Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Maren: I forbauselsen så glemte jeg å kommentere Liam. Så morsomt at han har lært å klatre :lol:
Men blir vel litt av en jobb for dere med å passe på nå fremover da! :ahappy:

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Ja! Fine hundelæremestrene det :heart:

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp


Samme med soving og morgener her, noe hun har begynt med i det siste. :ermm:

Og de bildene tåler vi om igjen! :wub:
Ser det er mange like blikk ja, herlig! :lol:

(Edit: Hvis du har postet bilder på FB så er det ikke for å være uhøffelig at jeg ikke liker / kommenterer der men ser de ikke isåfall.)

Mari du postet mens jeg skrev, men åh de bildene fikk meg til å lengte til tiden der vi kan leke og være sammen med J ute! :ahappy:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Mari du postet mens jeg skrev, men åh de bildene fikk meg til å lengte til tiden der vi kan leke og være sammen med J ute! :ahappy:

Åh, samme her! Kos når de er små, men jeg gleder meg virkelig til de stundene der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gled dere! Denne tiden er en million fire hundre og førtitre tusen et hundre og åttiseks ganger bedre enn det dere står i nå. Neeeeida, jeg er ikke skadet av en kjip spedbarstid i det hele tatt! :P Sett inn et komma en eller annen plass i det tallet (etter første nummer) og jeg kan fortsatt mene iherdig at det stemmer for de aller aller fleste. :)

Liam! Ikke slå ut tanna di nå da. :)

Hun er møkksøt, soelvd. :)

Jo, angående smokk så er babyer forskjellige. Noen vil ha den ene, andre vil ha den andre. Det er prøv og feil. Samme med så mye annet i baby og barneverden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

Godt spørsmål, det hadde ikke jeg heller klart. Kan de ikke lære sånt senere? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

E klatrer også. Helt utrolig... Og hun går. Dvs, hun er OVER ALT! :lol:

Så fine sonenbarn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min barndom det :-)

Min også. Det var minimal parenting og minimal entertainment det. Barnetv var faktisk bare på lørdager, da fikk vi litt snop (ikke en haug snop som jeg har inntrykk av at ungene får på lørdager nå), det var veldig lite arrangert lek eller lekeplasser, vi ble nesten aldri kjørt noe sted, foreldre lekte så å si aldri med barna etc. Jeg tror barn blir flinkere til å finne på ting selv, mer kreative. Men det var jo alt for lite voksenkontakt den gangen. Jeg ble aldri kjent med faren min jeg, selv om han alltid var der et sted i periferien, opptatt med voksenaktiviteter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

Vi hadde også en liten en som plutselig var oppe på et bord i går, riktignok "lekebordet" som hun akkurat har arvet, men allikevel, det er faktisk 40 cm høyt, og plutselig var hele barnet oppe på bordet og krabbet videre 40 cm til opp i sofaen (ca da...). Hun går ikke enda, men klatre kan hun tydligvis :P I tillegg har hun bare i løpet av de siste dagene videreutviklet danseteknikken sin, og begynt å "synge", så nå er det full vrikking og headbanging både den ene og den andre veien, i tillegg til stort sett helt uforståelig mumlesynging. Tyder kanskje på at hun blir litt mer musikalsk enn mammaen sin... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Dr. Svenningsen og selv om han "plaget" meg i ett sett, så likte jeg han! :)

Hun jeg hadde på overtidstimen derimot...

Kan du spørre etter en du liker eller må du bare ta den som er på vakt? :)

Jeg må dessverre bare ta til takke med den som er på vakt jeg også...

58 dager igjen til termin :banana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Får bare quotet en i slengen på mobil (?).

Ja, det er virkelig hårreisende.

Jeg/vi har ikke vært like flinke som dere til å lese så veldig masse, men oppsøker informasjon når vi trenger det. Jeg vet ikke om det er alder eller hva (jeg heller veldig mot hundeteorien din!), men jeg har enn så lenge ikke følt meg usikker når det gjelder å være mamma (altså, det kommer jo sikkert senere en eller annen gang).. Men det som er skremmende er de som er usikre og som sluker slik info rått... Jeg merker jeg blir kald av sinne om det ligger sultne spedbarn rundt omkring pga denne kødden av en overlege (og helsesøster..).

Vi koser oss veldig vi, men kveldene kan bli litt slitsomme innimellom. Hun har en kraftig sugebehov og også veldig sulten på kveldstid, det er ikke helt lett å skjønne forskjell på når hun bare vil suge og når hun er sulten. Og når hun spiser blir hun veldig hissig og sluker luft som ender i mageknip.. Vi har ikke helt knekt koden på å la være sluke formelk enda, men jobber med saken... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jeg kommer til å gå på en smell, for planen min var å oppdra A som jeg ble oppdratt. Man har godt av å bruke beina osv...

Har det virkelig endret seg så mye?

Nei, jeg la på litt bare for dramatikkens skyld. Det er bare tull det forskere og leger sier om at unger beveger seg mindre nå enn før også, og de to tingene har ingen sammenheng :P

Ja, jeg prøver å være morsom, ikke sur :aww: Intensjonen er alltid god da, når man er tjener og privatsjåfør. Men jeg har mer tro på slow-parenting enn sånn super-support-parenting (jeg fant på det ordet nå :P ). Man har godt av å ønske seg noe, godt av å måtte jobbe for noe, godt av å få teste ut ting man klarer, uten at mamma eller pappa holder deg i hånda hele tiden.

Og det er lett å si nå, som jeg straks er ferdig med å oppdra barn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ikke barnehage plassen vi ønsket oss...

Jeg vet INGENTING om barnehagen han ble tildelt. Jeg søkte ikke dit.

Men den er ca 10min gange fra jobb og de hadde bedt om å få oss pga nærheten til jobben min. Jeg er dritskuffa..

Men jeg må gi den en sjanse, 4 voksne på 14 barn og de har en slags mellom avdeling for barn som er født så seint på året som A.

De trodde han havnet i den og det passer bra. Får prøve å resette hjernen min.

Edit: Nei, 24 barn på 4 voksne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt, Loke. Skjønner veldig godt at du ble skuffet. Men det kommer til å bli bra alikevel, det tror jeg absolutt. Vi var delt i forhold til utegruppe/vanlig gruppe, begge deler har plusser og minuser, men jeg vet innerst inne at det uansett hadde blitt bra.

De kommer til å få det fint på storbarn disse fine gutta våre. Men barnehage er en diger greie både for store og små, litt sårt uansett hvordan man snur og vender på det. Det er lov å kjenne på det synes jeg. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt, Loke. Skjønner veldig godt at du ble skuffet. Men det kommer til å bli bra alikevel, det tror jeg absolutt. Vi var delt i forhold til utegruppe/vanlig gruppe, begge deler har plusser og minuser, men jeg vet innerst inne at det uansett hadde blitt bra.

De kommer til å få det fint på storbarn disse fine gutta våre. Men barnehage er en diger greie både for store og små, litt sårt uansett hvordan man snur og vender på det. Det er lov å kjenne på det synes jeg. :console:

Jeg blir bare så frustrert over at de tar valg på vegne av meg. Selvfølgelig kjempebra med barnehagen rett ved jobb, men det var ikke der jeg søkte. Jeg synes 4 voksne på 24 barn høres veldig lite ut, men jeg setter pris på at han kommer i en gruppe med bare 3 og 4 åringer. De har egen kokk og stort fokus på kosthold, men for meg hadde det vært viktigere med en assistent til. Jeg liker at de er mye ute ( de holder jo til i skogen) , det er noe jeg har savnet der han er nå. De har mannlige ansatte i hver avdeling, også kjempebra, men likevel.

Det fine er at de er bevisste på at de har store barnegrupper og har tiltak for å sikre at hvert barn blir sett. De feier det ikke bare under teppet i møte foreldre slik jeg opplever at andre barnehager ofte gjør. Det ER en utfordring med store barnegrupper, det er alltid noen barn ( og foreldre) som tar mye plass på bekostning av andre. A er et sånt type barn som ikke gir høylytt utrykk for utrygghet og kan derfor fort falle utenfor. Men det at de er bevisste på problematikken er tillitvekkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner bekymringene og frustrasjonene dine kjempegodt. Barn er så forskjellige, det er så viktig at de blir møtt og sett for den de er. Heldigvis har vi barnehager av god kvalitet i Norge og selv om ikke alle ansatte er faglærte, så betyr det ikke at de ikke er kompetente. Husk også at du er veldig bevisst på ditt barns behov og du er flink til å kommunisere de. Dere kommer til å bli tatt på alvor begge to.

H starter i en gruppe på 18, jeg synes det er stort nok. Skjønner veldig godt tankene dine, spesielt siden du har sagt at A er et barn som trenger høy voksentetthet, men jeg tror også helt oppriktig at det kommer til å bli bra. Jeg husker hvor stort barnehagestart var, alt det jeg tenkte på. Men det gikk jo veldig mye greiere enn det jeg var redd for. Det kommer det til å gjøre denne gangen også, jeg vet det innerst inne. Vi har fine gutter vi to, og de får det fint på storbarn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner bekymringene og frustrasjonene dine kjempegodt. Barn er så forskjellige, det er så viktig at de blir møtt og sett for den de er. Heldigvis har vi barnehager av god kvalitet i Norge og selv om ikke alle ansatte er faglærte, så betyr det ikke at de ikke er kompetente. Husk også at du er veldig bevisst på ditt barns behov og du er flink til å kommunisere de. Dere kommer til å bli tatt på alvor begge to.

H starter i en gruppe på 18, jeg synes det er stort nok. Skjønner veldig godt tankene dine, spesielt siden du har sagt at A er et barn som trenger høy voksentetthet, men jeg tror også helt oppriktig at det kommer til å bli bra. Jeg husker hvor stort barnehagestart var, alt det jeg tenkte på. Men det gikk jo veldig mye greiere enn det jeg var redd for. Det kommer det til å gjøre denne gangen også, jeg vet det innerst inne. Vi har fine gutter vi to, og de får det fint på storbarn også.

Jeg tror nok det går bra jeg også. Jeg bare forstår ikke helt at nærhet til arbeidsplass skal betyr mer enn nærhet til hjemmet. Det er noe med at de skal begynne på skolen om noen år og det å begynne på skolen med barn de kjenner fra før er en kjempefordel. Jeg liker jo ikke tanken på å bytte barnehage for ofte og jeg har ikke mage til å takke nei. Må bestemme meg innen 22 mars..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A har visst sluttet med smokk i helgen, så smokkekrigen er tapt. Kan jo ikke begynne å tilby han smokk her når han ikke får hos pappaen. Det gikk greit å legge, han spurte ikke etter den, men han brukte litt tid på å finne roen. Vel, da slapp jo jeg den kampen forsåvidt. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten kjøre på med et par bilder jeg også :)

2013-03-16015132_zps7ab13950.jpg

7b21201c-3aad-4cea-9340-4ba534ccd0ea_zps

forresten noen som har forslag til gode ammebh'er med stor cup? ting begynner å komme ut av kontroll :D

Herligheten så søt han er! Og på det siste bildet lignet han skikkelig på Tuvas grimaser, hun driver også masse med det der :lol:

Om jeg husker det skal jeg lese av merket på min BH når jeg tar den av i kveld :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...