Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Altså, jeg er ikke overhysterisk på sånt til vanlig, men f.eks dentastix og mye butikk-kjøpt hundegodis er produsert i lavkostland ( ungarn, polen etc) hvor lover om salmonella er ekstremt "lavt satte" ifht vestlige land. Greit å ikke være overhysterisk, men å la barn fysisk spise / få i seg oralt hundegodteri fra slike kilder ville jeg vært litt småskeptisk til altså :P Vet ikke om du er klar over at dentastix produseres der, men nå veit du nå iallefall. Det har jo åpenbart gått bra så langt :ahappy:

Jeg er klar over saltinnhold, og han får egentlig ikke lov, men de var såååå søte så måtte ta bilde :)

Tror kanskje jeg lander på bilde 1. *tenke tenke*

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Folk mener det jo ikke vondt altså, men de vil så gjerne kose med henne og holde henne, og sier de vil avlaste meg litt. Men så går de og bysser og bærer på en unge som gråter og det er bare en ting som kan roe det.

Og så sitter mor med verkende uro fordi hun må høre på barnet sitt som gråter mens hun har løsningen ferdig montert på kroppen. Fin avlastning må jeg si! :lol:

Neida, jeg forstår at folk vil hjelpe. Det er kjempekoselig og det skal man også huske på å si til folk. Men som soelvd sier er ikke alle råd like gode, og alle er iallfall ikke alltid etterspurt! Så derfor skal man også sette grenser for seg selv, og det kan man heldigvis gjøre på en måte som gjør at ingen blir sure. :) Det er jo heller ikke artig å være den som ønsker å hjelpe men som ender opp med å være en belastning, jeg tror at de fleste setter pris på å forstå det, men at det er viktig å legge det fram på en måte som gjør at de ikke føler seg som duster. :)

Skrevet

Det er akkurat det Mari :lol:

Men nå som jeg har lest/ de leser dette så er det lettere å forklare / skjønner de det bedre. :)

Skrevet

Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol: Men folk mener det jo godt, da :)

Skrevet

Når begynner man å føle seg gravid egentlig? :lol:

Frem til nå har jeg bare følt meg syk, og nå er det liksom mer som normalt, bortsett fra rare bevegelser i magen og vondt i ene hofta.

Skrevet
Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol:

Man blir skada av å ha hatt gråtebaby altså. Jeg har tatt meg selv i å stå og vugge på handlevogna i butikken. :D

  • Like 4
Skrevet
Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol: Men folk mener det jo godt, da :)

Tja. Noen av oss mødrene husker også hvor slitsomt det var når ungen grein og grein et par timer hver ettermiddag, og ingenting hjalp, og hvor godt det var at man kunne overlate den lille skrikerungen til noen andre så man kunne gå på do og tisse uten å få sjenert blære av stresset av tanken på at man egentlig burde vært i stua og båret på den lille som aldri finner roen og ikke har noen muteknapp.

Skrevet
Tja. Noen av oss mødrene husker også hvor slitsomt det var når ungen grein og grein et par timer hver ettermiddag, og ingenting hjalp, og hvor godt det var at man kunne overlate den lille skrikerungen til noen andre så man kunne gå på do og tisse uten å få sjenert blære av stresset av tanken på at man egentlig burde vært i stua og båret på den lille som aldri finner roen og ikke har noen muteknapp.

Sorry, jeg burde nok presisert (ellers så misforstod jeg innlegget jeg siterte tidligere). Jeg mente selvsagt om ungen faktisk er rolig hos mor. Skriker ungen uansett så er en annen sak. :)

Skrevet

Frustrasjonsinnlegg; Æææ, slitsom uke; vaksine på onsdag som førte til "høy" (for oss som aldri har opplevd feber på henne før) feber natt til torsdag, torsdag og natt til fredag, med medfølgende våkenetter. Nå har hun blitt litt småforkjøla og våkner stadig vekk fordi hun ikke får puste gjennom nesa, og det er jo ENESTE mulighet. Etter en laang runde nå har hun sovner oppå meg, og selv om jeg nok ikke får sove godt i denne stillingen er det helt fantastisk med litt stillhet. Og der forsvant stillheten... Og dette er bare siste delen av et halvår hvor vi har strevd og strevd og ikke fått noe som helst rutine på sovingen. Og man blir så innisjela sliten... Beklager klaging, men nå trenger jeg søvn!

Skrevet

Marie: slik som beskrives i den artikkelen du la ut link til er slik det var her de 3-4 første månedene. Å hun sov også kun på meg i den perioden. Satt fastlegens i sofaen om kveldene, med mat, drikke, gulpekluter, bleier å fjernkontrollen i umiddelbar nærhet, hehe :) å når andre skulle holde henne ble hun kjempe urolig, å begynte me kolikk osv.. Selv om lille snupp så å si aldri gråt om hun fikk lov å ha mamma å pupp ifred :-p . . Så har jeg et spørsmål til dere ang. hund og barn. Jentå mi er 7mnd å har såå lyst å ryske litt i pelsen til Chihuahuaen(og forsovidt alt annet det går Ann å rive litt i)... Å Chihuahuaen har såå lyst å slikke på lilletrille. Jeg klarer ikkeå holde dem fra hverandre rett og slett, men får hun tak i pelsen hans hyler han å hopper bort, men er rett tilbake 2sec etterpå. Han legger seg helt inntil henne gang på gang, å endå redder han plutselig skal glefse til. Noen som har noen tips til meg:)?

Skrevet
Når begynner man å føle seg gravid egentlig? :lol:

Frem til nå har jeg bare følt meg syk, og nå er det liksom mer som normalt, bortsett fra rare bevegelser i magen og vondt i ene hofta.

Jeg følte meg tykk før magen kom sånn ca halvveis. Da følte jeg meg gravid
Skrevet

Uff kjenner til den følelsen Marianne! Håper dere kommer litt ovenpå i løpet av helgen. Stor klem!

Ja Johanne skrek jo utrøstelig pga magevondt før og da var det veldig godt med avlastning. Men jeg har prøvd å si fra om at det ikke er det som plager henne nå. Nå vet jeg hvertfall at det er normalt at de kan ville spise hele kvelden, så slipper jeg å føle at det er pinlig å ha puppen så mye ute :P Og at det er greit at hun sover og spiser om hverandre. Det har jeg følt var riktig men måttet forsvare, for da spiser hun jo ikke 'ordentlig'. Men det har vært eneste gangen jeg har følt at hun har fått i seg ettermelk eller fløten, som jeg og Loke snakket om tidligere. :)

Skrevet

Hehe. Sophia kommer jo med hundene når jeg plystrer de inn på tur... Og hun KREVER jo å få "godbit" hun også, nå har jeg begynt å ha en rosinboks i lommen på turjakken, og idag fant jeg henne snikende der..H un hadde tatt ut rosinboksen og godbitene, også satt på gulvet i gangen og delte ut en rosin til seg selv og en godbit til Arya annenhver gang, og presiserte hviskende til bikkja at det var "Godt te Aja" som satt ved siden av henne :lol:

Hun er forøvrig også veldig flink til å sette seg på kommando, lærte det når jeg drev og delte ut ting til hundene og de måtte sitte og vente på tur :lol:

  • Like 9
Skrevet

Maren, det hadde vært kjempekoselig :)

Lill: Kjenner meg igjen i det du beskriver :D Nå er det Magnus, for to år siden Sindre. Videobevis nr 1:

  • Like 2
Skrevet
Jeg følte meg tykk før magen kom sånn ca halvveis. Da følte jeg meg gravid

Oh er kommet litt mage her og, men siden jeg fremdeles er lettere enn jeg var før jeg ble gravid så er jeg liksom ikke tyngre i kroppen eller noe enda. Kommer vel. :lol:

Skrevet
Oh er kommet litt mage her og, men siden jeg fremdeles er lettere enn jeg var før jeg ble gravid så er jeg liksom ikke tyngre i kroppen eller noe enda. Kommer vel. :lol:

Jeg følte meg ikke så veldig tung, selv om jeg gikk opp 18 kg. Men jeg ble veldig anpusten av å ha lav blodprosent og magen var jo naturlig nok i veien støtt og stadig :D

Nå er vi på vei til Tigerstaden og Mormor! Så om noen ser ei med barnevogn med en ridgeback og golden på slep får dere vinke :)

  • Like 1
Skrevet

Dobbelposter fordi jeg glemte å skrive noe viktig da jeg skulle rekke å poste bildene.
Idag har jeg møtt Maria og fikk et teppe av henne og Nina som Mari har heklet! Det var såå fint. :wub:

Skal ta bilde og legge ut når jeg rekker! :D

Skrevet

For et kompliment, hun er jo vakrest i verden! :heart:

Du er flink Mari, så mange fine detaljer! Skjønner ikke hvordan du får det til! :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...