Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Recommended Posts

Skrevet

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å avslutte filmingen.

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Skrevet

P.S. I love you strigråt jeg når jeg så på. Requiem for a Dream er fantastisk, men jeg også ble fysisk syk av å se den. The Divingbell and The Butterfly er også en film som har gjort veldig inntrykk på meg.

Skrevet

The boy in the striped pyjamas, American History X, Schindlers liste, P.S. I love you... Enig i alle de.

Sånne filmer som det var flaut å jobbe på da jeg jobbet på kontoret i USA. Og jeg ba pent om å slippe å jobbe på Marley and Me.

Skrevet

Kom paa to filmer til.. Sleepers og The Name of the Rose. Veldig forskjellige, men Sleepers er vel kanskje mest trist - The Name of the Rose er utrolig gripende og sitter igjen som naermest et fysisk og psykisk ubehag..

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

The boy in the striped pyjamas

Schindlers liste

Sleepers

After the promise (sikkert ikke så mange som har sett den, men den handler om en far som blir fratatt barna når moren dør og plassert på barnehjem - filmen er hjerteskjærende)

Skrevet

The Wrestler synes jeg er innmari trist.. Ellers er Requiem og Lilja sånne "miste troen på menneskeheten"-filmer for meg. Har også sett en del miljøvern-dokumentarer som tar fra en alt håp.

Skrevet

Pianisten og Anne Franks dagbok, går litt i kjelleren av begge to egentlig. Begge ganske sanne skildringer fra krigen...

...men den filmen jeg griner mest av, er faktisk Marley & Me. Slutten på den filmen tror jeg alle hundefolk sliter med :lol:

Skrevet

De filmene dere nevner har liksom aldri gått inn på meg.. tror det er noe med Hollywood-stilen som blir for uvirkelig. Jeg anbefaler ingen som sliter med schindlers liste å se feks Kom og se btw :-P

Skrevet

To av de skrekkeligste filmene jeg har sett er er laget av Bahman Ghobadi

En tid for fulle hester

og

Skilpadder kan fly - som ga meg mareritt i lang tid etterpå.

Begge filmene har barn i hovedrollene som spille fantastisk og gir vonde portrett av hvordan barn lever i fattige/krigsrammede steder i verden. Forferdelige filmer som burde sees.

Skrevet

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Skrevet

Jeg synes Lovely Bones er supertrist. Eller egentlig bare rørende. Men jeg begynner alltid å tute når jeg ser den, hver pokkers gang...

Skrevet

Grusomt trasig film!

Så den på kino med gubben da vi var ganske nye sammen, og vi gikk før den var ferdig...

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Uff ja, samme her. Jeg har ikke sett den enda da, bare lest den. Purpurfargen orket jeg faktisk ikke se ferdig, jeg har en greie med overgrep og incest - tåler det bare ikke. Og derfor har jeg heller ikke sett Precious.

Skrevet

Off. Jeg ble skikkelig uvel etter å ha sett Requiem for a Dream... Og så ble jeg også litt lei meg av Trainspotting, egentlig.

Og Marley and Me, da. Kjære vene. Jeg var jo ikke klar over hva slags film det, var jeg. Jeg så den skulle gå på TV og tenkte at det var jo hyggelig med en romantisk komedie med Owen Wilson og Jennifer Aniston, så jeg tok den opp på TV-boksen og sparte den til jeg skulle være alene hjemme en helg da mannen skulle på jobbreise. Så, samme uken som vi fikk bekreftet hvilken valp vi skulle få, satte jeg med ned med popcorn og rødvin og så filmen. Herregud, som jeg gråt! jeg tror aldri jeg har grått så mye av en film før, altså.

Skrevet

Åh en til som jeg syns er fæl og det er ikke noe håp i tunnellen; "Never let me go".

Denne har jeg faktisk på hardisken, men har bare ikke knødd meg til å se den enda.

Passer kanskje bra på en trist høstdag med regn og lave tåkeskyer...

Skrevet

Lilja forever er så trist helt fra begynnelse til slutt. Tristeste filmen jeg har sett. Den er knallbra den filmen :D anbefales.

Vi så "Kompani Orheim" i helga, og den syntes jeg var trist.

Synes det er trist med sånne filmer fra hverdagen til familier som sliter.

Barn som aldri blir helt lykkelige.

Herregud, jeg så Lilja 4-ever på "troll i eske" på filmklubben (dvs overraskelsesfilm) - det var litt i overkant å gå til den filme uforberedt...

Kompani Orheim er så vond som bok, så jeg psyker meg veldig opp til filmen...

Ellers husker jeg fortsatt "The Truman show" fra 1998. Måtte være litt stille etter den, gitt...

Griner som en idiot når jeg ser hester på film, og Hatchico burde jeg jo seff aldri ha begynt på. Burde jeg skjønt på forhånd.

jeg og samboer prøver titt og stadig å lete opp romantiske komedier, men ender som regel opp med grusomme drama hvor alt driter seg. Husker ingen navn akkurat nå, men de er ikke i fåtall...

... Egentlig liker jeg grine-filmer...

Skrevet

Requiem for a dream har jeg sett tre ganger. Første gang var skolekino på vgs, andre gang skulle jeg se den med samboeren, og tredje gang med ei venninne. Hver gang har jeg blitt fysisk dårlig, det er en vanvittig sterk film..

Og nå snubla jeg over "Man on fire" på nrk3, og da kom jeg til å tenke på denne tråden. Jeg hadde veeldig lyst å se den igjen, men sist gråt jeg så mye at samboeren satt og trøsta meg lenge etterpå.. :icon_redface:

Skrevet

One Flew Over the Cuckoo's Nest (Gjøkeredet) - En av mine absolutte favoritter uansett sjanger, men en film jeg ikke makter å se mer enn èn gang i tiåret.

Skrevet

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Skrevet

Denne er ikke sånn som de andre dere har nevnt, men "Cyberbully" får meg til å gråte - fordi jeg vet at utrolig mange har det så vondt og blir mobbet på den måten i dag. Det er så mye lettere for meg å relatere meg til slikt, sikkert fordi jeg er tenåring selv. Jeg har blant annet sett Schindler's liste også, men krigen blir liksom så fjernt for meg, så den påvirker meg ikke like mye som den kanskje burde? Jeg vet ikke..

Så den for ikke så lenge siden, syntes den var ganske trist ja. En film som jeg syntes burde vært pålagt å vise på barneskolen, sånn egentlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...