Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer kjøp av fôrhund - innspill?


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe en papillon etter en fin kombinasjon, som da eventuelt skal settes ut på fôr. Det avgjøres ikke før hunden er rundt 6 uker gammel hvorvidt den blir min eller ei, men slik det ser ut nå har den det potensialet jeg er på jakt etter. Den vil være leveringsklar mot slutten av november. Den skal i såfall brukes på utstilling og eventuelt i avl langt fremover i tid. Kjenner faren til kullet, og generelt blitt kjent med linjene bakover også på morssiden.

Jeg kan ikke ha en hund til i hus, det blir litt overkill. Men jeg kunne tenke meg å se etter noen som kan tilby valpen et trygt og godt hjem for meg. Fortrinnsvis noen som skal være bosatt i Oslo/Akershus eller omegn, da de gjør det enklere å holde jevnlig kontakt.

MEN så er det alt det som "er rundt" et slikt kjøp og en fôrvertsavtale, da. Jeg har aldri gjort det i praksis selv, og lurer på om dere kan komme med konstruktive tilbakemeldinger og hjelpe meg å tenke litt. Er det risky å sette ut en hund på fôr? Er det en ok måte å begynne å "samle avlsmateriale" på hvis man senere skulle ønske å drive med avl? Eller er det "kynisk" å plassere en valp rett til noen andre, mens jeg selv skal eie den? Kan jeg risikere å "kjøre meg selv i grøfta" på noen økonomisk måte ved å inngå en slik avtale? Jeg må jo være realistisk ift at jeg ennå er student og ikke har like stort slingringsmonn som hvem som en med fast inntekt.

Noen innspill?

Jeg vurderer å legge ut annonse på valpen der jeg søker fôrvert for å sondere terrenget. Det er helt avgjørende at noen kan ha den for meg hvis den skal kjøpes inn, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter i samme situasjonen nå ;) Tispa er ikke parret engang men jeg har begynt å lete etter forvert. Sier selvsakt ifra at tispen ikke er parret og at riktig valp må komme, så får folk selv velge om de vil være med eller ikke, har til nå ingen interessante som jeg kunne tenke meg å sette ut til. Som deg har jeg ikke kapasitet til å ha hjemme og velger derfor å sette ut. Finner jeg ikke forvert blir det heller ingen valp selvom jeg gjerne skulle hatt etter denne komboen.

*følge med*

Fakeedit: Ida, det er jo en reell annonse om man skriver det som det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tanken på å legge ut en annonse hvis den ikke er reèll. Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å komme med.

Annonsen vil bli høyst reell. Men det er klart - det vil bli informert om at det er snakk om et potensielt kjøp som kun gjennomføres dersom ting blir slik man håper. Viser det seg at valpen f.eks. er krypt, er det ikke så interessant for meg å kjøpe den inn. Men jeg ville aldri utelatt å informere om dette. For meg er det viktig at jeg får litt tid til å se om jeg faktisk kan få tak i forvert eller ei. Men jeg skjønner at du kanskje mener det er kjipt for en interessent å bli fortalt at det dessverre ikke blir noe av dersom det blir utfallet.

Sitter i samme situasjonen nå ;) Tispa er ikke parret engang men jeg har begynt å lete etter forvert. Sier selvsakt ifra at tispen ikke er parret og at riktig valp må komme, så får folk selv velge om de vil være med eller ikke, har til nå ingen interessante som jeg kunne tenke meg å sette ut til. Som deg har jeg ikke kapasitet til å ha hjemme og velger derfor å sette ut. Finner jeg ikke forvert blir det heller ingen valp selvom jeg gjerne skulle hatt etter denne komboen.

*følge med*

Fakeedit: Ida, det er jo en reell annonse om man skriver det som det er?

Jeg har inntrykk av at det i bunn og grunn er ganske mange som gjør det slik, og at det stort sett fungerer veldig bra med solide avtaler i bunn. Så egentlig er jeg ikke så redd for å begi meg utpå heller. Mine hensikter bak det hele er gode, og jeg har heller en hund ute på fôr enn å ha fler enn jeg ønsker eller føler jeg kan ha her hjemme :)

Flere innspill? :) Eventuelt på hvordan det kan være greit å gå frem nettopp ift dette jeg skrev til Ida?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper inn enhannhund nå som jeg skal sette ut på foravtale dersom den rette forverten dukker opp. Jeg har både gode og dårlige erfaringer med forverter, men det har i begge tilfeller endt "lykkelig". Jeg har forbedret kontrakten jeg hadde den gang det ikke gikk så bra som det burde gått, men kontrakten var ikke avgjørende i det tilfellet. Nå har jeg ei tispe på foravtale for en oppdretter, og denne valgte bruke foravtalen min.

Jeg ser ingen ting galt i å legge ut en annonse hvor du skriver at du vurderer å kjøpe en tispevalp i månedskiftet november/desember som du skal sette ut på foravtale, og at du i den forbindelse er på utkikk etter aktuelle forverter, men at det ikke er noe garanti for at det blir noe av, men at muligheten er der for at det kan bli aktuellt ved neste lovende kull. Det r, etter min mening, ingen ting i veien for å søke etter potensielle forverter fremvoer i tid. Kan være det sitter noen der ute og vurderer valp i løpet av neste år osv, og da vil jo en forvertavtale kanskje være aktuellt.

Jeg synes å ha hunder ute på foravtale er en grei måte å samle avlsmateriale på. Man vet aldri om hunden man anskaffer seg er egnet til avl eller ikke før den er voksen og man har sett utvikling både mht eksteriør, gemytt og helse. Man har mulighet til å være mer selektiv i sin avl om man har flere hunder, og ikke alle har mulighet til å ha mange hunder boende hjemme. Så med forhunder låser man seg ikke så mye på en eller to tisper.

Det er alltid en risk. Selv sørger jeg for å forsikre hunden og betale dette selv, både veterinær og livsforsikring. Da vet jeg at hunden er forsikret og at forvert ikke har noen grunn til å la være å søke veterinærhjelp pga kostnader. Egenandelen dekker forverten da, slik står det i kontrakten jeg bruker. Jeg har det som alternativ at forvert står for veterinærforsikring, men da skal jeg ha kopi av forsikringsdokumentet, slik at jeg vet hunden er forsikret.

En forvertavtale går mye på tillit mellom partene. Så det er viktig, mener jeg, å finne en forvert du får god magefølelse for og som du føler du kan kommunisere med. Dere skal tross alt ha et samarbeid om hunden: du vil sikkert ha den tilgjengelig for utstillinger og etter hvert for parringer og valpekull. Det er ofte i den forbindelse problemer kan oppstå, for forverten vil gjerne ikke skille seg fra hunden den tid hun skal ha valper. Så dette mener jeg er viktig å snakke om og å få til et godt samarbeide rundt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og lærerikt innlegg, Justisia. Jeg skal gjøre som du skriver, og begynne å sondere terrenget etter potensielle forverter og være åpen om at det er snakk om en eventuell hund, og ikke noe bestemt ennå.

:)

Innspill til annonsetekst tas imot med takk. Har et greit utkast tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og lærerikt innlegg, Justisia. Jeg skal gjøre som du skriver, og begynne å sondere terrenget etter potensielle forverter og være åpen om at det er snakk om en eventuell hund, og ikke noe bestemt ennå.

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Spørs på rase? På min rase så er det bærtur ihvertfall, da jeg har fått veldig mange fine og potensielle valpekjøpere, og forverten til vår kombinasjon ble også funnet der.. Høyst oppegående dame, med Collie fra før og mye å vise til i forskjellig grener og mye kunnskap og erfaring :)

Jeg tror finn.no er et av de største markedene for hund nå om dagen. De inngår avtaler med raseklubber blandt annet, og det kan være en hjelp i å skille de seriøse fra de useriøse, men selvsagt man må gjøre research selv... Og det gjelder både om man er kjøper eller selger, jeg har fått mange henvendelser som man blir stirrende i skjermen og himle med øynene, men også mange som har kommet hjem til oss og er flotte mennesker som gjerne får kjøpe av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

For selskapshunder er det sikkert null problem å finne bra fôrverter, også på finn.no. De skal liksom bare ha et godt hjem hos samarbeidsvillige og oppegående folk.

Men regner med at det er jakthund du vil sette ut på fôr, og det er i praksis nesten umulig, og du finner i hvertfall ikke egnede kandidater på finn.no ;-)

Skal man sette ut en jakthund fra den er valp, må man kunne stole 100% på at fôrvert har kunnskaper og evner til å jage inn/trene hunden riktig fra starten, tid og anledning til å bruke den nok, og tid, anledning og kunnskaper til å ta den fram på prøver. Det betyr i praksis at man må kjenne fôrverten svært godt. Men så er "problemet" at folk som fyller disse kravene ikke vil ha hund på fôr, men eie den selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpt ei tispe for 2 mnd siden. Det var ikke aktuelt for meg å skaffe meg ny hund enda pga. sykdom og pga. uviss fremtid. Jeg skal studere, skal flytte osv osv. Kombinasjonen var veldig lovende og jeg hadde virkelig lyst på en valp fra den kombinasjonen. Bedre ble det ikke da jeg var og kikket på valpene. De var da 3,5mnd gammle og det var 3 nydelige tisper igjen(de fineste var igjen). Det ble til at jeg kjøpte Lea fra dette kullet.

Hun er på fôravtale hos mine foreldre og det synes jeg er veldig greit. Nå har jeg en rase jeg mener skal brukes så det hadde vært uaktuelt for meg å sette henne ut til noen andre egentlig. Jeg får nå hente henne og trene henne så mye jeg vil mens de går turer, koser og trener henne hvis de ønsker. Jeg bor også hjemme nå pga. sykdommen og det gjør at jeg blir godt kjent med henne. Jeg finner ut hvordan hun er og får studere og finner ut av henne. Jeg hadde/har også i bakhode hele tiden at det kan være mine foreldre ikke har tid eller lyst til å ha henne i fremtiden og at jeg da sitter med en hund ekstra og dette synes jeg er en vitkig ting å tenke på. Hunden er tross alt min og skal det oppstå noe så kommer hun til meg og jeg sitter med en hund ekstra til jeg finner nytt hjem til henne eller beholder henne selv.

Jeg vil at avlshundene i mitt fremtidige oppdrett skal være fine hunder og hunder som kan brukes. De skal vise at de er oppegående i hode og faktisk er den brukshunden som rasen er. Derfor så må jeg enten finne fôrverter som ønsker noe med hunden sin eller jeg må ha ha de selv. Nå har jeg muligheten til å trene henne så mye jeg vil og dermed så fungerer denne løsningen for oss. Jeg kommer til å ha henne med meg en god del siden hund skal trenes opp som redningshund og konkurreres med i lydighet, og det tar mange timer i uken. På toppen av alt det så skal jeg ha henne med meg på utstillinger.

Når det kommer til det økonomiske så har jeg selvsagt kjøpt hunden og jeg dekker rabis vaksine siden det er jeg som skal ha henne med jeg ut av landet. Jeg dekker også forsikringen hennes siden jeg skal ha henne avlsforsikret og ha topp forsikring på alt siden hun forhåpentligvis skal bli redninshund og konkurransehund. Så kommer alt av utstyr som jeg må kjøpe for å kunne trene med henne + alle timene trening og kjøring men det gjør jeg jo for at jeg liker dette så egentlig ser jeg ikke på det som en utgift. Jeg kommer til å dekke røntgen av hofter og albuer, øyelysning, prøver for å finne ut hvilke farger hun er bærer av(alt som har med avl og gjøre).

Det jeg liker minst med å sette ut hunder på fôravtaler er rett og slett at enn ikke blir kjent med hunden sin. Hvordan hunden er spiller veldig mye inn i valg av hannhund og hvordan kan enn faktisk kjenne hunden sin når enn bare har den meg seg på utstillinger?

For meg er "hele pakken" veldig fiktig. Jeg vil ha fine hunder som er gode brukshunder, jeg vil bli kjent med hunden jeg skal avle på. Jeg vil kjenne hunden ut og inn, vite ALT om den før jeg bestemmer jeg at den skal avles på, og jeg vil vite ALT om den før jeg velger hannhund. Jeg har funnet en god løsning for akkurat denne tispen men og jeg setter ut hunder på fôravtaler i fremtiden det er jeg ikke så sikker på. Nå får jeg bo sammen med Lea i over 1år sannsynligvis, jeg kommer til å ha henne med meg minst 3 dager i uken + en god del helger etter at jeg har flyttet. Jeg kommer også til å passe henne når foreldrene mine ska bort og de har minst 1 lang ferie på over 1mnd i året.

Spørsmålet er hva du vil med ditt oppdrett? Hva er viktig for deg? Så er det å spørre seg selv om du får det du ønsker, eller klarer å oppnå det du ønsker med tispe på fôr. :)

Lykke til :)

edit: Ser det var hannhund du skulle ha ut på fôr men det er like viktig med en hannhund. For min del er vell det kanskje enda viktigere for da vil jeg virkelig kjenne hunden siden jeg muligens skal låne han videre til andre. :)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Jo, om du er ærlig og utfyllende kan du finne mye bra der.

Ved å skrive nøye hva hunder trenger ovs luker du ut mye useriøst som ikke er noe å bruke tiden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg må ha misforstått noe grunnleggende når det gjelder blomsten og bien jeg altså, men hvorfor i alle dager kjøper dere hannhunder når dere ønsker å drive med oppdrett? At man har ei tispe som man ønsker valper på med en fin hannhund er jo så sin sak, men når du har brukt den hannhunden på x-antall av dine tisper så er den jo relativt oppbrukt. Hannhunder er jo verdens minste problem å få låne, og for at andre skal bruke de så må de jo være adskillig over gjennomsnittet både av kvalitet og berømmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående finn.no så finnes det helt sikkert seriøse folk der også, selv om det finnes mye useriøst. Jeg sjekker alltid finn.no om jeg skal ha noe, og skjønner ikke hvorfor så mange mener at man er useriøs om man legger ut ting der og nå også tydeligvis at man er useriøs om man ser etter ting og kjøpe der!? Er det sånn 'status' greie eller? Viss man ikke får solgt alle valpene sine uten og annonsere så er man ikke bra nok?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående finn.no så finnes det helt sikkert seriøse folk der også, selv om det finnes mye useriøst. Jeg sjekker alltid finn.no om jeg skal ha noe, og skjønner ikke hvorfor så mange mener at man er useriøs om man legger ut ting der og nå også tydeligvis at man er useriøs om man ser etter ting og kjøpe der!? Er det sånn 'status' greie eller? Viss man ikke får solgt alle valpene sine uten og annonsere så er man ikke bra nok?

Er nok dessverre det, ja. I folks hoder. Men finn har som noen nevnte tidligere blitt en fin ressurs for oppdrettere etterhvert synes jeg. :)

Jeg må legge til at jeg ikke er sikker på at det er hannhund det blir. Det kan faktisk bli tispe og. Det viktigste for meg er potensialet i den respektive valpen :) Jeg ønsker å bygge meg opp noe avlsmateriale å "ta av" sakte, men sikkert. Hva det blir til vil tiden vise, men jeg må bestemme meg angående dette kullet om en måneds tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok dessverre det, ja. I folks hoder. Men finn har som noen nevnte tidligere blitt en fin ressurs for oppdrettere etterhvert synes jeg. :)

Jeg må legge til at jeg ikke er sikker på at det er hannhund det blir. Det kan faktisk bli tispe og. Det viktigste for meg er potensialet i den respektive valpen :) Jeg ønsker å bygge meg opp noe avlsmateriale å "ta av" sakte, men sikkert. Hva det blir til vil tiden vise, men jeg må bestemme meg angående dette kullet om en måneds tid.

Jo flere som er innom jo bedre ressurs er det. Klart man vil få litt mer dritt enn på en side som er litt mer enspora og for spsiellt interesserte, men jo flere som ser annonsen jo større sjangs for og finne den rette eier/forvert tenker jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo flere som er innom jo bedre ressurs er det. Klart man vil få litt mer dritt enn på en side som er litt mer enspora og for spsiellt interesserte, men jo flere som ser annonsen jo større sjangs for og finne den rette eier/forvert tenker jeg.

Helt enig med deg!

Men kjære vene. Jeg har fått mange rare henvendelser i dag altså. Hehe. Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Heldig vis har jeg fått noen veldig positive henvendelser også, av folk som virker oppegående og engasjerte. Så slik ståa er nå burde dette gå i boks :) Gjelder bare å se noen uker til og at valpene utvikler seg! Spennende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Kanskje ikke så snilt å oute folk offentlig? :S

Men kan legge inn en Mail jeg fikk og fjerne navnet... Seriøst? Sånne mailer svarer jeg ikke på.

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Jupp...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Kan ikke skjønne at ikke du godkjente vedkommende med en gang? :o Hvor høye krav stiller du egentlig.? :icon_confused:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en henvendelse av noen jeg fikk god magefølelse på, men samtidig ikke heeeelt det jeg er på jakt etter, kanskje? Så jeg venter og ser. Mulig det ikke blir noe i det hele tatt, så prøver å informere tydelig at de som er interessert må vente litt før de får vite hva som skjer, og at det ikke er sikkert det blir noe av. Jeg vet ikke før valpene er nærmere 6 uker om det er noe "jeg vil ha".

Skulle likt å få litt flere skikkelige henvendelser altså. Det hele blir så mye enklere å avgjøre om de perfekte fôrvertene skulle dukke opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...