Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Som jeg skrev: jeg vet jeg ikke får gjort noe med det, men jeg synes det er veldig unormalt å beholde etternavnet til sin ex - når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Jeg har aldri opplevd at det er naturlig å beholde etternavnet til noen man ikke har noe med å gjøre, men da har jeg "fått den tilbakemeldingen" her inne. OK :)

Barna er for livet. Har man barn sammen er man knyttet sammen for livstid, gift eller ei. Sorry, men så lenge du har funnet deg en med barn fra før så må du nesten finne deg i det. Barna er viktigere enn deg. Håper jeg. Jeg vet at datteren til sambo er viktigere for han enn meg, derfor vil xn hans alltid ha en stor indirekte rolle i livet vårt. Helt ærlig ville jeg ikke hatt han hvis det ikke var sånn og han har sagt rett ut at det at jeg prioriterer A og samarbeidet med pappaen er noe av det han respekterer meg mest for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Nå har ikke jeg unger da, men min mor og min far giftet seg før jeg ble født. De beholdt hvert sitt etternavn. Og alle 3 barna har faren min sitt etternavn.

Hvorfor aner jeg ikke. Men tror faren min liker etternavnet sitt, for jeg har fått streng beskjed om at hvis jeg gifter meg kan jeg bare drite i å bytte etternavn :lol:

Men hadde jeg fått baby med samboeren nå så ville vi nok tatt med begges, selv om det ikke "klinger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Det er fint at du gjenkjenner dette som dine issues og ingen andres, og du har helt rett i at dine følelser kan ingen ta fra deg. Men der du har makt er hvordan du velger å framstille disse menneskene, og det er utrolig urettferdig når de blir malt så unyansert og uheldig av noe som i bunn og grunn handler om dine usikkerheter og følelser. Det skinner så innmari gjennom.

Det er et forbanna navn, Kanger. Hverken mer eller mindre. Det har så mye verdi som du tillegger det. Og det er faktisk 100% opp til deg.

Nei, han har ingen ting med henne å gjøre. Hun er så langt fra familie som det overhodet går an å gjøre. Han er far til sine barn, der ender saken. Hun er IKKE familie.

Nå tror jeg at jeg skal ta meg en timeout fra dette, for slike holdninger som dette fra voksne mennesker når det er barn involvert? Loke traff spikeren på hodet når hun sier det handler om verdier og hvordan man velger å se sine medmennesker. Jeg kjenner at jeg blir oppriktig lei meg på disse barnas vegne. Timeout indeed. Jeg er ikke i form til dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna er for livet. Har man barn sammen er man knyttet sammen for livstid, gift eller ei. Sorry, men så lenge du har funnet deg en med barn fra før så må du nesten finne deg i det. Barna er viktigere enn deg. Håper jeg. Jeg vet at datteren til sambo er viktigere for han enn meg, derfor vil xn hans alltid ha en stor indirekte rolle i livet vårt. Helt ærlig ville jeg ikke hatt han hvis det ikke var sånn og han har sagt rett ut at det at jeg prioriterer A og samarbeidet med pappaen er noe av det han respekterer meg mest for.

Men jeg har jo ikke sagt et ord om barna :) Jeg har et problem med at HUN har etternavnet hans. Barna hans må for min del helst bare ha hans etternavn, så de slipper å ha hennes...

Og for meg betyr navnet faktisk veldig mye. Det er selvfølgelig derfor det er et stort problem for meg. Hadde det vært en bagatell hadde det ikke vært en sak. Jeg kan ligge hele netter og irritere meg over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har jo ikke sagt et ord om barna :) Jeg har et problem med at HUN har etternavnet hans. Barna hans må for min del helst bare ha hans etternavn, så de slipper å ha hennes...

Og for meg betyr navnet faktisk veldig mye. Det er selvfølgelig derfor det er et stort problem for meg. Hadde det vært en bagatell hadde det ikke vært en sak. Jeg kan ligge hele netter og irritere meg over det.

Men så lenge samboeren din synes det er greit så må du jo bare jobbe med deg selv og din innstilling. Det hjelper ihvertfall ingenting å irritere deg over det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg unger da, men min mor og min far giftet seg før jeg ble født. De beholdt hvert sitt etternavn. Og alle 3 barna har faren min sitt etternavn.

Hvorfor aner jeg ikke. Men tror faren min liker etternavnet sitt, for jeg har fått streng beskjed om at hvis jeg gifter meg kan jeg bare drite i å bytte etternavn :lol:

Men hadde jeg fått baby med samboeren nå så ville vi nok tatt med begges, selv om det ikke "klinger".

Ble nysgjerrig så spurte faren min (som ble småstressa om jeg ville bytte etternavn :lol: )

Vi fikk kun faren min sitt etternavn fordi det ble for tungt og vannskelig med både mor og fars. Mor sitt er tungvindt å uttale, og faren min følte mer for sitt etternavn enn mor følte for sitt. Faren min sitt er også mer uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge samboeren din synes det er greit så må du jo bare jobbe med deg selv og din innstilling. Det hjelper ihvertfall ingenting å irritere deg over det. :icon_redface:

Jeg har jobba med dette ett helt år, men jeg får enda høy puls av å se navnet hennes på facebook. Vettafaen hva jeg skal gjøre, og hvorfor det egentlig påvirker meg så mye. Det er jo skikkelig... frustrerende >_>

Litt mer on topic : jeg har pappan min sitt etternavn siden det er litt sjeldent og fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har jo ikke sagt et ord om barna :) Jeg har et problem med at HUN har etternavnet hans. Barna hans må for min del helst bare ha hans etternavn, så de slipper å ha hennes...

Og for meg betyr navnet faktisk veldig mye. Det er selvfølgelig derfor det er et stort problem for meg. Hadde det vært en bagatell hadde det ikke vært en sak. Jeg kan ligge hele netter og irritere meg over det.

Hadde du kalt min mor heks og troll fordi hun føler det er viktig å hete det samme som barna sine hadde jeg tatt det voldsomt personlig. Spesielt hvis du var pappas nye dame.... Hvis navn er så himla viktig for deg så burde du faktisk ha evnen til å se at det muligens er enda viktigere for henne å hete det samme som barna sine og at alle barna heter det samme. Jeg forstår bare ikke holdningen din.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobba med dette ett helt år, men jeg får enda høy puls av å se navnet hennes på facebook. Vettafaen hva jeg skal gjøre, og hvorfor det egentlig påvirker meg så mye. Det er jo skikkelig... frustrerende >_>

Litt mer on topic : jeg har pappan min sitt etternavn siden det er litt sjeldent og fint!

Jeg tror at du må tørre å virkelig "gå inn i deg selv" og spørre hvorfor du reagerer sånn, finne ut hva du er redd(?) for og grave litt i ditt indre. Du må tørre å kjenne på dine såre følelser, sjalusi eller hva man skal kalle det. Er det fordi hun kjente typen din før deg, om de hadde unger sammen osv osv. Ikke vet jeg hva som er grunnen eller hva du sliter med (og har heller ikke noe med det), men det er ihvertfall kun deg selv som det går utover og du som får det vondt inni deg. Forresten - kanskje typen din også. Han merker sikkert også din irritasjon.

Hun som du irriterer deg over merker jo ingenting og dersom hun hadde gjort det hadde hun sikkert gitt f. så det er kun deg selv som de vonde følelsene går utover.

Men nå skal ikke jeg kuppe noen barnetråd, ville bare gi noen velmente råd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobba med dette ett helt år, men jeg får enda høy puls av å se navnet hennes på facebook. Vettafaen hva jeg skal gjøre, og hvorfor det egentlig påvirker meg så mye. Det er jo skikkelig... frustrerende >_>

Litt mer on topic : jeg har pappan min sitt etternavn siden det er litt sjeldent og fint!

Hvis du ligger våken om nettene så har du nok et problem... Hadde jeg vært i en sånn situasjon som holdt meg våken om nettene, og ikke kunne gjøres noe med, så hadde det nok påvirket forholdet også... Da hadde jeg droppet å være i det forholdet tror jeg. Syns loke og Mari sier det bra jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for velmente råd :) Det er hyggelig at folk ønsker det, selv om jeg alltid blir like matt når folk klarer å lire av seg "jeg ville droppet det forholdet". Siden når har slike råd ever vært gode, come on :lol:

Det ligger jo litt mer bak ting, og jeg har litt integritet i forhold til å legge ut info. Men la meg si det sånn; jeg er en ekstremt rettferdig person. Det er derfor jeg blir liggende våken om natta noen ganger, fordi jeg har et indre behov for å "rydde opp". Ordne ting til rettferd. Om jeg mener noen har fortjent å ikke bli likt av meg, så har jeg en grunn for det. Jeg misliker ikke noen "bare fordi", jeg omtaler ikke noen i stygt ordlage uten at jeg føler jeg har rett til det (for eksempel ved at jeg har blitt omtalt negativt, helt uten grunn). Jeg er ikke SÅ kjip, føler jo det er litt leit at folk tror jeg er helt grusom altså :lol: Om folk er ok og greie mot meg er jeg og det. Men men. Jeg ville egentlig bare vite om hvorvidt det er normalt å beholde etternavnet til sin x *når man ikke har noe med hverandre å gjøre*. Når begge går videre til nye partnere og evt vurderer å gifte seg med disse nye partnerene.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt vondt av deg og jeg Kanger. Nei, jeg er ikke enig i måten du omtaler denne familien på i det hele tatt (men vi her inne vet jo ikke mer om hva som ligger bak enn det Kanger deler), og sett utenifra lager du en hønsegård av en fjær og full orkan i et melkeglass. Men, følelser er irrasjonelle greie og vanskelig å styrer, og usikkerhet og sjalusi er kjempevondt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for velmente råd :) Det er hyggelig at folk ønsker det, selv om jeg alltid blir like matt når folk klarer å lire av seg "jeg ville droppet det forholdet". Siden når har slike råd ever vært gode, come on :lol:

Det ligger jo litt mer bak ting, og jeg har litt integritet i forhold til å legge ut info. Men la meg si det sånn; jeg er en ekstremt rettferdig person. Det er derfor jeg blir liggende våken om natta noen ganger, fordi jeg har et indre behov for å "rydde opp". Ordne ting til rettferd. Om jeg mener noen har fortjent å ikke bli likt av meg, så har jeg en grunn for det. Jeg misliker ikke noen "bare fordi", jeg omtaler ikke noen i stygt ordlage uten at jeg føler jeg har rett til det (for eksempel ved at jeg har blitt omtalt negativt, helt uten grunn). Jeg er ikke SÅ kjip, føler jo det er litt leit at folk tror jeg er helt grusom altså :lol: Om folk er ok og greie mot meg er jeg og det. Men men. Jeg ville egentlig bare vite om hvorvidt det er normalt å beholde etternavnet til sin x *når man ikke har noe med hverandre å gjøre*. Når begge går videre til nye partnere og evt vurderer å gifte seg med disse nye partnerene.

Fint at du skriver at du har forandret på innlegget kanskje? Særlig når du legger til så mye etter lang tid. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for velmente råd :) Det er hyggelig at folk ønsker det, selv om jeg alltid blir like matt når folk klarer å lire av seg "jeg ville droppet det forholdet". Siden når har slike råd ever vært gode, come on :lol:

Det ligger jo litt mer bak ting, og jeg har litt integritet i forhold til å legge ut info. Men la meg si det sånn; jeg er en ekstremt rettferdig person. Det er derfor jeg blir liggende våken om natta noen ganger, fordi jeg har et indre behov for å "rydde opp". Ordne ting til rettferd. Om jeg mener noen har fortjent å ikke bli likt av meg, så har jeg en grunn for det. Jeg misliker ikke noen "bare fordi", jeg omtaler ikke noen i stygt ordlage uten at jeg føler jeg har rett til det (for eksempel ved at jeg har blitt omtalt negativt, helt uten grunn). Jeg er ikke SÅ kjip, føler jo det er litt leit at folk tror jeg er helt grusom altså :lol: Om folk er ok og greie mot meg er jeg og det. Men men. Jeg ville egentlig bare vite om hvorvidt det er normalt å beholde etternavnet til sin x *når man ikke har noe med hverandre å gjøre*. Når begge går videre til nye partnere og evt vurderer å gifte seg med disse nye partnerene.

Poenget står. Du trenger ikke like dama, men du bør prøve å opparbeide litt mer respekt for moren til din samboers barn. I hvertfall prøve å se hennes side av saken og ikke omtale hennes datter ( hans barns søster) på den måten som du gjør. Med så mye negative følelser ovenfor moren blir jeg overrasket hvis ikke barnet (?) plukker opp følelsene og at det gjør forholdet deres anstrengt. Det kan igjen føre til at far og barn får et anstrengt forhold pga dine personlige issues og - helt ærlig- er han noe til mann burde det bety kroken på døra for dere. Det ville aldri falt meg inn å uttrykke noe negativt om min samboers x til han. Spesielt ikke hvis det hadde gått på mine smålige følelser. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan du kan forakte et menneske du ikke har kontakt med så mye jeg? Og jeg håper for guds skyld du/dere har vett til å ikke snakke nedlatende om dama med barnet hans i nærheten. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kanger: jeg skal gi deg det samme rådet som jeg fikk en gang: Hvis du tillater en person å ta veldig stor plass i livet ditt, så blir den personen en viktig del. For meg er min manns ekser en uviktig del av mitt liv og de får derfor ikke større plass en høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det normalt og ta tilbake pikenavnet(eller mannen tar jo sitt eget da :lol: ) sitt etter man er skilt :) kanskje det er forskjellig fra bygd til by?

Edit : vi har jo o store bygdedyret også er på bygda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanger: Jeg sa hva jeg hadde valgt, jeg. Men beklager, det var tydeligvis feil.

I dag har vi vært på møte, og E var med. Kom ikke hjem før litt over halv ti, selv om hun sovnet i bilen. Da jeg skulle skifte på henne (hun sov fortsatt) la hun seg automatisk over på magen hele tiden. Og sov like tungt.. Snudde henne tilbake på ryggen, og hun gjorde det samme. Det endte med at jeg kledde av henne, skiftet bleie og tok på bodyen igjen mens hun lå på magen med knærne godt innunder seg. Tror hun var litt trøtt :lol::wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanger: jeg skal gi deg det samme rådet som jeg fikk en gang: Hvis du tillater en person å ta veldig stor plass i livet ditt, så blir den personen en viktig del. For meg er min manns ekser en uviktig del av mitt liv og de får derfor ikke større plass en høyst nødvendig.

Takk, skal smake litt på den neste gang det dukker opp som et vedvarende problem!

@ Loke, jeg ser du har gode hensikter, men... hvordan skal jeg si det. Jeg er enig i hvordan du uttaler deg, men saken vår stiller seg på et annet vis enn det du foreskriver, og jeg kan umulig forklare det uten å gå for mye inn i detalj. Du får liksom litt skivebom i forhold til MIN situasjon, enn så mye det du skriver ikke er skivebom for de generelle samfunnstrekk. Men det er som det er, og jeg håper jeg iallefall kan bli betrodd i at jeg ikke misliker en person bare for å være bitch. Jeg har da ikke meg selv så mye vondt lyst at jeg med vilje ligger oppe om natta og tenker på hvor fælt et menneske er. DET har jeg litt for lite tid på denne jord til å gjøre frivillig altså :lol:

Liker å leke med barn jeg. Synes det er det morsomste i verden. Dermed overlapper jeg og samboern min hverandre greit. Jeg henger fra lekestativet ute, mens han lager middag inne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil.

...

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se for meg situasjoner/oppførsel fra mor som kan gjøre at en person får behov for en utblåsning innimellom jeg! Akkurat som vi andre her inne har hatt utblåsninger på forumet om mennesker vi kjenner - utblåsninger som vi kanskje ikke ville hatt face to face? For alt vi vet oppfører Kanger seg på en høflig måte overfor moren til disse barna dersom hun er rundt de, og det høres jo ut som hun har et godt forhold til de barna som er hos dem innimellom? Jeg er selv barn av skilsmisse, jeg har steforeldre og jeg hadde faktisk forstått at det finnes ting mor eller far kan gjøre som gjør at man har problemer med å like disse menneskene som steforelder. Jeg synes fremdeles på ingen måte man skal snakke sånn om foreldrene til stebarna dine, men jeg regner med at Kanger ikke gjør det foran barna (det regner jeg faktisk med at ingen gjør, selv om i det faktisk er mor som er verst til å snakke ned far og stemor i de aller fleste lignende forhold som jeg vet om). Jeg håper ikke barna - også stebarna - får lide under dette dårlige forholdet, jeg håper Kanger og de andre voksenpersonene i denne familien gjør det de kan for at barna skal ha det bra, jeg håper ikke Kanger snakker slik foran barna, men tilbyr trygghet og omsorg for barna som er i livet hennes, og jeg tror på henne når hun sier at det er en spesiell situasjon som ligger bak i akkurat dette tilfellet. Forøvrig synes jeg det er kjemperart å beholde eksens navn etter det blir slutt og ville ikke gjort det selv, barn eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Jeg må si meg litt enig med deg jeg, hvis det er sånn. Det er vanskelig med ekser, rett og slett. Det er helt lov å innrømme syns jeg.

Min samboers eks er et problem for meg, ikke i hverdagen ellernoe, det var kun helt i begynnelsen jeg brukte noe energi på henne. Hun bor timesvis unna både oss og unna samboers familie, men allikevel er hun sånn loveydoveyheijegersågladidere med samboers familie (ikke med ham). Jeg klarer ikke å heve meg over det 100%, bare 99,5% for det stikker litt hver gang. Ikke mye, men nok til at hjertet mitt synker litt hver gang jeg får hyggelige "se vi er på besøk"-bilder flasha på Facebook. Det er lite som kommer fra svigers nå altså, men fra henne når hun tagger de.

Svigermor sitt profilbilde på Facebook var i minst et år etter at jeg og samboer ble sammen et bilde av henne og samboers eks.

Og det er jo bare småting, og det plager meg ikke mye lengre, men det stikker akkurat nok.

For the record, jeg har aldri følt meg mislikt ellernoe av dem, jeg har blitt tatt imot med åpne armer siden dag 1, og de viser tydelig at de er glade i meg og for at jeg er sammen med sønnen deres altså :)

Og, ja, eksen har forøvrig forlovede og barn nå, men fortsatt like ivrig på å henge masse med akkurat denne familien.. Jeg syns fortsatt det er rart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny dag, nye muligheter. :)

Jepp, sjalusi suger max. Dritkjip følelse rett og slett, ikke noe problem med å forstå den.

Det var måten ting ble ordlagt som jeg reagerte veldig på. Siden det er barn involvert.

Men sjalusi går det an å jobbe med! Det tar jo tid, men det hjelper veldig å identifisere hva det er det dreier seg om tror jeg. Om det er slik at du ligger våken på nettene, så er det et problem som strekker seg slik at det går utover din trivsel, og det er jo ikke bra.

Jeg tror du bør identifisere hva som kan gjøre dette lettere for deg, det handler neppe om navnet, men om andre faktorer. Spør deg selv hva du tror det kan være og ta det derfra. Snakk åpent med partneren din, det er vanskelig med slike såre ting, men alikevel en investering i forholdet er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...