Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Navnløs
 Share

Recommended Posts

Nå er det ett år siden vi mistet den eldste av våre to hunder, og savnet etter en duo forsvinner ikke. Selvom Mira er en fantastisk dame som oppfyller alle våre ønsker for en gruppe 1-hund, klarer vi ikke helt å legge fra oss ønsket om "noe mer". Og dette "noe mer" er en molosser. Min samboer har alltid hatt lyst på berner sennen, men min erfaring med rasen sier at det ikke er noe for meg - lav levealder, lite drifter og labert temperament. Jeg er klar over at dette er en grov forenkling av en flott rase, men poenget er at en run-of-the-mill berner sennen ikke er den typen hund jeg vil ha.

Gjennom studier i Russland ble jeg introdusert for kaukasisk ovtcharka, og fascinasjonen var et faktum. Den rå kraften, selvsikkerheten, driftene ... alle egenskapene som er perfeksjonert i denne urtypiske brukshunden. Jeg har selvfølgelig fått min dose skrekk og advarsel - kun for spesielt interesserte, ikke typiske familiehunder, skarpe, mistroiske til fremmede, osv. Men drømmen er der fortsatt.

Vi har, litt tilfeldig, kommet i kontakt med en av de få oppdretterne her i landet. Dette er en oppdretter helt etter mitt hjerte, både med tanke på generelle prinsipper for avl og holdning til rasen. Han har spurt oss om vi kunne tenke oss å være forverter for en tispe fra et framtidig kull, og drømmen begynner å bli til alvor.

Men er KO et riktig valg? Ønsket vårt er en kraftig hund som kan og vil jobbe på egenhånd. Mira er ekstremt førerorientert og lydhør, men hun mangler selvstendigheten og lysten til å jobbe godt alene. Dette er altså egenskaper vi håper å få i hund nummer to. Mor til det fremtidige KO-kullet gjør det skarpt i viltspor, og dette er noe vi synes er veldig spennende. Jeg har også lyst på en hund som kan egne seg for rundering og redningstjeneste. Spørsmålet er om en rase som betegnes som mistroisk til fremmede vil passe for dette?

Det vi kan tilby en hund nummer to er landlige omgivelser, en aktiv hverdag med kløv og trekk, daglige mentale utfordringer og masse kjærlighet. Vi er veldig bevisste på hva vi ønsker oss av en ny hund, og føler selv at vi har mye erfaring. Men har vi gode nok forutsetninger for å skaffe oss en KO? Kommer vi noen gang til å ha det?

Tankene spinner (spesielt i de sene nattetimer), og noe klart svar regner jeg ikke med å få. Forhåpentligvis kan noen med erfaring fra KO eller lignende raser bidra med sine tanker om denne typen hund, og hva den krever av sin eier. Kan det være rasen for oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Å ha en slik vokter, om man ikke bor midt i byen eller et travelt boligfelt går fint, med tilpassninger, og det livet du skisserer høres bra ut. Om de får et kjæledyr eller to å vokte i tillegg vil den nok være veldig tilfreds :)

Men å bruke den til redningtjeneste og rundering kan du glemme. Hva om det kommer fremmedfolk i det den anser som sitt område, og du ikke er der til å kontrollere det? Husk at de er uhyre selvstendige, selv om de er glade i folka sine, og de kan reagere meget skarpt på inntrengere. Husk også at den er stor og tung, og er ikke særlig utholdendene om den må holde tempo/veldig ullendt terreng, som i rundering feks, mens i gangfart (lett trav i ikke for kuppert terreng) holder den ut hele dagen og litt til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har tenkt å satse mot redningshund så hadde jeg da heller sett på de litt "tyngre" brukshundene som rottweiler e.l. Ikke minst kjøpte fra foreldre som viser at de faktisk KAN jobbe i den formen (sorry, men viltspor er overhode ikke samme arbeidsform som redningshundarbeid.)

En redningshund krever enten en sosial hund som har stor glede av å faktisk være sosial med den den finner eller leke med helt fremmedefolk som de finner i skogen. Dette er nok ikke egenskaper som er så fremelsket på en KO.

Velg heller en rase som er avlet og tilpasset til den formen for trening du har tenkt å gjøre så slipper du titte på en rase nr.3 når du etter ett-tre år får beskjed om det på en samling eller oppdager det selv når hunden faktisk ikke lar seg belønne av fremmedefolk og du dermed ikke kommer noen vei med runderingen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har ingen erfaring med å ha sånne hunder, men kan si, som Jeanette og Tulip, at de ikke er egna til rundering og redningsarbeide. Egentlig ikke fordi de er uinteresserte i fremmede, for det trenger ikke være et problem, men at de er skeptiske til fremmede er det. I tillegg til at de ikke innehar noen av de egenskapene som kreves for å motivere for den type arbeid over tid (det har egentlig ikke bernern heller om du vil trene mer enn litt for moro skyld, selv om de er sosiale). Blodspor blir noe helt annet :)

Så tenk litt gjennom hva du egentlig vil ha. Vil du ha en stor og flott vokterhund med sine sære og fasinerende sier, eller vil du ha en brukshund som du kan komme noen vei med innen redning/rundering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Dere har selvfølgelig rett i argumentene mot å bruke KO til redning. Jeg er forberedt på å jobbe hardt for å få en hund som kan forholde seg til fremmede på en ordentlig måte, men det er tross alt snakk om instinkter som er avlet på og forsterket i hundrevis av år. Nå er ikke aktivt redningsarbeid i seg selv et mål for meg, men jeg synes som sagt det virker veldig interessant. Jeg må vel finne ut av hva som frister mest; redning eller KO.

Kanskje noen har andre tips til driftige molossere som kan passe for oss? Eller må vi leite i helt en annen gruppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på grosser schweizer sennenhunden (eller appenzelleren!), om du liker berneren.

Ellers finnes det mange flotte molossere da! :)

Eller berneren? Jeg kom på her at vi, for noen år siden, trente rundering med en berner sennen. Og det var ingen ting å si på energi eller arbeidslyst, men selvsagt, det er ingen border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller berneren? Jeg kom på her at vi, for noen år siden, trente rundering med en berner sennen. Og det var ingen ting å si på energi eller arbeidslyst, men selvsagt, det er ingen border collie.

Hun skriver i første post at de ikke vil ha berner. Derfor. ;) Men ellers, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: :yes: .

Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en :wub: , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør være forsvarlig inngjerdet,de vokter,som de skal og bør ikke stenges inne i en liten hundegård heller :) . De trives med noe å passe på...sau,geit o.l.

Simira,jeg har sett at de ikke vil ha Berner,men vil bare fortelle at de visstnok virker bra de også :angel: .

Endret av Toril
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter og da er det utrolig kjedelig å legge det arbeidet ned i en hund som ikke kan bli redningshund fordi den ikke er egnet pga rasetypiske egenskaper. Da kjøper man heller en hund som har alle forutsetninger for å kunne bli en godkjent redningshund :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er.

Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på.

Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes :) Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Grand Danois fra litt livlige linjer? Tror du skal lete en stund om du skal ha en redningshund i molosser?

Finnes da flere molosser-raser som er mer enn godt brukbare som redningshunder :icon_confused:

Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar.

Spørs på hvor i landet du bor/er, men jeg kjenner omtrent hele det norske miljøet og det skal ikke by på store problemene å finne en eller flere som du kan møte.

Men hos denne rasen, som alle de andre rasene, så finnes det tildels store forskjeller på hva som det avles på og etter (med ditto resultat)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er.

Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på.

Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes :) Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det? :)

Men hva vil du med hunden? Både berner, leonberger og KO kan trenes litt i rundering for moro, det kan alle hunder, men ingen av dem er egna til å trene opp som redningshund. Kan brukes tja, selvfølgelig kan de det, men det er et stykke fra det til å egne seg til hard jobbing over tid. Så hva vil du med hunden? Er målet å trene opp en redningshund, så må du se på helt andre raser.

Når det gjelder riesen og reservert mot fremmede. Jeg oppfatter ikke riesen som usikkre på fremmede, men en del av dem er kanskje litt reserverte/uinteresserte. Det er ingen ting i veien for at en runderingshund eller en redningshund er reservert mot fremmede, så lenge den er trygg på dem og ikke usikker/redd. Den må klare å forholde seg til fremmede alene over 50 meter fra eiern, men den trenger ikke elske mennesker. Det den trenger er arbeidsvilje og guts til å gå på og fortsette selv om den begynner å bli sliten og belønninger den er villig til å virkelig jobbe for å få. Fremmede mennesker betyr ingen verdens ting for hunden min (men han er tygg på dem), men han elsker allikevel å finne dem i runderinga. Det går på å få utføre en morsom jobb og få en kul belønning (ball eller godbit), ikke at menneskene er kule i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Men du kan jo trene i en lokal hundeklubb :) der trener man for alt fra aktivisering til konkuranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Om målet ditt ikke er godkjent redningshund, så blir saken en helt annen og alle hunder kan egne seg til å trene litt både felt, lydighet, rundering og spor uten ambisjoner om å gjøre det bra i konkurranser eller utdanne redningshund. Men da bør du nok heller melde deg inn i en hundeklubb :) Jeg trener rundering med flere som ikke har noe realistisk mål om noen gang å konkurrere, men det er helt greit så lenge de er interessert i å lære og utvikle seg, møter opp regelmessig på trening og gjør en god jobb som figurant for min hund. Men innen redningshund, så er målet den godkjente redningshunden som kan brukes i reelle søk, det blir litt annerledes.

Du har ingen grunn til å bli gretten, for folk svarer bare ut i fra hvilken informasjon du gir.

Ut i fra det du beskriver og de rasene du nevnte først, så ville jeg valgt berner sennen jeg. De er sosiale matvrak som også liker å leke om du leker dem opp fra de er valper. De egner seg til å småtrene litt og er med på det meste, men de har ikke det som skal til for å komme langt. Men det er jo heller ikke målet ditt :) De bernere jeg har kjent (og eid) har vært mere på og med eiern sin enn de leonbergerne jeg har kjent, men det kan jo være tilfeldig :) KO kjenner jeg ikke godt nok til å si noe om, men det aner meg at de kanskje ikke er de mest engasjerte i lydighet-/brukstrening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg kan ikke fatte at hoffen blir sett på som stor og tung? Det er da vel minimale forskjeller på den og riesen, riesen er faktisk større i de fleste tilfeller?

Hverken risen eller hoffe er særlig stor eller tung, synes jeg da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...