Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en knurrer


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Nå som Angus begynner å bli mannemann så har han også fått en slags uvane (om man vil kalle det for det). Hvis han ligger og sover/slapper av og man kommer borti han, så lager han en skikkelig knurreleven fra langt nedi magen også løper han vekk. Legger han seg ved siden av en i senga så er det umulig å bytte stilling uten at han knurrer og stikker av om man kommer borti han. Hvis han kommer bort og opp i sofaen for å kose, og vi rører litt på oss, så knurrer han og stikker av.

Har vel egentlig forstått at han vil ligge helt i fred, men om man kommer borti bikkja si, og han begynner å knurre skikkelig, hva er riktig måte å reagere på egentlig? Er dette noe jeg bør ta "seriøst"?

Hilsen en førstegangsunghannhundeier :P

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig . Kanskje du BURDE tatt en sjekk ?

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, o

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner. Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at

Skrevet

Nitro er slik han også, bortsett fra at han går ingen steder. Men han har vært slik siden valpestadiet. Vi har ikke tatt han seriøst, noen ganger vært litt streng å sagt KUTT UT, hvis det på andre området (feks gjorde han det ved oppstilling og jeg tok han på beina. Dett er han nå sluttet helt med etter at jeg sa klart ifra) Hvis han ligger i sofaen (vi inviterer) og det kommer et knurr når jeg koser med han, så hives han ned av sofaen tvert. ¨så det er sjeldent han gjør det. Ligger han på plassen sin, lar vi han få fred og ro. Han er mest knurrete når han er trøtt og sliten. Han knurret også på vår forrige hund, men hun tok han heller ikke seriøst.

Men dette er jo vårt tilfelle. Han er bare litt vokal og uttrykksfull har vi konkuldert med.

Angående din, er jeg litt usikker hvis dette har kommet nå i senere tid? Også det at hn stikker av, kan jo tyde på at han er konfliktvikende og ikke ønsker bråk.. Jeg ville nok ikke gjort så store greier ut av det, bare vær som normal og overse han. Så lenge han ikke viser andre tegn på noe. Blir det mer alvorlig vil det jo gjerne være logring, slikking og visning av tenner involvert.

Skrevet

Jeg er så kjedelig at jeg bryr meg ikke så mye lyder som kommer i tide og utide.. Så lenge det ikke er til bry for noen andre..

Pubertetslusa mi har tydeligvis et stort behov for å fortelle alle hva hun synes :-P

Sent from my GT-I9100

Skrevet

samme problemet her i gården. Spesielt under sofabordet. om man kommer borti uten "forvarsel" med beina så kommer det et skikkelig knurr og så løper han vekk.

men har du sjekka at alt er fysisk i orden med voffsen da? kanskje han ikke hører dere så godt eller liknende? Siden det skjer så ofte tenker jeg. greiere å få utreda om det er noe fysisk før en begynner å se på andre faktorer som feks psyken. :)

Guest Michellus
Skrevet

Har ikke tatt en ordentlig utredning hos veterinær, men det virker ikke som om det er noe galt med hørselen hans. For meg virker det som om han rett og slett blir sur fordi noen messer opp den altfor komfortable liggeplassen hans ved å komme borti han.

Skrevet

Tja. Du har kjøpt hund etter ei tispe med temperament og krutt, det er ikke helt unaturlig at det er litt sånt i avkommene hennes også.

Så lenge han ikke gjør noe mer enn å knurre og gå unna, så hadde jeg bare overhørt ytringene hans. Men jeg ønsker litt meninger i hundene mine, så lenge de gjør som jeg vil og de oppfører seg noenlunde sivilisert :)

Skrevet

Hørtes kjent ut, det skjer her hjemme og.

Forstyrre bikkja når den sover det blir protestert høylytt på, men så lenge det er bare kjeften så er det greit for meg.

Protesterer endel om folk forstyrrer meg når jeg sover jeg og :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Kan han ikke bare få utrykke seg?

Jeg har også en sånn en, spesielt om han er trøtt og sliten - sureste bikkja i by'n - men det er jo bare kjeften på han og blir han irritert nok så går han jo sin vei og gjør ikke noe mer selv om han banner litt mens han går. For meg er ikke det noe jeg bryr meg med i det hele tatt.

Farens hans dro saken litt lenger forøvrig - han var også dritsur når han var sliten, dog ville han gjerne ligge "i veien" - dvs. på alle plasser der folk mest sannsynlig ville gå om de reiste seg fra sofaen osv. Vel, vi hadde hatt en lang helg på utstilling - bikkja var dritsliten, han la seg i "fartsfila" i heimen og idet jeg skulle på kjøkkenet og da måtte passere så brøla han fra ræva og opp og beit meg i hælen. DET gjorde han bare en gang kan du si, da fikk han beskjed med gigabokstaver at skulle han være sur så kunne han til h... legge seg ett annet sted enn der jeg gikk. Han var sur hele sitt liv når han var sliten, men kun den ene gangen gjorde han noe mer enn å si stygge ord..

Skrevet

Knott var også en sånn en som pratet høyt om meningene sine. Men det var bare prat, aldri truende adferd (og det er jo viktig - sistnevnte er ikke like greit). Hvis jeg ba henne gjøre noe hun ikke var interessert i kunne hun gjerne knurre og bråke samtidig som hun gjorde det (trassig drittunge - hehe), men det utviklet seg aldri til noe mer. Jeg konkluderte med at hun var en snakkesalig hund med sterke meninger, og det syntes jeg var helt okey. Om det utvikler seg ville jeg jo gjort noe med det, man skal tross alt kunne føle seg trygg rundt hunden sin, og det er ikke greit å ha en hund som f.eks glefser fordi du kommer borti han i sengen!

Skrevet

Blaze er en dame med mye temp og hun driver på slik når hun er trøtt og man dulter i henne. Hun mener ikke noe med og blir nesten litt fortvilet når hun "våkner" og ser hva det er.

Talli gjør det ikke med meg, men mot Blaze når hun er trøtt og ikke vil dulles med eller ligger oppå. Talli er egentlig ingen brøler og konflikt sky som fy, men både jeg og Blazr hopper veggen imellom når hun er trøtt og slite og ikke vil de samme som Blaze. Blaze viser stor respekt for dette hun også og bare lar henne ligge det å mumle i fred.

Skrevet

Calle her er også en slik en. Vi overser det, så sant han ikke murrer fordi vi vil ha han ned fra sofaen, sengen, eller annet, da ber vi han gjøre som vi vil, og slik blir det.

Skrevet

Nirm var en knurrer også. Han knurret når han lekte med meg, når han lekte med leker alene, med andre hunder, når han koste, når han hilste på folk, når han ville være i fred, når han hadde det veldig bra. Generelt all muntlig kommunikasjon fra han var via knurring. Ser ikke helt problemet, andre hunder reagerer jo ikke på slik knurring, så hvorfor skal jeg da?

Vida brummer veldig når hun leker med andre hunder, når Noomi sitter på henne, bruker henne som klatrevegg, som springbrett eller som lekeapparat generelt. Der er det null respons fra den lille ved denne brummingen, men når Vida mener at nok er nok, så kommer det en annen låt og da respekterer Noomi det (om Noomi går vekk når Vida bare brummer, så piper hun og forsøker å få Noomi tilbake, så hun er generelt glad i å bli brukt som lekeapparat :lol: )

Så så mange andre sier. La han brumme, så sant det ikke er noe mer enn å flytte seg etterpå. Og ikke tar et skikkelig hæltak på deg. :P

Skrevet

Jeg har en hund som har vært en surpomp når han sover. Fra han var ganske liten så har han "knurret" når noen har kommet borti ham når han sover. Jeg skriver "knurret" i hermetegn fordi jeg føler at det ikke egentlig er knurring, men mer en irritert klagende brummelyd. Helt typisk har vært at hvis noen kommer borti ham når han sover, han kommer med denne lyden sin, og fyker vekk fra plassen/ned fra sengen/ned fra sofaen etc. Det har aldri vært noe mer bak enn denne brummelignende lyden, og jeg har nå bare tenkt at greit nok, han vil sove i fred, og har ikke gjort noe videre med det. Jeg vet jo at jeg kan pirke borti ham så mye jeg bare vil uten at han ville gjort noe, så da kan han heller få lov til å ha denne sære vanen. Nå har han blitt mye mer tolerant, og lyden kommer sjeldent selv om vi kommer borti ham. Synes nå egentlig at det er litt sjarmerende og morsomt jeg. :P Her om dagen lå han ved føttene mine og sov da han brått begynte å lage denne lyden. Jeg skjønte ikke hvorfor før jeg så at jeg hadde satt foten min oppå de lange hårene fra halen hans. Det lugget sikkert. *Fnis*

Skrevet

Har en selv jeg som knurrer, hun gjør ikke noe videre med det. Høres fælt og skummelt ut for de som ikke kjenner henne, men hun mener ikke noe mer med det enn å ha "siste ordet". Om han "bare" knurrer og går vekk, så er det ikke noe vits i å gjøre noe med det. Det er hans måte å uttrykke seg på, og noen har bare mer lyd i seg enn andre.

Guest Michellus
Skrevet

Takk for svar alle sammen!

Jeg har ikke noe imot at han prater litt altså, men jeg lagde denne tråden mer for å forsikre meg om at det ikke var farlig å ikke bry seg om det (som har vært det vi har gjort siden vi hørte han bli "gretten gammel gubbe-sur").

Jeg synes jo det er litt moro at han prater på den måten han gjør, men (med fare for å gjenta meg selv) så lurer man jo på om det er noe man bør ta seriøst. Har aldri hatt en unghund i det hele tatt før, så det var litt :blink::huh: å høre han brumme på den måten for første gang. Men ja, takk til alle som har svart, da skal vi fortsette som før og ikke bry oss om det :)

Skrevet

Hadde det vært min hund ville jeg fått han sjekket hos veterinær, ettersom han knurrer og springer sin vei så er det tydelig at det er noe hunden din opplever som veldig ubehagelig. Jeg tror også det er viktig at du ser på helheten, hvordan din hund er generelt. Er han veldig frempå eller er han mer den forsiktige typen. Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom. Det er en del lyder hunden lager som kan minne om knurring, som har en helt annen mening, men det ser en jo på hundens atferd.

Skrevet

Jeg har også en hund som kan knurre hvis hun er trøtt. Det gjør meg ingen verdens ting. Jeg svarer hun når jeg føler hun går for langt (med stemme)/ fortsetter å ta på hun/flytte hun, og da går hun og legger seg et annet sted. Sånn er det noen ganger hvis man skaffer seg hund med mye meninger. :)

Skrevet

Jeg ville ikke bekymret meg, Luno har samme greien. Når han er trøtt blir han også grinete gammel gubbe, og det er nok mer en umiddelbar "f**n heller, jeg sover!" reaksjon enn noe annet. Det eneste jeg gjør er å be ham pelle seg vekk om han ligger på et klumsete sted (og siden belgere gjerne vil ligge oppå deg om de får lov så skjer jo det fra tid til annen ;))

Skrevet

Lille Leja er akkurat lik, og har holdt på siden hun var seks uker. Det virker jo ikke akkurat skummelt når den lille lusa mi holder på, men hun lager mye lyd. Helt siden hun var bebis har hun murret skikkelig om hun må flytte seg hvis hun ligger og slapper av. Men det er lyd, ikke noe action. Liker det jeg. Som nevnt av andre, så liker jeg litt meninger hos bikkjene mine, og begge to er svært bestemte damer :P

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, om de hadde svart og knurret om jeg hadde dultet borti dem når de sov. Den eneste knurreren jeg har hatt, var chihuahua'n som freste uansett når man tok på ham eller løftet ham - men det ble heldigvis med fresingen. Han beit aldri :).

  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, om de hadde svart og knurret om jeg hadde dultet borti dem når de sov. .

Takk, har sittet og tenkt det samme. :blink: Jeg har jo noen skikkelig snålinger av noen hunder, men hvis jeg kommer borti dem når de sover enten i vanvare eller for å kose, så strekker de seg av nytelse eller ruller på seg for å komme nærmere. Ikkeno surhet og aldri noe lyd, og det hadde jeg ikke likt heller, merker jeg. Jeg har brukt så mye tid på håndtering og å lære dem at all min berøring er god og at kroppene deres tilhører meg, nettopp fordi rasen kan bli meeeget sær på akkurat det området, at hvis jeg ikke hadde kunnet ta på dem når jeg ville, så hadde det vært ukomfortabelt. Og dette har ingenting med manglende respekt for hundene å gjøre.

Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hadde det vært min hund ville jeg fått han sjekket hos veterinær, ettersom han knurrer og springer sin vei så er det tydelig at det er noe hunden din opplever som veldig ubehagelig. Jeg tror også det er viktig at du ser på helheten, hvordan din hund er generelt. Er han veldig frempå eller er han mer den forsiktige typen. Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom. Det er en del lyder hunden lager som kan minne om knurring, som har en helt annen mening, men det ser en jo på hundens atferd.

Mye hundeeiere i denne tråden som burde bruke noen tusen hos veterinæren skjønner jeg.

Les hele tråden så vil du se at det ikke er så unormalt og slettes ikke behøver å bety at noe er feil. Om hunden ellers virker frisk og i form så er det jo bare direkte tull å dra til veterinæren. Bortkasta penger.

Det har aldri slått meg engang å dra til vetten for å sjekke min - han gjør det samme, han er mugg når han sover og ferdig med det. Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Skrevet
Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også. :)

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig :).

Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Kanskje du BURDE tatt en sjekk ? :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes ikke man skal tolke så mye i en hund bare fordi den bruker mere lyd enn en annen. Dette er ikke noe annerledes enn en hund som gir deg the stink-eye om du vekker den liksom. Det betyr ikke at knurrerne har lavere terskel for aggresjon eller bitt av den grunn.

Jeg, som 2ne, liker hunder med litt temperament og spønk, de får meg til å le og jeg synes de er kule. Nå har alle mine være soppy lovabulls, så det er lite å le av akkurat når det kommer til dette. Hrmf. Fyda gir meg riktignok et svært så overbærende blikk når jeg roper henne opp til morgenturen, hun er ikke den største fan av å stå opp. Men det er lite fraspark eller meninger, hun blir bare innmari oppgitt.

edit

Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom.

Knurring er ikke lik alvor. Kjære meg, knurring er en helt naturlig del av hundens språk, det er da bare fint at hunder knurrer. Det trenger ikke bety at de har vondt, er redde, skal bite, er sure, eller noe annet som man trenger å gjøre noe med. Noen ganger er det bare lyd og man trenger ikke legge så himla mye i det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg var ikke vant til knurring overhodet før jeg fikk Nitro. Som liten valp var han fæl til å knurre (til tider ganske høyt og villt også når han stor protesterte. Spesiellt når vi skulle gå ned å legge oss og vi skulle ta han med oss ned. Han ville ikke komme frivillig og så skulle vi hente han og bære han ned. DET likte han ikke altså! :P ) og jeg ble helt satt ut og usikker. Jeg er vant til å kose "hardt" med mine hunder, ligge over dem og klemme og sånnt. Det kan jeg ikke gjøre med Nitro. Da brummer han litt. Da blir liksom ikke kosen så koselig lengere da jeg føler at han ikke vil det og sier gå vekk. Jeg ser jo nå at han kan knurre litt når jeg legger meg ved siden av han, men så slår han over på det å snu seg over på rygg og vil ha kos alikevel. Det kunne ikke falt meg inn å tenke at dette var fysisk på noe vis. Han bare uttrykker seg. Vi har blitt vant til det. Jeg kan fortsatt gjøre alt jeg ønsker med han, om det så er å løfte han opp eller holde rundt han, men iblant kommer det et lite brumm når han er litt lei. Fair det!

Men håper ikke neste blir likedan! Jeg liker jo best de som ikke gjør det :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...