Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

P.S. I love you strigråt jeg når jeg så på. Requiem for a Dream er fantastisk, men jeg også ble fysisk syk av å se den. The Divingbell and The Butterfly er også en film som har gjort veldig inntrykk på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom paa to filmer til.. Sleepers og The Name of the Rose. Veldig forskjellige, men Sleepers er vel kanskje mest trist - The Name of the Rose er utrolig gripende og sitter igjen som naermest et fysisk og psykisk ubehag..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

The boy in the striped pyjamas

Schindlers liste

Sleepers

After the promise (sikkert ikke så mange som har sett den, men den handler om en far som blir fratatt barna når moren dør og plassert på barnehjem - filmen er hjerteskjærende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av de skrekkeligste filmene jeg har sett er er laget av Bahman Ghobadi

En tid for fulle hester

og

Skilpadder kan fly - som ga meg mareritt i lang tid etterpå.

Begge filmene har barn i hovedrollene som spille fantastisk og gir vonde portrett av hvordan barn lever i fattige/krigsrammede steder i verden. Forferdelige filmer som burde sees.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Uff ja, samme her. Jeg har ikke sett den enda da, bare lest den. Purpurfargen orket jeg faktisk ikke se ferdig, jeg har en greie med overgrep og incest - tåler det bare ikke. Og derfor har jeg heller ikke sett Precious.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off. Jeg ble skikkelig uvel etter å ha sett Requiem for a Dream... Og så ble jeg også litt lei meg av Trainspotting, egentlig.

Og Marley and Me, da. Kjære vene. Jeg var jo ikke klar over hva slags film det, var jeg. Jeg så den skulle gå på TV og tenkte at det var jo hyggelig med en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston, så jeg tok den opp på TV-boksen og sparte den til jeg skulle være alene hjemme en helg da mannen skulle på jobbreise. Så, samme uken som vi fikk bekreftet hvilken valp vi skulle få, satte jeg med ned med popcorn og rødvin og så filmen. Herregud, som jeg gråt! jeg tror aldri jeg har grått så mye av en film før, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh en til som jeg syns er fæl og det er ikke noe håp i tunnellen; "Never let me go".

Denne har jeg faktisk på hardisken, men har bare ikke knødd meg til å se den enda.

Passer kanskje bra på en trist høstdag med regn og lave tåkeskyer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilja forever er så trist helt fra begynnelse til slutt. Tristeste filmen jeg har sett. Den er knallbra den filmen :D anbefales.

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Herregud, jeg så Lilja 4-ever på "troll i eske" på filmklubben (dvs overraskelsesfilm) - det var litt i overkant å gå til den filme uforberedt...

Kompani Orheim er så vond som bok, så jeg psyker meg veldig opp til filmen...

Ellers husker jeg fortsatt "The Truman show" fra 1998. Måtte være litt stille etter den, gitt...

Griner som en idiot når jeg ser hester på film, og Hatchico burde jeg jo seff aldri ha begynt på. Burde jeg skjønt på forhånd.

jeg og samboer prøver titt og stadig å lete opp romantiske komedier, men ender som regel opp med grusomme drama hvor alt driter seg. Husker ingen navn akkurat nå, men de er ikke i fåtall...

... Egentlig liker jeg grine-filmer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Requiem for a dream har jeg sett tre ganger. Første gang var skolekino på vgs, andre gang skulle jeg se den med samboeren, og tredje gang med ei venninne. Hver gang har jeg blitt fysisk dårlig, det er en vanvittig sterk film..

Og nå snubla jeg over "Man on fire" på nrk3, og da kom jeg til å tenke på denne tråden. Jeg hadde veeldig lyst å se den igjen, men sist gråt jeg så mye at samboeren satt og trøsta meg lenge etterpå.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Så den for ikke så lenge siden, syntes den var ganske trist ja. En film som jeg syntes burde vært pålagt å vise på barneskolen, sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...