Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ah, i see! Bra det gikk fint med begge til slutt!

Jeg måtte holde igjen etter å ha presset en time fordi legen mente jeg ikke var helt åpen, og fordi hun mente at E var stjernekikker. Men jeg var åpen, og hun var ikke stjernekikker... Litt dumt å holde igjen etter å to ganger ha ment at babyen måtte ut "NÅ!!". Men det gikk heldigvis fint det også, hun kom seg relativt raskt og forhåpentligvis uten senskader :)

Takk! :)

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

H har hatt sensitiv hud alltid, men nå de siste dagene har hun hatt noen små røde prikker rundt munnen, særlig under underleppa, som ikke har gått bort på et par dager. Jeg skjønner at det er ganske vanlig med sånt, men hvor lenge ser man det an før man gjør noe?

.. hihi, sånne ting som jeg aldri ville nølt eller tvilt på før blir plutselig så skummelt å være skråsikker på når det gjelder lille gullungen :aww:

L fikk noe sånt i sommer, det startet med røde prikker som så ut som det kom når hun spiste jordbær (en liten allergisk reaksjon), men de ble værende og ble etter hvert litt sånn nuppete/væskefylte. Så jeg mistenkte brennkopper e.l og ringte legen, som anbefalte en runde med rensing med såpevann/sårrens og smøre på Basimysin (skrevet riktig?) tre ganger om dagen. Da forsvant det ila få dager. (men de var altså væskefylte de prikkene hun har, hvis det ikke er åpne sår er det ikke sikkert den salva er den riktige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Det var jo også noe å si :lol:

De målte E hele tiden også, og to ganger var det kaos pga hjerterytmen hennes, men så ombestemte legene seg begge gangene. Endte med apgar på 3,6 og 6. Over 6 er vel "godkjent", så da ble hun kjølt ned. Garantert sykehustabbe, men jeg er glad jeg fødte på Ullevål når det først skulle gå såpass galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Så da vet vi at man kan like greit føde hjemme enn å føde på sykehuset i gjøvik :lol: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes jo legen min var dødskul. Han dillet ikke så mye liksom :lol: Merkelig skrue, neppe en lege for alle, men midt i blinken for meg.

I dag er den store tv dagen her. Barnas Supershow, Lesekorpset og Ylvis med Fox har gått i ett etter morgenturen. Jeg elsker det. Han er liksom ikke en sånn som blir oppslukt av tv, så de gangene jeg kan bruke tv som barnevakt bruker jeg den skamløst. Han må være in that zone..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

Jeg ble heller ikke redd av blødningen. Heller forbannet når de tok fra meg ungen og begynte å klemme inni og oppå meg. Jeg ble rasende faktisk, og begynte å kjempe i mot. Jeg ville bare hvile! Og ha ungen min.

Jeg ga så fullstendig f i min egen situasjon at det i ettertid er ganske skremmende når jeg tenker på det.

Jeg så jo at mamma og x'n var vettskremte, jeg så alt blodet som fosset på gulvet og jeg så at legene var stressa. Hun ene kjeftet faktisk ganske høylytt på meg fordi jeg prøvde å sparke og dytte de vekk.

Men jeg var totalt likegyldig, jeg ville bare sove og være i fred med ungen. Hadde de ikke fått stoppet det når de gjorde og jeg hadde måttet begynt å kjempe for livet tviler jeg sterkt på at jeg hadde tatt opp kampen. Jeg var rett og slett for sliten til å ta det innover meg. Jeg har fortsatt ikke noe formening om saken egentlig. Mamma har ikke klart å prate med noen om det før nå og sier at hun fortsatt kan ha mareritt om fødselen til A , hun var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg har ingen følelser rundt den biten av fødselen. Den var for uvirkelig.

Jeg fikk faktisk ikke helt med meg greia før dagen etter når jeg gikk på do alene og en sykepleier sto og dundret på baderomsdøra fordi jeg ikke fikk være oppe av senga. Hun forklarte meg ting litt i klartekst. Ikke at jeg tok det til etterretning da heller da. Sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss! Fikk beskjed om å bare puste gjennom noen pressrier fordi hun ikke lå riktig. Jeg klarte å ikke presse, men jeg hadde ikke sjans i havet til å puste. Sånt driver vi ikke med. :aww::lol:

Heldigvis hadde jeg veldig behagelig jordmor, jeg var jo så utrolig sliten og ville bare gi opp lenge før pressriene kom. Fikk ikke noe kjeft eller noe masing, hun bare sa joda, da jeg sa jeg ikke orker mer, og laget ikke noe mer styr av ting. Syns det var litt kjipt at jeg ikke fikk snakket med henne om fødselen siden hun dro ved vaktskiftet. Står fremdeles for at jeg glatt tar en slik fødsel igjen fremfor et slikt svangerskap. Desverre må jeg gå gravid før jeg kan føde - så blir nok en stund til nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å få guttene til å se på hverandre, men det er absolutt ingen interesse :lol: De reagerer ikke når den andre gråter, heller ingen reaksjon når de legges inntil hverandre. Det går nok noen måneder før de oppdager at de ikke er den eneste babyen her :lol: Og det gleder jeg meg til! Blir moro å få se selv den "tvillingmagien" som de snakker om på tvillingforumet :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere lurer på hvorfor man ikke må presse før det er full åpning. Det har seg sånn at om livmormunnen blir utsatt for press fra fosterhodet for lenge uten at åpningen er komplett, så kan blodtilførselen bli avstengt så lenge at det blir et "infarkt" i den kanten som gjenstår.

Vi kan prise oss lykkelige som har et bra fødselstilbud her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis MM!

Bekymret jeg... Ida har diare. *ikke like* kun hatt to bleier med det i dag og en i natt, så neppe noen grunn til panikk enda, men kommer det en til sånn bleie innen 12 timer så ringer jeg legevakt altså. Hun spiser bra, og bortsett fra mageknip som kommer og går så er hun som normal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share




  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...