Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Det finnes så vidt jeg har skjønt et mylder av bæreanordninger, som alle har sine ivrige tilhengere. Disse sjalene ser jo veldig praktiske og fine ut for små barn, og jeg kjenner at det tiltrekker "urkvinnen" i meg :aww:

MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter.

Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom.

Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter.

Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom.

Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake?

Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake?

Jeg tror ikke det er avgjørende. Noen barn trenger bare mer hjelp til å sovne enn andre, andre sovner uten hjelp fra første dag uansett om de blir båret eller ikke. H hadde reflux, så han sov kun på oss eller i vippestol i mange måneder, men nå sovner han uten hjelp og har gjort det siden han var året.

Jeg tenker at denne tankegangen er noe vi tar med oss som hundeeiere som ikke er positiv, dette at vi er så redd for ting skal befeste seg, at vi skal skape dårlige vaner som vi får svi for senere.

Men den tid den sorg sier jeg, og jeg mener det helt oppriktig. Mange av de tingene vi er redd for skal utvikle seg blir aldri noen problem, og om det nå skulle bli en dårlig vane eller to, so what? Det er ikke slik at vi skriver ting i stein. Barn er så utrolig dynamiske, ting endrer seg absolutt hele tiden, spesielt når de er spedbarn. Det viktigste vi gjør som foreldre er å møte dem på behovene de har akkurat der og da. Ikke problematiser for mye hva som kan skje i fremtiden, for sannsynligheten for at ting er helt annerledes da, og at behovene har endret seg, er veldig stor.

Når de er små trenger de så mye nærhet som vi klarer å gi dem, etter hvert gjør de ikke de lengre. Det er egentlig så enkelt.

Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk :console:

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Mari. Man kan ikke skjemme bort små barn, de KAN bare ikke få for mye nærhet, trygghet og kjærlighet. Kroppskontakt, blikkontakt og foreldre som tar barnas behov på alvor gir barn som er trygge på seg selv og trygge i relasjon med foreldre. Og det er aldri feil :) Jeg tror forøvrig også dette gjør mye med relasjonen foreldre-barn sett fra foreldrenes ståsted, og kanskje særlig pappaer tror jeg har veldig mye igjen for å ha mye kroppsnær kontakt med barna når de er så små. Hurra for bæring tett inntil!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til Mari. Jeg fikk hele tiden høre at A var bortskjemt og at det er derfor han ikke roet seg uten kroppskontakt . Heldigvis var både sykehus og helsestasjon soleklare på at barn ikke kan få for mye nærhet og at Ask krevde det bare var positivt. Du verden hvor mye mindre stress det ble med legging etc når vi fikk beskjed om at samsoving og nærhet faktisk er et naturlig behov hos barn , du ser svært få andre pattedyr legge seg i en annen busk i mens avkommet ligger alene og roper liksom. Når vi da i tillegg vet at menneskebarn er enda mer sårbare enda lengre enn andre arter så er det ikke rart det føltes grunnleggende feil for meg å ikke gi han nærhet når han ba om det.

Trust your instincts er min filosofi.

Var innom barnehagen i dag etter legetime for å hente tingene hans siden han skal til faren i morgen og fredag. Det bøttet jo ned så vi skiftet til regntøy før vi dro , men ikke gummistøvler siden han bare skulle gå fra døra til vogna. ' Hvor våt kan man bli ? ' tenkte den litt treige moren. Vel , når det er en stor vanndam rett på utsiden av døren og ungen har den vanen at han kaster seg uti alt som inneholder vann ( fontener, søledammer , bøtter , elva. u name it..) så blir han fryktelig våt fryktelig fort ! Han rullet rundt og hylte av glede før jeg rakk å hanke han inn. Nå er sko , bukse , sokker , regntøy, truse etc til tørk :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte som så da jeg ble gravid, at når hunden får lov til å ligge i samme seng som meg, så må mitt eget avkom få lov til det også :)

Jeg har nesten sluttet å fortelle folk at Jonah sover i samme seng som oss(han er 3 år) (vi legger han i egen seng, også kommer han trippende i 12-01 tiden å legger seg i vår seng), for det er vist dumt i andres øyne. Det er ikke et problem for oss, men alikevell så kommer folk med råd om hvordan vi skal få han til å sove i egen seng. Også kommer den sedvanlige regle - Dere må jo ha litt privatliv,(vi har vært i lag i 8 år, og har ikke det store behovet lenger til å hoppe i høyet hver kveld, og om vi har så har vi mange rom i huset som kan benyttes, er vell det samme hvor i huset vi gjør det vell. Trenger ikke vår egen seng.) eller - det er kanskje koselig nå, men hva når han blir større? Og hva når Ane også vil ligge i lag med dere? Bruker å svare "da kjøper jeg større seng", men det er vanskelig for mange å tro at dette faktis ikke er noe vi vil ta tak i, å få bukt med.

Jeg var alltid velkommen i mamma si seng, og jeg tror jeg benyttet meg av det til jeg var langt over 12 år. Ikke hver kveld, men innimellom, når jeg trengte det.

Syns faktis det er ganske koselig å våkne av Jonahs trippende skritt i gangen, han skynder seg gjennom gangen siden den er mørk, og når han åpner døra inn til rommet vårt, så er han litt engstelig pga mørket. Så når jeg sier "mamma er her gullet", så ser jeg hele gutten fylles av en ro og han kommer og krøller seg sammen inntil meg. Og han er borte på 10 sekund.

Begge ungene mine ble vugget i søvn i hendene, vugget i søvn i vogna si, vugget i bilstolen, vugget i vippestolen. Det var slik vi hadde gjort det med Jonah, det var ikke mulig å legge han fra seg, også sovnet han uten vugging. Så vi gjorde det samme med Ane, dog hun roet seg ikke like fort. Hun var vell 4 månder, da vi fant ut at hun ikke trengte all denne vuggingen. Ei venninde av meg satt å ga henne flaske, også la hun henne i vognen. Ungen laget noe små knyst, så jeg sier til venninden min at hun må rugge på vognen. Neida sier venninden min, og 2 min etterpå så sover ungen. Det var en oppvekker for oss, og siden så har vi bare lagt Ane i sengen sin, også har hun funnet roen og søvnen av seg selv .

Jonah gråt aldri som baby eller barn, men sov utrolig dårlig. Så da jeg ble gravid igjen så sa jeg at neste baby kan skrike så mye den vil, så lenge den sover hele natten. Og som sagt som gjort, jeg har den største skrikarungen på jord, med et stort sovehjerte.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er å foretrekke :D

Så ja, unger er forskjellige, og har forskjellige behov, og som Aya skriver så er det viktig å høre på disse behovene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg får rent dårlig samvittighet når jeg tenker på at Soph har alltid sovet i egen seng, flyttet på egen rom når hun var 6 uker og har aldri vært et fangebarn . Hun var glad i kos, når hun ønsket og likte ikke når det ble for mye av det og regelrett slo folk som prøvde å tvangskose. Hun sutret veldig når hun sov i sengen med oss, og hadde tydeligvis godt også av å flytte på eget rom siden hun plutselig sov 12 timer netter og var verdens blideste og enkleste når hun var våken :)

Blir spennende å få ny baby når jeg tenker tilbake på alt dette.. Allerede 17 og halv uke eller noe, og kjenner tiden går ALTFOR fort i forhold til forrige gang, har så vidt fått summet oss at vi skal ha ny unge og allerede halveis snart. Gah, alt man skal rekke :lol: Jaja, bare fint at tiden går fort, jeg savner nemlig å ri veldig mye :lol:

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden :lol: De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen! 263028-2-1243941015557.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ett tema som føles som komplett kaos i hodet mitt så er det dette med samsoving. Så en poll på kvinneguiden ang hvem som sov i egen seng og hvem som samsov og du verden for en overvekt av de som samsov. I mitt hodet skal babyen sove i sin egen seng ved siden av min, uten at jeg vet hvorfor. Jeg klarer ikke se for meg at jeg noen gang får sove om jeg har en baby i sengen med meg. :lol: Hvor legger dere egentlig babyen?

Be Safe Izi Sleep, noen som har erfaringer med det? Vi vurderer det da vi kjører endel langturer. Og hva med Baby Dan Angel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg får rent dårlig samvittighet når jeg tenker på at Soph har alltid sovet i egen seng, flyttet på egen rom når hun var 6 uker og har aldri vært et fangebarn . Hun var glad i kos, når hun ønsket og likte ikke når det ble for mye av det og regelrett slo folk som prøvde å tvangskose. Hun sutret veldig når hun sov i sengen med oss, og hadde tydeligvis godt også av å flytte på eget rom siden hun plutselig sov 12 timer netter og var verdens blideste og enkleste når hun var våken :)

Blir spennende å få ny baby når jeg tenker tilbake på alt dette.. Allerede 17 og halv uke eller noe, og kjenner tiden går ALTFOR fort i forhold til forrige gang, har så vidt fått summet oss at vi skal ha ny unge og allerede halveis snart. Gah, alt man skal rekke :lol: Jaja, bare fint at tiden går fort, jeg savner nemlig å ri veldig mye :lol:

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden :lol: De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen! 263028-2-1243941015557.jpg

Den var fin ! Her har vi vugge som går i arv ( vi tre søstrene og alle barna våre har brukt den ) men jeg hadde litt lyst på noe sånt når jeg var gravid.

Lillesøster har en av hver. Minstemann liker faktisk ikke fysisk kontakt når hun skal sove , eldstemann er 6 år og kryper fortsatt oppi senga. Man kan jo liksom ikke tvinge seg på de heller liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var fin ! Her har vi vugge som går i arv ( vi tre søstrene og alle barna våre har brukt den ) men jeg hadde litt lyst på noe sånt når jeg var gravid.

Lillesøster har en av hver. Minstemann liker faktisk ikke fysisk kontakt når hun skal sove , eldstemann er 6 år og kryper fortsatt oppi senga. Man kan jo liksom ikke tvinge seg på de heller liksom :lol:

Hvor mye blir vugge brukt? Bruker man vugge i stuen og en vanlig seng på soverommet som regel? Eller? Vi har litt plassproblemer og lurer på om vi kan skippe hele vuggen i stua. Har bare 5-6 meter ut til barnerommet, men samtidig er det kanskje kjekt å kunne ha de i stuen der vi er på dagtid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd, disse babyene blir automatiske sjefer, bare så du er forbredt. Du finner fort ut hva som er riktig, det riktige er det som funker. Om det er i din seng, sin egen seng, ved puppen, båret, vuggende, i vogna, i bilen, alt sånt varierer fra unge til unge, men når de er bittesmå har ikke vi voksne så mye stemmerett. Det blir sånn som babyen foretrekker.

Samsoving funket ikke hos oss, rett og slett fordi babyen nektet å sove i noen seng.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye blir vugge brukt? Bruker man vugge i stuen og en vanlig seng på soverommet som regel? Eller? Vi har litt plassproblemer og lurer på om vi kan skippe hele vuggen i stua. Har bare 5-6 meter ut til barnerommet, men samtidig er det kanskje kjekt å kunne ha de i stuen der vi er på dagtid?

Vugge er egentlig bare jåleri hehe.. Man kan fint bruke sprinkelsenga fra babyen er nyfødt . Blir det for romslig er mye gjort med noen puter. Jeg hadde sprinkelseng stående tett inntil min side av senga og fjernet den ene veggen slik at jeg slapp reise meg opp for å amme. Den ble allikevel lite brukt.

Når ungen er nyfødt gjør man det som innebærer mest søvn for mor og barn . Hos oss måtte han ligge inntil hodet mitt og ta i håret mitt. Den metoden anbefal jeg ikke , han ligger fortsatt å lugger meg hver kveld :-P

Men jeg hadde sannsynligvis gjort det igjen. Søvn står utrolig høyt i fokus når man har små merket jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde Soph liggende i stuen/kjøkkenet i vugge frem til hun var 3-4 mnd gammel. Hun sovnet alltid med engang, ble vandt til hverdagslyder osv.. Vi synes det var veldig kjekt :)

Kanskje kjekt hvis man har hus ja , tenkte jeg ikke på. På 55 m2 var det liten vits liksom hehe.. Men den var veldig søt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin.

Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin.

Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

Vi har prøvd alt av bamser og kluter og jeg vurderer helt oppriktig å kjøpe en parykk :-P Han ligger å lugger meg i søvne også , tvinner og tvinner de små hendene rundt og rykker til. Det første han gjør hver gang han ser meg er å gå etter håret og han blir helt salig når får tak i det :lol:

Pappaen har ikke et hårstrå på hodet og der fungerer bamser utmerket. Faren har en helt annen søvnkvalitet ved samvær enn meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...ang. bæring og kroppskontakt... *klipp*

Helt enig med Mari.

Man kan ikke skjemme bort små barn, de KAN bare ikke få for mye nærhet, trygghet og kjærlighet.

*klipp*

Amen til Mari.

Trust your instincts er min filosofi.

*klipp*

Da skal jeg stole på min indre urkvinne :hairy::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden :lol: De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen!

Tsk, da har du jo noen som vugger henne, så jeg ser ikke helt problemet? :aww::lol:

Datterbarnet var veldig fangbarn, og sov helst med kroppskontakt. Hun er sånn enda, 15 år gammel :P Jeg er ikke så glad i kroppskontakt, så vi har en konfliktgreie der. En ting er å ha babyen oppå seg hele tiden, men prøv en 3åring som vrir seg og spenner, skjærer tenner og snakker i søvne.. Jeg har ikke noe enormt behov for søvn altså, men den søvnen jeg får, trenger ikke å forstyrres fysisk vold :P Hun har forøvrig alltid vært vanskelig å legge. Hun delte soverom med faren sin og meg til hun var halvannet år, og med broren sin til hun var 7 og han 10, og hun har fortsatt lakenskrekk og sover helst ikke alene. Så jeg er litt usikker på om det er så enkelt å bryte uvaner som dere var inne på tidligere, jeg :P

Begge mine ble båret i Babybjörn btw. Så vidt jeg veit har ingen av de problemer med ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd, du trenger ikke kjøpe noe nå. For noen er det unødvendig, for andre praktisk. Vent å se om det er et behov, så kan du heller kjøpe da. :)

Lett for deg å si :whistle::lol: Men ja, vi får vel smøre oss med tålmodighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi "lærte samsoving" på sykehuset (på for tidlig fødte er de ekstra opptatt av mest mulig hud til hud fordi det statistisk sett minsker sjansen for div utviklingsproblemer), og jeg var kjempeskeptisk, tenkte at jeg garantert ikke fikk sove og at vi kom til å rulle over babyen osv osv. Men det endte med at vi fortsatte når vi kom hjem; du kommer til å oppdage at det største fokuset om natta blir å kunne gi ungen mat så effektivt som mulig, og om mulig i søvne;) og da er det veldig fint å ha babyen i senga. Nå har hun fått sånn seng ("Troll"?) som liksom henger på vår seng, med en side åpen. Da har hun god kontakt med oss, men uten at det blir så trangt og varmt (det ble en utfordring hos oss)...

Vi har forøverig en vanlig sprinkelseng stående i stua som jeg bruker til soving om dagen, evt "lekegrind" når jeg ikke kan følge med barn og hund på gulvet... Syns det er veldig praktisk selv om vi bor i liten leilighet og sikkert kunne greid oss med en seng...

Red; og L har ingen problemer med å sovne, kan sove nesten over alt også helt alene, hun legger seg jo før oss, så det ser ikke ut som vi har ødelagt noe veldig foreløbig ivertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...