Gå til innhold
Hundesonen.no

Håndarbeidstråd!


Annegru
 Share

Recommended Posts

15 timer siden, SiriEveline skrev:

Fant akkurat ut at mannen jaggu skal få seg en skikkelig jaktgenser til bursdagen (17. Januar).

Men hvilket garn? Pris er ikke viktig, men må være raskt å få tak i så jeg kan begynne straks så jeg har håp om å bli ferdig.

Det må ikke klø, eller sige, eller nuppe seg til (dette er kanskje mer personbetinget...). Og det må være 22m/10cm på pinne 3.5.

Oppskrift sier Sterk fra Du Store Alpakka, noen som har erfaring med det? 

Jeg bruker det til å strikke sokker. Slitesterkt og veldig mykt :) Veldig glad i det garnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 7.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sjekk ut min kule pappa med sin nye jakke!

Sånn ble den!  Guttungen var nok synlig i barnehagen i dag   Garnet ble veldig kult heklet opp. Forsøkte å ta nærbilde, men fargene ble litt wonky. 

Jeg elsker jobben min men jeg hater jobben min. Nå skal de kjøre sånn superteit greie med Hatteonsdag på førstkommende onsdag. Jeg kan virkelig ikke fordra sånt! Men man blir jo pokker meg straffa for

Posted Images

Nå er Faen´a-kofta helt ferdig, med knapper og alt! :D Jeg skal dampe den i morra kveld eller mandag, da har jeg strykejern tilgjengelig. Så skal jeg få stefaren min til å stå modell, den ser så mye finere ut når den henger på noen med brede nok skuldre til å fylle den. 

Den blir sendt i posten til pappa, MED SPORING selvfølgelig.

Den ser litt skjev ut på hengeren, men den er rett altså! :) For den observante strikker ser dere kanskje at jeg glemte en rad med hodeskaller på den ene armen :lol: ... jaja, det er hvertfall ingen som har maken!

Siden dette er min første jakke noensinne, så tenkte jeg at jeg kan dele noen erfaringer jeg har gjort meg på veien..

Generelt:
Følg med i oppskriften! Jeg har gjort unødvendige feil fordi jeg har vært sikker på at jeg husket det som stod, istedet for å dobbeltsjekke. Blant annet skulle jeg sette av 10 masker på en tråd på toppen av vrangborden til bolen, sånn at jeg kunne plukke opp masker der senere og strikke stolpene OPPOVER på bolen. Det glemte jeg jo (i tillegg til litt diverse jeg glemte i mønsteret..), men jeg lærte heldigvis at jeg kunne plukke opp masker etter jeg hadde klippet opp foran, da måtte stolpene mine bli "bortover" og motsatt retning av vrangborden nederst. Dette ble heldigvis ganske pent :lol: . Ser ikke ut som en feil.

Fell av løøøøøøst på kanter som skal sys fast noe sted... ellers sitter du der som en nisse og skal sy fast en stram kant du ikke kan dra i, og risikerer at den "drar" i jakka sånn at den ikke ligger flatt.  

Har også lært meg tvinneteknikk som gjør det enkelt å bære både mønster- og bunnfarge, noe jeg har syntes var vanskelig tidligere. Skrev om det et par sider bak i tråden her!

www.strikkepiken.blogg.no har veldig mange tips og teknikker som kan være nyttige til mange strikkeprosjekter!

Montering: 
Det står så kjekt i oppskriften "klipp opp og sy på armene og belegg". Jaha, det høres jo enkelt ut, og ikke særlig tidkrevende! Bare sy det på, liksom.
Men så står du der, da. Med en symaskin og et plagg du har brukt ørten timer på. BE OM HJELP!! Her syntes jeg det var utrolig greit å få hjelp av noen som har gjort det før. For det første kan jeg ikke bruke symaskin, og for det andre så er det noe med å se det i levende live og ikke bare på Youtube først. Tanta mi viste meg hvordan jeg skulle markere nedover (til armhull) med en tråd og deretter hvordan jeg skulle sy nedover, bortover og oppover igjen for å få riktige sømmer og grei avstand mellom alt som skulle gjøres. Det tok lengre tid enn antatt. Jeg fikk lage hull nummer to selv, det gikk overraskende greit faktisk. Hjalp sikkert at hun hadde en grisedyr symaskin fra 80-tallet som til og med nybegynner-Julie hadde klart å bruke i søvne.
Da jeg skulle sy på armene måtte jeg først feste dem med knappenåler (ja, og forresten, du trenger knappenåler!!), det tok ganske lang tid det også og jeg var veldig nøye med å få det til å ligge riktig sånn at jeg ikke skulle ende med en "klump" med stoff og rynkete armer.
Etter at jeg hadde frest og brukt uendelig lang tid på å feste armen, var det bare å kvinne seg opp og sy på belegget. Samme greie igjen, det må ligge riktig sånn at det blir jevnt fordelt rundt armhullet. TIPS: pass på når du fester belegget og hater hele verden og spesielt synåla, at du er nøye med hvor du stikker nåla sånn at du ikke syr "gjennom" stoffet og tråden kommer ut på fremsiden av jakka ;) . 

Stolper og belegg:
Jeg endte som sagt med å plukke opp masker til stolpene langs med oppklippskanten. Tok et råd fra internett som sa plukk opp tre masker, hopp over den fjerde og gjenta. Det funket bra! Ser hvertfall ut som jeg har fått stolper med riktig lengde som ikke drar seg sammen eller er for lange og blir "vifteformet". Måtte passe på å felle av disse ganske løst også.

Belegg er noe drit som jeg har tenkt til å unngå på neste jakke :P . Jeg var redd for å sy på bånd bak, men jeg prøver det neste gang. Det tok ganske mye tid å strikke dem og sy dem på. Spesielt å sy dem på bak var tidkrevende for jeg var redd for at det skulle vises foran, mtp at de var ganske tjukke (Smart-garn). 
Fordel med å strikke belegg: du får perfekt lengde til å dekke sårkanten, og det kan hende det er enklere å sy på enn bånd fordi det er elastisk. 

Knapper: 
Spør om tips i butikken hvis du er usikker sånn som meg! Jeg trodde jeg visste hva jeg ville ha da jeg stod og så på de 1948684 eskene med knapper, men så hjalp damen i garnbutikken meg og vi la knappene nedover stolpen for å se hva som passet. Det gjorde det mye enklere å avgjøre enn å bare se på én og en knapp på lokket av en boks..
PS: det er også ganske kjedelig å sy på knapper og du må kanskje prøve deg litt frem, men det blir faktisk ganske bra når det er ferdig altså!

Har tatt den ned igjen fra hengeren nå altså, så den ikke skal bli dratt og stygg.
IMG_20151121_131344.jpg

Jeg brukte samme tipset som på stolpene, ta opp tre masker og så hopp over den fjerde. Var noen som nevnte at det kan bli for stramt om man ønsker å brette den dobbelt, men det skulle jo ikke jeg. Syns dette ble bra! Har nok bommet litt og ikke plukket opp i "riktig maskerad" hele veien, men. 
Her også ser det litt skjevere ut enn hva det egentlig er, syns jeg. Skal dampes så kanten blir litt rettere.
IMG_20151121_131849.jpg

IMG_20151121_131813.jpg

IMG_20151121_131704.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Hei, jeg heter Pixie og jeg kan ikke strikke(vinker sjenert). Men jeg har veldig lyst å strikke enkle gensere til valpen. Mønster kan jeg bare drømme om(håper å få til en slags hodeskalle etterhvert) men jeg kan såvidt få til rett og vrang. Er det noen som har en ekstremt enkel oppskrift eller youtubevideo som til og med en strikkenoob kan få til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Pixie skrev:

Ehm... Hei, jeg heter Pixie og jeg kan ikke strikke(vinker sjenert). Men jeg har veldig lyst å strikke enkle gensere til valpen. Mønster kan jeg bare drømme om(håper å få til en slags hodeskalle etterhvert) men jeg kan såvidt få til rett og vrang. Er det noen som har en ekstremt enkel oppskrift eller youtubevideo som til og med en strikkenoob kan få til? 

Sjekk her http://www.garnstudio.com/lang/no/search.php denne har jeg strikekt og syntes den var enkel, gjorde den om til genser http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=102&d_id=45&lang=no minuset var at den voks men kråka av en BC var jo ikke så stille og busker skulle det da løpes gjennom dem ahr også strikekskole på siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Teserere skrev:

Jeg syns ikke det er det at drops er vanskelig å forstå nødvendigvis, ville heller sagt at problemet med oppskriftene er at de er mangelfulle og tar utgangspunkt i at du er god til å strikke og kan mye. 

Litt sånn: "Strippeoppskift på votter: Strikk en vott, gjenta en gang til" :p

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Ehm... Hei, jeg heter Pixie og jeg kan ikke strikke(vinker sjenert). Men jeg har veldig lyst å strikke enkle gensere til valpen. Mønster kan jeg bare drømme om(håper å få til en slags hodeskalle etterhvert) men jeg kan såvidt få til rett og vrang. Er det noen som har en ekstremt enkel oppskrift eller youtubevideo som til og med en strikkenoob kan få til? 

Jeg driver med en genser fra boka  "Hundestrikk: for bikkjekalde dager". Og oppskriftene i den er ganske godt forklart/detaljerte og mange forskjellige variasjoner og 3 størrelser. Flere av de kunne du med enkelhet ha endra til å ha noen små hodeskaller på om du vil det :) 

Jeg låner min fra biblioteket nå, men vurderer faktisk å kjøpe den, så bra syns jeg den er :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Mirai skrev:

Noen av dere som har utskiftbare pinner? Lurer på å ønske meg til jul, om det er noe tess. Eventuelt forslag til litt mer "luksuspinner" enn vanlig?

Det var en diskusjon om det for noen sider siden her, de fleste var enige om at en knitpro trepinnesett er skikkelig digg. Jeg digger mitt knitpro symphonie luksussett :wub:.  Spesielt med noen ekstra vaiere og utvidelsessettet for tykt garn. Det eneste jeg ikke digger med settet er utseende på veska og de små "pungene" som følger med. Men veska funker for oppbevaring av settet.

226_knitpro_luksus_sett_symphonie_wood_1

Strømpepinnesettet mitt (også knitpro symphonie), korte trestrømpepinner er fantastisk.Vel verdt om man bruker strømpepinner i det hele tatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forelsket meg i Karbonz serien, strikket lettere og syntes tråden gled enkelt selvom jeg har strikket fast.

De er varme og ganske myke å strikke med tiltross for hva det kan hørtes ut som. Men har trepinner også og de er bra altså, bare at jeg må strikke pittelitt løsere for at det ikke skal bli for tungt. Dog pluss for at de er lydløse :)

Og det sagt så har jo alt litt med garnet å gjøre, det blir jo litt forskjellig.

Ellers så MÅ man huske å stramme skikkelig godt. De gangene jeg har slurvet så har pinnen som oftest begynt å løsne, men oppdager det jo fort da maskene detter nedi i sprekken.

Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg på sikt til å ha kanskje dobbelt opp med karbon og tre (prøve cubicz også) som jeg bruker om hverandre basert på garn og slikt på prosjektet.

 

Begynner å lande på farger til Marygenser for herre.. står mellom passe tradisjonelt med grønn (8906 skog) som grunnfarge og natur (0100) på snøløvmønsteret, eller litt annerledes med grå (0501) genser og mønsteret i petrol (8905 havdypet). Med sistnevnte fargevalg blir det petrolgenser til meg med grått mønster, og en av delene til lillegutt, med førstnevnte ender vi nok alle opp med helt lik genser.

Noen som har tanker?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tekopp @SiriEveline Takk for tanker! Jeg har i utgangspunktet tenkt på Karbonz, så det var jo spennende at noen hadde erfaring med dem. Knitpro sitt sett er lekkert (virker som man får med litt mer?), men jeg tror jeg har konkludert med at jeg strikker best på noe annet enn tre. Hvertfall på de trepinnene man får på garnbutikkene syns jeg garnet ofte sitter litt "fast" og jeg kjøper som regel nikkelpinner og digger dem. 

Angående farger til gensere så er jeg ikke så veldig hjelpsom, men jeg ville ikke strikket så alle tre hadde helt like. Det er jo bare en smakssak :) . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hekler en uglepute som består av sekskantede og femkantede lapper. Jeg tenker å hekle dem sammen, men er så usikker på hva som gir best resultat. Har lyst å hekle sammen med enten fastmasker eller staver, men uten å få sånn utstikkende kant.. noen tips til hvordan få det til finest mulig? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Mirai skrev:

@Tekopp @SiriEveline Takk for tanker! Jeg har i utgangspunktet tenkt på Karbonz, så det var jo spennende at noen hadde erfaring med dem. Knitpro sitt sett er lekkert (virker som man får med litt mer?), men jeg tror jeg har konkludert med at jeg strikker best på noe annet enn tre. Hvertfall på de trepinnene man får på garnbutikkene syns jeg garnet ofte sitter litt "fast" og jeg kjøper som regel nikkelpinner og digger dem. 

Angående farger til gensere så er jeg ikke så veldig hjelpsom, men jeg ville ikke strikket så alle tre hadde helt like. Det er jo bare en smakssak :) . 

Det tenker jeg også, derfor jeg tror kombinasjon av to farger men omvendt kan bli fint, alternativt helt forskjellige farger en til hver. Hmm tror jeg starter med en grønn til mannen og finner andre farger til C og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laikamor: krepsemasker er vel best om du ikke vil at det skal stå ut for mye :) De er ikke så høye.

Mirai: Karbonz er knitpro det også, så man kan utvide med trepinner etterhvert om man vil det. Symphoniesettet har litt mer "ting", men jeg syns karbonz settet ser fint ut, liker faktisk utseende bedre på den mappa enn på settet jeg har ;) 

Jeg syns symphonie pinnene har mye mindre "grip" enn bambus pinner og andre trepinner jeg har prøvd, men skjønner godt at noen kanskje ikke syns de er like digg som jeg syns de er. Har ikke prøvd karbonz selv, så kan ikke sammenligne.

(mentions og sitater funka brått ikke, håper folk får med seg svarene alikevell).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Tekopp skrev:

Laikamor: krepsemasker er vel best om du ikke vil at det skal stå ut for mye :) De er ikke så høye.

Mirai: Karbonz er knitpro det også, så man kan utvide med trepinner etterhvert om man vil det. Symphoniesettet har litt mer "ting", men jeg syns karbonz settet ser fint ut, liker faktisk utseende bedre på den mappa enn på settet jeg har ;) 

Jeg syns symphonie pinnene har mye mindre "grip" enn bambus pinner og andre trepinner jeg har prøvd, men skjønner godt at noen kanskje ikke syns de er like digg som jeg syns de er. Har ikke prøvd karbonz selv, så kan ikke sammenligne.

(mentions og sitater funka brått ikke, håper folk får med seg svarene alikevell).

Takk, skal se om jeg finner en tutorial på det :-)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...