Hund og barneseng (Skummelt)

[Martine]

Men om døren er igjen, så kommer ikke hunden seg inn til sengen.

[Rocket]

Men om døren er igjen, så kommer ikke hunden seg inn til sengen.

Det er jo akkurat det, men som sakt jeg krisemaksimerer. Tenk om noen er vims og glemmer å lukke den? Eller ikke lukker den skikkelig? (Dette skal jo selvfølgelig ikke skje, men tenk om?)

[Martine]

Det er jo akkurat det, men som sakt jeg krisemaksimerer. Tenk om noen er vims og glemmer å lukke den? Eller ikke lukker den skikkelig? (Dette skal jo selvfølgelig ikke skje, men tenk om?)

Da kan dere jo feste noe på sengen så hunden din ikke kan hoppe oppi barnesengen da.

Jeg har en hund som er livredd for barn. Han har aldri bitt noen, men en gang må jo være den første. Men da vi kom hjem med datteren vår endret han seg helt. Aldri så mye som bjeffet på henne, og er helt rolig rundt babyen.

[Artemis]

1. Lukk døren/sett opp en grind/legg noe i sengen som ikke er behagelig/umulig å ligge på. Da bryter dere (u)vanen hunden er i ferd med å skaffe seg.

2. Hvis dere skal trene på at det ikke er lov: pass på som en hauk frem til hunden prøver å legge seg i sengen, og fersk den akkurat når den klatrer opp i sengen for å legge seg. Når dere ikke trener, steng vekk sengen slik at hunden aldri får mulighet til å legge seg der uten at dere kan korrigere den med én gang.

3. Hvis dere fremdeles er engstelig, sett opp en ekstra grind slik at det er en ekstra grind som må forseres, slik at dere må glemme å lukke/stenge TO ting for at hunden skal komme frem til sengen.

Regner med at dette går seg helt fint til når barnet kommer i hus. Kan godt hende at det ikke blir et problem i det hele tatt.

[Guest 2ne]

Spør dere meg, så er vel dette mer et holdningsproblem mer enn et oppdragelsesproblem. Hvis man har som utgangspunkt at all kontakt mellom hund og barn er potensielt dødelig for barnet, så bør man kanskje omplassere hunden før babyen kommer, så den slipper å leve med stressa og irrasjonelle eiere.

[Raksha]

Tror jeg må ha dette med tskje. Er det du som venter barn? i såfall grattis!

Ok, Problemet er, rett meg om jeg tar vel, at hunden hopper opp i senga til barnet. Dvs tar fart gjennom den andre senga og så rett oppi barnesenga?

Dette gjør den fordi den har mulighet, altså det ikke er dør inn til soverommet? Og du er redd for at når babyen kommer så kommer den til å fortsette med det. Å tro at man alltid lukker døra til barnerommet når babyen sover er jeg enig i at er litt vel optimistisk.

Grind inn til rommet er jo den åpenbare løsningen, grinden monteres slik at den ikke er i veien for døra, legg gjerne litt ekstra penger i det og få en ordentlig barnegrind, den kan flyttes og brukes foran trapp/andre rom når barnet vokser.

Ellers kan dere jo prøve å legge ting i senga frem til ungen kommer, ting som gjerne bråker eller er ubehagelige å lande på.

[Lola Pagola]

Legg barnet i et bur?

Altså... ikke et hundebur da, men fiks et "tak" over sengen med sprinkler, så er dere helt sikret...

[Grim]

Kjenner jeg hadde blitt passe forbanna om noen hadde straffa hunden min på den måten. Mulig jeg har gått glipp av noe her, men er du leieboer hos noen som venter baby? Hvorfor i alle dager skulle de "lære" hunden din at dette ikke er greit? Dette er jo noe du burde gjøre selv, og da på en skikkelig måte.

Sett nå opp en skikkelig barnegrind, eller ha hunden på et avsperret område når du ikke er hjemme.

[TonjeM]

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser hunden - jo før jo bedre. For selv om denne (helt merkelige i mine øyne) hoppe opp i barnesenga problematikken fikses, hva blir det neste? Skylle hunden med klor hver gang den har vært ute i tifelle den drar med seg basiller? Sette på den pustemaske? amputere tunga dens i tilfelle den slikker på noe?

Hilsen TonjeM som lot sine små barn vokse opp med viltre gærne flatter

[Benedicte]

Det er jo akkurat det, men som sakt jeg krisemaksimerer. Tenk om noen er vims og glemmer å lukke den? Eller ikke lukker den skikkelig? (Dette skal jo selvfølgelig ikke skje, men tenk om?)

Ja, da er det best å være føre var og avlive hunden *ironi*

[Guest lijenta]

Hvorfor ikke legg noe i segnen som gjør det vondt å ligge der. Nå er det jo topp for det er mykt og varmt.

Hadde noe lignende med Urbi men konsekvensen ble bare riper i salongboret. Hun vill gjerne stå på bordet fordi da fikk hun se ut alle vinduene i stua på en gang og det er jo toppen for en som er kronisk nysgjerrig. Når jeg var hjemme gikk det fort å få hu til å skjønne at salongboret det er vi ikke på. Men når ejg var borte så måtte ejg gjøre salongboret utilgjengelig. Jeg hadde da verdens mest rotette salongbor en stund og det funket hun sluttet av seg selv. Det ser jeg på hvordan duken ligger og ripene i bordet.

[Guest Yellow]

Dette blir jeg direkte lei meg over å lese. Det er ikke slik en hund skal bli behandlet overhodet, og et slikt syn om at hunden "ryker til vet" om du/dere ikke klarer å fikse det, samt overdramatiseringen over et uskyldig tilfelle som så lett kan håndteres.

Helt ærlig synes jeg det kanskje kan høres best ut å prøve å omplassere hunden til noen andre hundekjærlige mennesker, for det virker som du alt har gitt litt opp og at dette vil føre med mye stress for deg.

Når du alt har dømt det til å skulle kunne gå så dårlig, er det kanskje det beste for deg også å kun fokusere på barnet når han/hun kommer?

Uansett ønsker jeg deg lykke til, og håper du setter en stopper for vold mot hunden med det samme.

[KristinR]

Det er sjelden det lønner seg å krisemaksimere, tenke over alle utfall osv. Man klarer jo ikke selv å slappe av hvis man hele tiden skal tenke "tenk om, hvis om atte". Ting kan skje. Det er faktisk rimelig farlig å leve.

En normat utrusta hund vil ikke gjøre en baby noe som helst. Sjansen for at den vil hoppe opp i senga og knuse ungen med sine 20 kilo er lik null. Og setter du opp en grind i tillegg til å forsøke å holde døra stengt er ikke sjansen lik null, den er null.

[Nirm]

Siden dette skjer når du er hjemmefra. Hva er egentlig det store problemet? Eller har du planer om å la ungen være alene i senga si mens du er borte fra den?

Du har fått en del gode tips som det nesten virker som om du feier vekk med "jammen". Er det tips du er ute etter, eller at noen av oss skal hive oss på "nei huff dette blir så farlig at du må kvitte deg med hunden."? Men ellers er jeg enig med 2ne her. Det virker som om holdningen din er den verste her, og at kanskje hunden hadde hatt det bedre et annet sted.

[Rocket]

Spør dere meg, så er vel dette mer et holdningsproblem mer enn et oppdragelsesproblem. Hvis man har som utgangspunkt at all kontakt mellom hund og barn er potensielt dødelig for barnet, så bør man kanskje omplassere hunden før babyen kommer, så den slipper å leve med stressa og irrasjonelle eiere.

Stressa kan jeg gå med på at jeg er, men irrasjonell? Gud bedre, beklager at jeg setter et barns eventuelle helse foran hundens liggekomfort da...

Tror jeg må ha dette med tskje. Er det du som venter barn? i såfall grattis!

Ok, Problemet er, rett meg om jeg tar vel, at hunden hopper opp i senga til barnet. Dvs tar fart gjennom den andre senga og så rett oppi barnesenga?

Dette gjør den fordi den har mulighet, altså det ikke er dør inn til soverommet? Og du er redd for at når babyen kommer så kommer den til å fortsette med det. Å tro at man alltid lukker døra til barnerommet når babyen sover er jeg enig i at er litt vel optimistisk.

Grind inn til rommet er jo den åpenbare løsningen, grinden monteres slik at den ikke er i veien for døra, legg gjerne litt ekstra penger i det og få en ordentlig barnegrind, den kan flyttes og brukes foran trapp/andre rom når barnet vokser.

Ellers kan dere jo prøve å legge ting i senga frem til ungen kommer, ting som gjerne bråker eller er ubehagelige å lande på.

For å oppklare. Huset hører til en mor med 3 tenåringer. Jeg er sammen med den elste sønnen hennes på 19, lillebroren hans igjen på 17 er sammen med ei jente på 20 som da altså er gravid. Så har vi lillesøsteren på 13 som også bor her.

Paret som venter baby har fått en egen kjeller"leilighet", som da dessverre har en defekt dør. Jeg og min type har soverom og "stue"/oppholdsrom i samme etasje som de 2 resterende menneskene i huset har sine soverom.

Legg barnet i et bur?

Altså... ikke et hundebur da, men fiks et "tak" over sengen med sprinkler, så er dere helt sikret...

Dette tror jeg ikke paret er interessert i å ha. De er ikke like, ah skal vi si pessimistiske som meg, og satser på at fikset dør ordner problemet fullstendig.

Kjenner jeg hadde blitt passe forbanna om noen hadde straffa hunden min på den måten. Mulig jeg har gått glipp av noe her, men er du leieboer hos noen som venter baby? Hvorfor i alle dager skulle de "lære" hunden din at dette ikke er greit? Dette er jo noe du burde gjøre selv, og da på en skikkelig måte.

Sett nå opp en skikkelig barnegrind, eller ha hunden på et avsperret område når du ikke er hjemme.

(Se svar til Raksha ang leveforhold) Som sakt så har dette skjedd når jeg ikke har vært hjemme, de syns det er koselig å ha hunden min der nede for selskapets skyld, så når jeg er borte er han gjerne sammen med den gravide jenta/damen. (Har sakt han kan stenges oppe, men hun ønsker ikke det)

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser hunden - jo før jo bedre. For selv om denne (helt merkelige i mine øyne) hoppe opp i barnesenga problematikken fikses, hva blir det neste? Skylle hunden med klor hver gang den har vært ute i tifelle den drar med seg basiller? Sette på den pustemaske? amputere tunga dens i tilfelle den slikker på noe?

Hilsen TonjeM som lot sine små barn vokse opp med viltre gærne flatter

Jeg er ikke hysterisk i forhold til andre ting, men jeg kjenner bikkja mi. Han er sta, "uhøflig" til bikkje å være og tar generelt ikke mer hensyn enn det han trenger. DERFOR syns jeg dette er en potensiell veldig skummel situasjon. Er det helt på tryne?

Ja, da er det best å være føre var og avlive hunden *ironi*

Det var da virkelig et nødvendig svar ja...

Hvorfor ikke legg noe i segnen som gjør det vondt å ligge der. Nå er det jo topp for det er mykt og varmt.

Hadde noe lignende med Urbi men konsekvensen ble bare riper i salongboret. Hun vill gjerne stå på bordet fordi da fikk hun se ut alle vinduene i stua på en gang og det er jo toppen for en som er kronisk nysgjerrig. Når jeg var hjemme gikk det fort å få hu til å skjønne at salongboret det er vi ikke på. Men når ejg var borte så måtte ejg gjøre salongboret utilgjengelig. Jeg hadde da verdens mest rotette salongbor en stund og det funket hun sluttet av seg selv. Det ser jeg på hvordan duken ligger og ripene i bordet.

Hmm.. lurt! Har tilgang på en sånn "spikermatte" sak. (Sånn med plastikksaker som skal stimulere blodomløpet) Den kan jo være en ide å legge oppi der.

Dette blir jeg direkte lei meg over å lese. Det er ikke slik en hund skal bli behandlet overhodet, og et slikt syn om at hunden "ryker til vet" om du/dere ikke klarer å fikse det, samt overdramatiseringen over et uskyldig tilfelle som så lett kan håndteres.

Helt ærlig synes jeg det kanskje kan høres best ut å prøve å omplassere hunden til noen andre hundekjærlige mennesker, for det virker som du alt har gitt litt opp og at dette vil føre med mye stress for deg.

Når du alt har dømt det til å skulle kunne gå så dårlig, er det kanskje det beste for deg også å kun fokusere på barnet når han/hun kommer?

Uansett ønsker jeg deg lykke til, og håper du setter en stopper for vold mot hunden med det samme.

Vel jo om man ser på det som et uskyldig tilfelle så ja, men jeg greie ikke å se for meg at dette er så uskyldig jeg, jeg ser for meg veldig potensielt farlig. Tenk om ungen hadde vært der første gang han hoppet oppi?

Barnet er ikke mitt så den problematikken slipper jeg.

Vold mot hunden har kun skjedd i ett enkelt tilfelle og er ikke noe som skjer regelmessig om noen skulle ha fått inntrykk av det.

Det er sjelden det lønner seg å krisemaksimere, tenke over alle utfall osv. Man klarer jo ikke selv å slappe av hvis man hele tiden skal tenke "tenk om, hvis om atte". Ting kan skje. Det er faktisk rimelig farlig å leve.

En normat utrusta hund vil ikke gjøre en baby noe som helst. Sjansen for at den vil hoppe opp i senga og knuse ungen med sine 20 kilo er lik null. Og setter du opp en grind i tillegg til å forsøke å holde døra stengt er ikke sjansen lik null, den er null.

Jeg er mer beroliget nå når jeg hører hva noen få her skriver ift deres opplevelser med hund og barn. Vi har også snakket mer om det i huset.

Siden dette skjer når du er hjemmefra. Hva er egentlig det store problemet? Eller har du planer om å la ungen være alene i senga si mens du er borte fra den?

Du har fått en del gode tips som det nesten virker som om du feier vekk med "jammen". Er det tips du er ute etter, eller at noen av oss skal hive oss på "nei huff dette blir så farlig at du må kvitte deg med hunden."? Men ellers er jeg enig med 2ne her. Det virker som om holdningen din er den verste her, og at kanskje hunden hadde hatt det bedre et annet sted.

Ikke mitt barn, hva foreldrene planlegger å gjøre det vet ikke jeg, men at de lar den være alene på den måten skjer garantert ikke.

Jeg tror bare jeg uttrykker meg dårlig her, "jammen" som du sier og holdningen min kommer når jeg prøver å forklare hvordan jeg tenker rundt dette da de fleste her har hengt seg skikkelig opp i avlivning/føre hunden tilbake til min mor delen av innlegget mitt. Noe jeg har prøvd å si kun vil skje om det er nødvendig, men som da altså har hoppet inn i tankene mine da jeg liker å ha alle muligheten klart for meg om det skulle være nødvendig. Heldigvis er jeg også stort sett løsningsorientert, og en av disse var å spør her hva jeg kunne gjøre, og det har da komt frem gode løsninger her så.

Og som sakt jeg takker for alle tips som har komt frem i tråden, og setter stor pris på disse. Disse har jeg lest og tatt til meg, disse vil også bli brukt.

(Grinden jeg forøvrig nevnte de hadde tilgang på viste seg å være en trappegrind som ikke kunne brukes annet enn i trapper.)

[Siri]

Jeg er ikke hysterisk i forhold til andre ting, men jeg kjenner bikkja mi. Han er sta, "uhøflig" til bikkje å være og tar generelt ikke mer hensyn enn det han trenger. DERFOR syns jeg dette er en potensiell veldig skummel situasjon. Er det helt på tryne?

Ja, det er så på trynet at jeg overhodet ikke ville tenkt tanken på at dette er et problem når ungen kommer. Enkel løsning: ha hunden på DITT rom og forby dama å ta den ut uten at du er der. Problem solved.

[Benedicte]

Flytt

[Kaja]

At det i det hele tatt vurderes avliving når ikke ungen en gang er din er helt sprøtt.. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at Kua skulle avlives om jeg skulle få unge, og hu er klin hakke gæern.

[Ozzy]

For meg er det helt uforståelig at du er komfortabel med å la hunden være alene med folk som løfter den etter halen og nakkeskinnet, og at du faktisk syntes at det er greit.. Og at hunden kanskje skal avlives for noe som det er en enkel løsning på.

Dør/grind som foreslått av andre her. Evt flytt ut sammen med kjæresten din og hunden..

[Guest 2ne]

Stressa kan jeg gå med på at jeg er, men irrasjonell? Gud bedre, beklager at jeg setter et barns eventuelle helse foran hundens liggekomfort da...

Ikke furt, det kler deg ikke når du i første innlegget skriver (mine uthevelser):

Har seg slik at bikkja mi har funnet ut at barnesengen er utrolig god å ligge i, han har fått klar beskjed hver eneste gang at dette er IKKE lov(ved bruk av straff/løftet ut av senga etter hale og nakke bl.a, streng stemme). Jeg har ikke vært tilstede selv, men er hundevandte folk som har håndtert det.

Er rimelig rådløs over hvordan vi skal håndtere dette, er ikke mer en 1 mnd til barnet er ventet å komme og det MÅ bli slutt på dette før da. Heldigvis skal døren inn til rommet fikses nå i helga så risikoen for at dette skjer igjen blir jo minimert mye når han da ikke får tilgang til rommet.

Vet selv at bikkja ryker rimelig fort ut/til vetten om dette ikke skulle gi seg, eventuelt så må han tilbake til min mor(noe jeg tror hun foretrekker da det er hennes hund også, men spørs om det går pga kreftdiagnosen).

Så sonenorakelet, har dere noen gode tips på hva som kan gjøres?

Jeg hadde to alaska huskyer når jeg fikk mitt første barn jeg, og krisemaksimeringa fra de rundt meg var til å få noia og raserianfall av - men at en hundeeier skulle være like usaklig og hysterisk, det er et par hakk verre.

For det første, du sier sjøl at dere snart får satt inn en dør som funker, da har ikke bikkja tilgang til rommet mer. For det andre, så veit du ikke om han kommer til å hoppe oppi der når det ligger en baby der, så du er en anelse hysterisk når du ser for deg mord og andre mysterier ene og alene fordi at bikkja di liker å ligge mjukt - og ikke gidd å tolke det som at jeg syns at bikkja di skal få ligge i sprinkelseng sammen med babyen, for det var ikke i nærheten av det jeg skreiv whatsoever. For det tredje, så lar du andre ta seg av oppdragelsen av din hund, og de gjør det på en heller ufin måte - ref ditt eget innlegg. For det fjerde, det er en hel ***** måned til babyen kommer, da burde du ha tid nok på deg til å finne en løsning før du i det hele tatt tenker på å dra til veterinær. For det femte, hvis du har tenkt til å være like hysterisk når hunden din er i nærheten av babyen når den kommer, så lærer du hunden din at babyen er noe skummelt, og hvor lurt syns du det er, egentlig?

Så ja. Du er irrasjonell. Djiiiz.

[marjea]

Paret som venter baby har fått en egen kjeller"leilighet", som da dessverre har en defekt dør. Jeg og min type har soverom og "stue"/oppholdsrom i samme etasje som de 2 resterende menneskene i huset har sine soverom.

[...] Som sakt så har dette skjedd når jeg ikke har vært hjemme, de syns det er koselig å ha hunden min der nede for selskapets skyld, så når jeg er borte er han gjerne sammen med den gravide jenta/damen. (Har sakt han kan stenges oppe, men hun ønsker ikke det)

Ikke mitt barn, hva foreldrene planlegger å gjøre det vet ikke jeg, men at de lar den være alene på den måten skjer garantert ikke.

(Grinden jeg forøvrig nevnte de hadde tilgang på viste seg å være en trappegrind som ikke kunne brukes annet enn i trapper.)

1. Da forbyr du dem å ha hunden nede hos seg, den tiden du ikke er der.

2. Du har tydeligvis full tiltro til dem, at de ikke vil la den (babyen? hunden?) være alene, så hvorfor så bekymret?

3. Grind koster ikke allverdens, og tidligere i tråden er det tipset om flere steder hvor man får kjøpt det.

[Jankaa]

Kan du ikke få lånt deg en sånn "robot-baby", og legge den i senga og skje hva som skjer, da? Så ser du sannsynligvis at bikkja ikke knerter "minien", og du og husets andre beboere kan begynne å behandle bikkjepelsen med litt respekt, og selv puste ut litt?

Og som varig problemløsing, lukk døra inn til ungen da ingen passer på barn/hund.

[LilleZara]

Jeg hadde tatt den "spikermatten" oppi. Det vil være veldig ubehagelig for han å lande på den,så mest sannsynlig tørr han ikke gjøre det igjen.

[Anette]

Doffen hoppet over grinden en gang, han ble kastet tilbake i flyvende modus og har aldri turt igjen.

[MiO]

Et rom der spedbarn eller barn sover, er et rom man som foreldre oftest ikke ønsker å stenge døren til. Man vil jo helst lett kunne høre hvis barnet våkner, sutrer eller gråter. Derfor står gjerne døren til et barneværelse åpen eller på gløtt. Så at døren i dette tilfellet fikses så den kan lukkes, tror jeg ikke er løsningen når barnet er født - det vil nok det barneventende paret oppdage. Døren bør kunne stå åpen/på gløtt uten at hunden kommer seg inn der.

Da er løsningen veldig enkel: en selvlukkende grind, som denne her. Vi har en sånn i døråpningen på rommet til guttungen her i huset, ettersom vi ikke ønsker at hundene skal komme inn der. Det ligger alltid så mye leker og ting og tang der, ting de kan tygge på og ødelegge. Men vi ønsket ikke å måtte ha stengt dør konstant heller, Det er umulig i praksis, unger som går ut og inn der hele tiden. Så løsningen ble altså denne grinden, som man slipper å manuelt stenge bak seg da den er selvlukkende.*

Døren kan dermed stå åpen, man hører barnet lett og hunden hindres adgang til rommet.

Døren kan lukkes om man vil, grinden er IKKE i veien for det, døren kan fremdeles brukes som normalt.