Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jo, vi hadde hjemmebesøk fra helsesøster og hun understreket at vi skulle drite langt i å rydde og gjøre rent. Helt uproblematisk. :)

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

når jeg tenker tilbake så husker jeg at foreldre som brukte år og dag på å kle på ungen irriterte meg litt også :lol:

Det som irriterer meg mest var vel at jeg sa " det er deilig at dere har uteplass som de kan få lov å slå seg litt på " . Da kikket hun rart på meg. Jeg mente det jo ikke helt sånn, men jeg synes det er positivt når A kommer hjem møkkete og med skrubbsår jeg. Hsn trenger ikke brekke nakken liksom, men går det med en tann har han ikke kjedet seg i hvertfall...

Nei, slutte å gruble og heller håpe på et positivt svar. Får jo ikke gjort noe mer til og fra allikevel.

Det er litt kjipt at han er født så sent på året, han er jo alltid yngst og det kan være klønete. Han er jo tørr og har de samme interessene som de litt større barna, men han er neppe klar for å kutte ut sovestunden i august.

Skrevet

Da blir det muligens en bitteliten liksom-snikings i køen her... Nevø nr. 2 er nå 8 dager forsinka, men vi har fått melding om at ting er på gang og at vi skal være forberedt på å hente lillevofsen for oppbevaring i løpet av ettermiddagen.

Vi har en nevø fra før, men de bor litt lengre unna og vi har ikke så mye kontakt. Her har vi hatt litt mer kontakt med svigerinna i løpet av svangerskapet og alt blir litt tettere innpå, så litt ekstra spennende.

  • Like 2
Skrevet

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

Å næmmen hellenusken så nydelig :wub:

Så godt å lese at fødselen gikk fint :hug: Eller, det virker iallefall som det gjorde det :) Nå må dere bare nyte!

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Ja altså.. Pass på når det plutselig ikke er vondt *der* absolutt hele tida. Da kan man finne på å sette seg ned i en sofa eller stol like brått og uvørent som før man fikk juling. Det var så vondt at tårene spratt! Men mulig det ikke er fullt så vondt så lenge når man ikke har hatt episiotomi, forresten.

Helsesøster kommer på hjemmebesøk fordi de ønsker å gi litt ekstraservice (fremfor å lage avtale på helsestasjonen dere må overholde, det er brått litt vanskelig med en sånn ny liten en), og er ikke på besøk for å inspisere noe som helst. Slapp helt av :) Ikke forventer de servering heller, men vår helsesøster takka høflig ja til en kopp te, siden jeg skulle ha selv.

Skrevet

Gratulerer igjen, Marie, hun ser jo bare fantastisk søt ut!!

Og gratulerer masse til elZorro også - for en koselig tråd å følge med på. Man får jo nesten lyst på en ny baby til :lol:

Skrevet

*notere enda en grunn til å ikek føde selv* :P enda jeg har opplevd slike ting etter alle operasjonene i sommer og misting av muskler.... :x:frantics:

Skrevet

Flirer litt når jeg leser om fødselsvondter og lurer seriøst på hvor lite gjennomtenkt mamman min faktisk er. :lol: Hun mener det ikke vondt altså, ikke i det heletatt! Men hun mener at jeg må dra til stavanger og føde på sykehuset der fordi huset dems er 5 min unna sykehuset. Og tanken er forsåvidt grei den, og jeg hadde sikkert vurdert det seriøst om jeg ikke misstrivdes i huset der, og absolutt ikke ønsker å ha mamma i nærheten (akkurat det vet jeg jo ikke om hun ville vært da - sansynligvis så hadde hun vært i nigeria). Men! Så til det praktiske. Termin er jo en veiledende dato (villledende :aww:) og normalt er tre uker før til to uker etter termindato. Og jeg skal ha bonden hos meg, noe annet er uaktuelt. Så der kommer første problem - vi kan ikke reise ned og risikere å være der i 5 uker. :lol: Det går ikke når han har jobb og gård og vi har hester. Så da måtte jeg reist ned alene og han kommet styrtende når noe begynte å skje - ikke aktuelt. :aww: Men så til nesteproblem - sitte i bil, med nyfødt baby og mørbanka underliv i nesten 80 mil? :lol: SÆRLIG! Og jeg flyr ikke med hunder og nyfødt baby :aww:

Innmari godt den dama er søt. :aww:

Skrevet

Mohahaha! Barselplager! Nå ble siste rest av den nestenå påbegynte verpesyken min drept.

Hemmelig stalltips for de som ikke blir kvitt visse ubehageligheter ved hjelp av grønnsåpe-bad og hårføner: inotyol. Anbefalt på såre barnerumper og gjorde underverker for en viss mamma som ble desperat etter 4 mnd..

Knipeøvelser orket jeg aldri, men det fikset A for meg ved å alltid hyle eller pelle hver gang jeg akkurat hadde begynt å tisse. Veldig streng trener!

Skrevet

"Så flink han er til å hjelpe til! Du er heldig!" når det sies om pappaen til sønnen min får Mari til å :blink: .

Hvorfor er det slik at når fedre bytter ei bleie, eller leker med barnet sitt, eller oppdrar så er de kjempeflinke og superfedre, mens når mødre gjør det så er de... vel, mødre?

It annoys me to bits!

  • Like 5
Skrevet

Tusen takk for enda flere flotte kommentarer og gratulasjoner, mammahjertet svulmer! :heart:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Vi får kanskje også helsesøster på besøk, håper det ikke er en som er hysterisk for hunder bare. :)

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.
Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*


Å, krysser fingre! Det må jo være en menig med at du oppdaget den tenker jeg.

Så herlig å høre at du fikk en fin fødsel Marie! Og tårene spratt når jeg så bildene. Særlig det nederste. Gosh, så vakker!

Åhhhh :cry: :flowers:
Helt enig såklart!

Å næmmen hellenusken så nydelig :wub:

Så godt å lese at fødselen gikk fint :hug: Eller, det virker iallefall som det gjorde det :) Nå må dere bare nyte!

Ja altså.. Pass på når det plutselig ikke er vondt *der* absolutt hele tida. Da kan man finne på å sette seg ned i en sofa eller stol like brått og uvørent som før man fikk juling. Det var så vondt at tårene spratt! Men mulig det ikke er fullt så vondt så lenge når man ikke har hatt episiotomi, forresten.

Helsesøster kommer på hjemmebesøk fordi de ønsker å gi litt ekstraservice (fremfor å lage avtale på helsestasjonen dere må overholde, det er brått litt vanskelig med en sånn ny liten en), og er ikke på besøk for å inspisere noe som helst. Slapp helt av :) Ikke forventer de servering heller, men vår helsesøster takka høflig ja til en kopp te, siden jeg skulle ha selv.


Takk! :flowers:

Ja, den gjorde jo det! Kan fortelle mer på pm hvis du vil. :)
Haha den tabben der har jeg allerede gjort et bar ganger! :lol:

Det høres betryggende ut om helsesøster.

Flirer litt når jeg leser om fødselsvondter og lurer seriøst på hvor lite gjennomtenkt mamman min faktisk er. :lol: Hun mener det ikke vondt altså, ikke i det heletatt! Men hun mener at jeg må dra til stavanger og føde på sykehuset der fordi huset dems er 5 min unna sykehuset. Og tanken er forsåvidt grei den, og jeg hadde sikkert vurdert det seriøst om jeg ikke misstrivdes i huset der, og absolutt ikke ønsker å ha mamma i nærheten (akkurat det vet jeg jo ikke om hun ville vært da - sansynligvis så hadde hun vært i nigeria). Men! Så til det praktiske. Termin er jo en veiledende dato (villledende :aww:) og normalt er tre uker før til to uker etter termindato. Og jeg skal ha bonden hos meg, noe annet er uaktuelt. Så der kommer første problem - vi kan ikke reise ned og risikere å være der i 5 uker. :lol: Det går ikke når han har jobb og gård og vi har hester. Så da måtte jeg reist ned alene og han kommet styrtende når noe begynte å skje - ikke aktuelt. :aww: Men så til nesteproblem - sitte i bil, med nyfødt baby og mørbanka underliv i nesten 80 mil? :lol: SÆRLIG! Og jeg flyr ikke med hunder og nyfødt baby :aww:

Innmari godt den dama er søt. :aww:


:blink:
Ta mitt råd (selv om det ikke trengs) - IKKE virkelig IKKE gjør det! :lol:

Sånn apropo barselplager så er det melkespreng her. Hun suger så lite også bare sovner hun. Vekker henne - 3 tak - og zzz...
Gleder meg nesten til hun blir mere sulten.

Garmen: Sender masse fødestøv!!! Men husk at du kan ende med å gå like lenge over som meg. Håper du slipper det, nå som vi spammer med bilder og greier. *slenger på enda mere fødestøv*

Skrevet

advarsel:nå skal jeg si noe som kan oppfattes som negativt om eget barn.

Ask var ikke sånn dukkesøt som disse sonenbabyene som nyfødt han...

Han har vokst seg knallsøt da, men han hadde liksom en bekymret rynke til enhver tid på begynnelsen. Han så litt morsk ut :lol:

  • Like 1
Skrevet
"Så flink han er til å hjelpe til! Du er heldig!" når det sies om pappaen til sønnen min får Mari til å :blink: .

Hvorfor er det slik at når fedre bytter ei bleie, eller leker med barnet sitt, eller oppdrar så er de kjempeflinke og superfedre, mens når mødre gjør det så er de... vel, mødre?

It annoys me to bits!

Guuud, det der irriterer meg grenseløst også! Det er to ting som virkelig rubs me the wrong way, det er å si at manne er "flink til å hjelpe til" - enten det gjelder hus eller barn (det er da for svarte svingene HANS hus og barn også? HJELPE TIL???) - og det andre er "er hun snill da?" (om babyer og små barn). Snill? Er den nyfødte jenta slem når hun gråter og ikke vil sove fordi hun har vondt i magen?

  • Like 2
Skrevet
Guuud, det der irriterer meg grenseløst også! Det er to ting som virkelig rubs me the wrong way, det er å si at manne er "flink til å hjelpe til" - enten det gjelder hus eller barn (det er da for svarte svingene HANS hus og barn også? HJELPE TIL???) - og det andre er "er hun snill da?" (om babyer og små barn). Snill? Er den nyfødte jenta slem når hun gråter og ikke vil sove fordi hun har vondt i magen?

Jeg hadde såååå lyst til å si når folk spurte om han var snill, "nei, han er egentlig et lite rasshøl.", men noe aner meg at de færreste hadde hatt humor på det. :D

Men god ja, det er utrolig irriterende med den fantastisk pappa/kjæreste greia.

  • Like 3
Skrevet

Menn sitter faktisk "barnevakt" når deer alene med barna de...Har tatt endel kollegaer i å bruke det utrykket. "Skal sitte barnevakt fordi kjærringa skal ut å fly"... Jada :)

Skrevet

Jeg kunne ikke fordra det når folk spurte om eksen passa ungene sine. Nei, for svarte! Det er hans unger, hverken han eller de hadde vondt av å tilbringe litt tid sammen, liksom. Hadde jeg vært mann, hadde jeg blitt dødsfornærma over et sånt spørsmål :aww:

Skrevet

Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

  • Like 1
Skrevet
Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Tull og tøys, man skjemmer ikke bort spedbarn uansett hvor mye man bærer og gir dem nærhet. *morsk* (kjefter ikke på deg altså - men pedagogen i meg hyler og skriker i protest når jeg leser om folk som påstår man kan skjemme bort så små barn *sint* )

  • Like 6
Skrevet
Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Ja, vel, folk kan obviously være dumme. Yes, det er mulig dere må bære på henne i mange måneder (eller i vårt tilfelle, i langt over et år), men dere møter barnet deres på de behovene hun har. Det er hele poenget med å være forelder, skape trygge barn som vet at foreldrene er der for de når de trenger det, slik at de tør å vøre selvstendige, tør å utforske og har de beste forutsetninger for å bli flotte barn.

Spedbarn, hele deres eksistens er i følelser, de er bare følelser. Som du har sett så endrer behovene seg ekstremt fort i begynnelsen. Veien fra himmel til ******* er veldig veldig kort for bittesmå babyer. Det spedbarn trenger er nærhet og omsorg.

Selve oppdragelsen starter ikke på kjempelenge, det trenger du ikke tenke på engang. Men grunnlaget? Grunnlaget legger dere allerede nå, nettopp ved å gi henne det hun trenger. Da skaper dere en trygg tilknytning mellom barn og foreldre, og et bedre utgangspunkt for å drive en fruktbar oppdragelse kan iallfall ikke jeg se for meg.

Sorry. Dette opptar meg. Folk tillegger barn så utrolig mange intensjoner, som om de er manipulerende vesener som lever etter å kontrollere foreldrene sine. Sånn er de bare ikke. Gjør det som føles riktig, soelvd. Alltid. Du kjenner Tuva best, dette er ditt barn, med alt det fører med seg av kjærlighet, ansvar, frustrasjoner og gleder. Finn din vei, resten kommer av seg selv.

Og klem. Spedbarnsgråt er noe av det mest intense som finnes. Om det hjelper å bære henne, så bær henne. Helt uten å tvile på deg selv. :)

  • Like 10
Skrevet

Og en ting til, Tuva har ikke "blitt avhengig" av å være i kroppskontakt med dere. Babyer blir født avhengige av fysisk kontakt. Det er sånn de er. Det er et helt essensielt og biologisk behov, det hjelper hjernen deres til å utvikle seg, skaper koblinger inni der som de trenger til å leve livet sitt.

Dette er ikke noe dere har gjort, det er ikke deres feil, annet enn at dere har valgt å få dere et lite menneskebarn. :)

  • Like 3
Skrevet
Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Jeg synes det er helt riktig å bære de når de er så små, jeg :) Blir noe annet når de nærmer seg året, mener jeg... Ikke at de skal ligge lenge å gråte da heller altså, men merker på E at hun skal teste mer grenser nå (på hennes nivå, selvsagt). Bær i vei på Tuva, det er virkelig IKKE galt!!

Skrevet

Amen til Mari! Heldigvis fikk vi beskjed allerede på riksen om at A nok var en sånn som trengte hud. Og vet du: det er kjempebra at hun krever det! Barn som har fått lite hudkontakt har faktisk mindre hjerne enn de som har fått mye. Hos barnelegen fikk vi beskjed om at atopiske barn ofte var tidligere utviklet mentalt fordi de blir smurt 2 ganger daglig. Hud mot hud er dritviktig og de gangene jeg følte meg utslitt av kleningen hans ( det blir du) , leste jeg meg opp på hvor vanvittig viktig det er for de små.

Kjøp deg bæresjal og la henne ligge mest mulig mot huden din . Jeg tok ikke oppvasken en gang uten Ask inntil meg, og når jeg sluttet å bry meg om hvordan "alle andre" mente jeg skulle gjøre det så var det faktisk ganske koselig.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...