Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt? :D

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Skrevet

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Gratulerer, gratulerer, gratulerer! Håper dere har det helt strålende sammen. Gleder meg til å se bilde! (Så hadde du rukket babytreff om du virkelig, virkelig ville, da :lol: )

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Jeg er ikke mindre glad i hundene mine etter jeg har fått barn. Tvert imot, har jeg fått se sider av hundene mine som gjør at følelsene mine har blitt enda sterkere for disse firbente :heart: Kjærligheten mot et barn og en hund er veldig forskjellig, og kan ikke sammenlignes men det er fult mulig å elske begge høyt, bare på forskjellige måter :) !

Her har det ikke vært noe problem. Dagen etter fødselen var jeg ute og gikk en tur med hundene og trente litt. Dagen etter det fikk alle seg et bad og rundtur med børsten :lol: Jeg har jo vært veldig bevisst på dette med hundene og at de skal få nok.. Spesielt siden vi har 5 stykker, og hvis jeg lar ting forfalle litt så merker man det fort. For meg så er jo ikke hundene bare "hunder" men det er jo en utrolig stor del av livet vårt, og en stor bit av meg som jeg kjenner jeg må ivareta for å ha det godt med meg selv.

Nå som jeg har en mann med reisejobb får jeg ikke samme mulighet til å dra på trening på kveldene mer, men trener dem på dagen isteden. Benytter tiden mens yngste sover :) Kurs drar jeg bare med meg ungen på, fine kurstanter hjelper til :aww:

Her tok min andre halvdel seg mye av hundene de siste mnd i svangerskapet, som for meg var mye verre der jeg fikk gjort ekstremt lite. Det var veldig sårt å måtte la han overta ting, men det fungerte for en kort periode :)

Det er jo som du sier individuelt, og jeg har forståelse for at noen synes det blir for mye selv med bare 1 hund og baby/barn. For meg så er det så utrolig utrolig viktig at det SKAL fungere at vi hadde funnet måter å få det til å funke.

Skrevet

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.


Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

  • Like 4
Skrevet

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Tjuhu. Gratulerer så mye!baby-girl.gif

small-stork.gif

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Som du sier så er det jo veldig forskjellig fra person til person. Jeg har jo bare en hund, men han tar ganske mye plass og krever en god del. Jeg ble nesten ledd opp i trynet når jeg sa jeg skulle fortsette med LP. Eller når jeg sa jeg kom til å bry meg om hunden selv om babyen vår var født (jeg grua meg nemlig til å sette han bort noen dager mens jeg var på sykehus, man vet jo ikke hvor lang tid det tar). Vel, ungen ble født på kvelden og da var jeg litt i ørska. Men fra morgenen etter lengtet jeg etter han. Jeg er minst like glad i han nå som før Tuva ble født - nå ser jeg kanskje enda mer verdi i han enn før. Han og Tuva kommer til å ha så masse glede av hverandre!

Ang aktivisering og sånn så har han aldri fått så masse tur og oppmerksomhet. Nå triller vi jo gjerne en tur eller to på dagen. I tillegg har jeg behov for litt Anette og Monti-tid på kvelden så i alle fall 2-3 dager i uken går vi enten en skogstur eller trener LP. Hun har jo en pappa som hun kan være hos - jeg er med henne hele dagen. Nå er vi heldige som har en baby som tar flaske, da.. :) På dagtid er hun med meg og trener i helgene. Dessuten har jeg blitt litt mer bevisst på å bruke tiden bedre (herlighet så mange timer jeg har surra bort på tull her i livet). Altså at jeg bruker tiden min aktivt med babyen, Monti eller mannen. Eller alle tre. :) Etterhvert som hun legger seg tidligere (nå legger hun seg 21) blir det enda lettere å finne tid til hund på kvelden. :)

Edit: Men det bunner jo selvsagt ut i prioritering. Mange spør meg om hvordan jeg gidder og har tid til hund på kveldene. Når jeg spør om hva de bruker kveldene til som er så mye bedre så får jeg som regel et halvflaut svar om at de ser på tv eller surfer på nettet. Da liker jeg bedre å komme meg ut ;)

Edit2: Men om det blir vanskeligere når hun blir eldre vet jeg ikke. :) Vi tar det som det kommer og er en ganske løsningsorientert familie :)

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Signerer Lill og soelvd sine innlegg, her har ingenting forandret seg etter Tuva kom (annet enn at det tar bittelitt lenger tid å komme seg ut døra, men det har ingen vondt av) og alt handler om prioritering/organisering.

Mannen tok det meste siste måned før fødsel og tre-fire uker etter siden jeg ikke var helt mobil, men selve familielivet har ikke endret seg noe, og nå som jeg er tilbake til normalen fortsetter den aktive hverdagen vi hadde før som vanlig.

Hundetreninger blir det litt mindre av siden jeg fullammer og hun ikke vil sove i vogn uten at vi går tur, men det er ikke mange månedene vi trenger ta hensyn til dette, etterhvert som hun begynner spise normal mat kan Pappa'n ta over litt fôring :)

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

Oh lord, jeg gleder meg....

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! :wub: ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Skrevet

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt? :D

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Uff, god bedring (igjen!) Det var mye behandling også. Håper hun takler det greit.

:console:

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er hundene mine vant til å være med meg på jobb og få tur der, og så trene på kvelden. Så ja det har blitt mye mindre på de nå. Men de får fortsatt en god tur på minst en time hver dag i tillegg til tisseturer. Når det går greit med sjefen (babyen) og jeg har tid / overskudd så trener jeg fremdeles , og vi er påmeldt konkurranse i helgen. :) Dette selv om babyen ikke tar flaske og ikke sover så mye. Det er fordi de fortsatt blir prioritert veldig høyt. Og jeg har bare blitt mer og mer glad i de, når jeg ser hvor fine de er med babyen, og de hjelper oss med å komme gjennom dagene som slitne spebarnsforeldre. Det er flere en en gang jeg har begravet ansiketet i pels mens ungen skriker og du aner ikke hva du kan gjøre for henne. Da får du akkurat det pusterommet du trenger til å stå på videre. Hadde ikke klart meg uten de rett og slett.

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! :wub: ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld? :)

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Skrevet

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er ikke ungen her kommet enda. Men hundene kan ikke få mindre enn de får nå... Fyh som jeg gleder meg til å få igjen kroppen min... Men nå har jeg, heldigvis, veldig enkle hunder - så om dagens aktivitet består av 2-3 turer (tar omtrent ti min) rundt fjøset og tissing på plena så er det helt greit syns de. Selvsagt bedre på vinterstid, da løper de løse og turen tar brått lengre tid og er lengre i varighet. Slipper dem litt nå og, men ikke hver gang eller hver dag, og litt gobitsøk osv.

Bonden har rett og slett ikke tid til å bruke noe særlig tid på dem, så han tar dem kun rundt fjøset selv om jeg ikke klarer. Men de er alltid rundt meg og "oppå" meg (ok - nå ligger de faktisk og purksover i senga :lol: ) Veldig spent på hvordan det blir, og regner med det blir lite på dem i starten, men neppe mindre enn nå, samt at hundegård skal ordnes så de kan stå ute og se på livet litt, det hjelper det også. Men med en gang jeg blir mer mobil igjen så regner jeg med det blir trilleturer på baby med hunder.

Skrevet

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

:lol: :lol: :lol:

Her var Loke en enorm støtte for meg de første månedene. Turene med han sørget for at vi fikk oss ut hver dag og han han var rett og slett en mental støtte for meg. Det ble ikke noe trening på han, men det ble det ikke under svangerskapet heller. Jonas var det litt verre med, han var styrete rundt vogna på turene og han kunne finne på å tråkke på ungen hvis han lå på gulvet.

Men han var mye hos svigerfar da. Jeg hadde ikke helt den samme støtten som mange andre har fra barnefedrene , så Loke ble et dypt savn. Der var liksom oss to og den lille rare babyen.

Jeg hadde seriøst blitt pillenarkoman om jeg hadde vært hjemmeværende. A er i VELDIG god form og kjeder seg. Samtidig er han veldig på klengern. Vi må være hjemme i morgen også, og jeg gruer meg faktisk *sukk*

Skrevet

Her ble det mindre på hunden i en periode ja, det skal jeg ikke nekte på. Med et refluxbarn som gråt mye og endel andre utfordringer i tillegg så var jeg overveldet og sliten. Hun taklet det heldigvis fint. :) Som Marie var hun til stor trøst for meg i stunder man ikke vet hva mer godt man kan gjøre og alt føles sårt.

Marimannen tok over endel av turene. Guttungen nektet å ligge i vogn, men jeg hadde slynge og så gikk jeg og Fyda turer sammen med baby sovende på magen og bestis på handsfree, ble kvalitetstid egentlig.

Det tok ikke lange tiden før de utviklet en relasjon da. Barnet ble veldig glad i hunden sin, og hun veldig glad i ham.

Jeg som soelvd ser hvor utrolig mye begge parter henter ut av et slikt forhold, så vi skal selvsagt ha hund igjen. Det er et stort tomrom i familien for oss alle. Hunder er et fint søskensubstitutt på mange måter. Men jeg er ikke superkvinnen Lill med fem hunder, nei. Det har jeg ikke plass til i leilighet uten hage, jobb og barn, iallfall ikke på lenge. :)

Like glad i hunden som før barn, men prioriteringene er forskøvet. Det vil jeg tro er helt naturlig. :)

Barn og hund lar seg helt fint gjøre altså! Selv for oss hundenerder som setter høye krav til hunderiet. :ahappy:

Skrevet

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld? :)

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin... :lol:

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( :lol: ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av :wub: Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Skrevet

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Like greit det ja!

Takk, og :console: slik føler jeg det noen dager også. Heldigvis går det over igjen!

Og helt enig i det med alle fasene. Det skjer mye og fort nå!

Da var det overstått her i hus og. Godt pappan kunne være med å holde henne for han klarte å være litt roligere enn meg. Det gikk jo egentlig helt fint, måtte bare gråte litt både jeg og Johanne! :lol:

Kan jo skryte litt av helsestasjonen vår da for jeg er veldig glad i både legen og helsesøsteren. De er så fine med oss, og vi får masse skryt av henne og om ting vi gjør riktig.

De vet nok hvor godt det treffer i foreldrehjertene. :heart:

Når jeg litt småbekymret advarer om at ungen har blitt redd andre mennesker, og hun ganske riktig hyler bare ved synet av legen så er det godt å bli møtt med at det bare er helt flott og riktig i forhold til utviklingen. :)

Skrevet

Har fått innvilget keisersnitt! :) Legen sa at de SKAL være ute i uke 38 uansett, og da ville de helst ta keisersnitt. Om det var sånn at jeg absolutt på død og liv ville føde selv, så hadde de satt i gang fødselen da om den ikke hadde satt i gang av seg selv, men de likte ikke sette i gang fødsler med enegga tvillinger. Det er ganske stor sjanse for at de vil ut før uke 38 da, og da får jeg også keisersnitt. Så sant de rekker det. Noen ganger kunne det gå så fort at de ikke rakk det, og det er det jo ikke så mye å gjøre med.

De vokser fortsatt akkurat som de skal, og alt er bra. Ryggvondtene mine har av en eller annen mystisk grunn forsvunnet! :o Så nå går det egentlig veldig greit her :) Har bare fryktelig dårlig kondis :P

  • Like 10
Skrevet

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin... :lol:

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( :lol: ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av :wub: Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Skriver veldig veldig under på den idag..

Så flink osteopat dere har!! Er det i Oslo?

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter :lol:

Så fin lege og hs dere har Marie! Her er det skikkelig samlebåndsopplegg, legen snakket ikke til meg engang men bare til studenten sin som smilte litt trøstende til meg da han avfeinde hver eneste gang jeg prøvde å si noe...

Ellers merker jeg at jeg er veldig sliten idag :) Neste torsdag skal jeg ta det helt med ro hele dagen og ikke gjøre noen verden ting. Det står på kalenderen min! Ser frem til det.

  • Like 1
Skrevet

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Det er du ikke! Du er en flink og kjærlig mor som møter barnet ditt på de behovene hun har. Det er det aller viktigste for en baby. At du ikke er den samme husmoren og kjæresten du var fra før du fikk barn, vel, nå er livet helt annerledes og det skulle bare mangle. Roller er endret, hverdagen annerledes, kravene så mye mer direkte, og overgangen kan være vanskelig. Men du er ikke noe dårligere på noe slags måte.

Hurra Wednesday og flinke Marie!

Jeg er lat mor i dag. Forkjølet/allergi, who knows, men jeg føler meg helt dritt, pluss masse som skjer på jobb. Hodet er en diger, vond dott og jeg er sliten jeg også. Lite tålmodighet i dag, håper H orker YouTube i en god stund til, og jeg må finne energi til å lage middag fra en eller annen plass.

Skrevet

For en deilig baby Jaran virker å være. :) Og du, Lill? Slapp av litt før torsdag også da. :)

Ja han er veldig grei å ha med å gjøre heldigvis. Må veie opp for søsteren som ikke er så grei å ha med å gjøre om dagen... :P

Ja. Jeg burde jo det. Men jeg vet ikke, jeg klarer det ikke. Om jeg ikke har noe å gjøre og styre med synes jeg det også er slitsomt. Min raseklubb avdeling (er leder..) har utstilling til helgen så mye henting, styring og rigging til det. Så er det mye som skjer neste uke også. Men neste helg har jeg barnefri faktisk!! Fra lørdagsettermiddag til søndagskveld. (Hva gjør man når man har barnefri? Joda, står opp klokken seks for å dra på utstilling.. Men jeg lader batteriene mentalt da.)

Forresten!

http://relativtunge.blogspot.no/

Herlig ærlig blogg :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...