Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


L.M.
 Share

Recommended Posts

Lurer litt på hva folkene her på sonen tenker om kastrering/sterilisering av hunden. Det er vel forskjell på oppdretter-/avlshunder og familiehunder, men sånn generelt, hva tenker dere om å kastrere? Er hunden din kastrert (hvorfor/ hvorfor ikke?) Hvilke planer har du for hunden mtp. avl?

Jeg undres, nemlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar fa

Aha, I see, takk for oppklaring ;D Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem??

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid. Kas

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, utgangspunktet i Norge er at kastrering er forbudt. Det er som regel kun tillatt der det av medisinske årsaker er anbefalt. Så nei, det er ikke noe automatisk skille mellom familiehund/avlshund her.

Jeg har en hannhund, intakt så klart, og det skal han forbli med mindre det dukker opp forhold som gjør det helsemessig påkrevet å kastrere. Det er altfor tidlig å si noe om hvorvidt han vil bli vurdert som avlshund, men dette er ikke en utslagsgivende faktor i min vurdering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar faktisk et kirurgisk inngrep på en helt frisk hund uten grunn og det støtter jeg ikke.

Har man ikke lyst på løpetid så skaffer man seg hannhund, og har man ikke lyst på alt som komner med en hannhund så skaffer man seg tispe :-) Værre er det ikke! Og er man redd for tjuvparring så får man lære seg å ha hunden sin under kontroll og i bånd, det er faktisk ikke så vanskelig! Hannhunden vår på 10 år har ingen valper etter seg, og yngstemann har ingen så langt og jeg har løpetispe i samme hus og har hatt det en uke nå :-) Han er planlagt brukt i avl... Men i hodet mitt ikke aktuelt med mer enn 1-2 kull :-)

Atferdsproblemer bør trenes på og det er alt for mange som tror kastrering er rn quickfix...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Aha, I see, takk for oppklaring ;D

64000_175585492557758_102938843155757_261017_1265156612_n.jpg

Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem?? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma er ikke kastrert. Men må innrømme at jeg tenker litt på det. Hun sliter med innbilt og mye hormonfjas både rundt løpetidperioden og rundt innbiltperioden. Men på en annen side har jeg alltid vært et hormontroll selv, og tenker at det trenger jo ikke å være noe galt i det :lol:

Man bør kanskje ikke fikse opp i noe som egentlig bare er normalt og naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 2 hanner før, har to hanner nå. Totalt har jeg hatt hannhund i over 18 år, og ingen kastrert. Og heller ingen kastrering i sikte.

Vet om en kastrat som ble det pga ekstremt stress når det var løpetid. Så mye at hunden svima av. Den ble hjulpet mye av kastrering og er nå en helt oppegående og super hund. I slike tilfeller er det i mitt hode ikke noen tvil om at kastrering er bra.

Har også kjent ei kastrert tispe pga løpetider opp mot 4 ganger i året. Hun fikk det også lettere i etterkant.

Men begge disse hundene går under "medisinsk grunn"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener personlig at kastrering/sterilisering bør være eiers valg. Så jeg syns det er dumt at reglene er så strenge.

Min forrige tispe var sterielisert, men pga helsen. Jeg får ny tispe etterhvert, og har hannhund, så det blir utfordrende. Jeg tror uansett jeg ikke ville ha kastrert han, hvis det var lov, fordi jeg syns han trenger den dosen av testosteron han har. (vil ikke risikere noe slags pinglehund)

Hvis ikke tispen jeg får, skal brukes i avel, ville jeg foretrukket sterilisering, da det ganger tispene best iforhold til hanner. Men det er ikke noe jeg forventer blir å skje. (fordi det ikke er lov)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er kastrert på grunn av stressproblemer som var hormonelt relatert. Pga. fryktaggresjon satt det veldig langt inne for meg, men slik han var hadde ingen av oss det noe bra (avliving var et alternativ).

Kovu er ikke, og blir ikke kastrert, med mindre det er medisinsk betinget såklart. I mine øyne skal det MYE til for å kastrere en fysisk frisk hund, jeg ser ingen grunn til å kastrere familiehunder i et land der de fleste hunder har et hjem eller ihvertfall en bolig. Det er ikke ubetinget positive resultater av det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en utkastrert hanne på nesten halvannet år, og han skal få beholde utstyret med mindre noe alvorlig skjer. Er prinsipielt imot svære operative inngrep og fjerning av ting hos friske hunder uten særlig god grunn. Men at det er det beste for hunden i noen tilfeller tviler jeg ikke på :)

Blir oppgitt av at mange ser så lett på det. Når vi skulle få hannhund var det flere som bare gikk utifra at han skulle kastreres, og jeg syns det er så synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er kastrert pga sykdom (eggstokkcyster). Geo kommer til å beholde ballene uansett om han skal brukes i avl eller ikke (med mindre det skulle dukke opp sykdom som gjør at kastrering er beste løsning, selvfølgelig). Jeg ser ikke noen grunn til å tukle med naturen uten grunn, i alle fall ikke så lenge vi har det hundeholdet vi har i Norge i dag. Forholdene er litt annerledes i USA, for eksempel. Jeg er ikke hysterisk i mot kastrering av hunder. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte er det en relativt ufarlig operasjon (i alle fall på hannhunder), og jeg syns ikke det er urimelig å bruke det som et virkemiddel for å få litt kontroll over hundebestanden i samfunn hvor det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA blir jo alt som ikke skal avles på snippet.

og det er jeg egentlig for til en viss grad. Vi har ikke de helt store problemene her med løse hunder over alt, men det dukker opp alt for mye blandingshunder, tyvparinger osv. og de fleste tilfellene virker å komme fra hunder som er familiehunder. Så jeg synes det skulle vært lov å kastrere/sterilisere og gjerne også at dyrlegene annbefalte det til de som har familiehunder.

men jeg har nå 2 hannhunder og 1 tispe. Har hatt 2 hannhunder og 2 tisper tidligere. Har aldri kastrert/sterilisert noen men så har noen vært/er avlshunder eller har vært tiltenkt avl. Ser ikke for men at de jeg har nå skal kastreres/steriliseres da tispen bare en noen mnd og jeg har et lite håp om at hun kan bli så bra at hun kan avles på og ene hannhunder er avlshund. Så er det ikke lov å gjøre det uten medisinsk grunn og det respekterer jeg men jeg synes det er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt totalt fire hanner,en som var krypt. Ingen av dem ble /har blitt kastrert.

En tispe ble kastrert fem år gammel pga store løpetidsproblemer. For henne ble det et nytt og mye bedre liv. Kastrering bare for å lette livet til eier synes jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden min er kastrert pga krypt. Det ble gjort da han var 18 mnd gammel fordi jeg ble anbefalt det av flere oppdrettere og veterinærer. Jeg hadde ingen forutsetninger for selv å ha en mening om det, derfor hørte jeg på dem. Jeg angrer (litt) nå. Han er helt fin, akkurat den samme hunden som før han ble kastrert, men jeg har i ettertid funnet ut at faren for kreft ikke øker så voldsomt mye at det helt kan forsvare det (føler jeg). Nuvel, det er allerede gjort, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen. (Men på den annen side så kan han IALLEFALL ikke få testikkelkreft nå :P )

Tispa her vurderer jeg å få lagt under kniven faktisk... Hun har flere løpetider enn andre tisper av samme rase, og det er et rent lite ******* her både før, under og etter. Hun oppsøker andre hunder bare for å banke dem, og er sur mot hannhunden her, og noen ganger er hun til og med sur mot menneskene. Fryktelig slitsomt for oss alle, men aller mest for henne selv, tror jeg. Jeg vurderte å ha et kull på henne, men avsto av flere grunner. Så hun trenger jo ikke gå gjennom dette styret hver eneste løpetid da. Har diskutert det med veterinæren og hun synes heller ikke det er noe vits i at hun skal ha det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...