Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

P.S. I love you strigråt jeg når jeg så på. Requiem for a Dream er fantastisk, men jeg også ble fysisk syk av å se den. The Divingbell and The Butterfly er også en film som har gjort veldig inntrykk på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom paa to filmer til.. Sleepers og The Name of the Rose. Veldig forskjellige, men Sleepers er vel kanskje mest trist - The Name of the Rose er utrolig gripende og sitter igjen som naermest et fysisk og psykisk ubehag..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

The boy in the striped pyjamas

Schindlers liste

Sleepers

After the promise (sikkert ikke så mange som har sett den, men den handler om en far som blir fratatt barna når moren dør og plassert på barnehjem - filmen er hjerteskjærende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av de skrekkeligste filmene jeg har sett er er laget av Bahman Ghobadi

En tid for fulle hester

og

Skilpadder kan fly - som ga meg mareritt i lang tid etterpå.

Begge filmene har barn i hovedrollene som spille fantastisk og gir vonde portrett av hvordan barn lever i fattige/krigsrammede steder i verden. Forferdelige filmer som burde sees.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Uff ja, samme her. Jeg har ikke sett den enda da, bare lest den. Purpurfargen orket jeg faktisk ikke se ferdig, jeg har en greie med overgrep og incest - tåler det bare ikke. Og derfor har jeg heller ikke sett Precious.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off. Jeg ble skikkelig uvel etter å ha sett Requiem for a Dream... Og så ble jeg også litt lei meg av Trainspotting, egentlig.

Og Marley and Me, da. Kjære vene. Jeg var jo ikke klar over hva slags film det, var jeg. Jeg så den skulle gå på TV og tenkte at det var jo hyggelig med en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston, så jeg tok den opp på TV-boksen og sparte den til jeg skulle være alene hjemme en helg da mannen skulle på jobbreise. Så, samme uken som vi fikk bekreftet hvilken valp vi skulle få, satte jeg med ned med popcorn og rødvin og så filmen. Herregud, som jeg gråt! jeg tror aldri jeg har grått så mye av en film før, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh en til som jeg syns er fæl og det er ikke noe håp i tunnellen; "Never let me go".

Denne har jeg faktisk på hardisken, men har bare ikke knødd meg til å se den enda.

Passer kanskje bra på en trist høstdag med regn og lave tåkeskyer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilja forever er så trist helt fra begynnelse til slutt. Tristeste filmen jeg har sett. Den er knallbra den filmen :D anbefales.

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Herregud, jeg så Lilja 4-ever på "troll i eske" på filmklubben (dvs overraskelsesfilm) - det var litt i overkant å gå til den filme uforberedt...

Kompani Orheim er så vond som bok, så jeg psyker meg veldig opp til filmen...

Ellers husker jeg fortsatt "The Truman show" fra 1998. Måtte være litt stille etter den, gitt...

Griner som en idiot når jeg ser hester på film, og Hatchico burde jeg jo seff aldri ha begynt på. Burde jeg skjønt på forhånd.

jeg og samboer prøver titt og stadig å lete opp romantiske komedier, men ender som regel opp med grusomme drama hvor alt driter seg. Husker ingen navn akkurat nå, men de er ikke i fåtall...

... Egentlig liker jeg grine-filmer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Requiem for a dream har jeg sett tre ganger. Første gang var skolekino på vgs, andre gang skulle jeg se den med samboeren, og tredje gang med ei venninne. Hver gang har jeg blitt fysisk dårlig, det er en vanvittig sterk film..

Og nå snubla jeg over "Man on fire" på nrk3, og da kom jeg til å tenke på denne tråden. Jeg hadde veeldig lyst å se den igjen, men sist gråt jeg så mye at samboeren satt og trøsta meg lenge etterpå.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Så den for ikke så lenge siden, syntes den var ganske trist ja. En film som jeg syntes burde vært pålagt å vise på barneskolen, sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...