Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


L.M.
 Share

Recommended Posts

Lurer litt på hva folkene her på sonen tenker om kastrering/sterilisering av hunden. Det er vel forskjell på oppdretter-/avlshunder og familiehunder, men sånn generelt, hva tenker dere om å kastrere? Er hunden din kastrert (hvorfor/ hvorfor ikke?) Hvilke planer har du for hunden mtp. avl?

Jeg undres, nemlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar fa

Aha, I see, takk for oppklaring ;D Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem??

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid. Kas

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, utgangspunktet i Norge er at kastrering er forbudt. Det er som regel kun tillatt der det av medisinske årsaker er anbefalt. Så nei, det er ikke noe automatisk skille mellom familiehund/avlshund her.

Jeg har en hannhund, intakt så klart, og det skal han forbli med mindre det dukker opp forhold som gjør det helsemessig påkrevet å kastrere. Det er altfor tidlig å si noe om hvorvidt han vil bli vurdert som avlshund, men dette er ikke en utslagsgivende faktor i min vurdering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar faktisk et kirurgisk inngrep på en helt frisk hund uten grunn og det støtter jeg ikke.

Har man ikke lyst på løpetid så skaffer man seg hannhund, og har man ikke lyst på alt som komner med en hannhund så skaffer man seg tispe :-) Værre er det ikke! Og er man redd for tjuvparring så får man lære seg å ha hunden sin under kontroll og i bånd, det er faktisk ikke så vanskelig! Hannhunden vår på 10 år har ingen valper etter seg, og yngstemann har ingen så langt og jeg har løpetispe i samme hus og har hatt det en uke nå :-) Han er planlagt brukt i avl... Men i hodet mitt ikke aktuelt med mer enn 1-2 kull :-)

Atferdsproblemer bør trenes på og det er alt for mange som tror kastrering er rn quickfix...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Aha, I see, takk for oppklaring ;D

64000_175585492557758_102938843155757_261017_1265156612_n.jpg

Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem?? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma er ikke kastrert. Men må innrømme at jeg tenker litt på det. Hun sliter med innbilt og mye hormonfjas både rundt løpetidperioden og rundt innbiltperioden. Men på en annen side har jeg alltid vært et hormontroll selv, og tenker at det trenger jo ikke å være noe galt i det :lol:

Man bør kanskje ikke fikse opp i noe som egentlig bare er normalt og naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 2 hanner før, har to hanner nå. Totalt har jeg hatt hannhund i over 18 år, og ingen kastrert. Og heller ingen kastrering i sikte.

Vet om en kastrat som ble det pga ekstremt stress når det var løpetid. Så mye at hunden svima av. Den ble hjulpet mye av kastrering og er nå en helt oppegående og super hund. I slike tilfeller er det i mitt hode ikke noen tvil om at kastrering er bra.

Har også kjent ei kastrert tispe pga løpetider opp mot 4 ganger i året. Hun fikk det også lettere i etterkant.

Men begge disse hundene går under "medisinsk grunn"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener personlig at kastrering/sterilisering bør være eiers valg. Så jeg syns det er dumt at reglene er så strenge.

Min forrige tispe var sterielisert, men pga helsen. Jeg får ny tispe etterhvert, og har hannhund, så det blir utfordrende. Jeg tror uansett jeg ikke ville ha kastrert han, hvis det var lov, fordi jeg syns han trenger den dosen av testosteron han har. (vil ikke risikere noe slags pinglehund)

Hvis ikke tispen jeg får, skal brukes i avel, ville jeg foretrukket sterilisering, da det ganger tispene best iforhold til hanner. Men det er ikke noe jeg forventer blir å skje. (fordi det ikke er lov)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er kastrert på grunn av stressproblemer som var hormonelt relatert. Pga. fryktaggresjon satt det veldig langt inne for meg, men slik han var hadde ingen av oss det noe bra (avliving var et alternativ).

Kovu er ikke, og blir ikke kastrert, med mindre det er medisinsk betinget såklart. I mine øyne skal det MYE til for å kastrere en fysisk frisk hund, jeg ser ingen grunn til å kastrere familiehunder i et land der de fleste hunder har et hjem eller ihvertfall en bolig. Det er ikke ubetinget positive resultater av det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en utkastrert hanne på nesten halvannet år, og han skal få beholde utstyret med mindre noe alvorlig skjer. Er prinsipielt imot svære operative inngrep og fjerning av ting hos friske hunder uten særlig god grunn. Men at det er det beste for hunden i noen tilfeller tviler jeg ikke på :)

Blir oppgitt av at mange ser så lett på det. Når vi skulle få hannhund var det flere som bare gikk utifra at han skulle kastreres, og jeg syns det er så synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er kastrert pga sykdom (eggstokkcyster). Geo kommer til å beholde ballene uansett om han skal brukes i avl eller ikke (med mindre det skulle dukke opp sykdom som gjør at kastrering er beste løsning, selvfølgelig). Jeg ser ikke noen grunn til å tukle med naturen uten grunn, i alle fall ikke så lenge vi har det hundeholdet vi har i Norge i dag. Forholdene er litt annerledes i USA, for eksempel. Jeg er ikke hysterisk i mot kastrering av hunder. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte er det en relativt ufarlig operasjon (i alle fall på hannhunder), og jeg syns ikke det er urimelig å bruke det som et virkemiddel for å få litt kontroll over hundebestanden i samfunn hvor det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA blir jo alt som ikke skal avles på snippet.

og det er jeg egentlig for til en viss grad. Vi har ikke de helt store problemene her med løse hunder over alt, men det dukker opp alt for mye blandingshunder, tyvparinger osv. og de fleste tilfellene virker å komme fra hunder som er familiehunder. Så jeg synes det skulle vært lov å kastrere/sterilisere og gjerne også at dyrlegene annbefalte det til de som har familiehunder.

men jeg har nå 2 hannhunder og 1 tispe. Har hatt 2 hannhunder og 2 tisper tidligere. Har aldri kastrert/sterilisert noen men så har noen vært/er avlshunder eller har vært tiltenkt avl. Ser ikke for men at de jeg har nå skal kastreres/steriliseres da tispen bare en noen mnd og jeg har et lite håp om at hun kan bli så bra at hun kan avles på og ene hannhunder er avlshund. Så er det ikke lov å gjøre det uten medisinsk grunn og det respekterer jeg men jeg synes det er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt totalt fire hanner,en som var krypt. Ingen av dem ble /har blitt kastrert.

En tispe ble kastrert fem år gammel pga store løpetidsproblemer. For henne ble det et nytt og mye bedre liv. Kastrering bare for å lette livet til eier synes jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden min er kastrert pga krypt. Det ble gjort da han var 18 mnd gammel fordi jeg ble anbefalt det av flere oppdrettere og veterinærer. Jeg hadde ingen forutsetninger for selv å ha en mening om det, derfor hørte jeg på dem. Jeg angrer (litt) nå. Han er helt fin, akkurat den samme hunden som før han ble kastrert, men jeg har i ettertid funnet ut at faren for kreft ikke øker så voldsomt mye at det helt kan forsvare det (føler jeg). Nuvel, det er allerede gjort, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen. (Men på den annen side så kan han IALLEFALL ikke få testikkelkreft nå :P )

Tispa her vurderer jeg å få lagt under kniven faktisk... Hun har flere løpetider enn andre tisper av samme rase, og det er et rent lite ******* her både før, under og etter. Hun oppsøker andre hunder bare for å banke dem, og er sur mot hannhunden her, og noen ganger er hun til og med sur mot menneskene. Fryktelig slitsomt for oss alle, men aller mest for henne selv, tror jeg. Jeg vurderte å ha et kull på henne, men avsto av flere grunner. Så hun trenger jo ikke gå gjennom dette styret hver eneste løpetid da. Har diskutert det med veterinæren og hun synes heller ikke det er noe vits i at hun skal ha det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...