Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

Godt spørsmål, det hadde ikke jeg heller klart. Kan de ikke lære sånt senere? :P

Skrevet
Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

E klatrer også. Helt utrolig... Og hun går. Dvs, hun er OVER ALT! :lol:

Så fine sonenbarn :wub:

Skrevet
Min barndom det :-)

Min også. Det var minimal parenting og minimal entertainment det. Barnetv var faktisk bare på lørdager, da fikk vi litt snop (ikke en haug snop som jeg har inntrykk av at ungene får på lørdager nå), det var veldig lite arrangert lek eller lekeplasser, vi ble nesten aldri kjørt noe sted, foreldre lekte så å si aldri med barna etc. Jeg tror barn blir flinkere til å finne på ting selv, mer kreative. Men det var jo alt for lite voksenkontakt den gangen. Jeg ble aldri kjent med faren min jeg, selv om han alltid var der et sted i periferien, opptatt med voksenaktiviteter.

  • Like 2
Skrevet

Nå er det jo så mye som er farlig da. Det er farlig å være sulten, det er farlig å kjede seg, og det er farlig å gå på beina.

Skrevet
Er bare veldig glad for at han ikke går ennå :P eller løper!

Litt morro å se at ting utvikler seg på over 1 natt, visste ikke helt om jeg skulle le eller grine når jeg så han krabbet rundt oppå stuebordet

Går det an å være streng da, jeg klarte det ikke

Vi hadde også en liten en som plutselig var oppe på et bord i går, riktignok "lekebordet" som hun akkurat har arvet, men allikevel, det er faktisk 40 cm høyt, og plutselig var hele barnet oppe på bordet og krabbet videre 40 cm til opp i sofaen (ca da...). Hun går ikke enda, men klatre kan hun tydligvis :P I tillegg har hun bare i løpet av de siste dagene videreutviklet danseteknikken sin, og begynt å "synge", så nå er det full vrikking og headbanging både den ene og den andre veien, i tillegg til stort sett helt uforståelig mumlesynging. Tyder kanskje på at hun blir litt mer musikalsk enn mammaen sin... :)

Skrevet

Jeg hadde Dr. Svenningsen og selv om han "plaget" meg i ett sett, så likte jeg han! :)

Hun jeg hadde på overtidstimen derimot...

Kan du spørre etter en du liker eller må du bare ta den som er på vakt? :)

Jeg må dessverre bare ta til takke med den som er på vakt jeg også...

58 dager igjen til termin :banana:

  • Like 1
Skrevet

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Får bare quotet en i slengen på mobil (?).

Ja, det er virkelig hårreisende.

Jeg/vi har ikke vært like flinke som dere til å lese så veldig masse, men oppsøker informasjon når vi trenger det. Jeg vet ikke om det er alder eller hva (jeg heller veldig mot hundeteorien din!), men jeg har enn så lenge ikke følt meg usikker når det gjelder å være mamma (altså, det kommer jo sikkert senere en eller annen gang).. Men det som er skremmende er de som er usikre og som sluker slik info rått... Jeg merker jeg blir kald av sinne om det ligger sultne spedbarn rundt omkring pga denne kødden av en overlege (og helsesøster..).

Vi koser oss veldig vi, men kveldene kan bli litt slitsomme innimellom. Hun har en kraftig sugebehov og også veldig sulten på kveldstid, det er ikke helt lett å skjønne forskjell på når hun bare vil suge og når hun er sulten. Og når hun spiser blir hun veldig hissig og sluker luft som ender i mageknip.. Vi har ikke helt knekt koden på å la være sluke formelk enda, men jobber med saken... :)

Skrevet
Jeg skjønner jeg kommer til å gå på en smell, for planen min var å oppdra A som jeg ble oppdratt. Man har godt av å bruke beina osv...

Har det virkelig endret seg så mye?

Nei, jeg la på litt bare for dramatikkens skyld. Det er bare tull det forskere og leger sier om at unger beveger seg mindre nå enn før også, og de to tingene har ingen sammenheng :P

Ja, jeg prøver å være morsom, ikke sur :aww: Intensjonen er alltid god da, når man er tjener og privatsjåfør. Men jeg har mer tro på slow-parenting enn sånn super-support-parenting (jeg fant på det ordet nå :P ). Man har godt av å ønske seg noe, godt av å måtte jobbe for noe, godt av å få teste ut ting man klarer, uten at mamma eller pappa holder deg i hånda hele tiden.

Og det er lett å si nå, som jeg straks er ferdig med å oppdra barn :P

Skrevet

Vi fikk ikke barnehage plassen vi ønsket oss...

Jeg vet INGENTING om barnehagen han ble tildelt. Jeg søkte ikke dit.

Men den er ca 10min gange fra jobb og de hadde bedt om å få oss pga nærheten til jobben min. Jeg er dritskuffa..

Men jeg må gi den en sjanse, 4 voksne på 14 barn og de har en slags mellom avdeling for barn som er født så seint på året som A.

De trodde han havnet i den og det passer bra. Får prøve å resette hjernen min.

Edit: Nei, 24 barn på 4 voksne...

Skrevet

Kjipt, Loke. Skjønner veldig godt at du ble skuffet. Men det kommer til å bli bra alikevel, det tror jeg absolutt. Vi var delt i forhold til utegruppe/vanlig gruppe, begge deler har plusser og minuser, men jeg vet innerst inne at det uansett hadde blitt bra.

De kommer til å få det fint på storbarn disse fine gutta våre. Men barnehage er en diger greie både for store og små, litt sårt uansett hvordan man snur og vender på det. Det er lov å kjenne på det synes jeg. :console:

Skrevet
Kjipt, Loke. Skjønner veldig godt at du ble skuffet. Men det kommer til å bli bra alikevel, det tror jeg absolutt. Vi var delt i forhold til utegruppe/vanlig gruppe, begge deler har plusser og minuser, men jeg vet innerst inne at det uansett hadde blitt bra.

De kommer til å få det fint på storbarn disse fine gutta våre. Men barnehage er en diger greie både for store og små, litt sårt uansett hvordan man snur og vender på det. Det er lov å kjenne på det synes jeg. :console:

Jeg blir bare så frustrert over at de tar valg på vegne av meg. Selvfølgelig kjempebra med barnehagen rett ved jobb, men det var ikke der jeg søkte. Jeg synes 4 voksne på 24 barn høres veldig lite ut, men jeg setter pris på at han kommer i en gruppe med bare 3 og 4 åringer. De har egen kokk og stort fokus på kosthold, men for meg hadde det vært viktigere med en assistent til. Jeg liker at de er mye ute ( de holder jo til i skogen) , det er noe jeg har savnet der han er nå. De har mannlige ansatte i hver avdeling, også kjempebra, men likevel.

Det fine er at de er bevisste på at de har store barnegrupper og har tiltak for å sikre at hvert barn blir sett. De feier det ikke bare under teppet i møte foreldre slik jeg opplever at andre barnehager ofte gjør. Det ER en utfordring med store barnegrupper, det er alltid noen barn ( og foreldre) som tar mye plass på bekostning av andre. A er et sånt type barn som ikke gir høylytt utrykk for utrygghet og kan derfor fort falle utenfor. Men det at de er bevisste på problematikken er tillitvekkende.

Skrevet

Jeg skjønner bekymringene og frustrasjonene dine kjempegodt. Barn er så forskjellige, det er så viktig at de blir møtt og sett for den de er. Heldigvis har vi barnehager av god kvalitet i Norge og selv om ikke alle ansatte er faglærte, så betyr det ikke at de ikke er kompetente. Husk også at du er veldig bevisst på ditt barns behov og du er flink til å kommunisere de. Dere kommer til å bli tatt på alvor begge to.

H starter i en gruppe på 18, jeg synes det er stort nok. Skjønner veldig godt tankene dine, spesielt siden du har sagt at A er et barn som trenger høy voksentetthet, men jeg tror også helt oppriktig at det kommer til å bli bra. Jeg husker hvor stort barnehagestart var, alt det jeg tenkte på. Men det gikk jo veldig mye greiere enn det jeg var redd for. Det kommer det til å gjøre denne gangen også, jeg vet det innerst inne. Vi har fine gutter vi to, og de får det fint på storbarn også.

Skrevet
Jeg skjønner bekymringene og frustrasjonene dine kjempegodt. Barn er så forskjellige, det er så viktig at de blir møtt og sett for den de er. Heldigvis har vi barnehager av god kvalitet i Norge og selv om ikke alle ansatte er faglærte, så betyr det ikke at de ikke er kompetente. Husk også at du er veldig bevisst på ditt barns behov og du er flink til å kommunisere de. Dere kommer til å bli tatt på alvor begge to.

H starter i en gruppe på 18, jeg synes det er stort nok. Skjønner veldig godt tankene dine, spesielt siden du har sagt at A er et barn som trenger høy voksentetthet, men jeg tror også helt oppriktig at det kommer til å bli bra. Jeg husker hvor stort barnehagestart var, alt det jeg tenkte på. Men det gikk jo veldig mye greiere enn det jeg var redd for. Det kommer det til å gjøre denne gangen også, jeg vet det innerst inne. Vi har fine gutter vi to, og de får det fint på storbarn også.

Jeg tror nok det går bra jeg også. Jeg bare forstår ikke helt at nærhet til arbeidsplass skal betyr mer enn nærhet til hjemmet. Det er noe med at de skal begynne på skolen om noen år og det å begynne på skolen med barn de kjenner fra før er en kjempefordel. Jeg liker jo ikke tanken på å bytte barnehage for ofte og jeg har ikke mage til å takke nei. Må bestemme meg innen 22 mars..

Skrevet

Ja, det med skole er jeg veldig enig i. Vi er heldige der. Skolen ligger ved siden av barnehagen, begge deler er rett over gata for oss og vi ser begge deler fra verandaen.

Skrevet

A har visst sluttet med smokk i helgen, så smokkekrigen er tapt. Kan jo ikke begynne å tilby han smokk her når han ikke får hos pappaen. Det gikk greit å legge, han spurte ikke etter den, men han brukte litt tid på å finne roen. Vel, da slapp jo jeg den kampen forsåvidt. ..

Skrevet

Må nesten kjøre på med et par bilder jeg også :)

2013-03-16015132_zps7ab13950.jpg

7b21201c-3aad-4cea-9340-4ba534ccd0ea_zps

forresten noen som har forslag til gode ammebh'er med stor cup? ting begynner å komme ut av kontroll :D

  • Like 11
Skrevet
Må nesten kjøre på med et par bilder jeg også :)

2013-03-16015132_zps7ab13950.jpg

7b21201c-3aad-4cea-9340-4ba534ccd0ea_zps

forresten noen som har forslag til gode ammebh'er med stor cup? ting begynner å komme ut av kontroll :D

Herligheten så søt han er! Og på det siste bildet lignet han skikkelig på Tuvas grimaser, hun driver også masse med det der :lol:

Om jeg husker det skal jeg lese av merket på min BH når jeg tar den av i kveld :lol:

  • Like 1
Skrevet

Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Skrevet

Noen som vil kjøpe sånt her teppe, det blir bare med rosa kant og rosa blomster istedenfor blått som på bildet. Det er håndstrikket og i ren Merino ull.


Grunnen til at det ikke er bildet av teppet jeg skal selge er fordi jeg ikke er helt ferdig og hun som skulle ha det ikke vil ha det lenger
Her er bilde av teppet:
http://sphotos-f.ak.fbcdn.net/hphoto...70892091_n.jpg
Her er Bilde av fargene:
http://www.facebook.com/ajax/messagi...AmoZsY4WDpa8ZQ

Kontakt meg på PM

Skrevet
Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Endel av mine kynnere var sånn at jeg ikke kjente sammentrekningene. Bare oppdaget at magen var hard. Og noen kjente jeg. :)

Må nesten kjøre på med et par bilder jeg også :)

7b21201c-3aad-4cea-9340-4ba534ccd0ea_zps

575995_10151474393387225_2021351253_n.jp

:lol:

Fin dag i dag. Enda virker smokken og da er det lettere å få til noe her (som å spise, kremt). Krysser fingrene for at den fortsatt virker :D Dessuten er hun generelt mye mer fornøyd, virker som om hun får ut sugebehovet på smokken - for nå kan hun også være våken i perioder uten smokk og fremdeles være blid. Så da ble det masse kos i armkroken med lys våken og morsom baby i dag :D :

408969_10151474397567225_107833363_n.jpg

Også synes vi det er veldig spennende å følge med på øyefargen hennes, jeg har alltid vært veldig fascinert av babyøyne :lol: De var ganske mørke i begynnelsen. Jeg har veldig blå øyne mens hele søskenflokken til mannen (og ungene deres) inkl mannen har veldig isgrå øyne. Jeg har håpa veldig på at hun arver deres øyne for de er så fine. Og nå begynner den isgrå fargen å vise seg. I alle fall litt!

576052_10151474403257225_1044180227_n.jp

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...