Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Gylden middelvei, i alt- Tror jeg er bra :)

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.
Jeg er til en viss grad enig, men jeg tror ikke barna tar skade av at foreldrene følger opp fritidsinteresser og finner på ting sammen med barna på barnas premisser.

Som sagt tidligere i tråden, jeg forventer at A ordner det meste av det daglige selv ( rydder av bordet, henter ting han trenger, smører maten sin selv etc ) før han når skolealder. Han klarer det jo nå og ordner seg selv stort sett , men jeg krever det ikke av han riktig enda. Vi legger bare grunnlaget.

Men jeg kommer ikke til å nekte han å ha interesser, og jeg kommer til å kjøre han om det trengs.

Jeg var et aktivt barn med en hobby jeg drev med hver dag og hver helg (hest) , heldigvis slapp foreldrene mine å kjøre (30min gange) , men hvis jeg hadde trengt kjøring og de ikke hadde stilt opp hadde barndommen min vært ekstremt mye fattigere.

Artikkelen vinkler det som at foreldre lider under barnas ønsker, det er faktisk mange foreldre som liker å ha aktiviteter med barna og som synes det er gøy å være heiagjeng. Mitt inntrykk er at de fleste er sånn.

Edit: Lill, det til deg kom ikke med! Synes du formulerte det veldig godt jeg, tror vi gjør det ganske så likt :D

Enhver situasjon er litt forskjellig.

  • Like 1
Skrevet

Vi hadde riktignok tv og sånt, men vi fikk stort sett ikke være med på aktiviteter som krevde kjøring, med mindre det var med venner så foreldre kunne dele på kjøringen. Syns i grunnen det var greit. Selv om jeg savnet endel støtte som jeg så de andre ungene hadde.

Men om man tenker på at mange barn ikke får gå til og fra skolen alene, så er jo brått foreldrene avhengig av å kjøre dem over alt uansett. Vi gikk til og fra skolen fra førskolen, hendte jeg gikk hjem fra barnehagen alene de siste to åra (bodde bare noen hundre meter unna) men måtte jo krysse vei uansett. Jeg vet ikke om det er tidene og trafikken som har endret seg såpass at foreldre er mye mer påpasselige med tanke på å la barna gå alene, eller om det er endel hysteri ute og går.

Håper vi klarer å følge en gylden middelvei selv. Når man bor som her så er man jo litt mer avhengig av å kjøre enn om man bor i oslo, men samtidig er jeg naiv nok til å tro at det er tryggere her enn i oslo på mange måter,

Skrevet

Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Skrevet
Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Guest Gråtass
Skrevet
Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Skrevet

Mulig jeg tolker artikkelen feil, men det fremstår jo som om de som følger opp barna sine "ødelegger" dem..

Skrevet
Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

"Heldigvis" for meg, så ble jeg alene med ungene ganske "tidlig", og "heldigvis" for meg så har jeg vært kronisk blakk de siste 10 årene, så "heldigvis" for meg, så har det aldri vært noe tema å la ungene drive med fritidsaktiviteter som koster mye penger (sa damen, som kjøpte valp til tenåringsdatteren sin *kremt*).

Men unger skal ikke kjede seg lenger. De skal ikke finne på egne greier. Og skal de noe sted, så må de for all del ikke bruke beina sine sjøl for å komme seg dit. Det er et press. Dere kommer til å se det sjøl når dere har unger som gjør mer utenfor hjemmet. Og dere kommer ikke til å få igjen noe for å være oppfordrende mor som kjører rundt. Det blir tatt som en selvfølge. Og nei, jeg er ikke så bitter som det høres ut som :P

Skrevet

Har fått en liten klatremus. I går klarte han ikke klatre opp i sofaen, i dag så klatrer han opp i sofaer og opp på stuebordet og krabber faktisk rudt oppå der fullstendig lykkelig. Klater opp på sofaryggen gjør han også å prøver å rive ned bildene på veggen

  • Like 1
Skrevet
Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Skrevet
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Enig med mange over her i gyldne middelveier og så videre. Men det jeg savnet i denne artikkelen er "hva sier foreldrene til klassekameratene"? "Hva opplever barna på skolen av reasksjoner fra de rundt"?

I prinsippet synes jeg dette virker vel å bra, jeg tror barn har godt av å lære å kjede seg. Mine foreldre var også opptatte av å ikke underholde oss hele tiden og være tjener og sjåfør.

Men hva når alle gutta i klassen spiller fotball på samme laget, og du er den eneste som ikke er med fordi det er for langt å gå/sykle, og foreldrene ikke kjører deg?

Hva når alle andre i klassen er hekta på det nye playstation-spillet og det er alt de snakker om i friminuttene?

Selv føler jeg av og til på at jeg ikke fikk utviklet interessen min for hest, fordi foreldrene mine ikke fulgte opp. Jeg vet at vi ikke hadde veldig god råd på den tiden, men for min del hadde det å bare bli kjørt opp i stallen bare for å være der, uten å nødvendigvis leie hest eller gå på kurs, betydd veldig mye.

Jeg er veldig imot den "tjener og sjåfør"-trenden man ser en del nå, og ikke minst det at man aldri skal kjede seg (gjelder jamen meg ikke bare barn, jeg har selv tatt meg i å oppdage at jeg aldri kjeder meg lengre), men det var denne middelveien det snakkes om. :)

Skrevet (endret)
At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Selvsagt har jeg ikke løpt til og fra - jeg har ikke jobbet de siste 10 årene. Hva skulle det være å "løpe i fra"? Og at man gir opp egne ting er ikke det samme som at man må være tjener og sjåfør.

Mulig det bare var mine foreldre som var forut for sin tid, men jeg ble ikke kjørt rundt sånn som man gjør i dag. Joda, jeg spilte i korps, men jeg kan ikke huske at det var noe kjøring som måtte til for at jeg skulle få til det (jeg spilte ikke i korps så veldig lenge da :P ). Men jeg gikk til øving, selv med et digert horn i kofferten. Alt annet måtte vi gå, sykle eller ta buss/tog til, stort sett. Jeg hadde heldigvis en oppdretter i nærmeste nabolaget da jeg vokste opp, for egen hund fikk jeg ikke, og jeg ble aldri kjørt på noen hundegreier - da satt jeg på med den oppdretteren fordi jeg var med henne, mine foreldre var aldri med på noe som hadde med sånne ting å gjøre. Jeg tror ingen andre jeg kjenner har blitt kjørt rundt i samme grad som foreldre gjør i dag. Ikke engang de som dreiv med hester. Jeg tror alle hestejentene i min omgangskrets har syklet eller tatt bussen til stallen, og jeg tror bare en av de hadde en mamma som kjørte hestehenger til stevner.

Vi har 2 badetjern i nærheten, dvs ca en mil unna. Jeg husker at jeg syklet til det ene tjernet, og tok bussen til det andre. Det har aldri mine barn trengt, jeg har kjørt de. Hvorfor? Fordi det er sånn det er. Bursdager feires ikke hjemme lenger i like stor grad som før, nå er det aktivitetsbursdager i Hoppeloppeland og i bowlinghaller, eller på kino, eller på McDonalds (men for all del - du vil ikke legge grunnlaget for et dårlig kosthold, så du burde ikke feire bursdager der).

Og for meg, som ikke har hatt råd til å gi ungene mine alt det nyeste og kuleste hver gang det har kommet noe nytt og kult, eller har hatt råd til å la de være med på dyre fritidsaktivteter, så føler man seg litt trailerparktrash. Bare avler unger, men gidder ikke å gjøre noe med de, ikke sant. Men jeg har stilt opp på det jeg kan, hele tiden, alltid. Og da blir man tjener og sjåfør.

Ikke misforstå, jeg liker å gjøre ting for og med barna mine, men den der greia med organiserte fritidsaktiviteter og foreldre som stiller opp på alt mulig, er dratt litt ut av proporsjoner de siste 20 årene. Unger skal ikke kjede seg, de skal ikke leke ute alene, de skal ikke forholde seg til trafikk annet enn som passasjerer i bil, og unger skal ha alt og gjøre alt som alle andre gjør, hele tiden. Hvis ikke, så bryr du deg ikke om barna dine. Så jo. Det har vært press. Jeg tipper det ikke kommer til å bli mindre av det fremover, men jeg har heldigvis store barn nå.

Endret av 2ne
Skrevet

Dobbeltposter, fordi jeg kom på en ting.

At det er sånn, at unger skal gjøre noe hele tiden, skal kjøres et sted hele tiden, at de aldri skal kjede seg eller utsette seg for noe som potensielt kan være farlig (som å leke på en lekeplass der grusen og lekeapparatene ikke oppfyller gjeldende EU-direktiver), det gjør noe med ungene også, tør jeg påstå. Det er neppe sunt med forventningspress og statusjag fra de begynner på barneskolen av. Jeg tør vedde på at unger i dag ikke er noe spesielt mer lykkelige enn hva vi var da vi var små.

Skrevet

Jeg skjønner jeg kommer til å gå på en smell, for planen min var å oppdra A som jeg ble oppdratt. Man har godt av å bruke beina osv...

Har det virkelig endret seg så mye?

Skrevet

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Skrevet
Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Skrevet

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Skrevet
483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp

  • Like 8
Skrevet

Supert om du tar det opp, Zorro! Jeg blir litt lettere sjokkert jeg. Seriøst, selv ihugga "la ungen grine"-folka presiserer gang på gang at man ikke skal starte før de er minst 6 måneder.

Jeg har så lite strukturert planlagt angående oppdragelse. Jeg tar det som det kommer. Unger er forskjellige, de har forskjellige behov. Der en trenger en veldig involvert forelder, så trenger en annen en som lar de gå på snørra og klatre seg opp igjen alene.

Men personlig håper jeg å lage noen gode minner på veien da, både for vår og barnets del. Og så ønsker jeg å ha et hjem som er fylt med mye latter.

Sånn som i dag. Vi er så heldige at vi både bor i by og 10 minutt gange unna dette paradiset. Det ble aking i dag. :)

8564987641_2921cdf315_z.jpg

8564991921_cd62bec122_z.jpg

8564989457_0019a6a5ce_z.jpg

8564990839_fc2fed8557_z.jpg

Vi snakket forresten mye om hvor stort tomrom en hund lager etter seg på en dag som dette. Gleder oss til å få et nytt firbeint familiemedlem å lage flere gode minner sammen med. :)

  • Like 4
Skrevet (endret)

Maren: I forbauselsen så glemte jeg å kommentere Liam. Så morsomt at han har lært å klatre :lol:
Men blir vel litt av en jobb for dere med å passe på nå fremover da! :ahappy:

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Ja! Fine hundelæremestrene det :heart:

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp


Samme med soving og morgener her, noe hun har begynt med i det siste. :ermm:

Og de bildene tåler vi om igjen! :wub:
Ser det er mange like blikk ja, herlig! :lol:

(Edit: Hvis du har postet bilder på FB så er det ikke for å være uhøffelig at jeg ikke liker / kommenterer der men ser de ikke isåfall.)

Mari du postet mens jeg skrev, men åh de bildene fikk meg til å lengte til tiden der vi kan leke og være sammen med J ute! :ahappy:

Endret av Gjest
Skrevet
Mari du postet mens jeg skrev, men åh de bildene fikk meg til å lengte til tiden der vi kan leke og være sammen med J ute! :ahappy:

Åh, samme her! Kos når de er små, men jeg gleder meg virkelig til de stundene der!

Skrevet

Gled dere! Denne tiden er en million fire hundre og førtitre tusen et hundre og åttiseks ganger bedre enn det dere står i nå. Neeeeida, jeg er ikke skadet av en kjip spedbarstid i det hele tatt! :P Sett inn et komma en eller annen plass i det tallet (etter første nummer) og jeg kan fortsatt mene iherdig at det stemmer for de aller aller fleste. :)

Liam! Ikke slå ut tanna di nå da. :)

Hun er møkksøt, soelvd. :)

Jo, angående smokk så er babyer forskjellige. Noen vil ha den ene, andre vil ha den andre. Det er prøv og feil. Samme med så mye annet i baby og barneverden. :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...