Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Takk for tips om smokk og flaske!

Her har jeg tre hundevakter jeg stoler 100% på og jeg allierte meg med alle tre når vi passerte uken for at ting kan gå bra om fødselen starter :lol: Så de har nøkler og alle står klare om de får telefon. Det er vel det eneste jeg har grua meg til med fødsel og sånn de første 30 ukene - hvordan får gullet på fire bein det når vi er borte minst et par dager :lol: Hønemor, nei.. :innocent:

Nå er jeg litt :frantics: Time på sykehuset om halvannen time og jeg er ikke helt klart kjenner jeg. Men det skal bli godt å få litt klare svar, forhåpentligvis, håper bare jeg slipper krangle... En uke med eksamner har ikke akkurat gitt overskuddet til sånt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Se, var jeg flink nå?

De akkurat nå menneskene kan være ganske ilske så jeg er litt redd for de! :lol:

(Dette er altså quotet fra A.N. for de som ikke skjønner noenting.)

Det skjønner jeg veldig godt! Selv har jeg hatt en magefølelse på å føde før tiden og sa det til mannen. Han trodde kanskje det var mer et ønske enn ekte magefølelse :lol: Og det er en viss fare for at han har rett. :aww:

Men nå har jeg roet meg såpass at termin + noen få dager over også skal gå bra.

Men om jeg har litt vondt i magen e.l så er det veldig fort å tenke; skjer det noe nå? :lol:

Veldig flink :ahappy:

Jeg gikk jo hele svangerskapet og var supercool og mente at "en gang iløpet av uka etter termin kommer hun". Jeg fikk jo rett, men idet jeg gikk over termin var det som å skru på en bryter altså. Og det var nok mye fordi de siste 2-3 ukene hadde jeg masse modningstegn og endel smerter, og våkna opptil flere ganger hver natt av at jeg trodde det var igang. Det var det jo aldri, så jeg ble vel litt psykisk utmatta av akkurat det.

Forresten hva er / var planen deres når fødsel starter i forhold til hunder og evt. barn fra før?

Vi hadde avtale med min svigerinne om at hun skulle komme hjem til oss når vi dro til sykehuset, og sende avgårde hundene med de som skulle passe dem (de var hver for seg hos venner av oss). Svigerinna mi overnatta hos oss og hundene ble henta om morgenen. Så kom Uva hjem samme dag som vi mener jeg å huske, og Sita et par dager etter tror jeg. Fordi de som passa Sita ikke var helt klare for å sende henne hjem igjen, bare :lol: Samboeren satte seg på gulvet med H i armen, og hundene fikk snuse. De var ikke særlig interesserte, egentlig. De var mye mer nysgjerrige på meg, jeg lukta vel litt rart og annerledes tenker jeg.

Tror dette er våknetidligdagen. Vi våknet også PRESIS kl 5, og jeg som hadde min andre dag på jobb etter permisjon i dag, syns det var bittelitt frustrerend...

Å, hvordan er det å være tilbake på jobb? Har litt over 3 mnd igjen jeg nå, og det går jo så fort at det er jo straks det.

Jeg fikk ligge til halv åtte idag, men det var myyyye romstering i natt, unormalt mye. Lurer veldig på å flytte henne på eget rom nå altså. Jeg tror hun er klar for det, det er verre med mammaen... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kom spørsmålet jeg egentlig har ventet på: "Mamma, når skal du få baby i magen igjen?". Jeg prøvde da så fint å forklare at jeg var så fornøyd med han jeg hadde fått at jeg ikke trengte flere. Svaret kom da ganske så raskt: "Jammen mamma, hvis jeg var så bra, så blir vel neste baby også så bra" :lol: Jeg fant ikke på et godt svar etter det :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør jo alt i siste liten, men NÅ begynner ting virkelig å komme på plass her. Stellebord og seng m/tilbehør ble kjøpt inn i går, og idag sender jeg inn søknad om foreldrepenger til nav, og søknad om permisjon til UiO. I ettermiddag drar vi og ser på en barnevogn (brukt), og ender mest sannsynlig opp med å kjøpe den om den er i god stand. Torsdag blir siste handletur for å kjøpe litt kluter og amme-bh og slikt, og da kan gutten bare komme på fredag for min del :lol:

Er ikke noe jeg kan ha glemt nå vel? :huh:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å lese om hva dere gjorde / har tenkt. :)

Jeg ga reservenøkkel til bestevenninna mi som da boddei nabolaget og digget Loke. Jonas dro til x-svigers ( som nå er ny eier). Fikk de tilbake dagen etter vi kom hjem. Hadde ingen plan på introdusering , men jeg visste at jeg ikke kom til å sette barnet ubeskyttet fra meg slik mange gjør. Ikke at jeg ikke stolte på hundene, men jeg synes det er underlig å signalisere ovenfor "flokken" at mor har frastøtt seg barnet som i et ledd i å skape relasjon med de andre. De fikk komme tii meg og snuse når de var klare for det. Fungerte veldig bra;-)

Det er jeg enig i, mye lurere at de kommer bort til en som holder bebiss!

God bedring til Ask!

Og tenker på deg Soelvd, håper hun har snudd seg nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre ble igjen alene hjemme under fødsel. De klarer jo fint en arbeidsdag (8-9 timer) alene. Når Sindre ble født var jo ting temmelig hektisk, 2 mnd før tiden, skjønte ikke hva som skjedde og dro bare på sykehuset for sjekk.- uten bag eller noe. Det resulterte i et over 2 uker langt sykehusopphold- på 3 forskjellige sykehus.
Derfor dro mine svigerforeldre hjem til oss og luftet, matet og stelte hunder første kvelden. Deretter pendlet mannen hjem og til sykehuset.
Magnus kom jo på 4-5 timer, så når fødsel var ferdig og ting hadde roet seg dro mannen hjem og ordnet hunder før han kom tilbake til meg, og pendlet litt nå også :) Sindre ble da plassert hos svigers (som bor 5 min. fra A HUS)

Kaptein Sabeltann er ingen slager her i gården. Brannmann Sam derimot..................... Han har vel alle filmene, kan de utenat, de fleste leker, og gjett hva han skal bli når han blir stor?
Tja, jeg vil nå uansett si at en brannmann er et bedre forbilde enn en slem og kritthvit sjørøver :lol:
Gjett hva Sindre skal være kledd ut som på karnevalet om noen uker???

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advarte faren om Kaptein Sabeltann. "kult" var svaret... "lurer på om du mener det samme etter å ha hørt Hiv og hoi 500 ganger " svarte jeg.

"Det er vel ikke det verste han kunne fått dilla på? " svarte han...

Han aner ikke hva han går til :lol:

Det er en video om ugler på YouTube. Det er bilde av uglene, det står hva de heter, og man får høre ulelyden.

Jeg tror vi står for brorparten av avspillingene på den videoen. Ask ksn navnet på alle uglene i norsk fauna. Får ikke hang-ups nei :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA, HODELEIE! :-D

"Hæ? Hodeleie (lest: "Hoddeleie")? Hvor? Hva? Hæ? Føder hun? Hva skjer nå?"

Åh... Herregud jeg er så stakkarslig tett i pappen.

HODE-LEIE selvsagt! Så bra! Så da kan du bare føde, nå da? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt :P ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i samme hus som mamma og pappa guttebarnet ble født, så de tok seg av bikkjene. Den gangen hadde vi to alaska huskyes som bodde ute i løpegård, så "ta seg av bikkjene" begrensa seg vel til å gi de nytt vann før de dro på jobb. Når datterbarnet ble født, kjørte vi bikkja til Xsvigers og guttebarnet til mine foreldre.

Begge gangene jeg har kommet hjem med baby, har hunden(e - siden vi hadde to når guttebarnet ble født) fått hilse på babyen mens jeg har sittet ved siden av. Eller, første forsøket på å introdusere et nytt familiemedlem ble litt mer voldsomt enn det trengte fordi at et par tobeine familiemedlemmer hadde hørt litt for mange historier om skumle polarhunder som spiser babyer til frokost eller noe, så da ble bikkjene holdt fast akkurat sånn at de ikke kom bort til guttebarnet, noe som resulterte i at de prøvde å dra til seg ungen med forlabbene. Jeg var alene andre gangen, da slapp jeg bare inn hundene før jeg satte meg ned på gulvet med guttebarnet ved siden av meg. Mye mer ro over hilsinga da, de snuste og slikka på han, så var de ferdig med babyen. Samme når datterbarnet kom hjem, jeg satte meg ned på gulvet med henne ved siden av meg, Gubbelille (som var den eneste vi hadde da) var borte og snuste og slikket en tur, så gikk han og la seg igjen. Det var ikke noen big deal at vi hadde fått et nytt familiemedlem, syns han.. Når det kommer babyer på besøk nå, så setter jeg (eller mammaen) ned med babyen så hundene rekker bort til babyen. De får lov til å snuse og susse så lenge de er rolige og ikke hopper opp i fanget på den som holder babyen.

Men Loke, jeg stusser litt på kommentaren din om å overlate det nye familiemedlemmet til hundene. Hvordan konkluderer du med at det er det man gjør? Eller at det er sånn hundene oppfatter det?

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA, HODELEIE! :-D

YAY! Fantastisk!

Jeg har hørt hjertelyd i dag. Så nå begynner jeg å tro på at det bor noen der innne. (Litt :P ) Jordmor ble veldig fascinert av at hun kunne høre det så tidlig. (Uke 9)

Når den (evnt.) kommer, tenkte jeg at hundene skal få hilse èn av gangen. Og da Joshi først, siden hun er mest propell :P

Sikkert fordi det er to der inne :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvordan hundene oppfatter det. Men mange anbefalte meg å legge A på gulvet og trekke meg unna. Jeg vet såpass at en hundemor ( eller noe annet dyr) , neppe hadde gjort det med mindre avkommet var uønsket. Loke ba om tillatelse til å snuse og holdt et halvt øye med meg når han gjorde det. Samme reaksjon som han hadde når han hilste på veldig små valper. Jonas ga mer f og var mest opptatt av meg.

*ler* Jeg har aldri tenkt på det sånn :P Jeg har sittet hos babyene fordi babyer er for små til å bli tråkka på eller vippa rundt av klønete bikkjer.

Men tisper introduserer gjerne ikke valpene sine for resten av flokken før valpene er såpass store at de har begynt å bevege seg rundt, så det blir ikke sammenlignbart med menneskebabyer, syns jeg. Skal vi vente til ungen begynner å krabbe eller gå, så har jo bikkja og ungen gjerne delt hus i et halvår alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...