Den store baby(og barne)tråden <3

[Marthe]

  På 11/8/2012 at 12:08 PM, Lill skrev:

Det blir sagt at 5% blir født på selve termin datoen og man hører som oftest mest om de som blir født etter termindatoen, men både før og etter er like vanlig tydeligvis så det er bare å smøre seg med tålmodighet

  På 11/8/2012 at 12:34 PM, Tricolor skrev:

Marthe: De kommer når de er klar for det. Alle mine har kommet før. Men når folk rundt begynner å vise utålmodighet så er det verre enn å vente på fødselen. Man kan ikke gjøre noe fra eller til, så "mas" er det siste man trenger da.

Takk for svar

  På 11/8/2012 at 12:52 PM, malinck skrev:

Kan det være at du har misforstått? Man regner at barnet blir født "innenfor termin" dersom det blir født opptil 14 dager før/etter termindatoen. Altså har man hele 28 dager termin, sånn satt på spissen. Jeg har hørt, og har inntrykk av at de fleste førstegangsfødende går noen dager over termindatoen.

Nei, det var det hun sa at de hadde sagt

[Cloudberry]

  På 11/8/2012 at 1:06 PM, Marthe skrev:

Nei, det var det hun sa at de hadde sagt

Aldri hørt om det før, og jeg synes det høres litt rart ut egentlig..

[Aya]

Bittelite wallsticker-innspill: Jeg hadde wallstickers på heelt kritthvit dør, dro de av og det etterlot ingen merke.

[Gjest]

  På 11/8/2012 at 8:33 AM, Maren skrev:

Jeg gikk ikke mye hos jordmor, mest fordi hver eneste gang jeg gikk dit så fikk jeg huden full at jeg var sååå overvektig og at jeg kunne komme til å føde normalt og at jeg kom til å få en unge på 5-6 kg

Det var da ille

Jeg liker jordmor og omsorg jeg. Men likte legen og, helt til nå.

[tm100021]

Hos meg så var legen veldig opphengt i det med vekt og litt omvendt med jordmoren. Jeg har gått ned allerede 44 kg så hva i all verden tror han at jeg gjør om dagen? Spiser hvitt raffinert sukker til frokost ? Jeg er jo veldig klar over hvor viktig kostholdet er, og prøver å spise variert, mye grønt og mye fisk som middagsmat iløpet av uken.

[Mud]

  På 11/8/2012 at 11:12 AM, Lill skrev:

Prinsessen min på morgen idag Jeg har alltid vært veldig konsekvent på at hun ikke har vært noe prinsesse osv for divanykker av at alle er små prinser og prinsesser vil jeg ikke ha Men på morgen idag var hun veldig klar på at vi skulle kalle henne prinsesse og hun måtte ha på kronen sin

Den jenta er så søt! Hun er faktisk et vakkert lite barn altså.

Det prinsesse - greiene får du ikke styrt. Lillesøster HATER rosa og ingen fikk lov til å kjøpe noe som helst rosa til veslejenta hennes. Hun arvet lekene av broren og gikk i brunt og grønt til hun begynte å få egne meninger. Nå ser det ut som hello kitty har spydd på barnerommet og jenta er så dollete at hun må ha på seg rosa kjole på utsiden av parkdressen... Foreldrene har kapitulert

Edit: legen min heiet på hver kg jeg gikk opp han.. Man skal jo amme også liksom , greit å ha litt å gå på. Jeg spiste knapt en sukkerbit i løpet av svangerskapet og la på meg dobbelt så mye som gjennomsnittet. Jeg synes ikke man skal tenke på vekt når man er gravid , bare kosthold.

[tm100021]

Ja, jeg har skjønt det Jeg har liksom vært endel på at de får ikke ikke gå rundt og kalle henne prinsesse. En av grunnene var at svigermor var veldig på i starten med å kalle henne lille prinsessa hennes, og jatta om hvordan verden ville sentrere rundt henne bla bla. Jeg er ikke helt glad i den der "Å vakre lille prinsen min" opplegget, av en eller annen grunn? Jeg skal innrømme raskt at jeg er glad i rosa og sånt altså, men sånn prinsessedilling har aldri vært helt meg. Jeg tror det bunner mye i at når jeg var 17-20 når noen av bekjente og klassekamerater fikk barn tidlig så var det alltid "Dette er den vakre prinsessen min bla bla bla" ble ungen introdusert som, og jeg merket igjennom oppveksten av de barna som var prinser og prinsesser at de skulle være så veldig priviligerte og alt i verdenen skulle omdreie seg rundt dem (de var jo mammas prins må man jo vite) og barn merker jo det ganske raskt, de har vært noe av det mest avskylig jeg har vært borti når jeg nå møter de som 4-5 åringer

Jeg pleier å si til Sophia at noen må være vanlig-folk også med alle prinsene og prinsessene rundt om nå, men hun skal få lov til å være prinsesse over kjøkkenet vårt i korte perioder

Edit; Og tusen takk for Sophia skryt dere

[Hanna]

  På 11/8/2012 at 4:00 PM, Lill skrev:

Hos meg så var legen veldig opphengt i det med vekt og litt omvendt med jordmoren. Jeg har gått ned allerede 44 kg så hva i all verden tror han at jeg gjør om dagen? Spiser hvitt raffinert sukker til frokost ? Jeg er jo veldig klar over hvor viktig kostholdet er, og prøver å spise variert, mye grønt og mye fisk som middagsmat iløpet av uken.

  På 11/8/2012 at 8:33 AM, Maren skrev:

Jeg gikk ikke mye hos jordmor, mest fordi hver eneste gang jeg gikk dit så fikk jeg huden full at jeg var sååå overvektig og at jeg kunne komme til å føde normalt og at jeg kom til å få en unge på 5-6 kg

Med fare for å tråkke noen på tærne her...

Er det ikke bra, og faktisk en del av jobben deres, at leger og jordmødre tar opp forhold som kan ha negativ effekt på svangerskap og barn, være seg overvekt eller andre ting?

[tm100021]

  På 11/8/2012 at 5:24 PM, Hanna skrev:

Med fare for å tråkke noen på tærne her...

Er det ikke bra, og faktisk en del av jobben deres, at leger og jordmødre tar opp forhold som kan ha negativ effekt på svangerskap og barn, være seg overvekt eller andre ting?

Joda, men når jeg har sagt fra før av at jeg har gått ned 44 kg og har av den grunn et veldig bevisst tegn på kosthold så trenger jeg ikke formanninger som får gråstein til å grine altså Jeg nekter å gå ut av slike timer gråtende, bare fordi måten det blir sagt på blir lagt frem som om du kommer til å få et barn med hjernen utenfor hodet og dør av diabetes innen den er to år. Det er HELT greit at det blir tatt opp osv, men det er lov til å ha medmenneskelighet for det

[Garmen]

  På 11/8/2012 at 5:24 PM, Hanna skrev:

Med fare for å tråkke noen på tærne her...

Er det ikke bra, og faktisk en del av jobben deres, at leger og jordmødre tar opp forhold som kan ha negativ effekt på svangerskap og barn, være seg overvekt eller andre ting?

Joda, klart legene ikke skal være redde for å ta tak i ting som kan ha konsekvenser for svangerskapet, men når det er snakk om folk som allerede har gått ned og/eller lagt om kostholdet, så blir det jo liksom ikke like meningsfylt. Man kan ikke forvente at man skal være innenfor en viss BMI og ha den rette livsstilen før folk "får lov til" å få barn liksom. I tillegg til at vekten før svangerskapet ikke nødvendigvis heller sier noe om hvilket kosthold moren har under svangerskapet. Det finnes mange som endrer kosthold veldig til det bedre når de blir gravide, men jeg har også hørt om flere som benytter muligheten til å la ting skli ut litt.

[Hanna]

  På 11/8/2012 at 5:28 PM, Lill skrev:

Joda, men når jeg har sagt fra før av at jeg har gått ned 44 kg og har av den grunn et veldig bevisst tegn på kosthold så trenger jeg ikke formanninger som får gråstein til å grine altså Jeg nekter å gå ut av slike timer gråtende, bare fordi måten det blir sagt på blir lagt frem som om du kommer til å få et barn med hjernen utenfor hodet og dør av diabetes innen den er to år. Det er HELT greit at det blir tatt opp osv, men det er lov til å ha medmenneskelighet for det

Selvsagt under forutsetning at det tas opp på en redelig måte, og at man får respekt for den innsatsen man gjør/har gjort (kudos by the way ). Jeg mente på et mer generelt grunnlag.

[Maren]

Selvfølgelig er det greit å ta det opp 1 gang! Ikke alle timene jeg hadde der! Eneste gangen hun ikke sa noe var den timen samboern min ble med på.

Jeg satt å gråt hver gang jeg tok toget hjem fra jordmor.

Måtte ta en ekstra ul også bare fordi hun trodde ungen var stor.

Er så glad jeg har flyttet derfra

[Gjest]

  På 11/8/2012 at 9:08 PM, Maren skrev:

Selvfølgelig er det greit å ta det opp 1 gang! Ikke alle timene jeg hadde der! Eneste gangen hun ikke sa noe var den timen samboern min ble med på.

Jeg satt å gråt hver gang jeg tok toget hjem fra jordmor.

Måtte ta en ekstra ul også bare fordi hun trodde ungen var stor.

Er så glad jeg har flyttet derfra

Uffda.. Sånn skal det ikke være!

[Tricolor]

En av grunnene til at legene er opptatt av vekt er at vektøkning kan være vann i kroppen. Og det skal man være obs på. Jeg har aldri gått opp særlig mye, bare 3 kg. i siste svangerskap. Og jenta var størst av alle.Men gjett om jeg har gått opp i vekt siden. Grøss og gru. Veier myye mer nå enn da jeg var høygravid

[soelvd]

Her har verken jordmor eller lege nevnt noe spesielt om overvekten. Derimot har ultralydlegen nevnt det de to gangene. Faktisk har han knapt snakka om annet enn at jeg kommer til å få en svær unge og at jeg må holde meg unna sukker. Så ille at det høres ut som om jeg ikke kan kikke på et eple en gang. Og den leksa har jeg fått hver gang gjennom hele besøket nesten uten at han en eneste gang har spurt meg om kostholdet mitt eller sett på vekta (da hadde han sett at jeg har gått nedover i vekt siden jeg ble gravid). Forrige gang avbrøt jeg han og sa at "jeg har kutta ut alt med sukker, jeg. Spiser litt frukt i blant, men ikke noe mer". Og da ble han sjokka så det ut som - for jeg ser vel ikke ut som om jeg eier viljestyrke til noe som helst.

Og det der har jeg ikke synes har vært noe ålreit. Kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært om noen var sånn under hver svangerskapskontroll. Det er i alle fall ikke motiverende å fortsette med den sunne livsstilen når jeg kommer til han som snakker som om jeg spiser kake til alle måltider...

Nå høres jeg hårsår ut Men jeg ser faktisk ikke poenget med å male opp med samme greiene hver gang uten å så mye som spørre om hva jeg faktisk gjør. Bare anta.

[soelvd]

Åh! Tøtta i magen hikker! Helt absurd og merkelig. Og hikke gjør jo jeg i blant også, så det ble veldig.. Snålt. Og reelt. Nok en gang litt sånn "wow, det er faktisk et bittelite menneske inni der!".

Og i går sparka hun non stop, minst 5 min, kanskje mer. Så da testet jeg å synge for henne siden jeg alltid går og traller. Og det ble rolig med EN gang. Virkelig med en gang. Kan jo ha vært tilfeldig, men jeg kjenner mammahjertet vokser og mammahjertet tenker at det ikke er tilfeldig

[Mud]

  På 11/8/2012 at 11:14 PM, soelvd skrev:

Åh! Tøtta i magen hikker! Helt absurd og merkelig. Og hikke gjør jo jeg i blant også, så det ble veldig.. Snålt. Og reelt. Nok en gang litt sånn "wow, det er faktisk et bittelite menneske inni der!".

Og i går sparka hun non stop, minst 5 min, kanskje mer. Så da testet jeg å synge for henne siden jeg alltid går og traller. Og det ble rolig med EN gang. Virkelig med en gang. Kan jo ha vært tilfeldig, men jeg kjenner mammahjertet vokser og mammahjertet tenker at det ikke er tilfeldig

Det er ikke tilfeldig ;-) De roer seg når mamma synger. Blir du lei av å synge kan du prøve med høretelefoner mot magen. Jeg brukte det mye om natten for at han skulle holde seg i ro så jeg fikk sove

[Hanna]

  På 11/8/2012 at 9:08 PM, Maren skrev:

Selvfølgelig er det greit å ta det opp 1 gang! Ikke alle timene jeg hadde der! Eneste gangen hun ikke sa noe var den timen samboern min ble med på.

Jeg satt å gråt hver gang jeg tok toget hjem fra jordmor.

Måtte ta en ekstra ul også bare fordi hun trodde ungen var stor.

Er så glad jeg har flyttet derfra

  På 11/8/2012 at 11:03 PM, soelvd skrev:

Her har verken jordmor eller lege nevnt noe spesielt om overvekten. Derimot har ultralydlegen nevnt det de to gangene. Faktisk har han knapt snakka om annet enn at jeg kommer til å få en svær unge og at jeg må holde meg unna sukker. Så ille at det høres ut som om jeg ikke kan kikke på et eple en gang. Og den leksa har jeg fått hver gang gjennom hele besøket nesten uten at han en eneste gang har spurt meg om kostholdet mitt eller sett på vekta (da hadde han sett at jeg har gått nedover i vekt siden jeg ble gravid). Forrige gang avbrøt jeg han og sa at "jeg har kutta ut alt med sukker, jeg. Spiser litt frukt i blant, men ikke noe mer". Og da ble han sjokka så det ut som - for jeg ser vel ikke ut som om jeg eier viljestyrke til noe som helst.

Og det der har jeg ikke synes har vært noe ålreit. Kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært om noen var sånn under hver svangerskapskontroll. Det er i alle fall ikke motiverende å fortsette med den sunne livsstilen når jeg kommer til han som snakker som om jeg spiser kake til alle måltider...

Nå høres jeg hårsår ut Men jeg ser faktisk ikke poenget med å male opp med samme greiene hver gang uten å så mye som spørre om hva jeg faktisk gjør. Bare anta.

Det hørtes ikke noe hyggelig ut! Det må jo være under forutsetning at det tas opp på en ålreit måte. Det er jo heller ikke anbefalt med reel slanking og strenge dietter i svangerskapet, men nettopp kostholdsendringer slik du nevner og økt aktivitet hvis man kan. Og det burde man få kred for, positiv forsterkning er alltid hyggeligere enn (positiv) straff

Men hva hvis man ikke gjør (tilstrekkelige) endringer i kosthold eller aktivitet, og fortsetter å øke utover det normale. Er det da legitimt for helsepersonell å nevne risikoene gjentatte ganger?

[soelvd]

  På 11/9/2012 at 4:16 AM, Loke skrev:

Det er ikke tilfeldig ;-) De roer seg når mamma synger. Blir du lei av å synge kan du prøve med høretelefoner mot magen. Jeg brukte det mye om natten for at han skulle holde seg i ro så jeg fikk sove

Hadde mannen min lest den kommentaren hadde han ledd høyt - jeg blir nok aldri lei av å synge Men det må definitivt prøves for det. Og jeg tror synging kommer til å bli brukt endel fremover om hun fortsetter å være aktiv på kvelden. Men jeg har lært meg å ta kveldsturen litt tidligere på kvelden sånn at hun får sparket fra seg før jeg legger meg

Er det et godt tegn at jeg aldri kjenner aktivitet på natten og sjeldent noe før åtte-tiden på morgenen, forresten? De sier jo de danner søvnmønster nå

  På 11/9/2012 at 8:47 AM, Hanna skrev:

Det hørtes ikke noe hyggelig ut! Det må jo være under forutsetning at det tas opp på en ålreit måte. Det er jo heller ikke anbefalt med reel slanking og strenge dietter i svangerskapet, men nettopp kostholdsendringer slik du nevner og økt aktivitet hvis man kan. Og det burde man få kred for, positiv forsterkning er alltid hyggeligere enn (positiv) straff

Men hva hvis man ikke gjør (tilstrekkelige) endringer i kosthold eller aktivitet, og fortsetter å øke utover det normale. Er det da legitimt for helsepersonell å nevne risikoene gjentatte ganger?

Jeg synes det er VELDIG legitimt å nevne risikoer for gravide så lenge det er noe man kan gjøre noe med. Sånn som sukker i mitt tilfelle (her syntes jeg som sagt problemet var at han bare antok at jeg ikke brydde meg og stappet i meg sukker, et spørsmål han lett kunne stilt). Det som ikke er greit er å gjenta er de risikoene det er for sent å gjøre noe med, tenker jeg. Som du sier skal man jo ikke slanke seg. Så la oss si at det å være 30 kg overvektig fører til en viss risiko som man ikke kan minske annet enn ved vekttap - da er det unødvendig å gjenta synes jeg. For man er jo allerede gravid. Greit å informere om at man har økt sjans for et eller annet, men det er ikke noe man trenger å gjenta, for det er jo i teorien "for sent".

[tm100021]

Jeg tror det absolutt er viktig å ta opp kosthold og farer i forbindelse med å leve på sukker og fast food. Og det tror jeg er viktig uansett vekt (Jeg har ei venninne som er tynn som en strek på 49 kg men lever på boller fra butikken og gatekjøkken/mac donalds mat. Hun fikk ingen formanning av jordmoren/legen uten om at hun måtte "spise mer" og fikk de to siste månedene svangerskapsdiabetes som hun ikke kunne skjønne at hun fikk siden hun var så tynn, og fikk en sønn som veide 5,8 kg.) man er jo som overvektig ofte forhåndsbedømt og det er ikke noe hyggelig å ikke ville tilbake til jordmoren/legen pga av måten ting blir tatt opp på. Man er jo ofte litt ekstra sårbar som gravid så både måten det blir tatt opp på og det med om man føler man ønsker ekstra oppfølging med tanke på kosthold og svangerskap er viktig. Har man et kostholdsproblem og er gravid så tror jeg faktisk man ønsker hjelp Jeg vet at jeg ville ihvertfall ha ønsket hjelp, man vil jo som regel det aller beste for sitt ufødte barn.

[soelvd]

  På 11/9/2012 at 10:22 AM, Lill skrev:

Jeg tror det absolutt er viktig å ta opp kosthold og farer i forbindelse med å leve på sukker og fast food. Og det tror jeg er viktig uansett vekt (Jeg har ei venninne som er tynn som en strek på 49 kg men lever på boller fra butikken og gatekjøkken/mac donalds mat. Hun fikk ingen formanning av jordmoren/legen uten om at hun måtte "spise mer" og fikk de to siste månedene svangerskapsdiabetes som hun ikke kunne skjønne at hun fikk siden hun var så tynn, og fikk en sønn som veide 5,8 kg.) man er jo som overvektig ofte forhåndsbedømt og det er ikke noe hyggelig å ikke ville tilbake til jordmoren/legen pga av måten ting blir tatt opp på. Man er jo ofte litt ekstra sårbar som gravid så både måten det blir tatt opp på og det med om man føler man ønsker ekstra oppfølging med tanke på kosthold og svangerskap er viktig. Har man et kostholdsproblem og er gravid så tror jeg faktisk man ønsker hjelp Jeg vet at jeg ville ihvertfall ha ønsket hjelp, man vil jo som regel det aller beste for sitt ufødte barn.

Det du sier der er jo veldig vesentlig. Og gjør kanskje at det blir et litt sårt tema og dermed behov for å ta opp ting litt skikkelig. Ikke bare forhåndsdømme ut i fra hvordan man ser ut. Selv har jeg liksom bare funnet meg i at jeg kommer til å få en unge på 4-5 kg, for sånn høres det ut på UL-legen når han snakker..

[Martine]

  På 11/9/2012 at 10:29 AM, soelvd skrev:

Det du sier der er jo veldig vesentlig. Og gjør kanskje at det blir et litt sårt tema og dermed behov for å ta opp ting litt skikkelig. Ikke bare forhåndsdømme ut i fra hvordan man ser ut. Selv har jeg liksom bare funnet meg i at jeg kommer til å få en unge på 4-5 kg, for sånn høres det ut på UL-legen når han snakker..

Jeg har diabetes, og hadde store problemer med å ha god nok kontroll på blodsukkeret gjennom svangerskapet. Fikk hele tiden beskjed om at babyen kom til å bli gigantisk, fare for ks osv. E var kun 2970 g og 46 cm lang, hun... Når sant skal sies så var det jo morkakesvikt her, men uansett... Hun ble ikke på langt nær så stor de sa hun skulle bli, så jeg tror de bare prøver å skremme folk fordi det er mange som ikke tenker på kostholdet i svangerskapet. Jeg fikk også "kjeft" hver kontroll fordi langtidsblodsukkeret var litt for høyt, og ble innlagt flere ganger. Siste kontroll før fødselen ble satt igang skjønte de at jeg er en av de personene som faktisk har litt høyere blodsukker enn normalt uten å kunne gjøre så veldig mye med det... Utrolig irriterende, og jeg gruet meg til hver kontroll pga dette.

[soelvd]

  På 11/9/2012 at 10:49 AM, Martine skrev:

Jeg har diabetes, og hadde store problemer med å ha god nok kontroll på blodsukkeret gjennom svangerskapet. Fikk hele tiden beskjed om at babyen kom til å bli gigantisk, fare for ks osv. E var kun 2970 g og 46 cm lang, hun... Når sant skal sies så var det jo morkakesvikt her, men uansett... Hun ble ikke på langt nær så stor de sa hun skulle bli, så jeg tror de bare prøver å skremme folk fordi det er mange som ikke tenker på kostholdet i svangerskapet. Jeg fikk også "kjeft" hver kontroll fordi langtidsblodsukkeret var litt for høyt, og ble innlagt flere ganger. Siste kontroll før fødselen ble satt igang skjønte de at jeg er en av de personene som faktisk har litt høyere blodsukker enn normalt uten å kunne gjøre så veldig mye med det... Utrolig irriterende, og jeg gruet meg til hver kontroll pga dette.

Hyggelig å høre at det ikke ble noen stor baby på deg. Jeg var jo på UL i uke 22-23. Og da var hodet og lårbeina litt under gj.snittet og magen/kroppen litt større. Men fremdeles godt innenfor øvre og nedre strek. Og når han så det virka han nesten overrasket.

Og det bør jo absolutt ikke være nødvendig å få "kjeft" feks fordi blodsukkeret er høyt. Må vel finnes hyggeligere måter..

Men ja, jeg har i alle fall inntrykket av at han prøver å skremme litt. Det funker på meg, jeg blir flinkere av sånt. Men jeg ser for meg at mange gir opp. Snakka med jordmor ang det og hun syntes det var høl i hue å droppe feks frukt - om man virkelig skal droppe alt så blir det jo ti ganger vanskeligere å gjennomføre. Sånn det er nå har jeg dårlig samvittighet om jeg spiser et eple eller drikker et glass melk og da synes jeg kanskje det blir litt heftig. Menmen, tre måneder igjen.

[Martine]

  På 11/9/2012 at 11:05 AM, soelvd skrev:

Hyggelig å høre at det ikke ble noen stor baby på deg. Jeg var jo på UL i uke 22-23. Og da var hodet og lårbeina litt under gj.snittet og magen/kroppen litt større. Men fremdeles godt innenfor øvre og nedre strek. Og når han så det virka han nesten overrasket.

Og det bør jo absolutt ikke være nødvendig å få "kjeft" feks fordi blodsukkeret er høyt. Må vel finnes hyggeligere måter..

Men ja, jeg har i alle fall inntrykket av at han prøver å skremme litt. Det funker på meg, jeg blir flinkere av sånt. Men jeg ser for meg at mange gir opp. Snakka med jordmor ang det og hun syntes det var høl i hue å droppe feks frukt - om man virkelig skal droppe alt så blir det jo ti ganger vanskeligere å gjennomføre. Sånn det er nå har jeg dårlig samvittighet om jeg spiser et eple eller drikker et glass melk og da synes jeg kanskje det blir litt heftig. Menmen, tre måneder igjen.

Ja, samboeren reagerte også på det. Jeg gikk til en fødselslege (tok seg av ul), flere jordmødre, og tre forskjellige leger under svangerskapet. Alle var flinke, bortsett fra en av legene. Hadde hun ca annenhver gang jeg var på kontroll hos legen, og etter hver fikk hun bare kallenavnet heksa. Hun satt og "kjeftet" mens hun gliste, liksom. "Nå er blodsukkeret ditt ALT for høyt, så babyen kan bli kjempestor!". Da jeg dro til fastlegen min for å bli sykemeldt fra studiene, så sa hun at det ikke var for høyt i det hele tatt. De vil egentlig at det ligger på ca 6, mitt lå på litt over 7. Det er bare for å sikre seg. Men når man gjør alt man kan for å regulere det, så er det ikke særlig motiverende når man får kjeft, altså.

Jeg syns du er flink så lenge du tenker på kostholdet, jeg Spis så mange epler du vil med god samvittighet! Så lenge du ikke putter i deg store mengder usunn mat osv så bør det holde. Du er gravid, og babyen trenger faktisk næring. Teite leger...

[Mari]

  På 11/9/2012 at 8:47 AM, Hanna skrev:

¨Men hva hvis man ikke gjør (tilstrekkelige) endringer i kosthold eller aktivitet, og fortsetter å øke utover det normale. Er det da legitimt for helsepersonell å nevne risikoene gjentatte ganger?

Nei, jeg synes ikke det. En kvinne blir ikke redusert til en inkubator for sitt ufødte barn mens hun går gravid. Hun er et helt eget, voksent menneske som må få lov til å ta selvstendige valg, også når de valgene er dårlige. Retten til å presse på henne noe som helst stopper når man gir henne informasjon om hva konsekvensene kan bli og oppfordrer til gode valg, men det gir en ikke rett til å drive med fordømmende masing.

Det er lov å sitte på rumpa og bare spise dritt mens man er gravid. Det er lov til å røyke også. Det er ikke slik at kvinner ikke er klar over at dette er dårlige valg, og de fleste gjør så godt de bare kan under graviditeten. Hva vet vel jeg om deres livssituasjon som gjør at de kommer fram til disse beslutningene? Hvilken rett har jeg til å fordømme andres prioriteringer bare fordi de er forskjellige fra mine?

Klart man kan argumentere at det går utover det uskyldige barnet, og det er jo helt korrekt. Men det er nå en gang slik at rettighetene til de som er født trumfer rettighetene til de ufødte. Urettferdig selvsagt, noe så veldig også, men slik må det nesten være. Man må få lov til å bestemme over egen kropp selv når man deler den med en annen.

Det knyter seg inni meg når jeg ser kvinner som røyker og/eller drikker under graviditet (en høygravid klaget en gang over bakrus til meg), men selv hvor sterke følelser det vekker i meg så må det stoppe der. Hennes valg er hennes valg, man kan si ifra en gang men så får man minde sin egen business synes jeg.

Om jordmor fikk meg til å gråte etter hvert besøk hadde jeg faktisk sagt ifra. Ingen har rett til å få meg til å føle meg som en dritt uansett hvor uenige de er i valgene jeg tar, og der setter jeg grenser.

Jeg fikk svangerskapsdiabetes og la på meg mye under graviditeten. Opplevde aldri noe pes rundt det. Fikk informasjon om kosthold, men aldri noen formaninger. Det var helt fair and square.

edit: Jeg mosjonerte og spiste greit under hele svangerskapet forresten.