Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to steriliserte hunder som i utgangspunktet har vært veldig trygge, og har dermed ikke merket noen endring i atferd etter sterilisering (annet enn økt matlyst). Men jeg vurderer nå å sterilisere en hund med atferdsproblemer. Hun er generelt usikker på fremmede og har smått separasjonsangst (som har blitt veldig bra og man merker ikke noe i hverdagen, men på nye steder faller den fort tilbake), og blir verre under løpetid og i månedene etter løpetid.

Derfor vurderer jeg sterilisering, men vil veldig gjerne høre erfaringer rundt dette. Hunden er ikke den som gjemmer seg og blir forsiktig når hun blir redd, men er mer frempå og bjeffer og skal oppsøke det som er skummelt.

Skrevet

Det jeg tror er viktig da er at hunden blir sterilisert midt imellom to løpetider slik at hun blir mest mulig "normal".. Men jeg har lite tro på at det vil påvirke en tispe på samme måte som kastering av hannhunder..

Men jeg har ikke noen erfaring av sterilisering av tisper med "greier".. Jeg har sterilisert ei tispe selv, og min erfaring var at hun ble bare mindre bitchy imot andre hunder og mer stabil, men utover det så var det andre ting som påvirket henne istedenfor :)

Skrevet

Venninnen min valgte å kastrere sin tispe nå ganske nylig :) Pga overproduksjon av hormoner som gidde mye dårlig atferd. Spesielt i god tid før og etter løpetid var det ille.

http://hundesonen.no/forum/topic/65366-tiden-etter-kastrering-av-tispe/

Hunden hennes er litt forsiktig og har vært litt usikker på andre hunder og folk. Hun er nå veldig fornøyd med sitt valg på å kastrere tispa si :) Hun begynner nå å se at hunden stabiliserer seg. Det tok altså litt tid før hun såg endring i positiv retning, men nå er ting på riktig vei hvertfall.

Jeg ville diskutert det litt med veterinæren :) Men siden hunden blir værre ved løpetid og mnd'er etterpå? Så ville jeg definitivt vurdert kastrering om det kan gi hunden en bedre hverdag.

Skrevet

Amiga ble mer bråkette og frempå etter sterilisering, om det var pga sykdom eller det er jo vanskelig å si. Hun ble jo også tatt midt i løpetiden pga akutt livmorbetennelse.

Skrevet

Foruten om at bikkja tror at hun har blitt mann, har ingen ting endret seg. Hun er ikke noe særlig usikker på folk, men har sepreasjons angst (som nå er blitt nesten borte pga trening).

Skrevet

Ei venninne steriliserte hunden sin av flere grunner, der i blant atferdsproblemer. Hunden hennes hadde vært behagelig og trygg i 5 år, men "klikket" plutselig. Hun pep masse, koret seg gjennom dører, ble kjempe urolig midt på natten o.l. Steriliseringen hadde ingen merkbar effekt. Hunden har roet seg litt, men kan fremdeles plutselig bli redd eller få små "panikkanfall" enten eier er tilstede eller ikke.

Skrevet

Min første schäferitspe ble sterilisert etter hun fikk livmorsbetennelse. I tillegg var hun full av cyster. Hun hadde ikke akkurat verdens beste nerver. Slet med mennesker og hadde separasjonsangst. Ingenting ble nevneverdig bedre av steriliseringen.

Skrevet

Jeg har kastrert min tispe og vært max uheldig. Etter kastrering har hun blitt usikker på andre hunder og reagerer med utfall, spesielt mot små hunder. Hun er og mer aggressiv ovenfor oss eiere, ikke noe vi ikke kan takle, men en tydelig forandring er det.

Hun har og fått den økte matlysten og har lett for å legge på seg, og fikk den "flotte" ubrukelige kastratpelsen som består av kun underull, er bare inkontinensen som mangler nå.

Hun ble kastrert pga innbildt svangerskap som gjorde henne til en redd skjelvende klump 6 mnd i året.

Skrevet

Jeg har gjort det med to tisper. Den ene merket jeg ingen forandring på. Den andre ble utrolig maskulin. Løfta beinet når hun tisset, sloss med hannhunder(gjett om de ble forvirret). Ble mye tøffere og mer uavhengig.

Dessuten ble begge lekk et par år etter sterilisering.

Skrevet

Steriliserte Toya for 4 år siden og ikke merket noe forskjell.

Hun har dog fått dårligere pels men det er eneste forskjellen. Hun er fortsatt usikker og utagerer mot fremmede hunder.

Merker som sagt ingenting på henne, alt er som det var før.

Ville nok sterilisert henne midt i mellom to løpetider

Skrevet

Som jeg har skrevet til deg tidligere, så har jeg utelukkende positive erfainger etter at jeg steriliserte mi tispe. De fant i tillegg to cyster på henne som de mener har gitt henne både store hormonforstyrrelser og smerter. Så om det er selve steriliseringen, eller om det er at cystene er vekke, det vet jeg ikke.

Edit: Tispen min ble forresten sterilisert midt i mellom to løpetider :)

Skrevet

Vi kastrerte vår dachs i fjor sommer pga livmorbetennelse. Det skjedde da noen uker etter løpetida. Fra før var hun litt hissig på fremmede hunder. Har ikke merket noe forskjell på henne enda, hverken på "hissighetsnivå" til fremmede hunder, mot oss eller de andre firbeinte i husholdningen.

Har heller ikke merket noe forskjell på matlyst (var matvrak fra før) eller pels (som forsåvidt ikke var så bra i utgangspunktet).

Skrevet

Jeg tenker at dersom du skal kastrere Ikke, så må motivasjonen være å lette hverdagen litt for henne, ikke at du håper at alle de quirky problemene hennes skal bli borte over natta. Da spiller det liksom ikke så mye rolle hva som skjer etterpå, om du skjønner hva jeg mener, men alt det positive blir bare en bonus.

Jeg har også hørt det at tisper kan bli litt ekstra festlige etter kastraksjon, og er glad ingen fortalte meg det før jeg la Aiko under kniven. Hadde hun blitt enda verre hadde jeg måttet avlive henne.

Etter at Aiko blei kastrert, slutta hun å terrorisere søstra, kunne fint gå på tur med alle slags hunder igjen, måtte ikke kontrollere omgivelsene og kunne ligge og slappe av mens andre hunder lekte i nærheten av henne (mens hun før ville brutt det opp ved å true de andre hundene til kuethet om hun hadde fått lov), ville ha kontakt med meg og blei igjen den sosiale og gøyale hunden hun var fram til løpetid nr 2.

Jeg har ingen erfaring med usikre hundre i den utstrekning du beskriver, men tenker at dersom disse utslagene i temperament kan knyttes til løpetid, kan kastraksjon være verdt å prøve. Det at det ikke er reversibelt er ikke så dramatisk, for du vil jo ikke risikere at hun mister viktig testosteron som kan støtte henne der det trengs, og du vil nok uansett få en hund med et mer stabilt lynne. Kanskje risikerer du at hun forblir konfronterende jevnt over med det skumle, men da er hun i det minste sånn hele tida, og slipper å bli uttafor fordi det er så mange følelser i kroppen hun ikke skjønner noe av.

  • Like 1
Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?
Skrevet

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Skrevet

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?
Skrevet

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?

Nei, jeg vet bare at det er en av risikoene ved å sterilisere. Hvor stor betydning det pleier å ha i praksis aner jeg ikke, så derfor spør jeg her :P

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Skrevet

Solo er ei usikker, kastert tispe. Hun ble slett ikke noe mer usikker av å bli kasterert. Hun slapp derimot å skulle "forsvare" imaginære valper og alt det andre som følger med kraftige innbilte svangerskap. Da hun ble åpnet fant de jo også diverse syster og det ble medisinsk forsvarlig å fjerne hele sullamitten. Bortsett fra en merkelig pels, har hun ingen negativ effekt av kastreringen. Men jeg tror ikke tisper "trenger" kvinneligheten sin på samma måte som hannene for å opprettholde status etc. Nå er jo min erfaring at kastrerte hanner også er flotte gutter, så jeg er vel litt subjektiv der.

  • Like 1
Skrevet

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Skrevet

De satte sprøyte som stoppet løpetiden til Amiga. Hun ble etter det deprimert, forvirret og rar. Men jeg aner ikke hva de inneholdt eller hva det gjør med kroppene.

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...