Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer kjøp av fôrhund - innspill?


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe en papillon etter en fin kombinasjon, som da eventuelt skal settes ut på fôr. Det avgjøres ikke før hunden er rundt 6 uker gammel hvorvidt den blir min eller ei, men slik det ser ut nå har den det potensialet jeg er på jakt etter. Den vil være leveringsklar mot slutten av november. Den skal i såfall brukes på utstilling og eventuelt i avl langt fremover i tid. Kjenner faren til kullet, og generelt blitt kjent med linjene bakover også på morssiden.

Jeg kan ikke ha en hund til i hus, det blir litt overkill. Men jeg kunne tenke meg å se etter noen som kan tilby valpen et trygt og godt hjem for meg. Fortrinnsvis noen som skal være bosatt i Oslo/Akershus eller omegn, da de gjør det enklere å holde jevnlig kontakt.

MEN så er det alt det som "er rundt" et slikt kjøp og en fôrvertsavtale, da. Jeg har aldri gjort det i praksis selv, og lurer på om dere kan komme med konstruktive tilbakemeldinger og hjelpe meg å tenke litt. Er det risky å sette ut en hund på fôr? Er det en ok måte å begynne å "samle avlsmateriale" på hvis man senere skulle ønske å drive med avl? Eller er det "kynisk" å plassere en valp rett til noen andre, mens jeg selv skal eie den? Kan jeg risikere å "kjøre meg selv i grøfta" på noen økonomisk måte ved å inngå en slik avtale? Jeg må jo være realistisk ift at jeg ennå er student og ikke har like stort slingringsmonn som hvem som en med fast inntekt.

Noen innspill?

Jeg vurderer å legge ut annonse på valpen der jeg søker fôrvert for å sondere terrenget. Det er helt avgjørende at noen kan ha den for meg hvis den skal kjøpes inn, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter i samme situasjonen nå ;) Tispa er ikke parret engang men jeg har begynt å lete etter forvert. Sier selvsakt ifra at tispen ikke er parret og at riktig valp må komme, så får folk selv velge om de vil være med eller ikke, har til nå ingen interessante som jeg kunne tenke meg å sette ut til. Som deg har jeg ikke kapasitet til å ha hjemme og velger derfor å sette ut. Finner jeg ikke forvert blir det heller ingen valp selvom jeg gjerne skulle hatt etter denne komboen.

*følge med*

Fakeedit: Ida, det er jo en reell annonse om man skriver det som det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tanken på å legge ut en annonse hvis den ikke er reèll. Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å komme med.

Annonsen vil bli høyst reell. Men det er klart - det vil bli informert om at det er snakk om et potensielt kjøp som kun gjennomføres dersom ting blir slik man håper. Viser det seg at valpen f.eks. er krypt, er det ikke så interessant for meg å kjøpe den inn. Men jeg ville aldri utelatt å informere om dette. For meg er det viktig at jeg får litt tid til å se om jeg faktisk kan få tak i forvert eller ei. Men jeg skjønner at du kanskje mener det er kjipt for en interessent å bli fortalt at det dessverre ikke blir noe av dersom det blir utfallet.

Sitter i samme situasjonen nå ;) Tispa er ikke parret engang men jeg har begynt å lete etter forvert. Sier selvsakt ifra at tispen ikke er parret og at riktig valp må komme, så får folk selv velge om de vil være med eller ikke, har til nå ingen interessante som jeg kunne tenke meg å sette ut til. Som deg har jeg ikke kapasitet til å ha hjemme og velger derfor å sette ut. Finner jeg ikke forvert blir det heller ingen valp selvom jeg gjerne skulle hatt etter denne komboen.

*følge med*

Fakeedit: Ida, det er jo en reell annonse om man skriver det som det er?

Jeg har inntrykk av at det i bunn og grunn er ganske mange som gjør det slik, og at det stort sett fungerer veldig bra med solide avtaler i bunn. Så egentlig er jeg ikke så redd for å begi meg utpå heller. Mine hensikter bak det hele er gode, og jeg har heller en hund ute på fôr enn å ha fler enn jeg ønsker eller føler jeg kan ha her hjemme :)

Flere innspill? :) Eventuelt på hvordan det kan være greit å gå frem nettopp ift dette jeg skrev til Ida?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper inn enhannhund nå som jeg skal sette ut på foravtale dersom den rette forverten dukker opp. Jeg har både gode og dårlige erfaringer med forverter, men det har i begge tilfeller endt "lykkelig". Jeg har forbedret kontrakten jeg hadde den gang det ikke gikk så bra som det burde gått, men kontrakten var ikke avgjørende i det tilfellet. Nå har jeg ei tispe på foravtale for en oppdretter, og denne valgte bruke foravtalen min.

Jeg ser ingen ting galt i å legge ut en annonse hvor du skriver at du vurderer å kjøpe en tispevalp i månedskiftet november/desember som du skal sette ut på foravtale, og at du i den forbindelse er på utkikk etter aktuelle forverter, men at det ikke er noe garanti for at det blir noe av, men at muligheten er der for at det kan bli aktuellt ved neste lovende kull. Det r, etter min mening, ingen ting i veien for å søke etter potensielle forverter fremvoer i tid. Kan være det sitter noen der ute og vurderer valp i løpet av neste år osv, og da vil jo en forvertavtale kanskje være aktuellt.

Jeg synes å ha hunder ute på foravtale er en grei måte å samle avlsmateriale på. Man vet aldri om hunden man anskaffer seg er egnet til avl eller ikke før den er voksen og man har sett utvikling både mht eksteriør, gemytt og helse. Man har mulighet til å være mer selektiv i sin avl om man har flere hunder, og ikke alle har mulighet til å ha mange hunder boende hjemme. Så med forhunder låser man seg ikke så mye på en eller to tisper.

Det er alltid en risk. Selv sørger jeg for å forsikre hunden og betale dette selv, både veterinær og livsforsikring. Da vet jeg at hunden er forsikret og at forvert ikke har noen grunn til å la være å søke veterinærhjelp pga kostnader. Egenandelen dekker forverten da, slik står det i kontrakten jeg bruker. Jeg har det som alternativ at forvert står for veterinærforsikring, men da skal jeg ha kopi av forsikringsdokumentet, slik at jeg vet hunden er forsikret.

En forvertavtale går mye på tillit mellom partene. Så det er viktig, mener jeg, å finne en forvert du får god magefølelse for og som du føler du kan kommunisere med. Dere skal tross alt ha et samarbeid om hunden: du vil sikkert ha den tilgjengelig for utstillinger og etter hvert for parringer og valpekull. Det er ofte i den forbindelse problemer kan oppstå, for forverten vil gjerne ikke skille seg fra hunden den tid hun skal ha valper. Så dette mener jeg er viktig å snakke om og å få til et godt samarbeide rundt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og lærerikt innlegg, Justisia. Jeg skal gjøre som du skriver, og begynne å sondere terrenget etter potensielle forverter og være åpen om at det er snakk om en eventuell hund, og ikke noe bestemt ennå.

:)

Innspill til annonsetekst tas imot med takk. Har et greit utkast tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og lærerikt innlegg, Justisia. Jeg skal gjøre som du skriver, og begynne å sondere terrenget etter potensielle forverter og være åpen om at det er snakk om en eventuell hund, og ikke noe bestemt ennå.

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Spørs på rase? På min rase så er det bærtur ihvertfall, da jeg har fått veldig mange fine og potensielle valpekjøpere, og forverten til vår kombinasjon ble også funnet der.. Høyst oppegående dame, med Collie fra før og mye å vise til i forskjellig grener og mye kunnskap og erfaring :)

Jeg tror finn.no er et av de største markedene for hund nå om dagen. De inngår avtaler med raseklubber blandt annet, og det kan være en hjelp i å skille de seriøse fra de useriøse, men selvsagt man må gjøre research selv... Og det gjelder både om man er kjøper eller selger, jeg har fått mange henvendelser som man blir stirrende i skjermen og himle med øynene, men også mange som har kommet hjem til oss og er flotte mennesker som gjerne får kjøpe av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

For selskapshunder er det sikkert null problem å finne bra fôrverter, også på finn.no. De skal liksom bare ha et godt hjem hos samarbeidsvillige og oppegående folk.

Men regner med at det er jakthund du vil sette ut på fôr, og det er i praksis nesten umulig, og du finner i hvertfall ikke egnede kandidater på finn.no ;-)

Skal man sette ut en jakthund fra den er valp, må man kunne stole 100% på at fôrvert har kunnskaper og evner til å jage inn/trene hunden riktig fra starten, tid og anledning til å bruke den nok, og tid, anledning og kunnskaper til å ta den fram på prøver. Det betyr i praksis at man må kjenne fôrverten svært godt. Men så er "problemet" at folk som fyller disse kravene ikke vil ha hund på fôr, men eie den selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpt ei tispe for 2 mnd siden. Det var ikke aktuelt for meg å skaffe meg ny hund enda pga. sykdom og pga. uviss fremtid. Jeg skal studere, skal flytte osv osv. Kombinasjonen var veldig lovende og jeg hadde virkelig lyst på en valp fra den kombinasjonen. Bedre ble det ikke da jeg var og kikket på valpene. De var da 3,5mnd gammle og det var 3 nydelige tisper igjen(de fineste var igjen). Det ble til at jeg kjøpte Lea fra dette kullet.

Hun er på fôravtale hos mine foreldre og det synes jeg er veldig greit. Nå har jeg en rase jeg mener skal brukes så det hadde vært uaktuelt for meg å sette henne ut til noen andre egentlig. Jeg får nå hente henne og trene henne så mye jeg vil mens de går turer, koser og trener henne hvis de ønsker. Jeg bor også hjemme nå pga. sykdommen og det gjør at jeg blir godt kjent med henne. Jeg finner ut hvordan hun er og får studere og finner ut av henne. Jeg hadde/har også i bakhode hele tiden at det kan være mine foreldre ikke har tid eller lyst til å ha henne i fremtiden og at jeg da sitter med en hund ekstra og dette synes jeg er en vitkig ting å tenke på. Hunden er tross alt min og skal det oppstå noe så kommer hun til meg og jeg sitter med en hund ekstra til jeg finner nytt hjem til henne eller beholder henne selv.

Jeg vil at avlshundene i mitt fremtidige oppdrett skal være fine hunder og hunder som kan brukes. De skal vise at de er oppegående i hode og faktisk er den brukshunden som rasen er. Derfor så må jeg enten finne fôrverter som ønsker noe med hunden sin eller jeg må ha ha de selv. Nå har jeg muligheten til å trene henne så mye jeg vil og dermed så fungerer denne løsningen for oss. Jeg kommer til å ha henne med meg en god del siden hund skal trenes opp som redningshund og konkurreres med i lydighet, og det tar mange timer i uken. På toppen av alt det så skal jeg ha henne med meg på utstillinger.

Når det kommer til det økonomiske så har jeg selvsagt kjøpt hunden og jeg dekker rabis vaksine siden det er jeg som skal ha henne med jeg ut av landet. Jeg dekker også forsikringen hennes siden jeg skal ha henne avlsforsikret og ha topp forsikring på alt siden hun forhåpentligvis skal bli redninshund og konkurransehund. Så kommer alt av utstyr som jeg må kjøpe for å kunne trene med henne + alle timene trening og kjøring men det gjør jeg jo for at jeg liker dette så egentlig ser jeg ikke på det som en utgift. Jeg kommer til å dekke røntgen av hofter og albuer, øyelysning, prøver for å finne ut hvilke farger hun er bærer av(alt som har med avl og gjøre).

Det jeg liker minst med å sette ut hunder på fôravtaler er rett og slett at enn ikke blir kjent med hunden sin. Hvordan hunden er spiller veldig mye inn i valg av hannhund og hvordan kan enn faktisk kjenne hunden sin når enn bare har den meg seg på utstillinger?

For meg er "hele pakken" veldig fiktig. Jeg vil ha fine hunder som er gode brukshunder, jeg vil bli kjent med hunden jeg skal avle på. Jeg vil kjenne hunden ut og inn, vite ALT om den før jeg bestemmer jeg at den skal avles på, og jeg vil vite ALT om den før jeg velger hannhund. Jeg har funnet en god løsning for akkurat denne tispen men og jeg setter ut hunder på fôravtaler i fremtiden det er jeg ikke så sikker på. Nå får jeg bo sammen med Lea i over 1år sannsynligvis, jeg kommer til å ha henne med meg minst 3 dager i uken + en god del helger etter at jeg har flyttet. Jeg kommer også til å passe henne når foreldrene mine ska bort og de har minst 1 lang ferie på over 1mnd i året.

Spørsmålet er hva du vil med ditt oppdrett? Hva er viktig for deg? Så er det å spørre seg selv om du får det du ønsker, eller klarer å oppnå det du ønsker med tispe på fôr. :)

Lykke til :)

edit: Ser det var hannhund du skulle ha ut på fôr men det er like viktig med en hannhund. For min del er vell det kanskje enda viktigere for da vil jeg virkelig kjenne hunden siden jeg muligens skal låne han videre til andre. :)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Jo, om du er ærlig og utfyllende kan du finne mye bra der.

Ved å skrive nøye hva hunder trenger ovs luker du ut mye useriøst som ikke er noe å bruke tiden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg må ha misforstått noe grunnleggende når det gjelder blomsten og bien jeg altså, men hvorfor i alle dager kjøper dere hannhunder når dere ønsker å drive med oppdrett? At man har ei tispe som man ønsker valper på med en fin hannhund er jo så sin sak, men når du har brukt den hannhunden på x-antall av dine tisper så er den jo relativt oppbrukt. Hannhunder er jo verdens minste problem å få låne, og for at andre skal bruke de så må de jo være adskillig over gjennomsnittet både av kvalitet og berømmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående finn.no så finnes det helt sikkert seriøse folk der også, selv om det finnes mye useriøst. Jeg sjekker alltid finn.no om jeg skal ha noe, og skjønner ikke hvorfor så mange mener at man er useriøs om man legger ut ting der og nå også tydeligvis at man er useriøs om man ser etter ting og kjøpe der!? Er det sånn 'status' greie eller? Viss man ikke får solgt alle valpene sine uten og annonsere så er man ikke bra nok?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående finn.no så finnes det helt sikkert seriøse folk der også, selv om det finnes mye useriøst. Jeg sjekker alltid finn.no om jeg skal ha noe, og skjønner ikke hvorfor så mange mener at man er useriøs om man legger ut ting der og nå også tydeligvis at man er useriøs om man ser etter ting og kjøpe der!? Er det sånn 'status' greie eller? Viss man ikke får solgt alle valpene sine uten og annonsere så er man ikke bra nok?

Er nok dessverre det, ja. I folks hoder. Men finn har som noen nevnte tidligere blitt en fin ressurs for oppdrettere etterhvert synes jeg. :)

Jeg må legge til at jeg ikke er sikker på at det er hannhund det blir. Det kan faktisk bli tispe og. Det viktigste for meg er potensialet i den respektive valpen :) Jeg ønsker å bygge meg opp noe avlsmateriale å "ta av" sakte, men sikkert. Hva det blir til vil tiden vise, men jeg må bestemme meg angående dette kullet om en måneds tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok dessverre det, ja. I folks hoder. Men finn har som noen nevnte tidligere blitt en fin ressurs for oppdrettere etterhvert synes jeg. :)

Jeg må legge til at jeg ikke er sikker på at det er hannhund det blir. Det kan faktisk bli tispe og. Det viktigste for meg er potensialet i den respektive valpen :) Jeg ønsker å bygge meg opp noe avlsmateriale å "ta av" sakte, men sikkert. Hva det blir til vil tiden vise, men jeg må bestemme meg angående dette kullet om en måneds tid.

Jo flere som er innom jo bedre ressurs er det. Klart man vil få litt mer dritt enn på en side som er litt mer enspora og for spsiellt interesserte, men jo flere som ser annonsen jo større sjangs for og finne den rette eier/forvert tenker jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo flere som er innom jo bedre ressurs er det. Klart man vil få litt mer dritt enn på en side som er litt mer enspora og for spsiellt interesserte, men jo flere som ser annonsen jo større sjangs for og finne den rette eier/forvert tenker jeg.

Helt enig med deg!

Men kjære vene. Jeg har fått mange rare henvendelser i dag altså. Hehe. Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Heldig vis har jeg fått noen veldig positive henvendelser også, av folk som virker oppegående og engasjerte. Så slik ståa er nå burde dette gå i boks :) Gjelder bare å se noen uker til og at valpene utvikler seg! Spennende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Kanskje ikke så snilt å oute folk offentlig? :S

Men kan legge inn en Mail jeg fikk og fjerne navnet... Seriøst? Sånne mailer svarer jeg ikke på.

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Jupp...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Kan ikke skjønne at ikke du godkjente vedkommende med en gang? :o Hvor høye krav stiller du egentlig.? :icon_confused:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en henvendelse av noen jeg fikk god magefølelse på, men samtidig ikke heeeelt det jeg er på jakt etter, kanskje? Så jeg venter og ser. Mulig det ikke blir noe i det hele tatt, så prøver å informere tydelig at de som er interessert må vente litt før de får vite hva som skjer, og at det ikke er sikkert det blir noe av. Jeg vet ikke før valpene er nærmere 6 uker om det er noe "jeg vil ha".

Skulle likt å få litt flere skikkelige henvendelser altså. Det hele blir så mye enklere å avgjøre om de perfekte fôrvertene skulle dukke opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...