Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg hadde pressrier, men fikk beskjed om å holde igjen. Det var det verste. Holdt igjen en time før de fant ut at det ikke hadde noen hensikt å holde igjen likevel, og fra jeg begynte å presse da til hun var ute tok det ca en time hvis jeg ikke husker helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Tror ikke det. Pressriene mine kom riktig , men ungen ble utålmodig og snudde seg i fødselskanalen. Litt kjipt å måtte drøye enda mer når du allerede har måttet slite noen timer og endelig har fått beskjed om at du slipper keisersnitt. Jeg syntes ikke pressriene var vonde da , bare umulig å stoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Nå har jeg jo ikke født selv, men har lest ganske mange fødehistorier. Og jeg har inntrykket av at det er veldig vanlig at pressriene varer mellom 5 og 10 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presset først ca en time, måtte holde igjen en time, og så presset jeg ca en time til. I løpet av den tiden var det to leger innom, og begge sa hun måtte ut med tang/sugekopp, men så ombestemte de seg. Hun burde nok ha blitt tatt med keisersnitt, for å si det sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vårt fødselsforberedende kurs sa de at utdrivingen normalt sett tar opptil en time. Tar det lenger tid enn det, vurderes tiltak for å hjelpe babyen ut. Men det er selvsagt et vurderingsspørsmål, hvor mor og babys tilstand i øyeblikket vektlegges.

Jeg fikk presse i 20 minutter etter å ha venta i en time med full åpning. Iløpet av de 20 minuttene ble fosterlyden veldig dårlig, nå skulle hun tas med vakuum. Det var jeg lite glad for, og plutselig hadde alle damene (jeg husker så veldig godt at alle som plutselig var på fødestua var damer; fødselslege, barnelege, jordmødre og barnepleiere) ombestemt seg og jeg fikk episiotomi (klipping) istedet. Bedøvelsessprøyta før klippet var ekstremt vond, men så kjente jeg ikke noe som helst etter det. Så kom lille tøtta på ei rie, og alt var fint :) Hun kom med armen først og hodet litt sidelengs, og derfor var målinga av fosterlyden antagelig ikke helt riktig. Det var litt surrealistisk å få beskjed om at "Nå har barnet ditt det ikke noe bra, hun må ut NÅ", men duverden for en motivasjon. Jordmora fortalte meg etterpå at episiotomi er uvanlig nå til dags, men i slike tilfeller som vårt vurderes det. Hun mente jeg hadde så effektive og kraftige pressrier at det ville holde med et klipp for å få ut babyen, og det stemte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje et teit spørsmål,men; Føles pressrier som når man må på do? :P

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg presset i nærmere to timer. Det var snakk om sugekopp og tang til meg også, men vi slapp heldigvis det. Jeg ble helt vill på slutten, sluttet å presse under riene, men presset som en gal mellom, og da kom han til slutt.

Episiotomi er sjelden nødvendig heldigvis, men veldig godt hjelpemiddel i de tilfeller det trengs. Jeg var heldig, trengte bare to pyntesting.

At pressriene føles som man må bæsje er en underdrivelse. Det er en veldig sterk følelse, et rent biologisk behov. Litt som å si at rier føles som menssmerter. Jo, det kan vel minne om det, bare på et helt annet nivå.

Min fødsel varte i 20 timer, og var udramatisk. Synes ikke det var en fantastisk opplevelse på noen måte, men en prestasjon, det er det virkelig! Fødsel er en stor prestasjon, uansett hvor enkel eller vanskelig fødsel man har.

Jeg skal ikke ha flere barn, men om jeg ønsket flere så er det ikke fødselen som hadde stoppet meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det sugde temmelig hardt. Det som hjelper er at man vet at det er tidsbegrenset liksom, man må bare stå i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sier vel at mange føler at de må drite ut babyen :lol:

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Oisann,hehe,forstår godt det er vanskelig å holde igjen da ja :lol:

Mari: Forstår at det er et annet nivå på alt når det kommer til fødsel,men jeg har ikke opplevd det,så driting og mensen er liksom det jeg kan forstå følelsen av :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk også episiotomi, og kjente ingenting. Kunne så vidt kjenne sprøyten. Husker jeg ble skuffet da de først kneppet opp skjorten før hun kom ut, for så å løpe avgårde med en eneste gang når hun kom ut.

Jeg ville ikke ha keisersnitt, men nå i ettertid tenker jeg at det burde det egentlig ha vært i og med at hjerterytmen sank veldig to ganger. Hun kunne ha fått en stor hjerneskade, eller i verste fall dødd. Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Det er mest opp til deg om du ønsker et keisersnitt kontra fødsel. Du får i stor grad bestemme selv, spesielt når du har opplevd en fødsel med komplikasjoner. Helsevesenet i Norge er fint sånn, selv om de i stor grad oppmuntrer til vaginal fødsel.

Keisersnitt er sånn sett mindre risikabelt for babyen enn vaginal fødsel, men risikoen er større for mor. Babyen har også veldig godt av vaginal fødsel, det presser ut vann fra lungene bl.a.

Det er virkelig en vurderingssak med gode argumenter på hver side. Jeg forstår at du er redd for en ny vaginal fødsel. Jeg ville hatt en veldig åpen dialog med jordmor under svangerskapet når du fblir gravid med nestemann slik at du kan velge det som er riktig for deg.

Hjerterytmen til H sank innmari under pressriene, men kom seg mellom takene. Jeg fikk aldri noe inntrykk av at de var bekymret for ham, det var først når utdrivingen tok veldig lang tid de ønsket å bruke hjelpemidler, men heller ikke da følte jeg at det var noe stress. H testet bra når han kom ut heldigvis, det er mulig det var litt mer på spill enn jeg var klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo føde vanlig neste gang også, men ikke dersom det er mistanke om morkakesvikt igjen. Jeg hadde det denne gangen, og til tross for at begge legene omtrent ropte at hun måtte ut NÅ så gjorde de ingenting. Det får ikke skje igjen, neste gang er vi kanskje ikke like heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Vel, det var ikke lett å stoppe kroppen i å presse for å si det sånn. Klarte for det meste å holde igjen men presset også endel mot egen vilje. Det var ikke noe stas akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Det er nok sant. Her stresset ikke jordmoren noe særlig (ikke som jeg så i hvert fall) før rett for E kom ut. Da ble barneleger tilkalt, og alt ble kaos. En jordmor måtte åpne døren, mens hun andre løp så fort hun kunne omtrent ut med E for å møte barnelegen. Jeg var så sliten etter over 10 timer aktiv fødsel, og etter å ha hatt rier i et døgn uten noe som helst søvn eller mat, at jeg nesten ikke reagerte. Glad jeg fødte på Ullevål da, når det først gikk galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to enkle fødsler jeg, om det er noen trøst? Første svangerskapet var bare kos også, jeg kunne godt gått gravid hele tiden, om det alltid var sånn. Litt mer plager med andre svangerskapet, men ikke noe verre enn bekkenløsing og kynnere.

Jeg ble forøvrig kjempesnurt på barnepleieren som hadde ansvar for guttebarnet da vi lå på sykehuset. Hun hadde vært og henta han så jeg kunne få sove ut, så han sto på fellesrommet, og fremfor å vekke meg da han ble sulten, så hadde de gitt han sukkervann. Seriøst, liksom.. Ikke tjat om hvor viktig det er med råmelk og amming, når de ikke gidder å gi deg ungen din når den er sulten :aww: Hun gjorde det bare den ene gangen, gitt..

Det skjedde med min mor når jeg ble født også.. Hun ble rimelig forbanna på sykepleieren da ja xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der hehe.. jeg hadde forsåvidt en udramatisk fødsel ( dramaet som var fikk jeg jo ikke med meg ) og syntes det var dritkjipt, dere som har opplevd drama gjør det gjerne igjen :-P

Godt vi er forskjellige. Det er litt artig ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TFK? Easywalker?

Noen som har erfaring med Angel forresten? http://www.babydan.d...recordid979=133

FINN-kode:36523256

Jeg husker særlig med min første (noget dramatiske fødsel) at rett før han kom ut ble plutselig rommet fullt av folk. Jeg aner ikke hvor de kom fra, men det var flere leger, sykepleiere,

jordmødre m.m. Tipper rundt 6-7 folk jeg? Flesteparten hadde jeg aldri sett før. Der lå jeg totalt utslitt og blottet alt jeg hadde, og kunne ikke for mitt bare liv bry meg mindre om den saken.Jeg fikk såvidt se Sindre før de løp avgårde med han til intensivavdelingen. Det var tøft. Jeg måtte ligge igjen alene og bli sydd igjen.

Er så glad jeg fikk en mer normal fødsel med Magnus . At jeg fikk han til brystet med en gang. At de la han til brystet mitt, og han fikk amme. Gud bedre for en herlig belønning! Verdt alt sammen og vel så det :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var helt likt her, Yodel. Jeg ble sydd igjen og tvunget til å spise mat (og til å holde sengen!), og fikk så vidt se henne etter 4 timer. Tøft, men det var bedre at hun ble tatt vare på av så flinke mennesker enn at hun var sammen oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...