Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer kjøp av fôrhund - innspill?


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe en papillon etter en fin kombinasjon, som da eventuelt skal settes ut på fôr. Det avgjøres ikke før hunden er rundt 6 uker gammel hvorvidt den blir min eller ei, men slik det ser ut nå har den det potensialet jeg er på jakt etter. Den vil være leveringsklar mot slutten av november. Den skal i såfall brukes på utstilling og eventuelt i avl langt fremover i tid. Kjenner faren til kullet, og generelt blitt kjent med linjene bakover også på morssiden.

Jeg kan ikke ha en hund til i hus, det blir litt overkill. Men jeg kunne tenke meg å se etter noen som kan tilby valpen et trygt og godt hjem for meg. Fortrinnsvis noen som skal være bosatt i Oslo/Akershus eller omegn, da de gjør det enklere å holde jevnlig kontakt.

MEN så er det alt det som "er rundt" et slikt kjøp og en fôrvertsavtale, da. Jeg har aldri gjort det i praksis selv, og lurer på om dere kan komme med konstruktive tilbakemeldinger og hjelpe meg å tenke litt. Er det risky å sette ut en hund på fôr? Er det en ok måte å begynne å "samle avlsmateriale" på hvis man senere skulle ønske å drive med avl? Eller er det "kynisk" å plassere en valp rett til noen andre, mens jeg selv skal eie den? Kan jeg risikere å "kjøre meg selv i grøfta" på noen økonomisk måte ved å inngå en slik avtale? Jeg må jo være realistisk ift at jeg ennå er student og ikke har like stort slingringsmonn som hvem som en med fast inntekt.

Noen innspill?

Jeg vurderer å legge ut annonse på valpen der jeg søker fôrvert for å sondere terrenget. Det er helt avgjørende at noen kan ha den for meg hvis den skal kjøpes inn, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter i samme situasjonen nå ;) Tispa er ikke parret engang men jeg har begynt å lete etter forvert. Sier selvsakt ifra at tispen ikke er parret og at riktig valp må komme, så får folk selv velge om de vil være med eller ikke, har til nå ingen interessante som jeg kunne tenke meg å sette ut til. Som deg har jeg ikke kapasitet til å ha hjemme og velger derfor å sette ut. Finner jeg ikke forvert blir det heller ingen valp selvom jeg gjerne skulle hatt etter denne komboen.

*følge med*

Fakeedit: Ida, det er jo en reell annonse om man skriver det som det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tanken på å legge ut en annonse hvis den ikke er reèll. Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å komme med.

Annonsen vil bli høyst reell. Men det er klart - det vil bli informert om at det er snakk om et potensielt kjøp som kun gjennomføres dersom ting blir slik man håper. Viser det seg at valpen f.eks. er krypt, er det ikke så interessant for meg å kjøpe den inn. Men jeg ville aldri utelatt å informere om dette. For meg er det viktig at jeg får litt tid til å se om jeg faktisk kan få tak i forvert eller ei. Men jeg skjønner at du kanskje mener det er kjipt for en interessent å bli fortalt at det dessverre ikke blir noe av dersom det blir utfallet.

Sitter i samme situasjonen nå ;) Tispa er ikke parret engang men jeg har begynt å lete etter forvert. Sier selvsakt ifra at tispen ikke er parret og at riktig valp må komme, så får folk selv velge om de vil være med eller ikke, har til nå ingen interessante som jeg kunne tenke meg å sette ut til. Som deg har jeg ikke kapasitet til å ha hjemme og velger derfor å sette ut. Finner jeg ikke forvert blir det heller ingen valp selvom jeg gjerne skulle hatt etter denne komboen.

*følge med*

Fakeedit: Ida, det er jo en reell annonse om man skriver det som det er?

Jeg har inntrykk av at det i bunn og grunn er ganske mange som gjør det slik, og at det stort sett fungerer veldig bra med solide avtaler i bunn. Så egentlig er jeg ikke så redd for å begi meg utpå heller. Mine hensikter bak det hele er gode, og jeg har heller en hund ute på fôr enn å ha fler enn jeg ønsker eller føler jeg kan ha her hjemme :)

Flere innspill? :) Eventuelt på hvordan det kan være greit å gå frem nettopp ift dette jeg skrev til Ida?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper inn enhannhund nå som jeg skal sette ut på foravtale dersom den rette forverten dukker opp. Jeg har både gode og dårlige erfaringer med forverter, men det har i begge tilfeller endt "lykkelig". Jeg har forbedret kontrakten jeg hadde den gang det ikke gikk så bra som det burde gått, men kontrakten var ikke avgjørende i det tilfellet. Nå har jeg ei tispe på foravtale for en oppdretter, og denne valgte bruke foravtalen min.

Jeg ser ingen ting galt i å legge ut en annonse hvor du skriver at du vurderer å kjøpe en tispevalp i månedskiftet november/desember som du skal sette ut på foravtale, og at du i den forbindelse er på utkikk etter aktuelle forverter, men at det ikke er noe garanti for at det blir noe av, men at muligheten er der for at det kan bli aktuellt ved neste lovende kull. Det r, etter min mening, ingen ting i veien for å søke etter potensielle forverter fremvoer i tid. Kan være det sitter noen der ute og vurderer valp i løpet av neste år osv, og da vil jo en forvertavtale kanskje være aktuellt.

Jeg synes å ha hunder ute på foravtale er en grei måte å samle avlsmateriale på. Man vet aldri om hunden man anskaffer seg er egnet til avl eller ikke før den er voksen og man har sett utvikling både mht eksteriør, gemytt og helse. Man har mulighet til å være mer selektiv i sin avl om man har flere hunder, og ikke alle har mulighet til å ha mange hunder boende hjemme. Så med forhunder låser man seg ikke så mye på en eller to tisper.

Det er alltid en risk. Selv sørger jeg for å forsikre hunden og betale dette selv, både veterinær og livsforsikring. Da vet jeg at hunden er forsikret og at forvert ikke har noen grunn til å la være å søke veterinærhjelp pga kostnader. Egenandelen dekker forverten da, slik står det i kontrakten jeg bruker. Jeg har det som alternativ at forvert står for veterinærforsikring, men da skal jeg ha kopi av forsikringsdokumentet, slik at jeg vet hunden er forsikret.

En forvertavtale går mye på tillit mellom partene. Så det er viktig, mener jeg, å finne en forvert du får god magefølelse for og som du føler du kan kommunisere med. Dere skal tross alt ha et samarbeid om hunden: du vil sikkert ha den tilgjengelig for utstillinger og etter hvert for parringer og valpekull. Det er ofte i den forbindelse problemer kan oppstå, for forverten vil gjerne ikke skille seg fra hunden den tid hun skal ha valper. Så dette mener jeg er viktig å snakke om og å få til et godt samarbeide rundt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og lærerikt innlegg, Justisia. Jeg skal gjøre som du skriver, og begynne å sondere terrenget etter potensielle forverter og være åpen om at det er snakk om en eventuell hund, og ikke noe bestemt ennå.

:)

Innspill til annonsetekst tas imot med takk. Har et greit utkast tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et konstruktivt og lærerikt innlegg, Justisia. Jeg skal gjøre som du skriver, og begynne å sondere terrenget etter potensielle forverter og være åpen om at det er snakk om en eventuell hund, og ikke noe bestemt ennå.

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Spørs på rase? På min rase så er det bærtur ihvertfall, da jeg har fått veldig mange fine og potensielle valpekjøpere, og forverten til vår kombinasjon ble også funnet der.. Høyst oppegående dame, med Collie fra før og mye å vise til i forskjellig grener og mye kunnskap og erfaring :)

Jeg tror finn.no er et av de største markedene for hund nå om dagen. De inngår avtaler med raseklubber blandt annet, og det kan være en hjelp i å skille de seriøse fra de useriøse, men selvsagt man må gjøre research selv... Og det gjelder både om man er kjøper eller selger, jeg har fått mange henvendelser som man blir stirrende i skjermen og himle med øynene, men også mange som har kommet hjem til oss og er flotte mennesker som gjerne får kjøpe av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

For selskapshunder er det sikkert null problem å finne bra fôrverter, også på finn.no. De skal liksom bare ha et godt hjem hos samarbeidsvillige og oppegående folk.

Men regner med at det er jakthund du vil sette ut på fôr, og det er i praksis nesten umulig, og du finner i hvertfall ikke egnede kandidater på finn.no ;-)

Skal man sette ut en jakthund fra den er valp, må man kunne stole 100% på at fôrvert har kunnskaper og evner til å jage inn/trene hunden riktig fra starten, tid og anledning til å bruke den nok, og tid, anledning og kunnskaper til å ta den fram på prøver. Det betyr i praksis at man må kjenne fôrverten svært godt. Men så er "problemet" at folk som fyller disse kravene ikke vil ha hund på fôr, men eie den selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpt ei tispe for 2 mnd siden. Det var ikke aktuelt for meg å skaffe meg ny hund enda pga. sykdom og pga. uviss fremtid. Jeg skal studere, skal flytte osv osv. Kombinasjonen var veldig lovende og jeg hadde virkelig lyst på en valp fra den kombinasjonen. Bedre ble det ikke da jeg var og kikket på valpene. De var da 3,5mnd gammle og det var 3 nydelige tisper igjen(de fineste var igjen). Det ble til at jeg kjøpte Lea fra dette kullet.

Hun er på fôravtale hos mine foreldre og det synes jeg er veldig greit. Nå har jeg en rase jeg mener skal brukes så det hadde vært uaktuelt for meg å sette henne ut til noen andre egentlig. Jeg får nå hente henne og trene henne så mye jeg vil mens de går turer, koser og trener henne hvis de ønsker. Jeg bor også hjemme nå pga. sykdommen og det gjør at jeg blir godt kjent med henne. Jeg finner ut hvordan hun er og får studere og finner ut av henne. Jeg hadde/har også i bakhode hele tiden at det kan være mine foreldre ikke har tid eller lyst til å ha henne i fremtiden og at jeg da sitter med en hund ekstra og dette synes jeg er en vitkig ting å tenke på. Hunden er tross alt min og skal det oppstå noe så kommer hun til meg og jeg sitter med en hund ekstra til jeg finner nytt hjem til henne eller beholder henne selv.

Jeg vil at avlshundene i mitt fremtidige oppdrett skal være fine hunder og hunder som kan brukes. De skal vise at de er oppegående i hode og faktisk er den brukshunden som rasen er. Derfor så må jeg enten finne fôrverter som ønsker noe med hunden sin eller jeg må ha ha de selv. Nå har jeg muligheten til å trene henne så mye jeg vil og dermed så fungerer denne løsningen for oss. Jeg kommer til å ha henne med meg en god del siden hund skal trenes opp som redningshund og konkurreres med i lydighet, og det tar mange timer i uken. På toppen av alt det så skal jeg ha henne med meg på utstillinger.

Når det kommer til det økonomiske så har jeg selvsagt kjøpt hunden og jeg dekker rabis vaksine siden det er jeg som skal ha henne med jeg ut av landet. Jeg dekker også forsikringen hennes siden jeg skal ha henne avlsforsikret og ha topp forsikring på alt siden hun forhåpentligvis skal bli redninshund og konkurransehund. Så kommer alt av utstyr som jeg må kjøpe for å kunne trene med henne + alle timene trening og kjøring men det gjør jeg jo for at jeg liker dette så egentlig ser jeg ikke på det som en utgift. Jeg kommer til å dekke røntgen av hofter og albuer, øyelysning, prøver for å finne ut hvilke farger hun er bærer av(alt som har med avl og gjøre).

Det jeg liker minst med å sette ut hunder på fôravtaler er rett og slett at enn ikke blir kjent med hunden sin. Hvordan hunden er spiller veldig mye inn i valg av hannhund og hvordan kan enn faktisk kjenne hunden sin når enn bare har den meg seg på utstillinger?

For meg er "hele pakken" veldig fiktig. Jeg vil ha fine hunder som er gode brukshunder, jeg vil bli kjent med hunden jeg skal avle på. Jeg vil kjenne hunden ut og inn, vite ALT om den før jeg bestemmer jeg at den skal avles på, og jeg vil vite ALT om den før jeg velger hannhund. Jeg har funnet en god løsning for akkurat denne tispen men og jeg setter ut hunder på fôravtaler i fremtiden det er jeg ikke så sikker på. Nå får jeg bo sammen med Lea i over 1år sannsynligvis, jeg kommer til å ha henne med meg minst 3 dager i uken + en god del helger etter at jeg har flyttet. Jeg kommer også til å passe henne når foreldrene mine ska bort og de har minst 1 lang ferie på over 1mnd i året.

Spørsmålet er hva du vil med ditt oppdrett? Hva er viktig for deg? Så er det å spørre seg selv om du får det du ønsker, eller klarer å oppnå det du ønsker med tispe på fôr. :)

Lykke til :)

edit: Ser det var hannhund du skulle ha ut på fôr men det er like viktig med en hannhund. For min del er vell det kanskje enda viktigere for da vil jeg virkelig kjenne hunden siden jeg muligens skal låne han videre til andre. :)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor man finner forverter

Kunne i utgangspunktet tenkt meg å ta inn ei tispe fra Frankrike men kan ikke ha henne selv.

Jeg har kanskje feil inntrykk av finn.no men føler at man ikke finner noen seriøse der? Mulig jeg er helt på bærtur altså

Jo, om du er ærlig og utfyllende kan du finne mye bra der.

Ved å skrive nøye hva hunder trenger ovs luker du ut mye useriøst som ikke er noe å bruke tiden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg må ha misforstått noe grunnleggende når det gjelder blomsten og bien jeg altså, men hvorfor i alle dager kjøper dere hannhunder når dere ønsker å drive med oppdrett? At man har ei tispe som man ønsker valper på med en fin hannhund er jo så sin sak, men når du har brukt den hannhunden på x-antall av dine tisper så er den jo relativt oppbrukt. Hannhunder er jo verdens minste problem å få låne, og for at andre skal bruke de så må de jo være adskillig over gjennomsnittet både av kvalitet og berømmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående finn.no så finnes det helt sikkert seriøse folk der også, selv om det finnes mye useriøst. Jeg sjekker alltid finn.no om jeg skal ha noe, og skjønner ikke hvorfor så mange mener at man er useriøs om man legger ut ting der og nå også tydeligvis at man er useriøs om man ser etter ting og kjøpe der!? Er det sånn 'status' greie eller? Viss man ikke får solgt alle valpene sine uten og annonsere så er man ikke bra nok?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående finn.no så finnes det helt sikkert seriøse folk der også, selv om det finnes mye useriøst. Jeg sjekker alltid finn.no om jeg skal ha noe, og skjønner ikke hvorfor så mange mener at man er useriøs om man legger ut ting der og nå også tydeligvis at man er useriøs om man ser etter ting og kjøpe der!? Er det sånn 'status' greie eller? Viss man ikke får solgt alle valpene sine uten og annonsere så er man ikke bra nok?

Er nok dessverre det, ja. I folks hoder. Men finn har som noen nevnte tidligere blitt en fin ressurs for oppdrettere etterhvert synes jeg. :)

Jeg må legge til at jeg ikke er sikker på at det er hannhund det blir. Det kan faktisk bli tispe og. Det viktigste for meg er potensialet i den respektive valpen :) Jeg ønsker å bygge meg opp noe avlsmateriale å "ta av" sakte, men sikkert. Hva det blir til vil tiden vise, men jeg må bestemme meg angående dette kullet om en måneds tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok dessverre det, ja. I folks hoder. Men finn har som noen nevnte tidligere blitt en fin ressurs for oppdrettere etterhvert synes jeg. :)

Jeg må legge til at jeg ikke er sikker på at det er hannhund det blir. Det kan faktisk bli tispe og. Det viktigste for meg er potensialet i den respektive valpen :) Jeg ønsker å bygge meg opp noe avlsmateriale å "ta av" sakte, men sikkert. Hva det blir til vil tiden vise, men jeg må bestemme meg angående dette kullet om en måneds tid.

Jo flere som er innom jo bedre ressurs er det. Klart man vil få litt mer dritt enn på en side som er litt mer enspora og for spsiellt interesserte, men jo flere som ser annonsen jo større sjangs for og finne den rette eier/forvert tenker jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo flere som er innom jo bedre ressurs er det. Klart man vil få litt mer dritt enn på en side som er litt mer enspora og for spsiellt interesserte, men jo flere som ser annonsen jo større sjangs for og finne den rette eier/forvert tenker jeg.

Helt enig med deg!

Men kjære vene. Jeg har fått mange rare henvendelser i dag altså. Hehe. Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Heldig vis har jeg fått noen veldig positive henvendelser også, av folk som virker oppegående og engasjerte. Så slik ståa er nå burde dette gå i boks :) Gjelder bare å se noen uker til og at valpene utvikler seg! Spennende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Kanskje ikke så snilt å oute folk offentlig? :S

Men kan legge inn en Mail jeg fikk og fjerne navnet... Seriøst? Sånne mailer svarer jeg ikke på.

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Jupp...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Kan ikke skjønne at ikke du godkjente vedkommende med en gang? :o Hvor høye krav stiller du egentlig.? :icon_confused:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en henvendelse av noen jeg fikk god magefølelse på, men samtidig ikke heeeelt det jeg er på jakt etter, kanskje? Så jeg venter og ser. Mulig det ikke blir noe i det hele tatt, så prøver å informere tydelig at de som er interessert må vente litt før de får vite hva som skjer, og at det ikke er sikkert det blir noe av. Jeg vet ikke før valpene er nærmere 6 uker om det er noe "jeg vil ha".

Skulle likt å få litt flere skikkelige henvendelser altså. Det hele blir så mye enklere å avgjøre om de perfekte fôrvertene skulle dukke opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...