Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Marie: A var 7 mmd når han begynte med overnatting. Bare 1 natt.

Jeg sliter litt med oppdragelsen kjenner jeg. Han følger liksom ikke "spillereglene". Eller gjør jeg noe feil?

Når han gjør noe han ikke får lov til tiltross for gjentatte advarsler, får det konsekvenser, sant? Jeg prøver å unngå å gjøre en big deal ut av ting som er 'ufarlig' siden han rett og slett ALDRI gir seg. Avledning fungerer ikke.

Et eksempel: han herper noe han ikke kan få lov til å herpe. Han har gått fra det ene til den andre ugangen hele dagen. Til slutt tar jeg med han oppå rommet for å snakke. Han hyler og prøver å stikke av flere ganger. Jeg forteller han må høre på hva jeg sier hvis vi skal gå ned igjen. Når det endelig går inn at jeg mener det forteller han meg at han heller vil legge seg enn å høre på hva jeg sier... Og han mener det... Han kler faktisk av seg og legger seg for å sove.

Jeg burde kanskje bare gått i fra han, men jeg er redd han får seg etter og ned trappen.

Dette er bare et eksempel av flere situasjoner hvor jeg føler jeg ikke kan vinne. Heldigvis er han stort sett veldig grei, men når han først slår seg vrang så er han det staeste og - faktisk - det mest manipulerende barnet jeg har vært borti! Hva gjør man liksom? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodig. Jaja, overlever vel. :lol: Får se om han ringer i morra, men skal vel bare ta en dag om de dyrker selv? mener jeg fikk svar dagen etter sist jeg sjekka for det.

Da jeg var i praksis på Ullevål fikk de ikke vite det før etter to-tre dager tror jeg. Ikke da jeg var gravid heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hvordan de dyrker.. Bruker de uricult, får de svaret dagen etterpå.. Men igjen, så er ikke det noen god identifisering, ei heller ikke bra nok for å sjekke om beta-hemolytiske bakterier..

Skal de dyrkes på agarskåler, så med god vekst, antar jeg at du har svaret på torsdag/fredag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små.

Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang :P

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet!

Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utdypet i editen.

Jeg tror ikke stahet er ensbetydende med å nå langt, det kan være minst like ødeleggende.

De opplever det samme i barnehagen. Han er en veldig veldig grei gutt stort sett, men slår han seg vrang er han 'uløselig'. Han. Gir. Seg. Bare. Ikke.

Han er stort sett så grei at det ikke er noe problem hverken her eller i barnehagen, men de har gitt tilbakemelding på at han er fryktelig bestemt.

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv:

Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå.

Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl :P

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i tankegangen. Men han hører jo stort sett på mamma :P

Eller det er sjelden store konflikter. Han skal jo være litt "ulydig" og stort sett kan jeg fortelle han hvorfor han må gjøre som jeg sier eller bare tvinge igjennom min avgjørelse. Jeg er nok altfor sta og bestemt selv, mulig jeg gjør han staere? Ikke vet jeg. ..

Jeg vet at jeg scorer unormalt høyt på det som kalles "mental motstandskraft" på persomlighetsanalyser, selv om jeg egentlig ikke opplever meg selv som spesielt sta... * plystre* Kanskje det er arv OG miljø inn i bildet.. Uffda...

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg avsløre at jeg liker supernanny - men har du prøvd timeout som hun bruker? Fjern han fra situasjonen, etter advarsel, plasser han en kjedelig plass og forlang at der skal han sitte i 2 min (han er to år?) og så forklarer du bare enkelt etterpå hvorfor han måtte sitte der, og så blir dere venner igjen - det var en skikkelig forenklet forklaring.

Å sette seg ned og forklare så små unger tror jeg ofte kan bli dødfødt - det er nemlig mer artig det de driver med enn konsekvensen man kan gi dem.

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg bruker time out, men jeg går ikke fra han. På han vil det bli for sterkt. Han må stå i "skammekroken" ( herregud, for et ord, vi må finne på et nytt) til han har sagt Unnskyld eller gitt klem. Jeg gir meg på klem siden jeg vet at ydmykelsen ved å måtte si unnskyld noen ganger vil føles verre enn å stå der i 20 min for den ungen. Det er ikke verdt det liksom. Skammekroken fungerer stort sett bra, men ikke når han er i det rette hjørnet.

Å forklare hvorfor er som regel det som fungerer best her i gården, men noen ganger gir han bare fullstendig f...

Skjønner at du ikke går fra han :) Men ville nok styrt tiden mer, ikke bare la han bestemme når han er klar til å gi klem. Skjønner også unskyld greia, den kommer nok senere uansett :=)

*fnis* "gleder" meg til det blir slik her...

Og enig - skammekroken er et fyfyord - de skal ikke skamme seg! De skal tenke gjennom hva de har gjort, eventuelt roe seg nok til å tenke i det heletatt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle. :)

Thank you, et veldig nødvendig innlegg akkurat nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarte lott dårlig, men snakket fikk vi. Problemet er at han heller ville legge seg enn å høre på "nei". Å høre på "nei" (, altså høre på mamma) var rett og slett ikke et alternativ uansett konsekvens eller hvor mye jeg forklarte. Han er ikke opprørt en gang, han svarer bare at han ikke vil.

Det nytter ikke å forhandle og ingen konsekvenser har noen virkning. Han tar et valg og står for det. Det skal han ha...

Edit: tror det er lettere å forklare med et helt hypotetisk tilfelle for da er det enklere å forenkle.

Se for deg at en unge sitter å spytter mat ved bordet. Etter maten er det meningen at man skal ha is til dessert.Ungen får beskjed om å slutte hvis ikke må h*n gå fra bordet uten is. Ungen sier klart i fra at den ikke vil gi seg uansett, og spytter før den går fra bordet innforstått med at h*n ikke får is.

Uten gråt eller mas i etterkant.

En helt hypotetisk situasjon som jeg faktisk kan se for meg at kan skje her... Konsekvensene har ikke like stor 'verdi' som seieren rett og slett.

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vips er Tuva akkurat en uke for 3 minutter siden. :) Hun har allerede bæsjet seg igjennom en milliard bleier og drukket på meg hodepine opptil flere ganger. Jeg klarer rett og slett ikke drikke nok for å veie opp for amming og misting av vann, men jeg er feberfri og Tuva er magevondtfri, så jeg klager ikke altså! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså: han er jo bare 2 år? Jeg ville nok hatt et litt avslappet forhold til "staheten". Kanskje han ikke skjønner ordentlig likevel? At han er moden på mange områder men ikke akkurat der? Velger han vekk isen så ok, ikke la ham smiske seg til, men heller ikke gjøre noe mer utav det. Kanskje han velger legging fordi det blir for vanskelig å skjønne eller å ta innover seg forklaringer? Jeg kjenner jo verken deg eller gutten, men kommer bare med noen "tenkte tanker"

Har hatt en sånn stabukk selv her i huset, nå er han den mest medgjørlige i flokken. Tenåringsopprøret gjorde han seg ferdig med som 3-åring, liksom :teehe:

Kanskje du kan få litt hjelp av Kaptein Sabeltann? La han snakke for deg. Du må bli buktaler, altså :ike: Rett og slett lek inn litt oppdragelse. (Bare et forslag det også).

Det var et veldig bra forslag. Instinktet sier meg at du har rett og siden det desverre ikke finnes en oppskrift på disse barna er innstinktet alt jeg har å forholde meg til hehe. .

Jeg har ikke akkurat stresset med det, siden det skjer såpass sjelden, men det er frustrerende å føle at du overhodet ikke når inn. Men kanskje nettopp det er årsaken, at han ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho, da har jeg fått oppretta bruker på et tvillingforum, så da skal jeg sutre og klage der i stedet for her :aww:

Nei! Du må klage dobbelt, her også. Vi er jo tross alt sonen og har fulgt deg til nå liksom :aww: Du er pliktig til å klage her også nemlig.

Nå håper jeg Lill ikke kommer hjem igjen, jeg. :aww: Altså, hun er på ettellerannet fødsel-påmelding eller noe, og jeg passer Sophia. Og den koselige kvelden vi har hatt nå? Dæven, jeg får da nesten lyst på barn selv! Hvilket jeg jo har hatt leeenge, men slått fra meg med litt fornuftig tankegang. Men.. Åh.. Noe så koselig a gitt.. :heart:

Dere mamma'er, jeg misunner dere :aww:

:heart: Blir jo så varm i mammahjerte når du sier sånt om avkommet! Jeg er glad hun ikke fikk deg til å miste lysten på barn :lol: Og takk igjen Jankapanka :heart:

Åå, må man melde seg på fødsel? Se her, Garmen! Du har bare glemt å melde deg på :D:whistle:

:lol: :lol: Innskrivning! :)

Spiser jeg frokost med frokost med barnet mitt ! Hun virker til å ha en veeeldig god morgen idag, tror dette blir en så fin dag atte. Senere idag så er det en runde på byen for å kjøpe barnehage tingene vi mangler :)

Så en nyfødt fersk baby på avdelingen igår under innskrivning&kurset og herregud så bitteliten! Gleder meg :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...