Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Det der er vel like individuelt som bikkjer ;) Jeg har to som ikke virker samtidig, og det har vart en stund :) Og de har akkurat samme sosialiseringen som storebror (her, holder du han/henne/henne så jeg kan....). Blir litt sånn med tre bleieunger og to armer .. Det merkelige er at de er så sent ute med fremmedfrykten- jeg skylder på at de er premature :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

De har det, niesen min har nettopp vært i den. Alt og alle var dritskumle selv de hun så omtrent hver dag :P

Selv mamma ble plutselig et troll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det må vi også begynne med!

Og det er nettopp den sparkingen der som ikke er så hyggelig. Heldigvis pleier det å være mest av sparking utover.

Utrolig stas å kjenne for begge to ja!

Huff, nå har jeg akkurat hørt at to av de tre mistenkelige dødsfallene på Ahus i år, var nyfødte. Og også hørt om baby som døde i magen rett før fødsel. Liker ikke!

(Bekymringer av alle slag er litt større for tiden, og vanskeligere å takle enn før jeg ble gravid syntes jeg.)

Det dukker opp mange bekymringer under svangerskapet ja, og flere skal det bli! Hadde om barnesykdommer på skolen i dag, og om barn på sykehus i dag. Da tenkte jeg på oppholdet vårt på intensiven. Det verste var vel sykepleieren som ba oss om å kutte ut å stryke på datteren vår. I tillegg til at flere senskader etter asfyksi kan dukke opp/vise seg etter to-tre år.

Heldigvis går det som regel fint :)

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

Emilie har alltid smilt til alt og alle, hun. Hun er litt mer skeptisk nå, men det er ikke ille. Går over med en gang hun ikke ser meg lengre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får besøk halve desember og har eksamner i hele januar. Så jeg håper virkelig vi er ferdig innredet småbarnshus innen jul!

Æsj, det må være så grusomt det der.. Jeg leste nettopp om ei som mistet babyen sin i uke 32 - hadde ikke sparket på noen timer og hun drøyde med å reise på føden. Kunne vært reddet om hun hadde reist med en gang. Og rett etter det leste jeg om ei som mistet babyen sin i krybbedød 6 dager gammel. Burde virkelig ikke lese sånt, det går jo som regel bra...

Jeg har aldri vært den bekymra typen, men ting er blitt vanskeligere å takle her også. Plutselig er jeg engstelig når mannen kjører hjem fra jobb, livredd for at noe skal skje og at jeg ikke skal ha noen mann og pappa til babyen, feks. Jeg ville jo alltid at han skulle komme hjem trygt, men nå tar det faktisk opp tid at jeg tenker og bekymrer meg for det. Og plutselig er verdensproblemer mye viktigere - hva slags verden skal barna mine vokse opp i? ++++ Slitsomt. Men er vel morsinnstinktet ;)

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Asfyksi er fødselsstress, rett og slett. Eller, det står at hun hadde det i journalen, men det var jo morkakesvikt. Så hun fikk for lite næring og oksygen.

Vi har "sendt henne rundt" siden hun var bitteliten, men selvfølgelig sett an formen og humøret hennes. Det er det viktigste, foreldre kjenner barna sine best. Det var noen som ville ta henne opp mens hun sov, men det var helt uaktuelt. Søvn avler søvn, tenker jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Spedbarn bør ikke "sendes rundt", det gjør de ofte utilpass i en fase der de trenger så mye nærhet og varme fra den de kjenner aller best- og mor liker det som regel ikke selv. Så bare si nei, eller ta tilbake babyen så fort den viser ubehag :) De blir raskt nok store ;)

Men klart, når knøttet snorker og sover er det ikke farlig å forsiktig legge det over i en svulmende bestemors armer ;) Følg instinktet, og si nei når du ikke synes det er greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Tror det er veldig forskjellig fra barn til barn og ikke minst mor til mor hvordan de takler det. Her har det vært veldig begrenset helt i starten fordi premature skal skjermes litt ekstra i begynnelsen, så vi unngikk de store familiesammenkomstene. Dessuten var hun så liten at mange syns det var litt skummelt å holde henne;) men gradvis har vi sluppet opp litt og litt på "restriksjonene". Jeg har aldri vært noe redd for å la andre holde henne, men lar henne ikke bli sendt rundt som et annet kakefat... Syns det skal være positivt for henne og, og spesielt nå som hun faktisk oppfatter mer rundt seg. Før ble hun bare stresset, nå kan det faktisk være litt underholdning for henne med nye ansikter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Men nå fikk jeg enda mer å bekymre meg over. :lol:

Tror det er noen som kan bli sure over å ikke få holde, men forhåpentligvis er det bare et problem oppi hodet mitt.

Jeg har liksom hatt inntrykk av at den kakefat sendingen er vanlig, men kan ikke helt skjønne at babyen skal like det før den blir litt eldre nei.

Edit: Dette skrev jeg før jeg så Martines siste, men det høres jo bra ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Ja mine har blitt holdt masse og mye de og- men jeg var restriktiv helt i starten :) Jeg tenkte bokstavelig talt sende rundt- for det kan fort renne inn med folk, babyen skriker, bestemor/tante/veninne sier - neida, det gåååår så bra så, bare se her nå- og selv står man der og har mest lyst til å røske til seg ungen, hive de på hue og ræva ut og banne stygt. Man er jo hele tiden redd for å såre andre og være "hu hønemora". Men som nybakt, skal man tenke like mye- om ikke mer på sitt eget velbefinnende enn babyens. Kjennes det ikke greit ut- ikke gjør det!

Red: Endret et helt feil ord :P Red 2 : Endret en helt feil setning :twitch: På tide å finne køya...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Hihi, velkommen inn i gravid/foreldreverdenen ;) Det går bra :hug: Man får et litt annet "lynne" når man verger om sitt barns velbefinnende, og man blir ekstremt opptatt med å tenke ihel absolutt hver minste lille detalj i hele verden :D Hele svangerskaps/foreldrerollen kan kokes ned til en ting for min del- alltid følg magefølelsen. Samfunnet forøvrig er aldeles sekundært, om ikke tiendært ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

A begynner endelig å bli ferdig med det der :lol: I nesten et år har alle vi ikke kjenner godt trodd jeg har hatt en ekstremt passiv og stum unge liksom. Han var fryktelig utadvendt frem til 1 års alder , da bråsnudde det. Nå snur der heldigvis igjen ser det ut til :-P

Ang sove med barnet : A er den eneste jeg kan sovne inntil og den eneste jeg ikke får spader bare jeg hører pusten til om natta. Jeg er ikke særlig hyggelig på natterstid, jeg hater faktisk alt og alle når jeg er i sovemodus. Dette bekymret meg oppriktig før jeg fikk Ask , men det er åpenbart noe annet med avkommet sitt.

Skal ikke påstå at jeg alltid er like pedagogisk den 20 gangen han insisterer på å ' tå opp ' før 04 om morgningen, men stort sett er jeg moderligheten selv og ikke et frådenede monster som ville vært en mer naturlig reaksjon fra min side :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

Hehe høres ut som meg. Likte de jeg jobbet med , og de i familien - der stoppet det. Jeg er sånn type som fremmede unger alltid skal snakke til og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å late som jeg ikke får med meg en unge som sitter i vogna og sier ' hei ! hei ! hei ! ' på toget osv. Og når kollegaer eller bekjente har fått barn har jeg virkelig mått ta meg sammen for å vise den minimum pålagte høflige interesse.

Og foreldre ! Stakkars! Hvordan orker de å forholde seg til en masete unge 24/7 ? Og så tar de med seg ungen på ferie oppå det hele ? Hva slags FERIE er det ?

Jeg pratet faktisk med en god kompis når jeg var gravid om at jeg var littegranne redd jeg fikk en unge jeg ikke likte :lol:

I'ts all so clear to me now..

Det er noe annet med det som er eget altså. Jeg har blitt en skikkelig mamma som savner ungen bare han er ute av syne - uansett hvor sliten jeg er - , står opp med et smil på natten for å følge han på do , lager skikkelig middag hver dag og går en halvtime hver vei med kraftig omgangssyke for å få han undersøkt av lege fordi jeg er bekymret for noe i urinen hans.

Det er rent skremmende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke egentlig :lol: Det som er der har vært der fra før som hud osv etter forrige svangerskap og vektnedgang :) Men, så lenge det er på magen og ikke rundt om som jeg legger meg ut så går det med tanke på brudekjolen! :) Baby kan leke gjemsel i tre uker til, så kan det synes :lol: Hadde jeg ikke visst jeg var gravid så hadde jeg ikke trodd det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...