Gå til innhold
Hundesonen.no

De store vokterhundene - noe for oss vanlige dødelige?


Recommended Posts

Skrevet

Nå er det ett år siden vi mistet den eldste av våre to hunder, og savnet etter en duo forsvinner ikke. Selvom Mira er en fantastisk dame som oppfyller alle våre ønsker for en gruppe 1-hund, klarer vi ikke helt å legge fra oss ønsket om "noe mer". Og dette "noe mer" er en molosser. Min samboer har alltid hatt lyst på berner sennen, men min erfaring med rasen sier at det ikke er noe for meg - lav levealder, lite drifter og labert temperament. Jeg er klar over at dette er en grov forenkling av en flott rase, men poenget er at en run-of-the-mill berner sennen ikke er den typen hund jeg vil ha.

Gjennom studier i Russland ble jeg introdusert for kaukasisk ovtcharka, og fascinasjonen var et faktum. Den rå kraften, selvsikkerheten, driftene ... alle egenskapene som er perfeksjonert i denne urtypiske brukshunden. Jeg har selvfølgelig fått min dose skrekk og advarsel - kun for spesielt interesserte, ikke typiske familiehunder, skarpe, mistroiske til fremmede, osv. Men drømmen er der fortsatt.

Vi har, litt tilfeldig, kommet i kontakt med en av de få oppdretterne her i landet. Dette er en oppdretter helt etter mitt hjerte, både med tanke på generelle prinsipper for avl og holdning til rasen. Han har spurt oss om vi kunne tenke oss å være forverter for en tispe fra et framtidig kull, og drømmen begynner å bli til alvor.

Men er KO et riktig valg? Ønsket vårt er en kraftig hund som kan og vil jobbe på egenhånd. Mira er ekstremt førerorientert og lydhør, men hun mangler selvstendigheten og lysten til å jobbe godt alene. Dette er altså egenskaper vi håper å få i hund nummer to. Mor til det fremtidige KO-kullet gjør det skarpt i viltspor, og dette er noe vi synes er veldig spennende. Jeg har også lyst på en hund som kan egne seg for rundering og redningstjeneste. Spørsmålet er om en rase som betegnes som mistroisk til fremmede vil passe for dette?

Det vi kan tilby en hund nummer to er landlige omgivelser, en aktiv hverdag med kløv og trekk, daglige mentale utfordringer og masse kjærlighet. Vi er veldig bevisste på hva vi ønsker oss av en ny hund, og føler selv at vi har mye erfaring. Men har vi gode nok forutsetninger for å skaffe oss en KO? Kommer vi noen gang til å ha det?

Tankene spinner (spesielt i de sene nattetimer), og noe klart svar regner jeg ikke med å få. Forhåpentligvis kan noen med erfaring fra KO eller lignende raser bidra med sine tanker om denne typen hund, og hva den krever av sin eier. Kan det være rasen for oss?

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får d

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: . Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør

Skrevet

Å ha en slik vokter, om man ikke bor midt i byen eller et travelt boligfelt går fint, med tilpassninger, og det livet du skisserer høres bra ut. Om de får et kjæledyr eller to å vokte i tillegg vil den nok være veldig tilfreds :)

Men å bruke den til redningtjeneste og rundering kan du glemme. Hva om det kommer fremmedfolk i det den anser som sitt område, og du ikke er der til å kontrollere det? Husk at de er uhyre selvstendige, selv om de er glade i folka sine, og de kan reagere meget skarpt på inntrengere. Husk også at den er stor og tung, og er ikke særlig utholdendene om den må holde tempo/veldig ullendt terreng, som i rundering feks, mens i gangfart (lett trav i ikke for kuppert terreng) holder den ut hele dagen og litt til.

  • Like 1
Skrevet

Om du har tenkt å satse mot redningshund så hadde jeg da heller sett på de litt "tyngre" brukshundene som rottweiler e.l. Ikke minst kjøpte fra foreldre som viser at de faktisk KAN jobbe i den formen (sorry, men viltspor er overhode ikke samme arbeidsform som redningshundarbeid.)

En redningshund krever enten en sosial hund som har stor glede av å faktisk være sosial med den den finner eller leke med helt fremmedefolk som de finner i skogen. Dette er nok ikke egenskaper som er så fremelsket på en KO.

Velg heller en rase som er avlet og tilpasset til den formen for trening du har tenkt å gjøre så slipper du titte på en rase nr.3 når du etter ett-tre år får beskjed om det på en samling eller oppdager det selv når hunden faktisk ikke lar seg belønne av fremmedefolk og du dermed ikke kommer noen vei med runderingen din.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har ingen erfaring med å ha sånne hunder, men kan si, som Jeanette og Tulip, at de ikke er egna til rundering og redningsarbeide. Egentlig ikke fordi de er uinteresserte i fremmede, for det trenger ikke være et problem, men at de er skeptiske til fremmede er det. I tillegg til at de ikke innehar noen av de egenskapene som kreves for å motivere for den type arbeid over tid (det har egentlig ikke bernern heller om du vil trene mer enn litt for moro skyld, selv om de er sosiale). Blodspor blir noe helt annet :)

Så tenk litt gjennom hva du egentlig vil ha. Vil du ha en stor og flott vokterhund med sine sære og fasinerende sier, eller vil du ha en brukshund som du kan komme noen vei med innen redning/rundering.

Skrevet

Tusen takk for gode svar! Dere har selvfølgelig rett i argumentene mot å bruke KO til redning. Jeg er forberedt på å jobbe hardt for å få en hund som kan forholde seg til fremmede på en ordentlig måte, men det er tross alt snakk om instinkter som er avlet på og forsterket i hundrevis av år. Nå er ikke aktivt redningsarbeid i seg selv et mål for meg, men jeg synes som sagt det virker veldig interessant. Jeg må vel finne ut av hva som frister mest; redning eller KO.

Kanskje noen har andre tips til driftige molossere som kan passe for oss? Eller må vi leite i helt en annen gruppe?

Skrevet

Se på grosser schweizer sennenhunden (eller appenzelleren!), om du liker berneren.

Ellers finnes det mange flotte molossere da! :)

Eller berneren? Jeg kom på her at vi, for noen år siden, trente rundering med en berner sennen. Og det var ingen ting å si på energi eller arbeidslyst, men selvsagt, det er ingen border collie.

Skrevet

Eller berneren? Jeg kom på her at vi, for noen år siden, trente rundering med en berner sennen. Og det var ingen ting å si på energi eller arbeidslyst, men selvsagt, det er ingen border collie.

Hun skriver i første post at de ikke vil ha berner. Derfor. ;) Men ellers, ja.

Skrevet (endret)

Så vidt jeg vet er det flere som trener rundering med sine Bernere :berner: :yes: .

Når det gjelder KO,så kjenner jeg bare en :wub: , og det er ingen "byggefelt" hund.De fortjener et brukbart område som bør være forsvarlig inngjerdet,de vokter,som de skal og bør ikke stenges inne i en liten hundegård heller :) . De trives med noe å passe på...sau,geit o.l.

Simira,jeg har sett at de ikke vil ha Berner,men vil bare fortelle at de visstnok virker bra de også :angel: .

Endret av Toril
  • Like 3
Skrevet

Hvis du vil trene redning anbefaler jeg deg å få en hund som egner seg til det. Ikke bare for din egen del, men også for lagets del. De må legge ned MYE arbeid i deg og din hund ved å være figuranter og da er det utrolig kjedelig å legge det arbeidet ned i en hund som ikke kan bli redningshund fordi den ikke er egnet pga rasetypiske egenskaper. Da kjøper man heller en hund som har alle forutsetninger for å kunne bli en godkjent redningshund :)

  • Like 5
Skrevet

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er.

Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på.

Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes :) Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det? :)

Guest Dratini
Skrevet

Grand Danois fra litt livlige linjer? Tror du skal lete en stund om du skal ha en redningshund i molosser?

Finnes da flere molosser-raser som er mer enn godt brukbare som redningshunder :icon_confused:

Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar.

Spørs på hvor i landet du bor/er, men jeg kjenner omtrent hele det norske miljøet og det skal ikke by på store problemene å finne en eller flere som du kan møte.

Men hos denne rasen, som alle de andre rasene, så finnes det tildels store forskjeller på hva som det avles på og etter (med ditto resultat)...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Riesenschnauzer er en rase jeg alltid har vært litt betatt av. Dessverre har jeg ikke truffet så mange, og min oppfatning av rasen er i stor grad bygget på hva jeg har lest. Blir ikke de også betegnet som skeptiske til fremmede? Mira har forøvrig en lekekamerat som er halvt riesen og halvt rottweiler, og FOR en fantastisk hund det er.

Rottweiler har jeg utelukket litt, overfladisk nok fordi jeg har lyst på en mer spesiell rase. Hovawart har jeg tenkt en del på, men har fremdeles til gode å treffe et eksemplar. Boxer og helse er et felt jeg ikke orker å begi meg ut på.

Godt å høre at det finnes berniser som kan brukes :) Samboer er som sagt veldig forelsket i rasen, og det spørs om vi ikke må tenke litt mer på det. Ellers er leonberger er en av de vakreste rasene jeg vet om (de minner jo tross alt litt om KO), men som brukshund er kanskje ikke det noe reelt alternativ? *Edit, ble skrevet før jeg så Snøfrost sin post. Har du muligens en kilde på det? :)

Men hva vil du med hunden? Både berner, leonberger og KO kan trenes litt i rundering for moro, det kan alle hunder, men ingen av dem er egna til å trene opp som redningshund. Kan brukes tja, selvfølgelig kan de det, men det er et stykke fra det til å egne seg til hard jobbing over tid. Så hva vil du med hunden? Er målet å trene opp en redningshund, så må du se på helt andre raser.

Når det gjelder riesen og reservert mot fremmede. Jeg oppfatter ikke riesen som usikkre på fremmede, men en del av dem er kanskje litt reserverte/uinteresserte. Det er ingen ting i veien for at en runderingshund eller en redningshund er reservert mot fremmede, så lenge den er trygg på dem og ikke usikker/redd. Den må klare å forholde seg til fremmede alene over 50 meter fra eiern, men den trenger ikke elske mennesker. Det den trenger er arbeidsvilje og guts til å gå på og fortsette selv om den begynner å bli sliten og belønninger den er villig til å virkelig jobbe for å få. Fremmede mennesker betyr ingen verdens ting for hunden min (men han er tygg på dem), men han elsker allikevel å finne dem i runderinga. Det går på å få utføre en morsom jobb og få en kul belønning (ball eller godbit), ikke at menneskene er kule i seg selv.

Skrevet

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Skrevet

Jeg fikk intrykk av at du ville ha en redningshund, ikke trene på hobbynivå. Men da gjentar jeg meg selv at du kan komme et godt stykke med en livlig GD, om man bare har lyst. For det krever litt mer av eier :P

Skrevet

Da er det kanskje bedre å være me nbf? Ingen krever at du skal bli proff, men innen redningshund så ofrer mange seg for at du skal komme deg til godkjenning.. Blir dumt da å bare ta opp tid fordi det er bare gøy..

Da er nok nbf bedre..

Sent from my GT-I9100

  • Like 1
Skrevet

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Men du kan jo trene i en lokal hundeklubb :) der trener man for alt fra aktivisering til konkuranse.

Skrevet

Hvis du vil ha mye hund for å trene redning/rundering, vil jeg helt klart anbefalt riesen.

Leonberger og hovawart er stort sett veldig tunge og treige, men det går jo sikkert an å trene redning med dem likevel.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg var ikke klar over at det var en så enorm forpliktelse å ha et ønske om å prøve seg på litt rundering med tanke på eventuelt redningsarbeid at man må velge en hund som er genetisk skreddersydd for dette. Jeg har ingen ambisjon eller behov for en A-godkjent redningshund. Jeg synes feltet er interessant og vil gjerne være med på et kurs en gang, men hvis det er sånn at man enten må satse 100% eller gi ****, så gir jeg heller ****. Sukk...

Nei, nå ble det litt grettent her. Beklager. Jeg er i utgangspunktet ikke ute etter en brukshund slik jeg har inntrykk av at mange her inne definerer kategorien. Det handler ikke om eliteklasser eller championater på liv og død. Jeg er ingen proff. Jeg vil ha en hund som har lyst og kapasitet til å trene med meg, på hobbybasis, men gjerne aktivt. Lydighet på bronsemerkenivå, spor og feltsøk på, forhåpentligvis etterhvert, et viderekomment nivå. Målet mitt er egentlig ikke å oppnå noe annet enn mestringsfølelse. Jeg synes det er kjempegøy å utnytte de kvalitetene hunden har fra naturens side. Det er alt.

Om målet ditt ikke er godkjent redningshund, så blir saken en helt annen og alle hunder kan egne seg til å trene litt både felt, lydighet, rundering og spor uten ambisjoner om å gjøre det bra i konkurranser eller utdanne redningshund. Men da bør du nok heller melde deg inn i en hundeklubb :) Jeg trener rundering med flere som ikke har noe realistisk mål om noen gang å konkurrere, men det er helt greit så lenge de er interessert i å lære og utvikle seg, møter opp regelmessig på trening og gjør en god jobb som figurant for min hund. Men innen redningshund, så er målet den godkjente redningshunden som kan brukes i reelle søk, det blir litt annerledes.

Du har ingen grunn til å bli gretten, for folk svarer bare ut i fra hvilken informasjon du gir.

Ut i fra det du beskriver og de rasene du nevnte først, så ville jeg valgt berner sennen jeg. De er sosiale matvrak som også liker å leke om du leker dem opp fra de er valper. De egner seg til å småtrene litt og er med på det meste, men de har ikke det som skal til for å komme langt. Men det er jo heller ikke målet ditt :) De bernere jeg har kjent (og eid) har vært mere på og med eiern sin enn de leonbergerne jeg har kjent, men det kan jo være tilfeldig :) KO kjenner jeg ikke godt nok til å si noe om, men det aner meg at de kanskje ikke er de mest engasjerte i lydighet-/brukstrening :P

Skrevet

OT, men jeg kan ikke fatte at hoffen blir sett på som stor og tung? Det er da vel minimale forskjeller på den og riesen, riesen er faktisk større i de fleste tilfeller?

  • Like 3
Skrevet

OT, men jeg kan ikke fatte at hoffen blir sett på som stor og tung? Det er da vel minimale forskjeller på den og riesen, riesen er faktisk større i de fleste tilfeller?

Hverken risen eller hoffe er særlig stor eller tung, synes jeg da.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...