Jeg har en knurrer

[Mud]

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde tillatt det. Jeg hadde ikke gått fysisk til verks , men jeg hadde minimum komandert dyret til å legge seg et annet sted og sørget for at det ble der.

Mulig jeg er farget av å ha overtatt en svarting i pubertet som tydeligvis hadde fått mene fryktelig mye om masse , men jeg synes ikke belgerhannhunder i den alderen skal få mene noe som helst jeg.

Loke hadde mange sterke meninger som han uttrykte med både lyd og handling når han kom , og selv om jeg ikke gikk fysisk til verks ( jeg anså det som lite lurt på en hund som mer enn gjerne svarte ) innså han ganske raskt at jeg ikke lot meg imponere av hverken bråk eller tenner. Når han var tydelig inneforstått med reglene i heimen løsnet jeg på diktaturet og hadde en medgjørlig og grei hannhund resten av livet hans.

Han kom også fra et kull med mye meninger ( som endte med avliving for en kullbror og jeg vet at et par kullsøstre har hatt sine perioder ) og jeg mener i ettertid at det var derfor enda mer viktig at jeg var nazi i den perioden hvor hormonene raste som verst.

Loke var nok mye verre enn A, han brukte jo tenner også og han hadde fått litt vel mye gjennomslag for meningene sine tidligere , men han ble altså en hund jeg kunne stole på at aldri aldri ville bitt meg. Men han ble aldri kvitt trangen til å prøve å dominere menn. De måtte enten sette seg i respekt , eller så måtte jeg komandere han vekk i det jeg så han vurderte å ri eller å yppe ved å gripe tak i de og knurre. Jeg var så i forkant i slike situasjoner rundt ikke - hundevante, at kompisene mine tror fortsatt at Loke hadde dyp respekt for de

[Guest Belgerpia]

Jag ser poängen men att korrigera bör inte nödvändigtvis vara dramatiskt av den grund.

När hunden har haft de samma tendenser som valp så är det ju tydligt att han inte förstått vad som är okej och inte. Därmed menar jag att han bör få klar besked om vad som är tillåtet och inte. Eftersom han inte förstått det än.

Och igen, att ge en klar besked bör heller inte vara varken dramatiskt eller brutalt.

Altså - man skal være VELDIG god på hund for å kunne korrigere rett, man skal være VELDIG god på timing og man skal kunne LESE at hunden har forstått. Hvis man med en hund som dette går inn og korrigerer og IKKE lykkes (hvilket det ofte er en stor sjanse for at skjer) så vil korrigering gjøre ting værre, dvs. man får en kamp og dersom man da har en eier som er litt usikker på hvor langt hunden vil gå - ja, da er det i alle fall ikke hunden som taper kampen.

A og samboer har hatt en greie hele veien, sambo er mer opptatt av at A skal like han enn at A skal høre på han - og sambo har vært litt usikker. I denne settingen er IKKE korrigering veien å gå - ene og alene fordi sambo ikke har kunnskap nok til å lese NÅR han skal korrigere, hvor MYE han skal korrigere osv. Dette vil bare utvikle seg til en kamp mellom dem to og den kampen kommer A til å vinne.

Mitt råd er rigide regler på hva som er lov og ikke, knurr og ufin adferd "belønnes" med tur ut i gangen og timeout og man er rolig, konskevent og gjennomfører det. Om man på død og liv må si noe så kan man si "eh eh" og så ta han vekk og gi timeout - men å lage dette til en kamp mellom A og sambo ville i alle fall ikke jeg gjort.

[Mud]

Glemte å si at jeg ikke tror det å nekte hunden tilgang til sofa og seng har så veldig mye for seg. Det jeg har opplevd at fungerer er å være tydelig på at jeg bestemmer når dyret skal få komme opp og når det må gå ned igjen. Å nekte bikkja det overhodet gjør jo at man går glipp av en viktig læringssetting. Jeg er ikke like overbevist om at hunder blir dominante av å komme opp i møbler som mange andre er da. Det er når de tror de bestemmer over møblene man bør ta en samtale med de.

[Guest 2ne]

Jeg må si meg enig med Belgerpia her jeg, altså. Skal man drive å korrigere bort den slags atferd, er første bud å mene det, og andre bud er å være sikker på at du vinner den kampen - og nei, det trenger ikke nødvendigvis å være en fysisk kamp. Jeg tror vel ikke at samboeren til Michelle gjør noen av delene.

Jeg er tildels enig med Loke i at regler om å komme opp i møblene ikke har noe for seg. Ikke for bikkjas del ihvertfall, men jeg er ganske sikker på at det gjør noe med eieren at han lærer seg å kontrollere hunden, lærer seg å bestemme, lærer seg å gjennomføre regler. Det har noe med holdning å gjøre, som før nevnt. Å kontrollere hund sitter i hodet, ikke i fysikken. Det er en av grunnene til at noen aldri får hunder med ressursforsvar ovenfor folk - fordi vi bare gjør det, det slår oss ikke engang at bikkja skal ha noe i mot det, at det ikke skal være mulig å ta noe ut av munnen på bikkja. Vi kan, fordi vi tror at vi kan. Av samme grunn får andre sånne hunder om igjen og om igjen - de forventer bråk, og da får de bråk.

[Papillon]

Vi kan, fordi vi tror at vi kan. Av samme grunn får andre sånne hunder om igjen og om igjen - de forventer bråk, og da får de bråk.

Sterkt uenig i den delen med ressurforsvar ovenfor mat. Jeg har ei som ikke synes noe om at jeg tar ting ut av kjeften på henne (men slipper på kommando når jeg holder i tingen, fks bein., uansett. Akkuratt som hun skjønner at når jeg først har fått tak i beinet, så har jeg kontrollen.) Men såklart vil hun ha benet for seg selv. Han andre kunne ikke brydd seg mindre. Sånn var det også når jeg jobbet på kennel med 17 hunder, noen synes det var helt greit at man åpnet kjeften og tok fra de rusk og rask, mens enkelte andre ble fly forbanna og gikk ut av sitt gode skinn bare man nærmet seg. Også valper. Så, jeg er grunnleggende uenig med deg

[Guest 2ne]

Sterkt uenig i den delen med ressurforsvar ovenfor mat. Jeg har ei som ikke synes noe om at jeg tar ting ut av kjeften på henne (men slipper på kommando når jeg holder i tingen, fks bein., uansett. Akkuratt som hun skjønner at når jeg først har fått tak i beinet, så har jeg kontrollen.) Men såklart vil hun ha benet for seg selv. Han andre kunne ikke brydd seg mindre. Sånn var det også når jeg jobbet på kennel med 17 hunder, noen synes det var helt greit at man åpnet kjeften og tok fra de rusk og rask, mens enkelte andre ble fly forbanna og gikk ut av sitt gode skinn bare man nærmet seg. Også valper. Så, jeg er grunnleggende uenig med deg

Vel, du må jo bare være uenig, jeg forandrer ikke mening av den grunn Jeg har selvsagt vært borte i hunder som forsvarer mat/tingene sine (jeg har mer eller mindre vokst opp med cocker spaniels, det er en rase som ofte har et høyt ressursforsvar), jeg har til og med sloss med bikkjer for å få det de har tatt, men det er ikke hunder som har vokst opp hos meg, ergo så har de ikke lært det allerede fra de er små av at det er jeg som bestemmer sånt. Det er et oppdragelsesproblem, og jeg tar ikke skylda for sånt når det ikke er jeg som har oppdratt de.

Men. Jeg tar fra bikkjer ting selv om de protesterer, og jeg har til nå ikke blitt bitt når jeg har gjort det, både fordi jeg veit jeg kan unngå det å bli bitt, og fordi at jeg veit at jeg vinner til slutt uansett hvor forbanna bikkja blir.

[Mud]

Jeg er helt enig med 2ne i at det sitter i hodet og ikke i fysikken når det kommer til hund. Mental motstandskraft er cluet :-P Jeg ga F i om jeg fikk vondt , jeg bare gjennomførte det jeg hadde satt meg fore uten å bry meg om noe av protestene. Hadde jeg først gitt en beskjed ga jeg meg ikke før den ble etterfulgt. Vi brukte 30 min på å komme oss ut døra en gang fordi jeg hadde som krav at han skulle sitte pent selv om jeg åpnet døra , frem til han fikk en annen beskjed.

Jeg tror man kommer lengre med det enn med fysiske avstraffelser hos veldig mange hunder. Jeg kan fortsatt huske følelsen når det gikk opp for meg at jeg hadde fått på kjøteren både sele og bånd uten å bli svett eller å få et eneste merke i huden

[Anette]

Godt å høre det ikke bare er meg :-P T sa jeg være snill med doffen og la han komme inn mens jeg nektet før han satt dønn i ro og ventet på signal :-P i can be here all Day.. Mohahaa..

Ang ts så har det kommet mange bra råd på å fjerne og styre situasjonene som jeg tror kan fungere.

[Guest Michellus]

Jeg leser og setter stor pris på det dere skriver skal gi dere et utfyllende svar når jeg kommer hjem