Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som student


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Hei alle hundeelskere. Har hatt hund hjemme under hele oppveksten min (hadde først en eldre irsk setter -tispe på for, og så en cavalier king charles spaniel vi har hatt fra han var valp), og uansett om jeg nå er voksen så legger jeg meg alltid ned på gulvet og leker sammen med hunder jeg ser.

Er nå student og bor i leilighet i Oslo (lov med dyr), med bakgård og kort avstand til park. Savner alt for mye å ha hund, så kjenner jeg må ha en følgesvenn. Viktig for meg er at hunden ikke trenger alt for mye mosjon, men tre turer daglig og litt lek i park er passelig. Hunden må heller ikke røyte alt for mye, ettersom jeg er ganske lat med nedvask og støvsuging... ups. :innocent:

Lurer på om dere har noen tips til ideelle hunder for studenter? Hunden må jo da kunne være hjemme alene, men jeg er ellers flink til å gi hunden godt lynne og supermye kos. Er også interressert om folk har tips om hvordan det er å ha hund som student (alene)? Hvordan er dette for hunden?

Ønsker en liten - mellomstor hund, og har sett en del på typer som mops og shar-pei. Mest av alt fordi disse er så gode og rynkete, og har hørt de passer fint i byområder. Noen som har erfaringer her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som student bør helse komme HØYT på listen over prioriteringer. Det blir fort en stor belastning for et studentbudsjett med veterinærutgifter, medisiner, spesialfor etc. Verken cavalier, mops eller shar pei er vel akkurat de tryggeste valgene i så måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som student bør helse komme HØYT på listen over prioriteringer. Det blir fort en stor belastning for et studentbudsjett med veterinærutgifter, medisiner, spesialfor etc. Verken cavalier, mops eller shar pei er vel akkurat de tryggeste valgene i så måte.

Sant det du sier med helse og studentbudsjett. Er superglad i Cavalier-rasen, men med tanke på at dette er en rase som er veldig avlet på, er det mye helseutgifter. I tillegg røyter vår hund veldig! Vet at mops og cavalier er usikre i helsen, men har ikke hørt noe om Shar Pei sine helseproblem? Hva går disse ut på da? Er klar over mulig sopp mellom hudfoldene, men det er jo lett å behandle, og forekommer ikke om man vasker regelmessig.

Hvilken rase hadde passet fint i forhold til lite helseutgifter da, tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*hviske* shiibaaa... SHIIBAAA!

Neida. Du skal være rimelig sikker på at det er shiba du vil ha før du kjøper deg en sånn en, men de er stort sett veldig friske altså. Just throwing it in there. :) Men de har jo også et helt annet utseende enn de du sier at du liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant det du sier med helse og studentbudsjett. Er superglad i Cavalier-rasen, men med tanke på at dette er en rase som er veldig avlet på, er det mye helseutgifter. I tillegg røyter vår hund veldig! Vet at mops og cavalier er usikre i helsen, men har ikke hørt noe om Shar Pei sine helseproblem? Hva går disse ut på da? Er klar over mulig sopp mellom hudfoldene, men det er jo lett å behandle, og forekommer ikke om man vasker regelmessig.

Hvilken rase hadde passet fint i forhold til lite helseutgifter da, tror du?

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia:

"Health:

Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems.

Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed.

Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life.

The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5]

A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7]

The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed]

Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]"

Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et raskt søk gir dette, riktignok hentet fra wikipedia:

"Health:

Because of its fame after being introduced to North America in the 1970s, the breed suffered much inexperienced or rushed breeding. This resulted not only in a dramatically different look for the Shar-Pei (as its most distinctive features, including its wrinkles and rounded snout, were greatly exaggerated), but also in a large number of health problems.

Allergy-induced skin infections can be a problem in this breed.

Familial Shar Pei fever (FSF) is a serious congenital disease that causes short fevers lasting up to 24 hours, usually accompanied by accumulation of fluid around the ankles (called Swollen Hock Syndrome). These fevers may or may not recur at more frequent intervals and become more intense. Amyloidosis, a long-term condition, is most likely related to FSF, caused by unprocessed amyloid proteins depositing in the organs, most often in the kidneys or liver, leading eventually to renal failure. There is no early test for FSF, but as it is congenital, the dog is either born with it or without it, and if one attack occurs (usually brought on by excessive emotional or physical stress), the dog will always be susceptible to another. With proper care, a Shar-Pei with FSF can live a completely normal and long life.

The disease is associated with the western type and it is estimated that 23% are affected.[4] The Australian breed standard was changed in 2009 to discourage breeding for heavy wrinkling.[5]

A common problem is a painful eye condition, entropion, in which the eyelashes curl inward, irritating the eye. Untreated, it can cause blindness. This condition can be fixed by surgery ("tacking" the eyelids up so they will not roll onto the eyeball for puppies or surgically removing extra skin in adolescent and older Shar Pei).[6] In Australia, more than 8 in 10 Shar Peis requires surgery to correct eye problems.[7]

The Shar Pei is also prone to chronic yeast infections in its ears. This is due to the tight "flap" that the ear creates over the canal, allowing a moist environment.[citation needed]

Vitamin B12 deficiency is a common problem in the Shar Pei and is suspected to be hereditary.[1][2]"

Ellers så har ikke de shar peiene jeg har truffet alltid vært av de mest trivelige hundene.

Ja skjønner! Får sjekke litt mer ut om disse sykdommene. Har du noe tips til en rase som kunne vært passende? Er så utrolig glad i disse rynkehundene, så det er en fordel, men er interessert i å høre forskjellige erfaringer :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalene! :) Er selv student med papillon. Billige i drift, masse hund i liten kropp, masse moro og minimalt med røyting ift mange andre raser synes jeg. Frisk er rasen kjent for å være også. Bare å spørre om rasen fatter interesse hos deg.

Ellers kunne sikkert mops passet bra, men det å ha en frisk hund er som tidligere nevnt veldig greit med studentbudsjett. Helse er viktig uansett rase da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Ja, de er vertfall utrolig nydelige, særlig når de ikke er så altfor lange i pelsen etter min mening! Hvordan er det med pelsstell for disse hundene? Og vet du noe om helsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner! Får sjekke litt mer ut om disse sykdommene. Har du noe tips til en rase som kunne vært passende? Er så utrolig glad i disse rynkehundene, så det er en fordel, men er interessert i å høre forskjellige erfaringer :-)

Heftige rynker er jo ikke akkurat et sunnhetstegn i seg selv, og er jo ofte forbundet med øyeproblemer som entropion, men som Benedicte nevner så finnes det jo hunder, som basenji, som har rynker men i mindre skala.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er vertfall utrolig nydelige, særlig når de ikke er så altfor lange i pelsen etter min mening! Hvordan er det med pelsstell for disse hundene? Og vet du noe om helsen?

Har bare hatt havanais selv av rasene jeg nevnte og når de har lang pels er det en god del jobb. Min klipper jeg veldig kort så da trenger jeg ikke å børste så mye, bare en gang i blant :)

Helsen på havanaisen har tidligere vært god men nå har rasen blitt veldig populær fort og da har det vel desverre dukket opp litt av hvert har jeg inntrykket av så det er viktig å kjøpe av seriøs oppdretter som har friske og helseundersøkte hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KAn ikke si for sikkert, men møtte en oppdretter av rasen, og de sa at de var ganske like, men at King Charles spanielen har en bedre helsestatistikk enn cavalieren :) Er vel ikke såå kjempe utbredt av de i norge kanskje, men de har da en liten hjemmeside :)http://kcn.charliefriends.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe rasetips (ser du har fått mange allerede), men tenkte å si noe om hvordan det er å ha hund som student :) På generelt basis er min oppfatning at studenttilværelsen er friere og mer fleksibel enn hvis du jobber heltid. Det kommer selvfølgelig an på hva og hvor du studerer, og om du jobber ved siden av. I stor grad kan du jo styre dagene dine selv, så lenge du følger opp obligatorisk aktivitet. Jeg, for eksempel, går på forelesninger, men leser stort sett hjemme. Tror ikke det hadde vært noe problem for hunden om jeg valgte å lese på universitetet i stedet, men for meg føles det bedre å gjøre det sånn. Våre dager ser sånn ut: Stå opp - lufte hunden - dra på forelesning - dra hjem og lese - gå en lengre tur/trene - eventuelt lese litt til. På kveldstid varierer det litt hvor mye jeg er hjemme, men hunden klarer fint å være aleine noen timer. Passer også på å gi henne det hun trenger av hjernetrim og lek. For oss funker dette kjempefint.

Dette gjelder altså en voksen hund. En valp vil selvfølgelig bli noe helt annet. Hvis du skal ha valp - gjør det når du vet at du kan bruke all tid og krefter på den. Jeg ville aldri turt å skaffe meg valp midt i et semester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*hviske* shiibaaa... SHIIBAAA!

Neida. Du skal være rimelig sikker på at det er shiba du vil ha før du kjøper deg en sånn en, men de er stort sett veldig friske altså. Just throwing it in there. :) Men de har jo også et helt annet utseende enn de du sier at du liker.

Om du liker rynkehunder og lite røyting: basenji.

De er selvstendige og det er ikke alle som kan slippes løs, og de er ikke superenkle å trene, men stort sett ukompliserte og trives nok godt med bylivet :)

Enig i disse, men TS skriver jo også at det er viktig at hunden ikke har behov for så mye mosjon. Og begge disse rasene krever vel ganske mye mosjon? Men det spørs jo hva du, TS, mener blir for mye? Du skriver at du kan gi tre turer daglig, pluss lek i park, men hvor lange turer tenker du da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre turer daglig + lek i park - krever seriøst basenji og shiba mer enn det? Da krever de faken meg mer enn både Labradoren min, Schäfern vi hadde i familien før og stort sett de fleste hunder jeg kjenner, irrelevant av rase.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre turer daglig + lek i park - krever seriøst basenji og shiba mer enn det? Da krever de faken meg mer enn både Labradoren min, Schäfern vi hadde i familien før og stort sett de fleste hunder jeg kjenner, irrelevant av rase.... :lol:

Spørs jo hva som menes med tre turer da :P Hvis det bare er tre runder i nabolaget for å gå på do, er det jo litt lite :P Men hvis det for eksempel er et par doturer, og en lengre (si en time), så holder det sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en av bichon-rasene? Frisé, havanais, bolgognese? Evt malteser? Jeg har havanais og er storfornøyd med min, røyter ikke, lukter ikke og er bare verdens herligste :wub:

Jeg tænkte det samme... Evt. en klippet løwchen? Den røyter ikke, og er en sjov lille hund. Jeg kender efterhånden en del i Danmark og de er alle sammen meget charmerende - og klare storbylivet rigtig fint :)

Løve-klip

loewchen.jpg?1331039862

Hvalpe-klip

49351d1317330839-brug-hjaelp-til-valg-af-hunderace-img_0466.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo hva som menes med tre turer da :P Hvis det bare er tre runder i nabolaget for å gå på do, er det jo litt lite :P Men hvis det for eksempel er et par doturer, og en lengre (si en time), så holder det sikkert.

Med tre turer mener jeg to litt mindre turer for å få luftet seg litt og gått på do, og en lang tur midt på dag ca. :yes: Er det vi har brukt å gitt vår Cavalier og dette har funket bra, pluss kos og litt hjernetrim hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gidder klippe - bichon frise?

Jeg tænkte det samme... Evt. en klippet løwchen? Den røyter ikke, og er en sjov lille hund. Jeg kender efterhånden en del i Danmark og de er alle sammen meget charmerende - og klare storbylivet rigtig fint :)

Løve-klip

loewchen.jpg?1331039862

Hvalpe-klip

49351d1317330839-brug-hjaelp-til-valg-af-hunderace-img_0466.jpg

Bichon er jo veldig morsom og søt, selv om de jeg har erfaring med har vært ganske irritable. Men kan man klippe selv? Eller må man få gjort det med "frisøren"?

Løwchen kjenner jeg ikke noe særlig til, men den var fryktelig søt i hvalpeklippen! Hvor ofte må slike klippes? Og er dette også noe man kan gjøre hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...