Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Kjemperolig, er allerede stor forbedring at vi befinner oss på samme side av landet og ikke 1200 km unna som sist gang :lol: Han tar alt veldig kult egentlig.

Blir det helt krise kan sikkert mannen din hente bilen og plukke dere opp utenfor inngangen også :lol:

Haha. En liten forbedring siden sist da, ja :lol:

Ja, det kan han sikkert. Betyr det at jeg har tatt med for få klær? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Melde seg av sonen eller graviditeten? :lol: Sistnevnte tror jeg er vanskelig... :P Ang tegn så kan det vel like gjerne starte på en to tre som med masse tegn på forhånd. Og om det gjør det blir jeg litt furt, hvorfor skal du slippe disse plagene :lol:

Hva sier deres bedre halvdeler nå som det nærmer seg? Her er jeg den rolige som i grunn ikke stresser mens mannen har passa på at vi har alle nr på plass, forsikret seg 100% om at vi ikke skal ringe føden og er generelt stressa. Godt vi ikke er sånn begge to :P

Så har vi pakket det Tuva skal ha på seg når vi reiser hjem. Hun får ullbody, ullstrømpebukse, ullsokker, lue, votter (?) og en "vinterdress" å ha utenpå der igjen. Da fryser hun vel ikke i hjel på de 100 meterne til bilen, vel? :P

Graviditeten :lol: Og det hadde jeg ikke tenkt på som et alternativ, så det var litt oppmuntrende! :lol:

Jeg syntes ingen av oss er noe spesielt stressa egentlig, men om jeg må velge en så er det definitivt meg. :P

Høres koselig ut at han passer så godt på!

Noe av det samme har vi pakket til vår baby også. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Graviditeten :lol: Og det hadde jeg ikke tenkt på som et alternativ, så det var litt oppmuntrende! :lol:

Jeg syntes ingen av oss er noe spesielt stressa egentlig, men om jeg må velge en så er det definitivt meg. :P

Høres koselig ut at han passer så godt på!

Noe av det samme har vi pakket til vår baby også. :ahappy:

Min teori er at han blir litt stressa fordi jeg er så rolig - og fordi han er stressa må jeg være motvekten og er rolig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du jo ganske god tid på å finne en løsning, kanskje det finnes familie eller venner som kjenner hundene og som kan ha nøkkel el i tilfelle noe skjer? Vi hadde avtale med foreldrene mine om at de skulle ta Linux når fødselen startet, og de fikk nøkkel ganske tidlig slik at vi bare kunne la han være igjen hjemme hvis noe skulle skje. Avtalen var at de kunne ta over raskt og passe lenge hvis nødvendig. Vi var utrolig glad for at vi hadde ordnet oss tidlig når L kom i uke 32. Etter tette kontroller på slutten ante jeg at jeg ble innlagt da vi dro på den siste kontrollen så vi tok med Linux og satt han av hos våre foreldre. Og det ble han i fem uker til vi kom hjem igjen. Veldig greit å slippe å tenke på om han hadde det bra i den situasjonen.

Når det er sagt er det jo god sjanse for at dette går helt fint:) men bare det å vite at noen kan avlaste litt i den første perioden, og å ha avklart det tidlig, kan jo være greit.

Ja, det er derfor jeg har begynt å tenke på det allerede nå. Det er greit å ha en plan :) Det beste hadde vært en person som kunne avlaste litt etter at vi har kommet hjem også, ser nemlig for meg at det er bittelitt mer stress med to enn med èn... :aww: Også synes jeg jo at hundene også skal ha det bra oppi det hele, det er ikke deres skyld at vi plutselig skal ha unger liksom. De må jo få tur og oppmerksomhet de og. Også tenker jeg at tvillingsvangerskap kan bli veldig tungt etterhvert, og da kan det bli vanskelig å ha hund før fødselen også. Så det kan fort bli en lang periode vi trenger hjelp. (Det opplagte er såklart at mannen tar seg av turing og hundestell, men han har jobb på sjøen han... Så han er borte i perioder. Han kan ikke være hjemme bare fordi jeg er gravid. Siden det er to, trenger vi virkelig pengene :lol: )

Wednesday; det høres skummelt ut, men håper alt er i orden! Dere får sikkert veldig god oppfølging gjennom svangerskapet! :)

Oppfølging blir det masse av ja :) Men er det noe alvorlig galt, er det bare så mye man kan gjøre med det liksom. Men jeg prøver å ikke svartmale for mye, altså :aww: Først må jeg nå snakke med legen som tok UL. Hvis de er greit adskilt der inne og har hver sin fostersekk og sånn, er det jo gode sjanser for at det går bra :)

Edit: Æsj, jo mer jeg leser, jo skumlere blir det. ALT er farligere når de er enegga. Det er vanskelig å måtte vente helt til mandag med å ringe legen. Men kanskje sykehuset har mottatt bildene alt? Går det an å ringe dit på en søndag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Æsj, jo mer jeg leser, jo skumlere blir det. ALT er farligere når de er enegga. Det er vanskelig å måtte vente helt til mandag med å ringe legen. Men kanskje sykehuset har mottatt bildene alt? Går det an å ringe dit på en søndag?

:console:

Vil tro det går helt fint å ringe sykehuset på en søndag, ville prøvd hvertfall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sære dere er, da. Tran er jo godt. Jeg drakk det som belønning når jeg hadde tatt den fæle sana solen :lol:

Melde seg av sonen eller graviditeten? :lol: Sistnevnte tror jeg er vanskelig... :P Ang tegn så kan det vel like gjerne starte på en to tre som med masse tegn på forhånd. Og om det gjør det blir jeg litt furt, hvorfor skal du slippe disse plagene :lol:

Hva sier deres bedre halvdeler nå som det nærmer seg? Her er jeg den rolige som i grunn ikke stresser mens mannen har passa på at vi har alle nr på plass, forsikret seg 100% om at vi ikke skal ringe føden og er generelt stressa. Godt vi ikke er sånn begge to :P

Så har vi pakket det Tuva skal ha på seg når vi reiser hjem. Hun får ullbody, ullstrømpebukse, ullsokker, lue, votter (?) og en "vinterdress" å ha utenpå der igjen. Da fryser hun vel ikke i hjel på de 100 meterne til bilen, vel? :P

Så spennende med maserier! :)

Min bedre halvdel er klin rolig, akkurat som meg :) Han ble litt bekymret da jeg sa jeg hadde en litt heavy kynner ved middagsbordet her om dagen, men det var mest fordi han ikke visste helt hva det var, eller om det var farlig :) Søte mannen.

Tipper Tuva (for et fint navn! står på listen hos oss og faktisk, vi har ikke klart å bestemme oss helt enda) får en finfin hjemmreise i de klærne der:)

I kveld har vi hatt besøk av et vennepar med verdens søteste lille baby på 4 uker. Hun ble født 3 uker for tidlig og jeg husker jeg var grisemisunnelig da hun ble født. Vi fikk jo høre når de var på vei til sykehuset, fikk telefon av pappaen etter hun hadde kommet etc, og jeg husker jeg nesten begynte å grine for jeg var så klar for å møte vår egen lille (og ikke minst at fødselen skulle være over på null komma nix som de..).

Tøtta i magen har vært helt sykt aktiv i dag, det har liksom ikke vært måte på hvor gladlaks hun har vært inni der og jobbet som bare det. Og det er jo veldig hyggelig, men det går an å slappe av innimellom liksom..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med maserier! :)

Min bedre halvdel er klin rolig, akkurat som meg :) Han ble litt bekymret da jeg sa jeg hadde en litt heavy kynner ved middagsbordet her om dagen, men det var mest fordi han ikke visste helt hva det var, eller om det var farlig :) Søte mannen.

Tipper Tuva (for et fint navn! står på listen hos oss og faktisk, vi har ikke klart å bestemme oss helt enda) får en finfin hjemmreise i de klærne der:)

Hyggelig når de bryr seg og bekymrer seg. :) Det er jo liksom ikke så mye annet de kan gjøre oppi alt det her. :)

Ja, vi har jo, ikke spesielt overraskende, forelsket oss helt i navnet. :lol: Men jeg hadde mange favoritter i samme "dur". Tuva, Nora og Eira på topp tre :lol:

Navn er ikke lett altså. Vi ble bare plutselig veldig enige. Men holder mulighetene åpne for at hun kanskje ikke ligner på Tuva - da velger vi bare noe annet. Men litt koselig å ha noe å kalle henne synes jeg :wub:

Farlig med andre babyer altså. Har en nevø som er blitt 3 mnd nå og han er SÅ herlig. Men utviklinga går skremmende fort så jeg ser virkelig godt at jeg må nyte hvert øyeblikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advarsel - rent syt

:gaah: ! Morgenkvalme my a**... Er minst kvalm om morran jeg. *snurt* Men om kvelden? Du store tid... gikk ut til kaniner da siste av dagens pille hadde begynt å virke, så jeg var ikke kvalm, var inne hos dem litt - satt mest på en kasse og så på dem. Og så henta jeg hunder og gikk 150 meter og stod og så på at de herja og gikk rolig inn igjen, så kom jeg inn og kjenner lukta av fjøs og kakao og der var det gjort. :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advarsel - rent syt

:gaah: ! Morgenkvalme my a**... Er minst kvalm om morran jeg. *snurt* Men om kvelden? Du store tid... gikk ut til kaniner da siste av dagens pille hadde begynt å virke, så jeg var ikke kvalm, var inne hos dem litt - satt mest på en kasse og så på dem. Og så henta jeg hunder og gikk 150 meter og stod og så på at de herja og gikk rolig inn igjen, så kom jeg inn og kjenner lukta av fjøs og kakao og der var det gjort. :gaah:

Æsj da! Skal få en sånn: :hug:

Tuf og Terho hadde nok drept hverandre, men Joshi kunne jo vært her da Wed :-) Får helt fnatt at jeg skummer meg gjennom masse ungeprat for å følge med på deg, må være eneste jenta her inne som syntes unger er litt æsj :-P

Ååååååååå! Kunne hun virkelig?? Kan bli lenge altså! Dvs, jeg aner jo ikke. Tuf er strengt tatt den enkleste av dem, så han skal det gå an å få plassert et annet sted :D Joshi dreper jo tisper, men om hun funka godt med Terho sist, hadde det jo vært fantastisk! :D Hun krever ikke mye, bare mat og kos!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååååååå! Kunne hun virkelig?? Kan bli lenge altså! Dvs, jeg aner jo ikke. Tuf er strengt tatt den enkleste av dem, så han skal det gå an å få plassert et annet sted :D Joshi dreper jo tisper, men om hun funka godt med Terho sist, hadde det jo vært fantastisk! :D Hun krever ikke mye, bare mat og kos!

Altså, nå bor jeg tre og en halv time-ish unna en vei, så for alle er det jo best om du finner noe nærmere ;) Men jeg kan jo fungere som nødstilfelle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå bor jeg tre og en halv time-ish unna en vei, så for alle er det jo best om du finner noe nærmere ;) Men jeg kan jo fungere som nødstilfelle :)

Ja, det er jo sant. Da måtte vi kommet med henne i god tid før, og det er jo vanskelig når vi ikke vet når ting skjer :P Men kan jo hende vi finner en løsning på det. Da vet vi i allefall at du kan :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig når de bryr seg og bekymrer seg. :) Det er jo liksom ikke så mye annet de kan gjøre oppi alt det her. :)

Ja, vi har jo, ikke spesielt overraskende, forelsket oss helt i navnet. :lol: Men jeg hadde mange favoritter i samme "dur". Tuva, Nora og Eira på topp tre :lol:

Navn er ikke lett altså. Vi ble bare plutselig veldig enige. Men holder mulighetene åpne for at hun kanskje ikke ligner på Tuva - da velger vi bare noe annet. Men litt koselig å ha noe å kalle henne synes jeg :wub:

Farlig med andre babyer altså. Har en nevø som er blitt 3 mnd nå og han er SÅ herlig. Men utviklinga går skremmende fort så jeg ser virkelig godt at jeg må nyte hvert øyeblikk :)

Vi har skremmende lik smak i navn, blir spennende å se hva vi ender opp med til slutt! Jeg har ikke klart å sette noe endelig navn på henne enda, må nesten få treffe henne først. Hittil blir hun bare kalt Minibug :) (svigerinnen min lurte forsiktig på om vi ikke var klar over at det betydde insekt :D )

Advarsel - rent syt

:gaah: ! Morgenkvalme my a**... Er minst kvalm om morran jeg. *snurt* Men om kvelden? Du store tid... gikk ut til kaniner da siste av dagens pille hadde begynt å virke, så jeg var ikke kvalm, var inne hos dem litt - satt mest på en kasse og så på dem. Og så henta jeg hunder og gikk 150 meter og stod og så på at de herja og gikk rolig inn igjen, så kom jeg inn og kjenner lukta av fjøs og kakao og der var det gjort. :gaah:

Morgenkvalme er den mest misvisende betegnelsen ever!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du her og hvordan går det?

Stor klem til deg Rak, kvalme er det jeg var mest redd for omtrent...

Ja, nå er jeg spent på hvordan det går med Soelvd! :banana:

Fremdeles her og ingenting spennende å meddele :lol: De kom med 10 min mellomrom i hele går kveld, i natt har jeg tidvis våkna og trodd det skjedde noe mer fordi de har vært så kraftige og kommet med endel magevondt, men det ga seg igjen. Så har de fortsatt med 10 min i hele dag.

Så nå lurer jeg på om jeg skal sjekke om føden vil sjekke meg i tilfelle noe er i gang. Samboer skal jobbe så langt unna at han i verste fall har 3 timer reisevei hjem igjen i tillegg til at vi har 1 time til sykehuset. Så OM noe skulle være på gang hadde det jo vært kjekt å vite. Men jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt lyst :P

Vi har skremmende lik smak i navn, blir spennende å se hva vi ender opp med til slutt! Jeg har ikke klart å sette noe endelig navn på henne enda, må nesten få treffe henne først. Hittil blir hun bare kalt Minibug :) (svigerinnen min lurte forsiktig på om vi ikke var klar over at det betydde insekt :D )

Så kjekt at flere har god smak i navn, da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ting har startet så er det som regel ingen tvil altså, soelvd. :) Da jeg fikk rier så visste jeg 100% sikkert at fødselen var i gang.

Det er jo kjipt å dra hele den lange veien bare for å bli sendt hjem igjen.

For å være Debbie Downer så hadde min svigerinne maserier i tre uker. Nå tviler jeg på at det er tilfelle hos deg, heldigvis. :)

Men, siden du har lang kjørevei så ville ikke jeg ventet altfor lenge hjemme når riene kommer. Det er helt j*vlig å sitte fastspent i bil når riene er sterke, vi hadde bare 20 min reisevei og det var absolutt mer enn nok for å si det sånn. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ting har startet så er det som regel ingen tvil altså, soelvd. :) Da jeg fikk rier så visste jeg 100% sikkert at fødselen var i gang.

Det er jo kjipt å dra hele den lange veien bare for å bli sendt hjem igjen.

For å være Debbie Downer så hadde min svigerinne maserier i tre uker. Nå tviler jeg på at det er tilfelle hos deg, heldigvis. :)

Men, siden du har lang kjørevei så ville ikke jeg ventet altfor lenge hjemme når riene kommer. Det er helt j*vlig å sitte fastspent i bil når riene er sterke, vi hadde bare 20 min reisevei og det var absolutt mer enn nok for å si det sånn. :D

Joda, jeg vet jeg forstår det når det virkelig starter. Men modningsriene er visstnok de første cm-erne. Noe som vil si at man gjerne får raske fødsler etter hva jeg leser og hva de jeg kjenner har erfart. Og DA passer det dårlig at mannen er langt unna når det drar på for fullt :lol:

Men du nevner maserier. Og der er visst forskjell på det og modningsrier. Fordi modningsriene er effektive mens maseriene ikke gjør en dritt. Men det er jo umulig å vite uten å få det sjekka :P

(Og med min flaks er det sikkert maserier forresten. Og de holder sikkert på helt til overtidstimen 25. februar :lol: ).

Ellers har bekkenet blitt MYE bedre de siste to dagene også. Har prøvd å tenke over hva jeg har gjort annerledes, men så leste vi kalenderen for uke 38 i går og da stod det at bekkenplagene kan lette litt når babyen kryper lenger ned. DEILIG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje stikke på legekontoret for å sjekke åpning i morgen hvis du trenger litt mer klarhet? :)

Spørs om det er noen annen måte å vite forskjellen på kroppens masing og modning. Jeg hadde 4 cm åpning da jeg kom på sykehuset, etter fem timer med sterke rier hjemme, og det tok fortsatt 14-15 timer før Litjmainn var ute. Det er jo så individuelt dette. Noen bruker jo bare et par timer, mens andre holder på i flere døgn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje stikke på legekontoret for å sjekke åpning i morgen hvis du trenger litt mer klarhet? :)

Spørs om det er noen annen måte å vite forskjellen på kroppens masing og modning. Jeg hadde 4 cm åpning da jeg kom på sykehuset, etter fem timer med sterke rier hjemme, og det tok fortsatt 14-15 timer før Litjmainn var ute. Det er jo så individuelt dette. Noen bruker jo bare et par timer, mens andre holder på i flere døgn. :)

Nei, det er nok ingen annen måte å vite det på. Som du sier er det jo så individuelt, så det blir jo bare for å forsikre seg om at ikke noe er virkelig i gang. Noen går jo med 2-3 cm åpning leenge også. Venninnen jeg snakket med sist hadde modningsrier i 7 dager. Og når de plutselig satte i gang for alvor og de kom på sykehuset var det 8 cm og ungen var ute en time etterpå. Og det er det jeg har i bakhodet, for skulle noe sånt skje så rekker faktisk ikke mannen det, men om vi på forhånd vet at "oi, her var det modent og her skjer ting" så kan han kanskje jobbe litt nærmere. Får kjenne litt på mage( :lol: )følelsen i kveld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Styrtfødsel er heldigvis svært uvanlig og enda sjeldnere hos førstegangsfødende. :) Men om du er urolig og usikker så skal du gjøre det du trenger for å få ro i sjela. Jeg er veldig pro minst mulig stress nå i de siste ukene. Ring føden om du er usikker, eller dra til legen i morgen. Mannen din kan absolutt vente med å dra på jobb til du har fått bekreftet at fødselen ikke er i gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Styrtfødsel er heldigvis svært uvanlig og enda sjeldnere hos førstegangsfødende. :) Men om du er urolig og usikker så skal du gjøre det du trenger for å få ro i sjela. Jeg er veldig pro minst mulig stress nå i de siste ukene. Ring føden om du er usikker, eller dra til legen i morgen. Mannen din kan absolutt vente med å dra på jobb til du har fått bekreftet at fødselen ikke er i gang. :)

Joda, men med potensielt 4 timer til sykehuset trenger det ikke være styrtfødsel for at han skal gå glipp av det :lol: Får se an, jeg stresser absolutt ikke, prøver bare å tenke fornuftig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Sindre hadde jeg ikke en eneste kynner før riee plutselig startet med et bang.
Med Magnus gikk jeg i 3 uker med kynnere. 1 uke før fødsel trodde vi faktisk fødsel var i gang, og det trodde sykehuset også. Ble lagt inn med kraftige "rier" som ikke førte noen vei, og etter 12 timer dabbet av. En uke senere gikk vannet, og da kom riene etter 5 min- igjen med et bang. Kraftige om med 3 min imellom med en gang.

Wed: Vi ordnet det slik at mannen pendlet mellom hunder og hjemmet. Han fikk "pleiepenger" den første uka, så han slapp å være på jobb (ved premature fødsler kan fedre ved enkelte tilfeller få innvilget dette)
Ellers kan vi godt være kriseløsning for Tuf. Vi har jo bare to jenter her, så gutter på besøk pleier å være uproblematisk. Men vi bor jo langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...