Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Recommended Posts

Skrevet

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å avslutte filmingen.

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Skrevet

P.S. I love you strigråt jeg når jeg så på. Requiem for a Dream er fantastisk, men jeg også ble fysisk syk av å se den. The Divingbell and The Butterfly er også en film som har gjort veldig inntrykk på meg.

Skrevet

The boy in the striped pyjamas, American History X, Schindlers liste, P.S. I love you... Enig i alle de.

Sånne filmer som det var flaut å jobbe på da jeg jobbet på kontoret i USA. Og jeg ba pent om å slippe å jobbe på Marley and Me.

Skrevet

Kom paa to filmer til.. Sleepers og The Name of the Rose. Veldig forskjellige, men Sleepers er vel kanskje mest trist - The Name of the Rose er utrolig gripende og sitter igjen som naermest et fysisk og psykisk ubehag..

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

The boy in the striped pyjamas

Schindlers liste

Sleepers

After the promise (sikkert ikke så mange som har sett den, men den handler om en far som blir fratatt barna når moren dør og plassert på barnehjem - filmen er hjerteskjærende)

Skrevet

The Wrestler synes jeg er innmari trist.. Ellers er Requiem og Lilja sånne "miste troen på menneskeheten"-filmer for meg. Har også sett en del miljøvern-dokumentarer som tar fra en alt håp.

Skrevet

Pianisten og Anne Franks dagbok, går litt i kjelleren av begge to egentlig. Begge ganske sanne skildringer fra krigen...

...men den filmen jeg griner mest av, er faktisk Marley & Me. Slutten på den filmen tror jeg alle hundefolk sliter med :lol:

Skrevet

De filmene dere nevner har liksom aldri gått inn på meg.. tror det er noe med Hollywood-stilen som blir for uvirkelig. Jeg anbefaler ingen som sliter med schindlers liste å se feks Kom og se btw :-P

Skrevet

To av de skrekkeligste filmene jeg har sett er er laget av Bahman Ghobadi

En tid for fulle hester

og

Skilpadder kan fly - som ga meg mareritt i lang tid etterpå.

Begge filmene har barn i hovedrollene som spille fantastisk og gir vonde portrett av hvordan barn lever i fattige/krigsrammede steder i verden. Forferdelige filmer som burde sees.

Skrevet

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Skrevet

Jeg synes Lovely Bones er supertrist. Eller egentlig bare rørende. Men jeg begynner alltid å tute når jeg ser den, hver pokkers gang...

Skrevet

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Uff ja, samme her. Jeg har ikke sett den enda da, bare lest den. Purpurfargen orket jeg faktisk ikke se ferdig, jeg har en greie med overgrep og incest - tåler det bare ikke. Og derfor har jeg heller ikke sett Precious.

Skrevet

Off. Jeg ble skikkelig uvel etter å ha sett Requiem for a Dream... Og så ble jeg også litt lei meg av Trainspotting, egentlig.

Og Marley and Me, da. Kjære vene. Jeg var jo ikke klar over hva slags film det, var jeg. Jeg så den skulle gå på TV og tenkte at det var jo hyggelig med en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston, så jeg tok den opp på TV-boksen og sparte den til jeg skulle være alene hjemme en helg da mannen skulle på jobbreise. Så, samme uken som vi fikk bekreftet hvilken valp vi skulle få, satte jeg med ned med popcorn og rødvin og så filmen. Herregud, som jeg gråt! jeg tror aldri jeg har grått så mye av en film før, altså.

Skrevet

Åh en til som jeg syns er fæl og det er ikke noe håp i tunnellen; "Never let me go".

Denne har jeg faktisk på hardisken, men har bare ikke knødd meg til å se den enda.

Passer kanskje bra på en trist høstdag med regn og lave tåkeskyer...

Skrevet

Lilja forever er så trist helt fra begynnelse til slutt. Tristeste filmen jeg har sett. Den er knallbra den filmen :D anbefales.

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Herregud, jeg så Lilja 4-ever på "troll i eske" på filmklubben (dvs overraskelsesfilm) - det var litt i overkant å gå til den filme uforberedt...

Kompani Orheim er så vond som bok, så jeg psyker meg veldig opp til filmen...

Ellers husker jeg fortsatt "The Truman show" fra 1998. Måtte være litt stille etter den, gitt...

Griner som en idiot når jeg ser hester på film, og Hatchico burde jeg jo seff aldri ha begynt på. Burde jeg skjønt på forhånd.

jeg og samboer prøver titt og stadig å lete opp romantiske komedier, men ender som regel opp med grusomme drama hvor alt driter seg. Husker ingen navn akkurat nå, men de er ikke i fåtall...

... Egentlig liker jeg grine-filmer...

Skrevet

Requiem for a dream har jeg sett tre ganger. Første gang var skolekino på vgs, andre gang skulle jeg se den med samboeren, og tredje gang med ei venninne. Hver gang har jeg blitt fysisk dårlig, det er en vanvittig sterk film..

Og nå snubla jeg over "Man on fire" på nrk3, og da kom jeg til å tenke på denne tråden. Jeg hadde veeldig lyst å se den igjen, men sist gråt jeg så mye at samboeren satt og trøsta meg lenge etterpå.. :icon_redface:

Skrevet

One Flew Over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet) - En av mine absolutte favoritter uansett sjanger, men en film jeg ikke makter å se mer enn èn gang i tiåret.

Skrevet

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Skrevet

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Så den for ikke så lenge siden, syntes den var ganske trist ja. En film som jeg syntes burde vært pålagt å vise på barneskolen, sånn egentlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...