Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyda er en liten skatt!


Mari
 Share

Recommended Posts

Når Fyda kom til meg var hun usosialisert og ikke miljøtrent i det hele tatt. Sånt er vanskelig for en 6 år gammel dame når man flytter fra en rolig gård til en leilighet midt i Oslo.

Dette merket vi mest i form av at hun synes fremmede hunder var en uting, hun synes de varr skumle og hun kunne gjerne finne på å fortelle på avstand at de bare kunne holde seg unna. Til og med fine, rolige språksterke hunder kunne få fram Fydas dårlige sider.

Min løsning på dette har vært å ta total kontroll på alle hundemøter. Hun har sluppet alt av tilfeldig hilsing på andre hunder, hun har også gått mange båndturer ved siden av hunder helt uten å engang hilse. Vi har også trent mye på lydighet under passering, veldig lystbetont. Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov.

Når hun har møtt andre hunder har jeg brukt mye godbiter. Hvert tegn til godt språk skryter jeg av, og gir godbiter om hun vender oppmerksomheten til meg. Fyda har altså fått slippe å ha noe som slags ansvar i møter med andre hunder. Det har vært superviktig at hun ikke har blitt satt i situasjoner hun ikke liker.

Og vet dere hva? Dette er altså så stort for meg at jeg blir litt rørt over den lille gamle damen.

Jeg tror hun er ferdig med å bråke. Hun har ikke så mye som knurret på en annen hund på veldig lang tid, i dag har hun hilst på flere fremmede hunder og hun har invitert til lek (for øvrig et pussig syn :D)!

Her i forrige uke så var hun "terapi"-møtet til en cairn som nettopp hadde et veldig ublidt møte med en løshund hvor han ble pissredd. Min lille Fyda var trivelig-hunden. Trivelig-hunden, folkens! Jeg er så utrolig stolt av henne!

Hun er bare så utrolig bra den damen.

Fra nå av skal jeg behandle henne som en hundevennelig hund. Det er helt utrolig å slippe den kontrollen og velge å stole på henne. Litt skummelt, siden jeg er en kontrollfrik klok av skade, men jeg tror det er helt riktig og jeg tror hun framover kommer til å fortsette og bevise seg selv gang på gang.

Sånt er kanskje småting for de fleste, og for mange sikkert en selvfølge. Men for oss så er dette en stor og herlig seier.

Takk for oppmerksomheten. :)

:heart:

7982299465_d86d155d27.jpg

Men jeg tillater meg fortsatt å irritere meg over løshunder uten kontroll. :D

  • Like 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! Bra jobbet med henne, Mari :) . Det er ikke alltid så lett å være bonde i byen, jeg vet det.

Bildet er jo bare :heart: :heart: .

Kan jeg bare spørre siden det er i treningsforumet: hvordan gjør du dette:

"Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov."

Jeg tenker at sånt er kanskje nyttig å ta med seg for meg inn i fremtiden!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, IW! Jeg er så glad og stolt. :)

Jeg har stoppet det enten ved å momentant rygge vekk fra situasjonen (hun er alltid i bånd), dette funker fordi Fyda er ikke av typen som vil ha bråk. Tvert i mot, hun vil helst bare være i fred. Noen hunder vil begynne å utagere med en gang man blander seg inn på den måten, påfører press ved å stramme båndet etc, men siden hun egentlig er unnvikende og bare redd så funker det på henne og hun snur alltid oppmerksomheten mot meg. Det belønner jeg da.

Eller, jeg sier til henne, slutt din dust! med et lite napp i halsbåndet (ikke slik at det gjør vondt, men bare for å bryte henne). Det er en vurderingsak hvilken av de to jeg bruker, jeg må se på motivasjonen hennes. Noen hunder kan hun heve seg over og begynne å skulle holde nede med dette kroppspråket, mens i det øverste tilfellet så er det pga frykt. Ingen av delene er greit, men konsekvensene er forskjellig. :)

Edit: Tusen takk, Simira, Kaja og Justisia! Vi får helt sikkert tilbakeslag, hver gjør ikke det, men i dag så er jeg litt forelsket altså. :heart:

Endret av Mari
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet akkurat hvilken følelse du har nå :-D

Hadde et par sånne med Loke, sånne ting som virker uoverkommelig, men så plutselig oppdager du at det er på plass og får lyst til å rope til hele verden at bikkja faktisk oppfører seg.

Fantastisk jobbet :-D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vært så flink og konsekvent med henne helt fra starten av, så jeg syns du skal unne deg et stort klapp på ryggen og et jubelrob, for det fortjener du! Og så må du gi en klapp til Fyda også, for å være flink og stødig pike :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...