Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med stor radius


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Hvordan trener dere som har hunder/raser med naturlig stor radius når de er løs? Hvordan lærer dere hundene at de skal holde seg innenfor en viss avstand fra dere? Hadde vært interessant å høre, jeg har selv en rase som liker å løpe langt om de får lov ;)

Så, bortsett fra å trene innkalling, hva trener dere på og hvordan gjør dere det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase som vil løpe ut men hun jeg har nå holder god kontakt i skogen. Hva jeg ville trent på. Kommer ann på hvor streng jeg kan være mot hunden og gjennomføre det. Har vært bort fuglehunder som kan gå løs i områder med mye fugel uten å forlate eier. Så tydelig at hunden viste det var fugel men hun gikk ikke lengere.

Ville trent på kontakt i mange forskjellige situasjoner inne, ute, i byen, skogen o.s.v. Også er det mange som trener lydighet i skogen ikke bare på enkle sletter. Også blir det å være "nasi" streng på at ut dit men ikke lengere da må du komme inn hit en viktig ting. Dette er ting jeg har sett vært brukt hu jeg har nå er klegg og jeg er glad for hver meter hun slipper seg ut, hun holder også god kontakt i skogen. Den forige strihåren holdt også god kontakt selv om den løp mer og krevde mer av meg. Det jeg trente med hu var kontakt i alle situasjoner, og lydighet på forskjellige plasser og inkalling(men den var ikke kjempegod)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har nok ikke min like stor radius som deres, og han har ikke så mye jakt, men vi har måttet jobbe en del med å korte inn radius og holde kontakt med meg på tur.

Jeg har selvfølgelig jobbet mye med innkalling og alltid, alltid belønnet frivillige innkomster, samt fokusert mye på kontakt i alle sammenhenger siden han var liten. Jeg har brukt mye langline på han da han var yngre, og dermed nektet han så stor radius, og prøvd å gjøre meg interessant å vaere med og fokusere på ;) Dvs lagt inn lydighetsøvelser, "agility", lekt gjemsel osv. Da han var yngre hadde vi en periode der jeg følte at vi aldri gikk tur "sammen", vi gikk liksom bare tilfeldigvis tur på samme sted, om dere skjønner (og han fartet rundt der det passet han uten å ta hensyn til meg). Synes det er mye kjekkere for både meg og hunden om jeg legger inn litt moro på turen som vi kan gjøre sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha et godt grunnlag på kontakt er alfa og omega. Så er det viktig å ha en sånn någenlunde OK innkalling. Gå alltid med godbiter i lomma, og gi det til bikkja når den tar kontakt frivillig - og på innkalling. Du trenger ikke å gi hver gang ved frivillig, for da får du fort en som baaare vil dilte rundt deg, litt avhengig av hvor stas godbiter er selvfølgelig.

Ellers så er det smart å litt is i magen. Er bikkja utenfor synsfeltet, så ikke rop og stress med en gang; den vil (nesten) alltid komme tilbake av seg selv. Benytt heller muligheten til å stikke av litt, eventuelt gjemme deg. Det er morsomt å gjemme seg slik at du kan observere bikkja når den leter etter deg, og når den kommer så gir du en godbit og lager litt oppstyr slik at bikkja blir glad for å se deg igjen. Stopper du og venter, eller stikker etter, så lærer du bikkja at det ikke er så farlig at den stikker et stykke unna, for du er jo alltid på plass når den er tilbake ved utgangspunktet. Med vår eldstemann så klarer jeg nesten aldri å gjemme meg lengre, for han er for opptatt med å følge med hvor jeg er.

Dette ble litt rotete skrivet, men jeg tror jeg har fått frem budskapet mitt, selv om innlegget står til en 3- i ungdomskolenorsk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det samme som dere har skrevet :) Belønner frivillig innkalling (ikke alle, men noen, slik at om han ikke får belønning så er det eeenda større sjanse for at han får belønning neste gang). Jeg aktiviserer hunden med å feks kaste godbiter på bakken slik at han må jobbe og roe seg ned ved meg, går alltid fra han når han er løs, ikke etter og gjør det til en lek om han kommer løpenede så det er moro :) I tillegg har jeg en "være her" kommando jeg sier når jeg synes han går litt langt unna og jeg vil at han skal holde seg til meg. Prøver å ikke bruke den hele tiden så det blir mas, men bytter kanskje på den og det å gå motsatt vei og gjøre noe morsomt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luksusproblem :P Hehe, løper den med andre hunder da om de løper lenger unna?

Sjeldent, og om hu gjør det er det maks 10 meter. Hun kan en sjelden gang ta en løperaptus på egen hånd, men det er jo rundt og rundt meg. Kommanderer jeg henne fram, eller nekter å gå om hun ikke er foran meg, legger hun seg ned.... Treng ikke være redd for å miste den hunden iallefall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan lærer man bikkja at det er greit med litt større radius enn rompa mi??

:lol: Jeg lærte cavalieren min at hun fikk gobit om hun løp ut et stykke så jeg rakk å rope på henne. Så hadde en cavalier som børnet rett ut i random retning i påvente av å bli ropt på for å få gobit. Snusern gjør noe av det samme, hun løper full fart ut og kommer full fart tilbake igjen, for da får hun jo gobit når hun tar kontakt "frivillig" :lol:

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe har samme "problemet" selv Tulip. Han går bare rundt beina på meg som oftest, stopper og venter på meg hele tiden. Ellers løper han bare frem og tilbake. (løper et stykke frem på stien, snur og kommer tilbake i et helsikkes fart) Men mye heller dette enn å være redd for at hunden skal stikke av! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det med radius er en del av pakka når man kjøper fuglehund.

Selvsagt får man individ forskjeller, men generellt vil de ha større radius enn andre hunder og sånn er det.

Mulig man til en viss grad klarer å snevre de litt inn, men det kan fort bli mye mas, kjas og styr.

Jeg belønner når de kommer innom (ros og godbit, veksler litt) og ellers lar jeg de løpe og gjøre det de er skapt til :)

Om man vil ha hund som går på tur sammen med deg får man kjøpe en annen rase. Med fuglehunder går man store deler av turen alene :P Ikke alltid de er så langt unna, men 70meter utenfor stien i kupert terreng er nok til at man ikke ser de.

Vi har tre fuglehunder, to av de i hver sin ytterkant og ei på midten.Vil si at hun i midten (gamlemor) er den som er mest normal når jeg sammenligner med andre fuglehund venner på tur. Gutta boyz er i hver sin ende av skalaen hvor den ene er "skopusser" på tur på sti, men utenfor stien er han jaktkonge. Han andre er en real runner og løper tidvis altfor langt unna. Han skiller overhode ikke på ur og jakt - det er bare om å gjøre å løpe mest hele tiden. Begge deler er slitsomt og de er som sagt i hver sin ende av skalaen og vil ikke kalle det normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg kjenner meg igjen med Tulip og Djervekvinnen :P Vet ikke om det er noe med meg, for alle 4 hundene jeg har hatt har alltid holdt seg veldig nær meg. Max ti meter unna. Og det er 2 forskjellige raser. Når de andre hundene på jobben løper i full fart utover jordet er de med litt, men snur og løper tilbake til meg. Så går de rundt bena på meg og ser på de andre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

Jeg belønner også alltid lukisen min. Men det betyr ikke at radiusen hennes er liten likevel eller at hun alltid kommer på innkalling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom bikkjene (Malle bare, i grunn) stikker lenger enn jeg er komfortabel med gjemmer jeg meg bare, og da hun neste gang søker tilbake til meg blir hun småstressa av at jeg ikke er der jeg "skulle" være. Da ser jeg at hun resten av turen stadig holder litt mer kontakt. Kan hende jeg har luksushund på det punktet, men det er nå engang sånn vi har det her :) Den andre liker seg best oppi skoene mine, så hun får lite/ingen belønning for å tilby kontakt på løsturer. Jeg ser også at hun er mye tøffere med å slippe meg av syne da jeg går med begge/alle tre, hvilket er veldig behagelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko holder seg i nærheten og kan kalles tilbake fra fuglejakt, mens Imouto har veldig stor radius. Hun oppsøker meg aldri frivillig på tur, så jeg kaller henne inn og bruker tid på kos og timeout hvis det koker over, og har ellers en felles forståelse for hvordan turene våre foregår. Jeg gir litt godis og vi går litt fri ved foten, hun klatrer opp på meg og plukker godis fra munnen min og så løper vi videre sammen. Jeg er ganske fornøyd med at jeg stort sett ser henne, jeg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er glad jeg har bulldoggen jeg, for da har jeg selskap på tur - han andre drar jo avgårde alle veier. Han kommer alltid innom sånn av og til da, men han går langt ja.

Min bror hadde forøvrig en engelsk setter som fløy svææææææææææææææææært - hvilket min bror syntes var litt utidig - han gikk tur med bikkja i krattskog han, sånn at hunden hele tiden måtte innom han for å sjekke om han var med, det fikk snevret han inn ganske mye altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristin: haha nei, dvs min har ikke ekstremt lang radius altså, men betraktelig lenger enn kahlo. Kasko har kun lang radius når han er med lupen. Men de siste dagene har lu faktisk gått endel hos meg og fått godt. :-D innkallingen er sånn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man fint kan få en fuglehund til å snevre inn radiusen litt, men det kommer litt an på individet og det må jobbes med :) Isak er sånn som bare løper og løper, han har bare ett gir på tur. Bris er litt roligere av seg og løper ikke alt han orker med en gang, så med han prøver jeg å være litt bevisst på å ha han nær når jeg vil og jobbe med det fra han er ung, det gjorde jeg ikke med Isak på samme måte :)

Jeg lagde tråden for å høre hva andre gjør og hvordan de jobber med det, og det høres ut som vi gjør mye av det samme :)

Jeg er klar over at jeg har en fuglehund, det er derfor vi jobber mye med dette når vi er ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min har tendenser til stor radius samtidig som han kan være litt drittunge i blandt og lukke ørene :P Det er alltid like morsomt å gjemme seg når han stikker av, for når han kommer tilbake så ser han like forskrekket ut over at jeg ikke er der hver gang :P Enda morsommere er det at han ikke er særlig flink til å spore meg opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Mana og jeg er på tur er hun veldig flink til å holde seg i nærheten. Kommer som rgeel på innkalling også. Kommer hun litt for langt unna eller ikke gidder å høre når jeg roper (har funnet noe spennende som lukter osv), gjemmer jeg meg ofte. Det er jo dritgøy, haha! "Menneh... Mamma? Hvor ble du av!?" Ler meg skakk ihjelp hver gang :lol: Men da blir hun mer obs på at "jeg" plutselig ikke stikker av igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...