foksuerte ikke så mye på det, og han hadde helt klart trengt det fordi pipingen ble en ubevisst uvane. Dermed ble det piping og vandring når han kjedet seg. Han kunne pipe bare jeg stoppet på tur for å knyte skolissa. Jeg tror også det har noe med han som individ å gjøre, han var nok litt ekstrem i forhold til mange andre. Men noe lyd må du nok regne med.

Marvin kommuniserer med piping. Han formidler sult, at han må på do, spør om han får lov til ting (hoppe opp senga, sofaen, komme inn i rom osv). Han brummer og "skravler" når han leker og han varsler når myggen kommer litt for nær husveggen uten å gjøre seg til kjenne.

Jeg anbefaler deg å møte flere individer av rasen, flere eiere og flere oppdrettere for å få en så bred oppfattelse og inntrykk som mulig. Jeg vil ikke si det nødvendigvis er den aller enkleste hunden å skaffe seg, men heller ikke den vanskeligste. Du vil komme desidert lengst ved å forhandle om en del ting (jepp, rett og slett), kontra å sette hardt mot hadt. Det er ikke altlid det vil gi det ønskede resultatet. Det er viktig å prøve å forstå den og ta med de små dillene eller utfrodringene, alt etter som hvordan du ser dem, og prøve å håndtere på en god måte underveis.

Mild trening anbefales på det sterkeste, en kooiker blir betutta og litt utenfor om det blir mye negativitet. Jeg har klare grenser med min kooiker, og han vet å strekke strikken på det ytterste noen ganger, selv om han ender med å reagere litt som en dramaqueen når han da får så hatten passer. Dersom jeg ikke hadde balasnert mellom klare grenser som alltid ble fulgt opp og støtte, hadde han lett kunnet bli en usikker hund. Så ærlig må jeg være.

For en med god erfaring med hund vil det kanskje føles mye lettere enn en som skal ha sin første hund. Men sånn er det vel litt uansett hvilken rase man skaffer seg :)

Spør om noe var uklart eller om du lurer på mer, jeg har sikkert glemt mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å svare deg så mye (om Kooiker) nå, men sjekk ut denne tråden (med linker); http://hundesonen.no...__fromsearch__1

Takk for tips, jeg har lest de trådene før, men fint med oppfriskning!

*klipp*

Takk for et så utfyllende svar! Du bekrefter mye av det jeg allerede trodde, på både godt og vondt. Hvordan er en typisk kooiker når det kommer til å være løs med andre hunder? Både av samme og motsatt kjønn?

Hvordan er din rundt barn? Og evt. rundt andre ustabile, "skumle" folk? Blir den lett satt ut? Hvordan reagerer den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, jeg har lest de trådene før, men fint med oppfriskning!

Takk for et så utfyllende svar! Du bekrefter mye av det jeg allerede trodde, på både godt og vondt. Hvordan er en typisk kooiker når det kommer til å være løs med andre hunder? Både av samme og motsatt kjønn?

Hvordan er din rundt barn? Og evt. rundt andre ustabile, "skumle" folk? Blir den lett satt ut? Hvordan reagerer den?

Samme kjønn, not so much.. Dvs, jeg opplever ihvertfall at kooikere ikke alltid går så bra med fremmede kooikere av samme kjønn. Samtidig tror jeg at det ofte kan trenes på. Hvis det er noen de kjenner for eks. Men jeg slipper heller min hund med hannhunder av annen rase, så lenge det er en stødig hsnnhund som kun vil komme til å fortelle min ypling at han får kutte ut tullet og bli med å leke istedet. Han lekte superbra med en voksen sjefer etter at den satte han på plass fordi den ikke fant seg i tull. Ikke fysisk altså, men det holdt det. Min hund ble en engel, og så sparket de fotball etterpå :P

Jeg har han løs, ikke noe problem det så lenge du har innkallingen i boks :)

Du bør sosialisere den godt fra du får den, så går det bra. Noen er mer reserverte enn andre. Den skal få ha sitt rasepreg, men den skal også fungere i dagens sammfunn. Hvis hunden ikke vil hils på andre, hadde jeg ikke presset den til det. Men med sosilisering tenker jeg på å fungere sammen med andre uten nødvendigvis å måtte hilse. Du har nok masse igjen for god miljøtrening, da blir den trygg i de fleste situasjoner. Og det et sånn vi vil ha dem :)

Barn er ikke noe problem så lenge man lærer barna hvordan de skal oppføre seg rundt hunder. Men det må man jo alltid. Jeg føler at en del kooikere kanskje blir litt misforstått, men hvis du kjenner hunden din, så vet du også hvor mye av barns støy osv den orker. Den er nok skarpere enn en labrador, men det må ikke misforståes med at man ikke kan kombinere barn og kooiker.

Du må nok regne med at kooikern din vil komme til å bjeffe litt på en fremmed som kommer inn i stua, mange gjør det, men som nevt tidligere så går det over når man får hilst. Jeg synes de er litt skjøre sammenlignet med mange andre raser, men det det er bare min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest endel om begge rasene, og mitt inntrykk er at de er nokså like på mange områder. At de er myke, reserverte mot fremmede, ofte samkjønnsaggressive og generelt ustabile - sånn for å sette det helt på spissen.

Det er selvfølgelig ingen regel uten unntak, men mitt generelle inntrykk er at de er relativt like, hvertfall på disse områdene.. Kan dere hjelpe meg å få et litt mer nyansert bilde av disse to? På både godt og vondt?

Jeg tenker i forhold til gemytt, bruksegenskaper, arbeidsvilje (og kapasitet). Hva må jobbes med? Igjen, jeg vet at det er store individuelle forskjeller, og at det mye går på linjer, men tenker mer på hva som er rasetypisk.

Jeg kjenner bare et par kooikere så kan ikke si noe om dem, men kan si litt om hvordan jeg opplever tolleren. Tollere er en veldig vid kategori hunder både utseendemessig og mentalt. Noen er myke og lett-korrigerte, andre er det ikke. Noen har masser av jakt og andre har det ikke. Jeg kjenner ingen tollere som er samkjönnsaggressive, eller egentlig hundeaggressive i det hele tatt. Oppdretteren min sier at det skal de ikke väre, men så klart forekommer det individuelle forskjeller der også og det er mye en sosialiserings og treningsting.

Når det gjelder folk så er tollere reserverte, men det er også varierende. De er ikke som labradorer jevnt over, men du finner de som er overstadig glad i alt og alle av mennesker også, men mange er det ikke. Min liker ikke fremmede og varsler om han synes folk oppförer seg ufint eller er på et sted de ikke skal väre - vi jobber med den saken...

De har mer vakt i seg enn de andre retrieverne som ofte gir seg utslag i mer varsling, men også at en del av dem har mer skarphet enn det man vanligvis assosierer med retrievere.

De er ofte matvrak og lettmotiverte, men ikke kjöp deg en toller om du forventer at de skal funke som en bc for det gjör de ikke. En del ligger veldig höyt i stress og det er mange det er mye lyd i, piping, uling osv sök på youtube på tollerscream :P

De er fine apportörer, men ikke så lettdirigerte som labradorer for de er mer selvstendige i jobbinga og har nesa på hele tiden istedet for å skru den på når de får beskjed om det.

Generelt vil jeg si at de er fine jobbehunder som krever godt med mentaltrening for å väre fornöyde. Mitt inntrykk er iallefall at de krever mer på den mentale fronten enn den fysiske, selv om de så klart krever fysisk mosjon!

Min er en ordentlig kosegutt som helst vil väre oppå deg hele tiden, han liker å ligge oppå meg når han sover og er utrolig kosete. Har värt det helt fra han var valp - noe som kom som et lite sjokk for meg, valper er liksom sjelden kosegriser :P

Min har heller ikke noe jakt i seg noe som gjör at han er ekstremt grei hverdagslydighetsmessig, han ignorerer alt av dyr bortsett fra fugler og katter og begge deler er stort sett greit å kalle han inn fra - men han er eneste i kullet som ikke bryr seg om vilt, så kan variere veldig mellom individer her. Generelt tror jeg de fleste tollere har en ganske liten radius rundt deg når de er löse, selv om det så klart må trenes når fra de er små så er mitt inntrykk at de sjelden liker å väre for langt unna eier på tur.

Kommer ikke på noe mer egentlig, ganske mange med tollere her inne så sikkert flere som har gode innspill. Vil bare si at om du skal ha en toller, så velg oppdretter med omhu, jeg er litt sjokkert over at tolleren har så dårlig rykte og det tror jeg er fordi den har blitt så populär og man har avlet på rubb og stubb av hunder. Tolleren er ingen liten golden retriever, den er avlet etter andre kriterier og det er noe som man må huske på når man skaffer seg en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men har fulgt og studert dem litt ift. anskaffelse, og begge står stadig et sted på listen...

Det som skiller dem litt for meg er typen hund, siden kooikeren er en spaniel og tolleren en retriever. Begge er forsåvidt jakthunder, men litt forskjellige typer. Jeg føler at kooikeren er generelt sett litt mer egen og sær enn tolleren, selv om begge rasene er litt mer sære enn andre raser av samme typen. :P

Tollere har det blitt gjort mye bra arbeid på de siste årene (siden jeg så godt som skaffet meg en) og jeg ser stadig flere trivelige og omgjengelige tollere rundt om. På godt og vondt er det også en mer populær og kjent rase enn kooikeren, flere oppdrettere, mer kunnskapog større miljø. Og flere variasjoner og uenigheter.

Kooikeren har det også skjedd litt med, men de er stadig ikke en veldig vanlig rase. Jeg kjenner stort sett greie, hyggelige og flinke kooikere, selv om alle har sine sider. Hvis man skulle måle dem mot hverandre så synes jeg forsåvidt kooikeren er særere enn tolleren, så kan man velge om man foretrekker det eller ikke. :) Av en eller annen grunn kan ikke jeg se for meg noen av kooikerfolkene jeg kjenner med toller, og omvendt, uten at jeg kan forklare konkret hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del ligger veldig höyt i stress og det er mange det er mye lyd i, piping, uling osv sök på youtube på tollerscream :P

OMG, høres de virkelig sånn ut?? Haha. Er det vanlig? Ikke vanskelig å vite om de er gira eller ei hvertfall :lol:

Jeg ble veldig opphengt i disse hylene deres nå, og bare lurer på - er det slike lyder som kommer om det evt. ringer på hjemme og jeg ikke er der? Eller er det mer en ren varsling med boff og bjeff? Ser for meg DEN hylekonserten jeg nå..!

Ellers, tusen takk for gode og utfyllende svar! Jeg kommer nok ikke til å få meg en kooiker, men var interessert i å vite litt mer om hvordan den er i forhold til tolleren. Når det gjelder toller så er jeg ekstremt opptatt av å finne riktig oppdretter dersom det er den rasen jeg lander på, og føler at jeg er på god vei :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos samkjønnsaggresjon hos toller, så må da dette være svært utbredt? Jeg har bodd i Oslo sentrum i mange år og har opplevd mange rare bikkjer både aleine og i møtet med mine egne (og tru det eller ei, men ytterst sjelden er det de "gærne" shibaene det er problemer med), og disse hysteriske tollerdamene har virkelig florert. Vi snakker løpe etter min hund for å slåss idet vi tusler rundt i bånd og vanvittig utagering ved passering osv. Har forøvrig aldri opplevd dette med hann-tollere, uten at det behøver å bety så mye.

Jeg er en av dem som litt oppgitt registrerer at det er/har vært ganske poppis å snakke dritt om tolleren, så jeg sier ikke dette for å nøre oppunder, men for å understreke at sjøl om en rase ikke "skal" være samkjønnsaggresiv, så betyr ikke det at ikke svært mange er det likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skrive utifra mine erfaringer, da jeg selv har vært i samme situasjon der jeg ville vite mer om tolleren. Tolleren min er nå et og et halvt år, i tillegg til at vi kjenner og møter 4 andre en gang iblant.

Tolleren er vell også en rase som kan brukes til det meste. Jeg trener lydighet med min, og det er 3 andre i klubben min som også trener med toller. Har også sett flere av rasen i AG konkurranser. Det er vell en allsidig rase. Brukes jo opprinnelig til andejakt. Min toller klarer rolige dager uten mye aktivitet, men hun trives best med tur og trening. Hun er også en kosegris :D

Litchi (min toller) er et ordentlig matvrak, noe jeg har oppfattet at nesten alle retrievere er. Dette er en stor fordel når det kommer til trening, hun gjør absolutt alt for den lille matbiten jeg har. Det samme med lek, alt for tennisballen. Hun holder ut lenge for å få belønningen sin! :) Det virker som om det er flere tollere som er sånn.

Jeg har aldri møtt en toller som er aggresiv mot en annen. Litchi elsker alle mennesker som snakker til hun og vil hilse :D Min lillesøster på tre kan gjøre absolutt hva hun vil med Litchi, og Litchi er bare glad for oppmerksomheten hun får når lillesøsteren legger seg opp på henne. Litchi er veldig glad i alle mennesker, og barn, det kan nok ha noe å gjøre at oppdretteren bor på gård, der masse barn ville komme og se på valpene hele tiden :innocent:

Jeg vil ikke si at jeg har fått en myk toller, men dette kan vel variere veldig. Hun takler alt unntatt at når jeg setter hun fra meg et fremmed sted og går, det har jo kanskje ikke noe med at hun er "myk" heller. Hun takler biler, lyder, folk, andre hunder og nyttårsaften bra! I møte med andre hunder kan hun være litt usikker i starten, men det kommer seg fort, og jeg har aldri sett noe aggressivitet.

Har aldri hørt Litchi skrike som andre tollere, hun er stort sett rolig og bruker ikke stemmen så mye. Det eneste er at hun varsler når folk er uten for huset (hvis det er noen ukjente). Har egentlig ikke noe mer å si... Jo tollerene kan jo være veldig glade i å bade, det er ihvertfall min... etter en tur i skogen er hun alltid like møkkete etter å lagt seg ned i sølepytter og lignende :angel: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som litt oppgitt registrerer at det er/har vært ganske poppis å snakke dritt om tolleren, så jeg sier ikke dette for å nøre oppunder, men for å understreke at sjøl om en rase ikke "skal" være samkjønnsaggresiv, så betyr ikke det at ikke svært mange er det likevel.

Jeg har ikke møtt noen aggressive tollere på noen som helst måte selv, men det er det inntrykket jeg har etter å ha hørt folks erfaringer rundt forbi tidligere. Betryggende å høre av blant andre Turb og litchi at det ikke er en selvfølge! Det er hvertfall ingen tvil om at gemytt går foran jakt- og andre bruksegenskaper når linjer og oppdretter skal sjekkes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chilli er heller ikke samkjønnsagressiv, og går fint sammen med det meste løs.

Og sitter også med et inntrykk av at tolleren er enklere å motivere når det kommer til (hvertfall) lydighet og liknende, enn kooikeren.

Endret av Monica
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sitter også med et inntrykk av at tolleren er enklere å motivere når det kommer til (hvertfall) lydighet og liknende, enn kooikeren.

Det er det inntrykket jeg har også, selv om jeg ikke har møtt en eneste kooiker.

Hvordan er tolleren i forhold til å dempe jaktinnstinktene? Veldig kronglete formulert, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Er det en nærmest umulig oppgave? Eller går det greit, så lenge man velger/får en valp som i utgangspunktet har mindre jaktinnstinkt enn sine kullsøsken? Og at man selvsagt har fokus på dette både på trening og overalt ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg bare snakke ut ifra egne erfaringer, men har 2 tollere og en kooiker på jobben.

Begge tollerne er mataggressive, lar seg ikke pirke på nesen, men går fint sammen med gruppen vi har plassert de i. Hannen er utrolig masete, piper og hyler som videoene på youtube hvis han ikke får det som han vil. Han utfordrer deg stadig til ett psykisk spill :P Begge utragerer på andre hunder som ikke er i flokken vår, og hannen jakter på sykler, barnevogner og ja. Det som rører på seg :P Jeg vil kanskje si at dette er slik en toller kan bli hvis man ikke er konsekvent i oppdragelsen. Begge går forresten fint løst, ingen jakt på de iallefall.

Kooikeren er kjempesøt og snill, men veldig redd fremmede mennesker. Hun går godt overrens med andre hunder, men er sjapp til å si ifra hvis det er noe hun ikke liker. Ser ikke på dette som noe problem. Liker tisper bedre enn hanner. Kan gå løst uten problem og er en av de som er flinkest på innkalling ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg bare snakke ut ifra egne erfaringer, men har 2 tollere og en kooiker på jobben.

Begge tollerne er mataggressive, lar seg ikke pirke på nesen, men går fint sammen med gruppen vi har plassert de i. Hannen er utrolig masete, piper og hyler som videoene på youtube hvis han ikke får det som han vil. Han utfordrer deg stadig til ett psykisk spill :P Begge utragerer på andre hunder som ikke er i flokken vår, og hannen jakter på sykler, barnevogner og ja. Det som rører på seg :P Jeg vil kanskje si at dette er slik en toller kan bli hvis man ikke er konsekvent i oppdragelsen.

Kooikeren er kjempesøt og snill, men veldig redd fremmede mennesker. Hun går godt overrens med andre hunder, men er sjapp til å si ifra hvis det er noe hun ikke liker. Ser ikke på dette som noe problem. Liker tisper bedre enn hanner. Kan gå løst uten problem og er en av de som er flinkest på innkalling ;)

Hvor gamle er disse hundene? Og hvordan er eierne i forhold til trening? Er dette rene familiehunder eller blir de brukt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil annbefale deg å ta kontakt med forskjellige /seriøse) oppdrettere og toller/kooikereiere for å møte flere individer - det gir ofte et ganske mye mer nyansert og korrekt bilde av en rase en hva som kommer fram på forum som dette. :)

Jeg har tenkt meg på Kongsberg-utstillingen neste helg, og tenker at jeg får møtt endel der - som en start i det minste. Men det er jo så skummelt å bare møte opp på treff og utstillinger når man er en newbie.. :baby:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det inntrykket jeg har også, selv om jeg ikke har møtt en eneste kooiker.

Hvordan er tolleren i forhold til å dempe jaktinnstinktene? Veldig kronglete formulert, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Er det en nærmest umulig oppgave? Eller går det greit, så lenge man velger/får en valp som i utgangspunktet har mindre jaktinnstinkt enn sine kullsøsken? Og at man selvsagt har fokus på dette både på trening og overalt ellers.

Vet ikke helt hva jeg skal svare, men jeg syns ikke jakt er et stort problem for oss. Ja, kommer det en katt, så løper hun etter. Men jeg har fint stoppet henne fra å løpe etter vilt med andre hunder som hun løp sammen med (hvor hun var den eneste til å snu). Hun har også stupt uti vannet pga en and på avstand. Men hun snudde med en gang jeg ropte på henne. Hun er veldig enkel å ha løs. Så som sagt, jaktinstinktet er ikke noe problem, selvom hun har nok av det.

Hun har en del lyd når hun venter i bilen f.eks, men ikke under trening. Og tollerhylet hører jeg sjeldent.

Endret av Monica
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt meg på Kongsberg-utstillingen neste helg, og tenker at jeg får møtt endel der - som en start i det minste. Men det er jo så skummelt å bare møte opp på treff og utstillinger når man er en newbie.. :baby:

Det er bare tre kooikere som stiller i Kongsberg, men jeg kommer sannsynligvistil å være der å se på (lyst hår og briller, muligens med barnevogn, men det er ikke sikkert, og ikke så veldig høy). Har nok ikke med hund, siden han har litt vondt i ryggen sin for tiden, og jeg vil ikke utsette han for allverdens klåing da han er litt redd for ryggen sin for tiden, men du kan sikkert hilse på de andre der, og så kan jeg fortelle litt:) Sitter i avlsrådet for Norsk kooikerklubb, sammen med *Marvin*, så det er liksom litt jobben min å svare på spørsmål. Og om jeg ikke kan svare på alt så kan jeg sikkert sende deg videre til noen som kan:) Og jeg er ikke så veldig skummel altså.

Barn er ikke noe problem så lenge man lærer barna hvordan de skal oppføre seg rundt hunder. Men det må man jo alltid. Jeg føler at en del kooikere kanskje blir litt misforstått, men hvis du kjenner hunden din, så vet du også hvor mye av barns støy osv den orker. Den er nok skarpere enn en labrador, men det må ikke misforståes med at man ikke kan kombinere barn og kooiker.

Du må nok regne med at kooikern din vil komme til å bjeffe litt på en fremmed som kommer inn i stua, mange gjør det, men som nevt tidligere så går det over når man får hilst. Jeg synes de er litt skjøre sammenlignet med mange andre raser, men det det er bare min mening.

...og sosialiserer med barn fra starten av. Min kooiker er ganske redd for barn, han har vært sosialisert med barn, men bare sånn "rundt fremmede barn" fordi vi ikke har kjent noen som har barn, og han har dermed aldri blitt kjent med noen, lært hvordan barn er. Derfor skremmer de han litt. Vår egen baby (som nå er 6 mnd) går helt greit, men det har tatt tid for han å føle seg trygg på alle de rare lydene og faktene. Og flere skal det bli...

Og jeg er helt enig i at kooikeren generelt (finnes unntak) er skjøre ift andre raser. Jeg syns de er FOR skjøre. Det er en av ulempene. Jeg syns det er litt slitsomt med en hund som alltid er på vakt. Og som alltid har som utgangspunkt at alt er skummelt eller negativt til det motsatte er bevist (i motsetning til feks flat coated, som jeg har hatt før, som syns alt er positivt til det motsatte er bevist, gjerne hundre ganger). Men nå er jo Linux noe for seg selv på det området. Ellers er jeg som regel veldig enig med IreneN og Marvin;) Og jeg regner med at jeg er det nå og:) (har ikke finlest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har også møtte en del tollere som utagerer på andre hunder, men det jeg syns er det største problemet med rasen er at det er veldig mange som er lydberørte (pluss usikre på folk) og helsa. Jeg kjenner ikke en eneste toller som ikke er syk på en eller annen måte :(

Tidligere synes jeg alle tollerne jeg møtte var sinna på andre hunder, men har det blitt bedre? Eller er det bare tilfeldig at jeg har møtt greiere tollere de siste åra?

Lydredsler ser jeg på som et stort problem. Og jeg syns en stor andel tollere har det i forskjellig grad :( Både i forhold til trening og konkurranse og i hverdagen. Det er ikke moro å gå tur med en hund som er livredd halve turen fordi det kjørte en bil over en ferist i starten av turen eller at det smalt av at noen unger spilte fotball mot en vegg for 10 minutter siden og hunden faller sammen og ikke kommer over det. Det er heller ikke moro å få konkurransen sin ødelagt av at det smeller i eksospotta på en moped rett før du skal i ringen og hunden bare tenker på å flykte. Eller å sitte og kose seg på kvelden med en hund som ligger livredd og skjelver på badet fordi det uler i vinden utenfor. Og ikke minst stakkars hunder :( Jeg syns også jeg møter en del tollere som er usikre på folk.

Men om jeg skulle hatt en hund å trene og/eller konkurrere med hadde jeg definitvt valgt tollern istedenfor kooikern :) De er ofte mer gira på trening og belønning og mer gjevnt gira. De er stort sett alltid med og syns det er kult :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig avreagering, lydberørthet og andre issues er desverre ikke uvanlig på tolleren nei. Stadig flere oppdrettere tar mer hensyn til mentalitet i sin avl, og det har resultert i at mye har bedret seg. Desverre er det fremdeles enkelte oppdrettere som gir blaffen og cluet for å en dag sitte med en mentalt godt sammenskrudd, trivelig toller er først og fremst å velge riktig oppdretter og linjer. Deretter har man et ansvar selv for å gi hunden det den trenger av miljøtrening og sosialisering fra valpestadiet, og å sørge for at den får det den trenger av mental og fysisk stimuli. Dette er veldig aktive hunder med mye energi, som lett blir til stress om de er understimulerte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er disse hundene? Og hvordan er eierne i forhold til trening? Er dette rene familiehunder eller blir de brukt?

Kooikeren er 3. Den eldste tolleren er 3 og den yngste er 1 år. Han har vært slik fra første dag, og beit eieren sin allerede som 4 mnd gammel pga han forsvarte ett bein :(

Eierne er nok litt for "late" eller for uvitende når det kommer til sosialiseringen og trening. De gjør så godt de kan, men vet kankskje ikke hva som må til, eller hvordan de skal gjøre det riktig. Nå har jeg jo hatt med tolleren på 1 år på lufting fra han var valp, og han går veldig fint overrens med andre hunder. Bortsett fra at han jokker på ALLE hele tiden og knurrer på hannhunder han ikke liker helt ut av det blå.

Kooikeren er forresten også veldig redd for lyd. Hun gjemmer seg under ett tre eller en busk så fort det er en lyd hun ikke vet hva er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...