Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Det der er vel like individuelt som bikkjer ;) Jeg har to som ikke virker samtidig, og det har vart en stund :) Og de har akkurat samme sosialiseringen som storebror (her, holder du han/henne/henne så jeg kan....). Blir litt sånn med tre bleieunger og to armer .. Det merkelige er at de er så sent ute med fremmedfrykten- jeg skylder på at de er premature :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

De har det, niesen min har nettopp vært i den. Alt og alle var dritskumle selv de hun så omtrent hver dag :P

Selv mamma ble plutselig et troll!

Skrevet

Å det må vi også begynne med!

Og det er nettopp den sparkingen der som ikke er så hyggelig. Heldigvis pleier det å være mest av sparking utover.

Utrolig stas å kjenne for begge to ja!

Huff, nå har jeg akkurat hørt at to av de tre mistenkelige dødsfallene på Ahus i år, var nyfødte. Og også hørt om baby som døde i magen rett før fødsel. Liker ikke!

(Bekymringer av alle slag er litt større for tiden, og vanskeligere å takle enn før jeg ble gravid syntes jeg.)

Det dukker opp mange bekymringer under svangerskapet ja, og flere skal det bli! Hadde om barnesykdommer på skolen i dag, og om barn på sykehus i dag. Da tenkte jeg på oppholdet vårt på intensiven. Det verste var vel sykepleieren som ba oss om å kutte ut å stryke på datteren vår. I tillegg til at flere senskader etter asfyksi kan dukke opp/vise seg etter to-tre år.

Heldigvis går det som regel fint :)

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

Emilie har alltid smilt til alt og alle, hun. Hun er litt mer skeptisk nå, men det er ikke ille. Går over med en gang hun ikke ser meg lengre :)

Skrevet

Vi får besøk halve desember og har eksamner i hele januar. Så jeg håper virkelig vi er ferdig innredet småbarnshus innen jul!

Æsj, det må være så grusomt det der.. Jeg leste nettopp om ei som mistet babyen sin i uke 32 - hadde ikke sparket på noen timer og hun drøyde med å reise på føden. Kunne vært reddet om hun hadde reist med en gang. Og rett etter det leste jeg om ei som mistet babyen sin i krybbedød 6 dager gammel. Burde virkelig ikke lese sånt, det går jo som regel bra...

Jeg har aldri vært den bekymra typen, men ting er blitt vanskeligere å takle her også. Plutselig er jeg engstelig når mannen kjører hjem fra jobb, livredd for at noe skal skje og at jeg ikke skal ha noen mann og pappa til babyen, feks. Jeg ville jo alltid at han skulle komme hjem trygt, men nå tar det faktisk opp tid at jeg tenker og bekymrer meg for det. Og plutselig er verdensproblemer mye viktigere - hva slags verden skal barna mine vokse opp i? ++++ Slitsomt. Men er vel morsinnstinktet ;)

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Skrevet

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Asfyksi er fødselsstress, rett og slett. Eller, det står at hun hadde det i journalen, men det var jo morkakesvikt. Så hun fikk for lite næring og oksygen.

Vi har "sendt henne rundt" siden hun var bitteliten, men selvfølgelig sett an formen og humøret hennes. Det er det viktigste, foreldre kjenner barna sine best. Det var noen som ville ta henne opp mens hun sov, men det var helt uaktuelt. Søvn avler søvn, tenker jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Spedbarn bør ikke "sendes rundt", det gjør de ofte utilpass i en fase der de trenger så mye nærhet og varme fra den de kjenner aller best- og mor liker det som regel ikke selv. Så bare si nei, eller ta tilbake babyen så fort den viser ubehag :) De blir raskt nok store ;)

Men klart, når knøttet snorker og sover er det ikke farlig å forsiktig legge det over i en svulmende bestemors armer ;) Følg instinktet, og si nei når du ikke synes det er greit :)

Skrevet

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Tror det er veldig forskjellig fra barn til barn og ikke minst mor til mor hvordan de takler det. Her har det vært veldig begrenset helt i starten fordi premature skal skjermes litt ekstra i begynnelsen, så vi unngikk de store familiesammenkomstene. Dessuten var hun så liten at mange syns det var litt skummelt å holde henne;) men gradvis har vi sluppet opp litt og litt på "restriksjonene". Jeg har aldri vært noe redd for å la andre holde henne, men lar henne ikke bli sendt rundt som et annet kakefat... Syns det skal være positivt for henne og, og spesielt nå som hun faktisk oppfatter mer rundt seg. Før ble hun bare stresset, nå kan det faktisk være litt underholdning for henne med nye ansikter...

Skrevet

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Skrevet

Takk for svar!

Men nå fikk jeg enda mer å bekymre meg over. :lol:

Tror det er noen som kan bli sure over å ikke få holde, men forhåpentligvis er det bare et problem oppi hodet mitt.

Jeg har liksom hatt inntrykk av at den kakefat sendingen er vanlig, men kan ikke helt skjønne at babyen skal like det før den blir litt eldre nei.

Edit: Dette skrev jeg før jeg så Martines siste, men det høres jo bra ut. :)

Skrevet

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Ja mine har blitt holdt masse og mye de og- men jeg var restriktiv helt i starten :) Jeg tenkte bokstavelig talt sende rundt- for det kan fort renne inn med folk, babyen skriker, bestemor/tante/veninne sier - neida, det gåååår så bra så, bare se her nå- og selv står man der og har mest lyst til å røske til seg ungen, hive de på hue og ræva ut og banne stygt. Man er jo hele tiden redd for å såre andre og være "hu hønemora". Men som nybakt, skal man tenke like mye- om ikke mer på sitt eget velbefinnende enn babyens. Kjennes det ikke greit ut- ikke gjør det!

Red: Endret et helt feil ord :P Red 2 : Endret en helt feil setning :twitch: På tide å finne køya...

Skrevet

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Skrevet

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Hihi, velkommen inn i gravid/foreldreverdenen ;) Det går bra :hug: Man får et litt annet "lynne" når man verger om sitt barns velbefinnende, og man blir ekstremt opptatt med å tenke ihel absolutt hver minste lille detalj i hele verden :D Hele svangerskaps/foreldrerollen kan kokes ned til en ting for min del- alltid følg magefølelsen. Samfunnet forøvrig er aldeles sekundært, om ikke tiendært ;)

Skrevet

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

A begynner endelig å bli ferdig med det der :lol: I nesten et år har alle vi ikke kjenner godt trodd jeg har hatt en ekstremt passiv og stum unge liksom. Han var fryktelig utadvendt frem til 1 års alder , da bråsnudde det. Nå snur der heldigvis igjen ser det ut til :-P

Ang sove med barnet : A er den eneste jeg kan sovne inntil og den eneste jeg ikke får spader bare jeg hører pusten til om natta. Jeg er ikke særlig hyggelig på natterstid, jeg hater faktisk alt og alle når jeg er i sovemodus. Dette bekymret meg oppriktig før jeg fikk Ask , men det er åpenbart noe annet med avkommet sitt.

Skal ikke påstå at jeg alltid er like pedagogisk den 20 gangen han insisterer på å ' tå opp ' før 04 om morgningen, men stort sett er jeg moderligheten selv og ikke et frådenede monster som ville vært en mer naturlig reaksjon fra min side :-P

Skrevet

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

  • Like 5
Skrevet

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

Hehe høres ut som meg. Likte de jeg jobbet med , og de i familien - der stoppet det. Jeg er sånn type som fremmede unger alltid skal snakke til og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å late som jeg ikke får med meg en unge som sitter i vogna og sier ' hei ! hei ! hei ! ' på toget osv. Og når kollegaer eller bekjente har fått barn har jeg virkelig mått ta meg sammen for å vise den minimum pålagte høflige interesse.

Og foreldre ! Stakkars! Hvordan orker de å forholde seg til en masete unge 24/7 ? Og så tar de med seg ungen på ferie oppå det hele ? Hva slags FERIE er det ?

Jeg pratet faktisk med en god kompis når jeg var gravid om at jeg var littegranne redd jeg fikk en unge jeg ikke likte :lol:

I'ts all so clear to me now..

Det er noe annet med det som er eget altså. Jeg har blitt en skikkelig mamma som savner ungen bare han er ute av syne - uansett hvor sliten jeg er - , står opp med et smil på natten for å følge han på do , lager skikkelig middag hver dag og går en halvtime hver vei med kraftig omgangssyke for å få han undersøkt av lege fordi jeg er bekymret for noe i urinen hans.

Det er rent skremmende...

Skrevet

Jeg klarer ikke se noe jeg Lill, så du trenger forhåpentligvis ikke bekymre deg for det i bryllupet.

Du vet sikkert stor forskjell selv da! :)

Skrevet

Nei ikke egentlig :lol: Det som er der har vært der fra før som hud osv etter forrige svangerskap og vektnedgang :) Men, så lenge det er på magen og ikke rundt om som jeg legger meg ut så går det med tanke på brudekjolen! :) Baby kan leke gjemsel i tre uker til, så kan det synes :lol: Hadde jeg ikke visst jeg var gravid så hadde jeg ikke trodd det :P

  • Like 1
Skrevet

Mari :flowers:

Jeg vurderer mye hvilken bilstolpose vi skal ha! Akkurat nå står det veldig mellom disse

10-1.jpg

eller denne

2-1.jpg

Begge to blir i beige isåfall, også tenkte jeg å få noen til å hekle blomster som kan syes fast alt ettersom det er jente eller guttebaby som kommer :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes den siste. :) Ser ut som dobbel perlestrikk og det synes jeg er så pent. Tror den passer best med blomster på også. :)

Skrevet

De var fine, Lill! Hvordan blomster vil du ha på? Jeg kan hekle noen hvis du vil, men er ikke superflink altså :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...