Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.
*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.

*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Sånn pysj hadde A også!! Supersøt!

Dyre knuselige ting har egen hylle her. Jeg stoler ikke på junior et sekund. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Gleder meg til billedspam av den vakre, lille Tuvababien :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie slutte å bekymre deg så. Ikke bekymre deg til en form for depresjon nå. Alt kommer til å gå bra uansett og på en eller annen måte kommer hun ut.

:hug:

Min søster ble igangsatt nå for et par mnd siden og alt gikk bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Dette kan man ikke lese mange nok ganger tror jeg. :)

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Det er ikke lov å ha dårlig samvittighet for det der, altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Åååååh :D Dette er tredje dagen min, nå skal man visstnok grine for alt. Vær snill! :lol: Herlig, gleder meg til alle øyeblikkene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi akkurat hatt besøk av en kamerat av samboer, og guttungen hans på 3. Han syntes Leo var litt stor, og Leo skjønte tydeligvis det og snuste litt på han og lot han så være til 3 åringen oppsøkte han etterhvert, så deilig å se :wub: det gjørjo virkelig ikkenoe på utålmodigheten min for å få små sjøl, heldigvis ikke sååå lenge igjen til vi starter.

Ogdet hjalp hvertfall ikke på utålmodigheten og lese de siste innleggene her fa Loke og Soelvd :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Takk :hug: Har gjort det! (Se under)

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

Aww :wub: Han høres kjempesøt ut!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Aww igjen :wub:

Nå bruker jeg dette som akkurat nå tråden men...

Nå har jeg ihvertfall vært ute å gått en nydelig tur i skogen 'min', med mann og hunder. Har ikke gått der på lenge pga mye tung snø, men idag blåste vi idet og gikk der likevel. Og det er så romantisk nydelig der.

Etterpå kjørte vi ned til en parkeringsplass og trente med hundene. Øivind var snill og var dommer og hjelper. :D

Begge hundene var superflinke på alt, Ellie kunne apportere som en gud og innkalling med stå og dekk gikk som en lek med Balrog. I tillegg til masse annet gøy og fin FVF på begge to. Har ikke trent dem ute på lenge pga har villet være forsiktig og har vært i sånn zombiemodus, men det var veldig gøy for alle sammen.

Nå er det snart skiskyting før vi skal lage oss god middag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Den perioden hadde jeg i årevis. Jeg drev alle til vannvidd. Ask har begynt alt.

Mamma knakk sammen når vi var der sist helg. "Er den rød?? " "Ja ..." "Hvorfor er den rød? " eh.. ja.. hvorfor er en kopp rød liksom. .

Måtte forklare at de som hadde lagd den ville den skulle være rød.. "hvorfor? " " eh... fordi de synes det var fint? "

"hvorfor? " Argh!!!

Mamma mener at hevnen er søt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

Tenk for en magisk verden de lever i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...