Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden dem ikke ahr noen grind til å ha i døråpningen kan jo dere kjøpe en som gave til den nyfødte når den tid kommer

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å blande seg litt skikkelig: Kanskje dere eller paret som venter barn, eller begge parene, burde finne seg egne sted å bo

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser

At det i det hele tatt vurderes avliving når ikke ungen en gang er din er helt sprøtt.. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at Kua skulle avlives om jeg skulle få unge, og hu er klin hakke gæern.

Skrevet

For å blande seg litt skikkelig: Kanskje dere eller paret som venter barn, eller begge parene, burde finne seg egne sted å bo :ide:

  • Like 11
  • 2 weeks later...
Skrevet

synes det var litt dårlig tone på denne tråden jeg... og sonen som oftest er et hyggelig sted å være. hm.

Jeg synes det er helt greit å ta for seg problemet før barnet kommer, men det var kanskje en vel farlig fysisk måte å fjerne han fra senga på. Kan jo føre til skade om man ikke har kontroll. men nok om det!

han må som sagt tidligere i tråden, ferskes, evt så må dere ta ei helg der dere trener på kommando "nei"..

Det enkleste kan være å trene på å holde han utenfor rommet. No acces for han rett og slett.

Det krever at man går til det gitte rommet, stiller seg inne i det, og forteller hunden om å ikke følge etter, gjerne la han stå å se på at du er der inne mens han står på den andre siden av karmen. Si kommandoen du ønsker (enten nei, bli, sitt, stå... wat ever) og dersom han ikke hører, gjentakommando, med en lite berøring - ikke overdreven haletrekking, eller nakkeløfting, men et kort dytt med to fingre eller fem fingertupper på skuldra for å understreke/forsterke kommandoen. gjenta, øv og tren konsekvent.

siden hunden ikke tar hensyn og er sta (respektløs) så er det nok påtide og legge ned mer trening og fysisk arbeid i han. :)

Skrevet

Kanskje en ide å flytte ut av dette overfylte huset?

Altså, moren har 3 barn fra før, og nå også to svigerbarn som bor der, pluss en hund og snart en baby. Det blir vel i meste laget for alle?

Flytter dere ut, noe som sikkert er både på tide og vil bli bra for dere, så er jo problemet løst.

Ellers har du jo fått mange gode råd her, hvis dere fortsetter å bo der.

  • Like 2
Skrevet

Omplasser hunden, den har tydeligvis ikke plass inn i familien likevell... Seriøst? Avliving av hunden fordi du ikke får lært den å ikke hoppe opp i en barneseng? Da er man glad i hunden sin da...

Hadde noen behandlet min hund ved å løfte den etter nakken og halen så hadde jeg blitt fly forbanna, slik behandler man ikke et dyr! Eller et familiemedlem. Du må lære hunden at det ikke er lov, da hjelper det lite å komme inn når hunden har ligget der og snorksovet i tre timer.

Sett opp sperrer! lukk døra og ha grind inn til barnerommet :-) Er dere ikke villig til å legge ned arbeid, tid og innsats på å forhindre uhell så ville jeg omplassert den så slipper dere bekymringen.

  • Like 5
  • 1 month later...
Skrevet

Takker for svar i tråden min og ang spørsmålene jeg hadde. Ting ser ut til å ordne seg greit for alle parter. Nevnte dør inn til leiligheten er delvis fikset så den kan nå lukkes, hunden har fått flere og strengere rammer og forholde seg til og dette ser ut til å fungere fint. Folk i huset er også mer opplyst ift håndtering.

Bebisen er kommet og livet går videre i dette overfylte huset.

(Og til ida som nevnte utflytting: av forskjellige grunner er dette pr nå ikke en mulighet for verken oss eller det andre paret. )

Skrevet

Takker for svar i tråden min og ang spørsmålene jeg hadde. Ting ser ut til å ordne seg greit for alle parter. Nevnte dør inn til leiligheten er delvis fikset så den kan nå lukkes, hunden har fått flere og strengere rammer og forholde seg til og dette ser ut til å fungere fint. Folk i huset er også mer opplyst ift håndtering.

Bebisen er kommet og livet går videre i dette overfylte huset.

(Og til ida som nevnte utflytting: av forskjellige grunner er dette pr nå ikke en mulighet for verken oss eller det andre paret. )

Egentlig burde man vente med både å bli samboere og få barn til man har mulighet til å flytte ut av barndomshjemmet.

Synes det blir litt for stor belastning på den ene personen som skal dra dette store lasset, å ha ekstra folk boende i huset. Men det har jo ikke noe med problemstillingen å gjøre. Synes bare det er rart at man flytter inn til kjæresten, når denne enda bor hos mor.

Skrevet

Egentlig burde man vente med både å bli samboere og få barn til man har mulighet til å flytte ut av barndomshjemmet.

Synes det blir litt for stor belastning på den ene personen som skal dra dette store lasset, å ha ekstra folk boende i huset. Men det har jo ikke noe med problemstillingen å gjøre. Synes bare det er rart at man flytter inn til kjæresten, når denne enda bor hos mor.

Graviditeten til det andre paret var ikke planlakt.

Planen var på ingen måte at jeg skulle flytte inn hit, men nå ble det nå en gang så.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...