Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor "hjelper" hunder angriperen når eieren blir angrepet?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg vet ikke om det er slik med alle hunder, men alle hundene vi har hatt har vært slik. Altså at når jeg f.eks slåss med et familiemedlem, som kveler meg eller noe, så hjelper hunden ham, istedenfor å beskytte meg! Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat. Altså, han angriper jo ikke, men han hopper opp på meg og blir veldig glad. Tenk å være glad for at eieren sin er døden nær da! Men hvorfor er det slik?

Jeg tror, at i en alvorlig setting, så ville Casper reagert annerledes, det har jeg og sett tegn til. Hvis det plutselig kommer noen brått på oss en mørk kveld, og vi er alene ellers ute, så ser jeg at Casper blir på vakt, og hvis dette mennesket virker litt "off" så kan han finne på å knurre og bjeffe mot det. Adferd han aldri har ellers når det er lyst og mange mennesker rundt (her snakker vi om en hund som legger seg på rygg for å få kos for totalt fremmede, eller som plutselig kan hoppe mot en fremmed som smiler og bli dritglad fordi han tror han kjenner vedkommende.). Så han har forskjellige sider, og er en hund jeg føler meg trygg med alene om kvelden. Men så begynte jeg å tenke da, siden det ble nevnt i en annen tråd her det med at hunder hjelper overfalleren. Og da kan jeg kanskje ikke være så sikker på at Casper tar min side hvis jeg blir overfalt da? De få gangene jeg har følt meg truet ute (uten grunn har det heldigvis vist seg) har Casper gått foran meg og vært beskyttende. Men denne adferden ser jeg jo ingenting til under lekeslossing. Da ser han på det som en lek, rett og slett. Og jeg vet ikke hvordan han ville reagert om personen faktisk hadde gått til angrep på meg.

Uten at jeg helt vet hva jeg legger i det, så synes jeg Casper er god til å bedømme situasjoner, og justere seg. F.eks når det gjelder å være vakthund. Er vi alene hjemme så kan han knurre eller boffe hvis det knirker på loftet, eller om det kommer en lyd fra gangen. Men er det flere hjemme så bryr han seg ikke. Det samme når vi bor på steder der det er mange folk i samme bygg så sier han ikke fra like mye som han gjør når vi bor på mer forlatte steder.

Nå rotet jeg meg bort her, ble jo et alt for langt innlegg, skulle bare være ett spørsmål :P Og det er altså om hunder flest, selv om de ikke tar lekeslossing alvorlig, vil forsvare eieren sin når det er alvor? Det er jo helt sikkert ganske individuelt, men det er kanskje et mønster i det, og kanskje ikke alle reagerer med lekende adferd når det er snakk om bare lekeslossing heller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder merker forskjellen på et "tulleoverfall" fra et familiemedlem og the real deal om noe skulle skje en kveld. Når det er på liksom er det jo bare morro, og da blir han nok gira. Det er nok ikke sånn at han VELGER familiemedlemmets side. Han vet nok ikke riktig hva han gjør, men er bare med på moroa. Og jeg tenker at han reagerer på måten du reagerer på når dere tuller, og derfor blir han sånn.

Siden han advarere litt når det er litt shady folk ute og går blant dere, så ser jeg for meg at han kunne ha passet på deg om noe skulle skjedd med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, sånn er mine hunder også når jeg og samboeren "sloss". Samboeren er jo mye sterkere enn meg, så det er alltid jeg som taper, og da har jeg både han, Joshi og Tufani "mot" meg :P Hundene hiver seg på og biter i armer og ben. Men de skjønner nok at det bare er lek, det er jo gjerne litt "brutal" lek hunder i mellom også. Sånn er det hvertfall mellom mine :) Tror det hadde blitt en helt annen reaksjon om det var noen andre som angrep meg for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige av mine hunder hjelper den som blir tatt. Hun ene liker ikke noe form for tulleslossing, og er på den personen som "tar" med en gang. Går i mellom. Nå er det ikke så ofte det skjer akkurat, men har registrert det at de alltid hopper opp på personen som "tar".

Men jeg tror nok din hund garantert hadde tatt din side om du ble overfalt på ekte, de merker når det er ekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tulleslossing går Terho rett i "angrep" det kommer litt ann på hvem han tror vinner! Han støtter vinnern, uansett! Blir rollene byttet om i løpet av slossinga så gjør han det og, lille feigingen! Men hadde noen folk utenfor huset på fredag, jeg oppdaget de ikke, men det gjorde tydeligvis han! Fra å være lille pysepelsen ble han brått stor og skummel når han sto rett nedenfor trappen min og bjeffet bort folk! (Jeg trodde han bare bjeffa på fuglene som han alltid gjør og slapp han dermed ut.) Ga seg ikke før jeg kom ut og roa han ned (så ingen, men porten var vid åpen og sambo lukket den når han dro på jobb)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Nei, har jo ikke sett med egne øyne hva TS beskriver. Men har bare sett det med mange andre hunder også, kom ut litt feil, mente selvsagt ikke bastand at det måtte være det i alle tilfeller såklart.

Men klarte bare ikke helt å forestille meg at en hund ikke leser signalene overhodet, om det ikke er en koselig situasjon. Og det jeg da har sett av "glede" i slike tilfeller har bare vært en form for demping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testa det med andre hunder enn min første, hun var rimelig skrudd sånn i utgangspunktet, men hun beskyttet meg, uansett. Kompis av bror tulla med meg, og jeg sparka etter han hvorpå han "slår" etter på meg, og da satt Rexie i håndleddet hans. Ble ikke merker eller noe, bare ren markering om at "DET gjør du ikke". Samme om noen kilte meg eller løfta på meg, da var det alltid meg hun beskyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er demping Casper holder på med når han hjelper den sterke parten i lekeslossing. Han er litt mer sånn "ojoj hva skjer her da det så skikkelig gøy ut! Hvordan kan jeg være med hva skal jeg gjøre hva skal jeg gjøre weee!". Men det kan da godt være det er demping inni bildet, uten at jeg klarer lese det. De gangene jeg vet at Casper demper så smiler han og blir veldig smiskete.(Han smiler mye ellers og, men det er lett å se hva som er dempe-smiling og hva som er glad-smiling-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Jeg ble ikke overasket en gang , men den store sorte hunden min var heller ikke mye til vakthund gitt. Gjemte seg hos publikum han. Og han pleide ' hjelpe ' meg ved lekeslossing. Men så fort det var 'alvor ' fikk jeg klare meg sjæl gitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Det er det. Og da har man tross alt ikke adrenalinet vårt som slår ut i reelle situasjoner. Men det ødelegger visjonen om at de skal stille opp for oss den dagen vi bli overfalt. :P

Her i huset er lekeslossing forbud forresten. Jeg synes det er enklere og mer fair ovenfor hunden at vi oppfører oss som folk rundt de, enn at de skal lære seg å ikke blande seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at vi lekesloss, men om vi kødder så har vel aldri bikkja blandet seg inn eller brydd seg. Men hvis vi står og klemmer på hverandre derimot, så vil han gjærne være med. Men han tar ingen side, han vil bare ha kos.

Jeg tror han vil forsvare meg om jeg blir truet, men trekke seg om det blir alvor. Er ikke så mye alvor i den hunden, og hadde en angriper sparka til han, hadde han garantert svikta meg. :P Så jeg håper det skremmer eventuelle skumle folk med skumle baktanker, at bikkja tøffer seg i forkant. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk dessverre testet dette med min forrige storpuddel. Voldtektsforsøk av full mann en mørk natt. Bikkja måtte dras av mannen med makt... Ingen skader, men hunden la mannen i bakken og holdt ham der. Etter det var jeg merkelig nok ikke redd for å gå tur i mørket lenger...

Veldig overrasket over hundens adferd, han virket ellers som en litt feig type. Og viste aldri noe beskyttelsesadferd ovenfor meg før eller siden, men det var heller ikke noen flere slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...