Gå til innhold
Hundesonen.no

Fulltidsarbeide og hund?


tmp
 Share

Recommended Posts

Hei! Er det noen her som har lyst å dele sine tanker og erfaringer om å jobbe fulltid og å ha hund? Min situasjon er at jeg lengter enormt etter hund og klarer ikke legge det fra meg, samtidig som vi jobber fulltid, uten mulighet å ha hund med på jobb, og er derfor egentlig av den oppfatning av at det ikke er "forsvarlig" å ha hund. Vi har en smertefull erfaring om akkurat det, da vi for et og et halvt år siden omplasserte vår da to år gamle kineser pga seperasjonsangst. Har kjent på kroppen så til de grader på hvor vond den situasjonen er, både for hunden og oss, og er derfor egentlig sikker i min sak.. Samtidig klarer jeg ikke legge fra meg ønsket og drømmen om hund igjen. Vet jo at det er mange der ute som både jobber og har hund og at det (tilsynelatende?) fungerer. Valp kjennes helt utelukkende, men det jeg funderer på er om en voksen velfungerende omplasseringshund kan være noe å tenke på.. Men så er tenker jeg at man alikevell ikke kan være sikker på hvordan den vil fungere i nytt hjem, og er i så måte like langt.

Kan nevne at "deltidshund" /avlastningshjem er noe vi også tenker på, men det skal jo litt til for at det skal falle på plass, rett hund/kjemi med eier etc.

Noen som vil dele tanker med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å ha hund mens man jobber fulltid, men det finnes klart situasjoner der det ikke fungerer for hunden. Jeg har selv vært i en slik situasjon med en aktiv hund som da krevde for mye.

Men foreldrene mine har to aktive under uten problem, og per dags dato er det kun mamma som bor hjemme og hun jobber 8 timer om dagen pluss reisevei, men gutta får lufting på morgenen, langtur på ettermiddagen og kveldstur og trives med det. Også er det mye aktivitet i helgene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber fult og har lang reisevei til jobben. Mine hunder er hjemme 10timer alene hver dag.

De går løse i leiligheten, men ikke muligheter for å gå ut. Jeg blir ganske stressa når NSB er forsinket, men det går stort sett bra.

Har de siste 3 årene hatt 2 hunder, men før det var Toya hjemme alene 10timer.

Ikke opplevd noen problemer med å ha de så lenge alene. Morsomt er det jo ikke, jeg har dårlig samvittighet, men det går. Er selvsagt ikke borte fra de på kvelden, da er det med eller ligger i bilen. Men stort sett er ettermiddagene/kveldene satt av til tur og kos.

Nå flytter jeg om en uke og da får de hunderom med hundegård. De vil fortsatt være like lenge hjemme alene, men da får de muligheten til å gå ut om de vil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste hunder lever i hjem der det jobbes 100%. seperasjonsangst er ikkje ein sjølvfølge. Eg er åleine og jobber 100% min hund er heime åleine i 8 timer kvar dag. dette er ikkje eit problem ikkje er hunden hyper når eg kjem heim eller når eg går, det er meir: "då har eg fått frukost berre gå du..." og " der kom du ja, må eg ned frå sofaen då?" men legg grunnlaget med heime åleine trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hund, i full jobb OG har et liv utenom hund og jobb. Det går ann! ;) Dere må selvfølgelig ta dere fri for å venne en evt valp til å vaere alene, og helst få til en myk overgang fra ferie til full jobb (om noen kan komme og lufte valpen, at en av dere i en periode kan dra tidligere hjem e.l), men når hunden er vant med å vaere alene, skal det ikke vaere noe problem for en normalt trygg hund å vaere alene en arbeidsdag.

Om dere velger å ta til dere en voksen omplasseringshund, må dere likevel beregne litt tid på å gjøre hunden trygg før den kan vaere alene, og den bør også få gradvis tilvenning til å vaere alene, så litt ferie må dere beregne å ta ut uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal begynne og jobbe nå og kjenner jeg gruer meg med tanken på hunden, som har vært bortskjemt en god stund på den fronten.

Men det går bra i de aller flest tilfeller altså, det gjelder bare å prioritere tiden man er hjemme med aktivisering og tid til hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns voksen omplasseringshund høres ut som en god ide, dere kan jo finne en som omplasseres pga. endring i familien den kommer fra og ikke nødvendigvis pga. den er en problemhund :) .

Min forrige hund var alene hjemme på arbeids/skoledager og det var ikke noe problem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplasseringshund som er alene hele arbeidsdagen, og dette er i tillegg en meget aktiv rase!

Hadde han på prøve i to uker, for å se om han passet inn i min hverdag. Vi hadde hjemme alene trening på samme måte som man har med valper, bare at fremgangen i treninga var litt hyppigere;)

Velger du omplassering så anbefaler jeg å spørre direkte om hunden kan være alene hjemme, om ødelegger ting alene, hvor lenge den er vant til å være alene o.l.

Krev å få ha hunden på prøve i minst et par uker, da har du litt tid til å finne ut om de har vært ærlig med deg eller ikke:)

Kraftig seperasjonsangst er meg bekjent ikke så alt for vanlig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt hund med ekstrem seperasjonsangst, og det er en forferdelig situasjon. Klart dere er redde for å gå gjennom det samme enda en gang. Men uansett hvor vondt det føles å "mislykkes" med en hund, så kan man lære enormt mye av det. En sånn erfaring trenger ikke utelukkende å være negativ.

Våre hunder har opplevd både fulltidsjobbing og fleksibel studenttilværelse, uten at jeg kunne se at det utgjorde noen videre forskjell for dem. Forutsetningen er selvfølgelig en viss grad av rutiner, og at de får det de trenger av stimuli. Med et velfungerende individ og et bevisst hundehold tror jeg man kan klare det meste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg pleier å tenke når jeg har dårlig samvittighet: Norge har ørtogførti Norske Elghunder og Settere som aldri brukes til det de skal - og jækla mange av de folka er i full jobb. Hele norge kan jo ikke jobbe hjemmefra, eller være arbeidsledig :) Så det går nok helt bra, bare man har rett hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, det var mange oppmuntrende svar! Og godt å få mange eksempel på at det som regel går helt fint:) Jeg tror jo heller ikke at kraftig seperasjonsangst nødvendigvis er så veldig vanlig, men vi har opplevd det, og er helt ærlig livredd for at det skal skje igjen. Som navnløs beskriver det så sitter jeg med følelsen av å ha mislyktes, og det gjør vondt. Jeg har vokst opp med hund, og har alltid vært mye rundt hunder/hester, men dette var min/vår første egne hund. Tanken på et evt samme utfall som første erfaring er ekstremt skremmende, derfor denne tvilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 forskjellige hunder, og 2 av de har jeg hatt fra valpestadiet, mens jeg har vært i full jobb. Ingen problem. Men som flere andre her så er jeg ikke mye borte fra hundene utenom jobb, så hverdagene blir stort sett satt av til hundene, med mindre det er aktiviteter de kan være med på.

Om dere vil være sikkre på og få en hund uten separasjonsangst så er omplasseringshund fint. Det finnes mange omplasseringshunder som ikke er problemhunder, men velfungerende trivelige hunder. Dere må jo selvfølgelig regne med og bruke litt ferie slik at hunden får en myk overgang og litt tid til og bli kjent med dere og sitt nye hjem før den skal være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en eller to hele tiden mens jeg ahr vært aløene mor og i full jobb elelr turnusjobbing og hunden har fått sitt dem.Liten tur før jobb større tur på kvelden og lufting tett etter jobb og rett før jeg la meg. Det har blitt 19 år med hund og trives godt emd det men så har jeg ikke støv på hjernen og mesteparten av det jeg liker å drive på med i fritiden så kan jeg ta med hunden/e på så dem ikke blir så mye alene når jeg ikke er på jobben

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har hunden i line utenfor døra om morgenen og går eller løper etter jobb. Så tar vi en liten leketur i hagen før vi legger oss. Lina er kun for tissing eller å være ute med oss om vi driver med noe, ikke et oppholdssted. Vi er på jobb 8-10 timer, men har mulighet for hjemmekontor innimellom begge to, som korter ned en del av ukene litt - i hvert fall i perioder.

Setteren har behov for en del aktivitet og jeg har derfor trekksele, strikk og belte og er trekkhund uavhengig om det er løpe- eller gåtur. Han oppfordres til å trekke, eller å løpe ved siden av på kommando. Jeg vil at han skal jobbe og har ikke hatt halsbånd på hunden på flere år. Ellers er vi litt sammen i hverdagen med lek, litt lydighetstrening med godbiter, osv.

Utenfor båndtvangstiden løper han ofte fritt, men ikke alltid. Om vinteren er det snørekjøring som gjelder, og vi er på ski hver eneste kveld rett etter jobb.

Hunden har hele huset til disposisjon når han er hjemme alene. Jeg innrømmer at vi har hunden i sofaen i hverdagen, rett og slett fordi han er alene hele dagen, og når vi endelig har tid til å sette oss ned og slappe av er det perfekt å kose i sofaen! Den justeringen ga meg faktisk mindre dårlig samvittighet, for da ble det tid til litt nærhet når vi har tid til å sitte stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hunden alene hjemme i 9-10 timer.. Jeg jobber fult og har ikke mulighet til å ha med hunden på jobb, men hun har heller ikke separasjonsangst, så det går helt fint.. :) Jeg møter det trøtte trynet i gangen når jeg kommer fra jobb, hun har hele leiligheten til disposisjon, men foretrekker gangen når hun er alene. :) Får lufting på morgenen før jobb, når jeg kommer hjem får hun springe løst som regel for å frese av det verste.. :P Og på kvelden går vi en litt lengre tur. :) Funker bra for oss.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min har tilsammen tre hunder. han jobber 100% og jeg jobber 97%. det funker helt fint. De blir lufta i hagen en stund på morgenen, og på ettermiddagen får de tur og eventuelt trening. Skal sies at to av hundene er ganske rolige og krever lite.

det eneste som er et problem når man har full stilling og hund er valpetiden, når valpen ikke kan være hjemme aleine så lenge av gangen. vi har hatt snille foreldre som har hjelpt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...