Valper og eksteriør

[Maria]

Jeg lurer på, hva ser du/dere etter på deres rase når du/dere skal velge ut den av valpene i et kull som eksteriørt sett er mest lovende? Er det ting dere vekter tyngre enn andre? Hvorfor? Er det noe dere styrer unna tvert? Spesielt tenker jeg på hundens konstruksjon, men også rent estetisk.

Jeg er skikkelig n00b på valpeeksteriør og skulle generelt likt å bli flinkere til å skille godt og dårlig fra hverandre. Oppdrettere tar f.eks. ofte rett valp ift utseendet, og det må jo være en grunn til at de klarer å skille valpene. Så, hjelp meg soniser.

[Synnikken]

For min del ser jeg ofte på ATTITUDE!

så bevegelser.

Hvordan valpen står på bena sine, stiller den seg opp naturlig bra? Har den svake mellomhender? slike ting, Mopsen skal jo også være kortest mulig, så for meg er det en selvfølge at valpen som er kortest trekker oppmerksomheten min først mot seg.

Jeg er også opptatt av haler og hoder, men kropp og bevegelser kommer i første rekke. Jeg ønsker høyest mulig halefeste og ett godt kraftig hode, men om det er en valp med en FANTASTISK kropp men mindre bra hode og hale tar jeg den fremfor en med halefestet i nakken og ett fantastisk hode

Brystkassen på mopsen kommer senere enn ved 8 uker som oftest, så akkurat det er ikke det jeg er mest opptatt av, da er jeg mer opptatt av at skuldrene er godt tilbaketrukket og pent anlagt.

Ting jeg styrer unna tvert er valper som understiller seg naturlig, og en "veik" valp.. En valp som mister halen bare noen blåser på den eller den blir bumpet unna er ikke noe for meg og "mitt bruk"

Jeg kan pirke på en valp i en halv evighet for å finne ting jeg liker og ting jeg liker mindre.

[Arielle]

Kuhaser, dårlige vinkler, dårlig rygglinje, fallende kryss, grovt stort hode, ja jeg kan holde på i det uendelige egentlig. Alt som ikke er bra er jo dårlig for å si det sånn. Jeg ser etter en valp med fine linjer, rett og god rygg, bra kryss, fint hode, bra haleføring, gode bevegelser, og noen jeg er veldig opptatt av er framparten, steg og størrelse. Jeg synes det er mange dårlige froter på rasen så godt tilbaketrukkne skuldre, godt bryst og rett og slett bra viklet med sterke mellomhender. Jeg vil ha en hund som kan bevege seg men jeg føler det kommer naturlig hvis hunden har er bra bygget.

Størrelsen er noe jeg også er veldig opptatt av men ofte kan enn ikke se på valpene hvor store de vil bli så der kommer linjer og hva eventuelt foreldrene tidligere har gitt. I kullet som hannhunden min kommer fra så var de veldig gjevne alle sammen utenom 1 som var grovere. Jeg styrte vekk i fra den grove og det er jeg glad for da den i dag er alt alt alt for grov i byggningen, stor tung, og har et hode som et rottis hannhund. Min hannhund er litt for grov etter min smak, han er godt innenfor standeren og MAX av det jeg vil ha. Han har en høyde jeg er veldig fornøyd med men den andre kullbroren som var veldig lik har blitt alt for høy. Den er litt spinklere enn min men har strukket seg veldig og blitt langt høyere enn standeren og det er noen jeg aldeles ikke ønsker for rasen utvikler seg til å bli større og tyngre synes jeg.

Når jeg nå skulle velge tispe så kom jeg til 3 helt utmerkede valper. 2 av de klarte jeg omtrent ikke skille på utseende mens den 3 var noen kraftigere bygget. De kommer fra en tispe som tidligere ikke har gitt store tisper men fremdelen så var nr 3 ikke akutelt for jeg vil ikke ha de store og kraftige. Jeg valgte til slutt ut i fra oppførselen til valpene den dagen jeg var der. Jeg tok den tøffeste og den som var mest frempå. Den jeg ikke valgte var mer forsiktig og rolig(men fremdelen en veldig sosial og tøff valp). Jeg skal ha en brukshund og jeg velger den tøffeste og hardeste valpen da.

De hadde et nydelig hode alle sammen, smalt med gode mørke øyner, gode ører og bra snute. De hadde en god nakke, rett nydelig rygg med et veldig bra kryss og hale. De var godt vinklet bak med sterke ben og god benstamme. God tilbaketrukkne skuldre, bra bryst og gode framben. Sterke mellomhender og fine poter. Jeg er veldig veldig kresen på fremparten og kunne gjerne ønske litt mer men av erfaring så kommer det litt mer med alder, trening og muskler og hun har allerede det litt ekstra fremme som jeg ønsket når jeg hentet henne. Hun var nok en smule bedre fremme en den kullsøsteren som jeg ikke valgte også. Hun beveget seg veldig bra og plasserte potene godt i bakken men det gjorde alle valpene. Hun stilte seg også veldig naturlig opp og det er en ting jeg ser på som et stort pluss for da slipper enn mye mye trening på at hunden skal stille seg korrekt.

Utstrålingen har mye å si for meg. Jeg har fått en valp som "eier" verden. Hun synes alt er kult, og det stråler en selvtillit og pågangsmot som jeg elsker.

Ja kort sagt så har alt noe å si for meg. Jeg vil ikke nøye meg med en valp som har noe som er dårlig bare fordi resten er bra. Den perfekte hund er enda ikke født men det er stor forskjell på dårlig eller som jeg sier: kunne ønske litt mer av det og det. Hvordan de blir som vokse vet ingen men det er i hvert fall viktig og finne en hund uten mangler og heller gjerne håpe at det du kunne ønske at valpen hadde litt mer av kommer med alderen. Jeg kan ta en nesten perfekt valp og håpe at det jeg ønsker vil komme etter hvert men det er faktisk bare småting som jeg da skal ønske mer av. Det må være veldig små ting og ikke ting som går på hvordan hunden er bygget opp for et dårlig kryss blir somregel ikke bra, en stort hode blir somregel ikke et bra hode.

MEN jeg hadde aldri tatt en perfekt valp hvis jeg ikke likte oppførsel og gemyttet på den.

[Snøfrost]

Jeg ser på vinkler, lengder, bevegelser. Totalinntrykket må være en balansert og harmonisk valp, ingen store negativer. Ikke noe som er ekstremt. Ikke for høy hale, men heller ikke for lav. Øra må stå mest mulig rett opp og relativt tett. Nesa må hverken være for snipete eller for kort, stoppen må være der, men ikke for kraftig. osv. Brystutvikling ser ikke jeg noe spesielt på heller. Det kommer mye seinere. Valper er valper, og de kan jo utvikle seg i "alle" retninger, men totalt sett så vil jeg se etter balanserte vinkler foran og bak, og bevegelser som to store kriterier. Hunden må gjerne ha akkurat den "rette" attituden. Men at den har det i valpegården trenger ikke bety at den beholder samme utstrålingen i utstillingsringen.

Nå har jeg jo vel vitende ikke valgt den beste utstillingshunden fra eget kull. Jeg valgte den som jeg mener passet meg best i personlighet og eksteriøre trekk i forhold til en mulig fremtidig avlshund. Beste utstillingsvalpen bor hos andre. Og så langt ser det ut som jeg tok rett da. Hun ser veldig bra ut så langt

[SFX]

Det er nok lettere for oppdretter å velge rett valp, enn for en valpekjøper - fordi oppdretter ser valpene mye mer.

I tillegg har oppdretter lang erfaring i å se valpene utvikle seg og vite hvordan this and that i valpekassa kan bli som voksne - kombinert med at de gjerne kjenner tispelinjene sine og vet hva slags utgangspunkt gir hvilket sluttresultat.

Det handler ikke bare om hvem som er fotogene, men hvem som har IT-faktoren. Mange oppdrettere snakker om magefølelse, som om det handler om vilkårlig flaks - men jeg mener det handler om et godt og trenet øye kombinert med en valp som skiller seg ut.

Et eksempel er sist gang vi kjøpte valp fra en annen oppdretter. Da endte vi opp med å kjøpe TO tispevalper, fordi vi som skulle foreta valget var splittet i hvilken vi foretrakk.

Den ene var meget korrekt, sto godt på sine bein, sto med tålmodighet og samarbeidsvilje, hadde masse flotte detaljer, og egentlig ikke noe å utsette på.

Den andre var ikke like grov i beinstammen, var litt lengre, var hakket mer langbeint, og hadde en underlig tegning vi var litt usikker på.

Men mens vi satt i hagen og spiste kake, løpte valpene løs rundt oss. Den første var en greit sak, verken unormalt aktiv eller passiv. Noen kaniner hoppet rundt i en innhegning, og den andre valpen oppdaget disse, stilte seg opp for å se på dette rare, og sugde simpelthen til seg blikkene våre med hvordan hun viste seg fram. Hun var så stram og lekker, og slik ble hun med hjem også, selv om hun var rangert som dårligere enn den første valpen.

Den første valpen endte opp som norsk og svensk utstillingschampion (allergiske reaksjoner mot vaksine gjorde at vi ikke turte rabiesvaksinere henne, så flere titler ble ikke mulig), og hun var hele sin utstillingskarriere blant de ti mestvinnende bernertispene i landet. Men hun var aldri nummer en, fordi hun manglet sprut og show i ringen. Hun var pen, og tok 11 cert før hun ble champion ASAP etter fylte to år, og var en gjenganger i BTK. Men hun hadde ikke attituden til å feie all konkurranse av banen.

Den andre ble aldri champion, selv om hun fikk en fire-fem småcert. Men hun slo sin søster flere ganger, fordi hun hadde bedre bevegelser (en lengre kropp løper gjerne bedre, selv om vi ikke vil ha de for lange - et evig dilemma), og fordi hun elsket å være i ringen og virkelig viste seg fram. Eksteriørt holdt ikke hun til noe championat, men når hun slo sin vakre søster var det på IT-faktoren.

Hadde en fått kombinert de to...

Så er det også forskjell på rasene - noen raser er mye mer "ferdige" i valpekassa, og dermed er ikke sjansespillet like stort. En berner endrer seg drastisk, og er gjerne innom et par mindre flatterende faser før den er endelig ferdig også.

Som Synnøve sier, er det alltid en fordel med en valp som selv vet hvor beina skal stå. Det så jeg godt på kullet jeg hadde i fjor - det var stor forskjell på hvor mye pøting og tid vi trengte for å få tatt oppstillingsbilder av de to hannhundene, og de er også veldig forskjellige i dag. Den ene står og står og står - mens den andre må du "slåss" mer med, og stiller seg gjerne dårlig selv.

Jeg vet ikke om det er interessant hva jeg konkret ser etter på en berner sennenhundvalp, da det kan være helt andre ting du trenger for en portugisisk vannhund.

Et godt tips kan være å studere bilder av samme hund i ulike aldre, for å se endringer og hva som går igjen - og gjøre det på flest mulig hunder. Det beste er selvfølgelig å se de live, men bilder av hunder som nå er voksne er en raskere løsning.

[tulip]

I hovedtrekk; langt hode, kort rygg, ingen rynker i huden over manken, dyp brystkasse, overvinklet bak og lang hale.

[Guest Jonna]

Iblandt tror jeg at jeg faktisk velger den som står dårligst på bilder i valpekassen som favoritter, og det handler mest om attitude egentlig. Men samtidig har jeg den fordelen at jeg ser de valpene hele tiden når de er mine.

En ting er å velge på bilder, men det er mest magefølesen min som følges. Om min magefølese liker "galskap". Greit jeg får kanskje ikke noe barnestjerne/unghundstjerne av det. Men jeg får mye mer når det kommer til alt annet enn utstilling jeg skal drive med

Den står liksom ikke helt på egene ben når de må helst ha 4 hender på seg for å klare stå sånn ca stille for kamera

Det jeg ser etter er vinkler bak, at brystbene er forann skuldrene og at de har nakke. Vinkler kan fort være en mangelvare på AK, men det er også noe som kommer etterhvert. Jeg skal legge ut bilde av Arya som var veldig dårlig vinklet ved ungalder og nå som 5 mnd gammel.

Dette er Strider som jeg aldri fikk ett normalt bilde av som valp, men han har utviklet seg til å bli ganske så velkroppet og balansert (når han har 4 ben i bakken )

Strider i våres

Arya 4 uker sammenlignet med sin bror på 4 uker

Arya 5,5 mnd (litt overstrekt, men fortsatt ikke så samarbeidsvillig )

Broren 5 mnd

[Siri]

Nå er det ikke så ofte jeg står i den posisjonen at jeg skal velge valp, men de to siste gangene det har skjedd, så har de oppstilte bildene vært litt avgjørende. Jeg forsøker å IKKE henge meg opp i uvesentlige detaljer som KUNNE vært bedre, men ser mer om valpen står stødig på sine ben når vi skal stille den opp til fotografering, og har en tiltalende helhet, er kompakt og har bra forbryst og skuldre.

Da jeg skulle velge valp nå sist, så hadde egentlig oppdretter valgt for meg (da det endelig ble klart at jeg skulle ha hannhund). Den ene valpen hadde de beste detaljene eksteriørt, den andre kunne liksom vært bedre all over. Jeg endte dog med han som kunne vært bedre all over - fordi han stod mye bedre på beina sine, han tiltalte meg mest både mht utseende og mentaliteten - og han har jo endt opp som langt bedre enn sin bror, både mentalt og eksteriørt .

Når det kommer til andre egenskaper som arbeidsevne, så er det vel viktigere å velge valp fra riktig kull, enn å velge riktig valp i kullet... om det gir mening .

[ipadda]

For min del så velger jeg den valpen i kullet med de kvalitetene jeg ellers mangler på mine hunder/linjer. Vi streber jo alltid etter noe bedre, å vårt store minus har vært bakpart og kryss. Vi har hatt litt for runde kryss, og alt for dårlig vinkling i bakpart, dermed har vi satt fokus på disse tingene, da det resterende har vært på plass somregel. Vi har vært heldige med flotte hoder og flotte bryst, så i de neste generasjonene kommer fokuset til å ligge på å opprettholde den gode forparten å avle oss til bedre bakparter. Når jeg valgte valp i Betty sitt siste kull nå, så var det åpenbart naturlig å velge tispen, siden hun var eneste tispe, og desidert best i kullet var det aldri tvil, hun sto stabilt på beina, å hun hadde en rålekker bakpart i forhold til hva vi pleier. Nå gikk jo ikke alt etter planen der, fordi jeg forelsket meg i IQ, han har attitude, bevegelser, han er korrekt bygget med det meste på plass, en helt ok hund på alle områder, med unntak av halen, men det er en liten pris å betale mtp motorikken hos ham.

Mamma Betty

Datter:

Sønn: (Bildet er 2 mnd gammel, å han er betraktelig kraftigere i både kropp og lår)

Sønnen i bevegelser

Så - alt i alt prøver jeg å velge valp med de kvalitetene jeg vet er svake på våre linjer.

[WheatenMali]

Jeg ser mye på attitude og bevegelser, så er jeg svak for korte rygger med gode overganger fra hale til rygg og til nakke, lange nakker og gode bakvinkler, jeg vil også ha en høy haleansetning, jeg liker også gode fronter, men en wheaten skal ikke ha for mye bryst.

Det er sikkert flere ting jeg ser på, men dette er det jeg ser på ved første øyekast.. Også er det forskjellig på hva jeg ser på andre raser selvsagt..

[SandyEyeCandy]

Jeg har egentlig bare valgt valp en gang, jeg, til tross for at jeg har to hunder. Aiko valgte nemlig meg. Jeg hadde jo ikke peiling da jeg skulle ha meg shiba første gang, og fant det ganske fascinerende at jeg hadde så mye bedre øyne for ting da jeg skulle få Imouto.

Jeg vil at de skal være freske og gøyale, litt atale, meget aktive, og kunne stå godt på beina sine. Jeg vil ha den valpen som strener bort til den ukjente, digre hunden som er på besøk, klasker henne i ansiktet og spør om de ikke skal leke litt. Jeg liker tjukke, runde ører (for da blir de som oftest ikke så store når hunden er voksen), helst ganske rett hale (for de som er ganske rette som valpehaler blir som oftest ikke så kanelbollekrøllete da hunden er voksen), og tjukt, rundt hode, helst uten så altfor svart maske. Min erfaring er at shibavalper ofte er bedre vinkla enn de blir som voksne, og fordi de skal være moderate i hele sin framtoning, er jeg mer opptatt av holdning og helhet enn detaljene sånn i og for seg.

Egentlig var det denne jeg skulle ha:

Men fordi hun fikk tannstillingsfeil etterhvert, blei det her knertis i stedet:

Her har vi henne igjen, 1-2 uker eldre:

Ingen av de andre valpene sto på bord som henne.

Her sier hun til Aiko at de to burde være kompiser:

[tm100021]

Jeg ser på hva ved valpen som tiltaler meg. Vinkler foran og bak, skulderplassering, hvordan hodet har utviklet seg, øyne, halefeste, poter, harmonisering.

Hvilken valp var først på beina, hvilken valp var først ute med det ene og det andre osv. Hvordan er de i bevegelse..

Men det aller viktigste er attitude og magefølelse. Når jeg så Arya for første gang så MÅTTE jeg ha henne. De andre lå der enda som rullepølser, mens blågærningen min var begynt å prøve å klatre halveis over kompostgrinda

Jeg så hun beveget på seg og kjente hjertet mitt dunket litt ekstra i brystet. Fornuften fortalte meg at tricsøsteren hennes hadde flere kvaliteter som var bedre på mange måter, og at det ville være mer fornuftig med en tri- Men hjertet og magefølelsen sa at det var bare en valp i det kullet som var ment til å bo hos meg

[Kiyomi]

Altså, jeg hadde virkelig ikke peiling når jeg fikk første hunden. Hun er fra et kull på fire tisper, to røde og to b/t hvor oppdretter beholdt en av hver farge. Den andre sorte skulle til USA og den siste fikk jeg. Så jeg hadde ikke noe jeg skulle sagt, men mener jo selv at jeg sannsynligvis fikk den beste valpen i kullet.

I kullet jeg hadde nå i sommer fikk jeg en hann og ei tispe. Det var liksom bestemt fra de var født at HUN skulle bli her. Og jeg har hatt dager hvor jeg har revet meg i håret fordi hannen på mange måter var både tøffere mentalt og bedre eksteriørt. Han har hele tiden stått bedre på bena sine, han var hele tiden foran motorisk. Jeg tok sjansen på å beholde valpen med rundt 4 mm overbitt, fordi jeg SKULLE ha tispen. Bittet er nå på plass.

Og ehm, hun står fortsatt sjelden rolig på alle fire, men livet er jo ikke bare en utstillingsring. Hun kommer til å sjarmere mange dommere ved å elske dem med hele kroppen og alle tenna. Hun ser ut til å ha arvet halefestet til mor som "kunne vært bedre", men ellers er det ikke mye å pirke på syns jeg.

Edit: Måtte legge til bilde av valpen som bare stod og stod og stod. Frøkna fikk jeg aldri noen gode stå-bilder av, for hun ville heller kose og susse! Her 4 uker gammel, da sleit fortsatt frøkna med å sette bakbena godt innunder seg.

[Ara]

Var 8 valper i Oscar sitt kull, jeg ville ha en langhåret hanne og hadde da 3 å velge mellom. Jeg ante ikke hva jeg skulle se etter eksteriørmessig siden jeg aldri har hatt rasen før. Men siden utstilling aldri har interessert meg så tenkte jeg nok heller lite på akuratt det, bare valpen var frisk og sunn liksom. Så jeg spurte og gravde etter hvordan disse 3 var, og gjennom ukene som gikk så var det Oscar som tiltalte meg mest på væremåten oppdretter beskrev. Han var frempå og uredd og hun trodde han ville bli den beste til hva jeg hadde tenkt å bruke ham til da. Og jeg føler absolutt vi har truffet rett der

Med neste sankt bernhard vil jeg nok tenke mer på det eksteriøre nå som jeg har lært mer, og fått sansen for utstilling. Selv om væremåten også vil ha stor innvirkning på hvem jeg velger.

[TonjeM]

Helt OT, men bevares så like Strider og Arya er.. (kanskje ikke akkurat på bildene her, men når jeg ser det bildet av Arya så likner hun fryktelig på halvbroren sin.. genetikk er rare greier!)

[rottmaneier]

Nå er jo ikke jeg den som har hatt flest hunder, men har jo 3 nå, så har jo hatt litt å tenkte på når jeg skulle velge ut "min" valp.

Det jeg da har sett på er hvor kraftig snutepartiet er, det må heller ikke være for langt. Kraftig hals og benstamme, ikke for lang i ryggen, gode lår og vinkler. Jeg syntes nesten ett godt hode er viktigere enn noe annet, men kroppen er jo også viktig.

Når jeg valgte Ophelia var hun den nest minste i kullet, og hun kunne godt hatt litt mer benstamme og masse i kroppen da. Men hun hadde ett veldig godt hode, og de andre tispene var overtegnet. Så da sjanset vi på Ophelia, og hun har jo blitt akkurat slik jeg vil ha henne. Er det en ting jeg kan pirke på er det benstammen, men det er sjeldent vi får noe om på kritikken. Så så galt kan det jo ikke være

Når vi valgte Nitro valgte vi han fordi han var kortest på bena, i ryggen og hadde det beste hodet/ørene. Han hadde en litt for buet hale, men alt det andre var så bra, så da så vi bort ifra halen. Vi valgte også han fremfor broren som også var veldig fin, men han var mye lettere i hånden, noe som kan tyde på at han ikke ville bli så kraftig og fin som voksen. Jeg har i ettertid sett brødrene hans, og vi har definitivt valgt riktig Også har halen til Nitro rettet seg ut, så den er heller ikke noe å pirke på lenger.

Ett bilde av Ophelia:

[Guest 2ne]

Etter å ha vært med på X antall fotoshoots av små valper, så ville jeg vel valgt en valp som sto godt på beina sine. Min erfaring er at de gjerne er godt balanserte som voksne også. At det er litt viljekamp og en tålmodighetsprøve å få de til å stå på beina sine, gjør ikke noe for min del, jeg liter litt livlig temperament jeg

Leah ble valgt ut fra bilder og oppdretters beskrivelse. Vi hadde rett nok andrevalget (av to ), men Leah var vår favoritt hele veien. Fordi hun bare ser sånn ut, har det glimtet i øyet, har den holdningen, har det uttrykket. Hun sto stødig på beina sine på bildene vi så, og på videoene så var hun ute og løp stadig vekk. Gjerne på utforskerferd alene, i naboens hage, uten å bry seg stort at hun var alene.. Hun er sånn fortsatt, kanskje hakket litt for selvstendig, men jeg liker det

For litt erfarne folk som veit hva de vil ha, så syns jeg vel at magefølelsen er et undervurdert redskap. Det er den som gjør at du finner den hunden, uten at du egentlig kan forklare hva det er med akkurat den hunden, men som gjør at den hunden er helt riktig allikevel. Både eksteriørt og mentalt.

[Kaja]

Når bør de stå stødig? Ingen av de 4 ukene vi så på i går gjorde det, hihi

[Djervekvinnen]

Jeg har ikke fått velge selv pga første valpen valgte oppdretter og andre valpen var det bare 1 å velge i. Men jeg har sett på mange valpebilder og oppstillingsbilder og ser hvem jeg syns er fine og ser bra ut.

Så lenge valpene står orntlig, ser jeg på bryst, rygglenge og om de har en fin overlinje og fine vinkler, ikke for mye vinkler.

Men gemyttet er første prio. Valpen må være selvsikker og uredd.

[Maria]

Takk for masse gode innspill folkens Nå kan det tenkes at det blir forvert-hund på meg neste gang, så oppdretter velger jo en hund som er slik hun vil ha dem. Men jeg føler at å ha litt peiling på hva man bør se etter er greit uansett. Da jeg valgte Chess hadde jeg andrevalget. Oppdretter valgte en tispe, jeg valgte Chess fordi sistemann hadde bittfeil. Leja var eneste i kullet, så ja...

Kanskje papillonkjøp blir aktuelt, og da må jeg ha litt peil. Portis er lettere synes jeg, de er jo større. Men samtidig er det vanskeligere. Høhø.

Jeg er valpesyk!

[SFX]

Når bør de stå stødig? Ingen av de 4 ukene vi så på i går gjorde det, hihi

Fire ukers gamle valper kan jo ha så diger bollemage at den tar nedi gulvet, og de går ut i spagaten fordi de ikke klarer å holde sin egen vekt oppe...

Fra seks uker ville jeg virkelig begynt å vurdere slike ting - men en kan merke det tidligere også. Når vi sier stå stødig på beina handler det ikke om muskelkraften til å holde kroppsvekten oppe, men om de plasserer beina godt i sine respektive hjørner på egenhånd, eller om en må bruke mye tid og pøt på å sette beina dit de skal være - og om de holder posisjonen, eller foretrekker å stille seg selv naturlig opp mer understilt, fransk, kuhaset, osv.

Du vil trolig merke stor forskjell på bare en uke i forhold til hvor mye de er i stand til å ta seg fram og holde seg oppe - og dermed kan en lettere vurdere hvor de foretrekker å ha beina sine.

[Kaja]

Fire ukers gamle valper kan jo ha så diger bollemage at den tar nedi gulvet, og de går ut i spagaten fordi de ikke klarer å holde sin egen vekt oppe...

Fra seks uker ville jeg virkelig begynt å vurdere slike ting - men en kan merke det tidligere også. Når vi sier stå stødig på beina handler det ikke om muskelkraften til å holde kroppsvekten oppe, men om de plasserer beina godt i sine respektive hjørner på egenhånd, eller om en må bruke mye tid og pøt på å sette beina dit de skal være - og om de holder posisjonen, eller foretrekker å stille seg selv naturlig opp mer understilt, fransk, kuhaset, osv.

Du vil trolig merke stor forskjell på bare en uke i forhold til hvor mye de er i stand til å ta seg fram og holde seg oppe - og dermed kan en lettere vurdere hvor de foretrekker å ha beina sine.

Takk for svar

Tidligere har jeg liksom bare "fått den", denne gangen vil oppdretter at jeg skal få være med litt (han tar selvsakt den endelige avgjørelsen) men det er morsomt å vite litt selv også.

For å si det sånn, den ene som var med inn var en reser på teppet, så fort den kom på parketten så var det rett ut med alle fire, skikkelig bambi.

[SFX]

Takk for svar

Tidligere har jeg liksom bare "fått den", denne gangen vil oppdretter at jeg skal få være med litt (han tar selvsakt den endelige avgjørelsen) men det er morsomt å vite litt selv også.

For å si det sånn, den ene som var med inn var en reser på teppet, så fort den kom på parketten så var det rett ut med alle fire, skikkelig bambi.

Da jeg hadde valper i fjor, var Foenix den som begynte å gå sist, og som slet mest med å komme seg opp på beina - hun crawlet rundt på bollefleskmagen sin i lang tid, mens gutta kom seg opp og spant rundt. Hun har i dag meget gode bevegelser - og god klarning mellom bakke og mage Det er heller ikke noe å si på om de valpene du så på beveger seg dårligere på glatte underlag.

Men - selv om hun slet med å stable beina innunder seg til å begynne med, var hun likevel den som var enklest å stille opp i samme alder (og vel på samtlige ukesbilder etter det, om jeg ikke husker feil) - om en holdt henne oppe i kroppen så en jo hvor hun ønsket å sette ned beina sine når de ikke var for tunge å stå på.