Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg så bambi kanskje ti ganger på kino :lol: Veldig kjekt for trøtte foreldre som bare kunne parkere meg i en stol, sette seg ved siden av og ta en liten lur :P Jeg DØDE da moren til bambi ble skutt da, hver gang ... (Moren? Faren?)

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Oi. Antakelig hjelper det lite om jeg sitter her milevis ifra og synes synd på dere. Men kan du ikke alliere deg med hun som har passet den ene innimellom?

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Uff :(

Har dere vurdert å flytte til et sted dere har flere som kan hjelpe dere? Har skikkelig vondt av deg! :console:

Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Første filmen jeg husker jeg så på kino var 101 dalmantinere. Det var stort! Også ville jeg ikke ut av kinosalen, men ble sittende i håp om at ingen skulle se meg,og at filmen skulle starte på nytt.

I dag var jeg på kontroll igjen. Var der for litt under to uker siden, og da fant vi pulsen til lille. Det gjorde vi ikke i dag, så jeg fikk beskjed om å gå ut, drikke cola og hoppe opp og ned. Som sagt, så gjort. Kom tilbake en halvtime senere, og det var definitivt noen som hadde våknet av colakuren. Huhei, der var det liv! Noen hadde løpeomkapp med seg selv :)

  • Like 3
Skrevet

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

  • Like 3
Skrevet

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

  • Like 1
Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Skrevet

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

Takk! Mamma mente det var morsomt nemlig. Hun fikk klar beskjed om at det kunne hun drite i.

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ikke sant? Driter da i dem.

Mamma prøvde seg med at det var jo bare å la henne ligge og skrike litt, så kanskje hun roer seg i vogna. Nope. Ungen skriker fordi det er noe "galt", da er det min jobb å prøve å løse det problemet - og det løses ikke med å ikke gjøre noen ting. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

Jada, det går seg nok til! Er det du skulle gjort :aww:

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

ENIG!

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Skrevet

Godt det er flere som ikke liker at andre ler eller "kjefter" (svigermor gjør det nemlig - "kjefter" om ida bråker i armene hennes) på babyen, den knyter seg inni meg og jeg vil kjefte på dem. Men når mamma skulle hente kamera, da var det nok. Merkelig nok respekterte hun det.

Prøvde å sammenligne med at stebror hadde sendt ut julekort med bilde av guttungen som hadde hele ansiktet fullt i blåbær. Sikkert fordi hun trodde jeg mente det var flaut for Ida å ha bilder av seg selv sinna som baby, det har ikke noe med det å gjøre i det heletatt. Mads har da storkost seg når han har spist blåbærene han - Ida er kjempefortvilet når hun gråter fordi hun er sulten. Kan ikke sammenlignes i det heletatt i min verden.


Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Jeg digger naboen din!

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ja, det der opplever jeg også, merkelig greie? Det er virkelig ikke ørene deres jeg tar hensyn til :blink:

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

Det klarer du! Ikke mange timene igjen! :)

Skrevet

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Skrevet

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Tenker faktisk på det selv jeg, for selv bare med en så blir det faktisk skriking. Det går ikke fort nok, man kan ikke løse alle problemer, noen ganger så MÅ ungen faktisk bare skrike fordi man ikke kan fikse ting med en gang. Det tror jeg nok de tåler helt fint. Tenker at det er forskjell på å legge ungen i senga/vogna og la den ligge der og skrike til den sovner i utmattelse, og det og faktisk være der, rugge på stolen, snakke med den, stryke litt på og vise at "mamma/pappa er her - vi hører deg - vi jobber med saken" Om de får trøst i at vi bare er her i så ung alder som de er nå, vet jeg ikke, men når de blir litt eldre så er den nærheten veldig veldig viktig.

  • Like 1
Skrevet

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Alle unger tåler å skrike litt. Vi overlevde alle sammen som er på sonen, mange av oss vokste opp med å måtte ligge og skrike sånn. Det går helt fint og alt kommer til å gå helt bra. :) Det er stor forskjell på når man MÅ og å velge en oppdragelsesmetode som bygger på å la babyer gråte seg ferdig hele tiden. :)

  • Like 2
Skrevet

Ja... Det er jo faktisk ikke mulig å gjøre det på noen annen måte. Men vondt for det gitt.

Har tatt fram babygymen jeg. Den var visst kul.

Dobbelpost, skitt au. Du må jo selvsagt følge med, men fra Tuva var bitteliten så har bæreposer vært superspennende. Det er så spennende lyd og overveldende stort, liksom. :)

Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Røyker de inne?? I DITT hjem? Hvilket århundre lever de i? Aldri om jeg ville tatt med mine små til et hus med røyk, eller latt noen røyke inne hos meg selv. Jeg røyker, jeg. Men jeg går da ut, selv om det bare er jeg som bor her nå. Æsj, møkkafolk. Nå reagerte jeg ganske kraftig, kjenner jeg.

Skrevet

Puppene mine driver å revner. Jeg vet det er helt normalt og noe man må regne med, men er det noe man kan gjøre for å motvirke/redusere mengden av strekkmerker, som med en viss sannsynlighet funker? Noen som har noen erfaringer med noe? :icon_redface:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...