Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


Recommended Posts

Skrevet

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

derfor stod det i parantes. har presisert for å gjøre det klarere :)

Hvis jeg ikke kunne beholde alle hundene mine/våre (håper det aldri skjer), antar jeg det måtte skyldes at jeg ikke lenger kunne drive med hundekjøring. Jeg måtte da ha funnet nye hjem (hos folk som bruker dem) til flere, fordi ikke alle ville taklet like bra å bli hushunder. Da gjør valget seg selv.

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Skrevet

Aldri.

Jeg stusser over at folk sender hundene sine bort til utlandet i 6.mnd for å sanke cert og parre i vilden sky.4

Mulig jeg er litt hønemor, men de eneste som får passe Casper er nær familie. Og da bare såvidt :P

  • Like 1
Skrevet

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

pr idag, nei faktisk ikke.

Jeg hadde hat kjempeproblemer med å skulle velge. Håper jeg aldri blir satt i den situasjonen!

Skrevet

Nei det kunne jeg aldri gjort. Utstilling betyr så lite for meg i mitt hundehold i forhold til andre ting. Og jeg er altfor avhengig til å ha dem rundt meg, hadde savna dem med engang. Så ikke noe for meg.

Og vi har 4 hunder og hadde aldri klart å velge en eller to bort. Bare når vi hadde levert ene til operasjon, og kom hjem så er det første samboer sier ' så tomt det virka her' selv med de tre andre rundt oss hehe.

Skrevet

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)

Kun med noen som kjenner hunden like godt som de kjenner meg. Og en dag er mer enn nok, heller aldri med eller til noen vilt fremmede,uansett.

Selv om jeg helst ikke går i ringen selv,så vil jeg svært gjerne være på utsiden for å ha hundene da :yes: .

Skrevet

Kunne sendt med gode venner, oppdretter og familie på utstillinger i Norge eller nær Sverige, eller om jeg uansett skulle vært bortreist selv - men aldri latt noen ta de med langt vekk for en lang periode.

Skrevet

Jeg kunne fint sendt med gårdshunden (det er bare hun som er utstillingsmateriale) med venner/familie for en kortere periode for utstilling feks, men hadde ikke satt bort hunden i utlandet i månedsvis nei.

Skrevet

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Jeg flirer litt av det lyriske forholdet, jeg :)

I en tenkt situasjon, der det må bort en hund eller to, er prioriteringen her ganske klar. Dette har ikke noe med utstillinger og slikt å gjøre, for det har jeg ikke greie på. Bortsett fra det, er det full enighet om rekkefølgen våre hunder må dø i, eller omplasseres, hvis vi må velge bort noen. Det er ikke fordi jeg er mer glad i den ene enn i den andre eller tredje, men faktorer som jeg godt kan fortelle, hvis denne OT tendensen fortsetter :)

Skrevet

Nei, jeg kunne ikke sendt bort hundene mine til en profesjonell handler! Til det har jeg hørt for mye rart. MEN jeg kunne godt sendt henne med en oppdretter eller venn jeg kjenner godt. Hvis det skulle passe slik at jeg hadde en hund som var så bra at den hadde store muligheter og en oppdretter/venn skulle på en utstilling jeg ikke hadde mulighet til. Men jeg hadde savnet henne utrolig mye, så jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Skrevet

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all kred for jobben for øvrig, bikkja kan få en bisetning. :P Men om Fyda var ung og intakt så hadde jeg ikke hatt noe problem med å sette bort utstillingsjobben nei. Nummer en fordi jeg suger i å vise hunder og har løpestil som ei halshugget høne, og nummer to fordi hun er en blid, glad, trygg og enkel hund som er lett å tilfredstille. Hun kunne hatt det supert på en konkurranseferie hun.

Så jeg lurer litt på hva som er ille med å gjøre det? Er det verre å sende bort hunden for å meritteres enn til generell hundepass? For hvem isåfall?

Altså, hva mener dere det sier om en hundeeier som sender bort hunden på denne måten?

Jeg kan se for meg at om man driver oppdrett i relativt stor skala, så kan det ha verdi. For å få internasjonal anerkjennelse så må hunden vise seg fram på det internasjonale markedet. Med begrensningene som ligger i flere hunder, generelt et familieliv, fritid, økonomi og overskudd, så kan man vel godt betale andre for å gjøre jobben for seg? Så lenge dyrevelferden blir varetatt, så kjenner jeg at jeg liksom må lete etter det helt negative her. Men det er mulig det er noe jeg går glipp av.

  • Like 5
Skrevet

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart. Men det betyr ikke at jeg ser ned på de som gjør det. Men jeg håper alle tar sine forhåndsregler og sjekker ut de de sender hundene til.

Skrevet

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart.

Joda, men man hører mye rart om alt mulig rart, om du skjønner?

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vet mange som har sendt vekk hundene sine til meritteringer både her hjemme og i utlandet. Når det gjelder bruksmeritteringer/SCHH titler, så er de lite verd i mine øyne om ikke eier/forvert har tatt de selv. Vet mange som setter bort hundene sine til gjetertrening også, noe jeg kan ha mer forståelse for. Da det kan være viktig å få en godt trent arbeidshund altså et arbeidsredskap, ikke for underholdning. Men at folk setter bort hunden sin i månedsvis for utstillingsmerritering i utlandet, kan jeg forstå om de ikke ønsker å bruke tid på det selv (penger koster det jo uansett) fra et konkurranseperspektiv og et ønske om å reklamere for oppdrettet sitt. Men for den vanlige hundeeier med en kompis, så ser jeg ikke helt behovet.

Skrevet

Nå kom jeg faktisk på at Chico hadde privat trener i Mexico, og grunnen var rett og slett at slikt var billig der nede kontra i Norge, og siden mamma var redd for å få en hannhundaggressiv hund eller gjøre noe feil så hjalp det veldig. Han trente da grunndressur og konkurranse lydighet, og mamma var ofte med og førte Chico på kurs for ham.

Han stilte også hunden siden han var mer dreven på dette, men da var jo mamma alltid tilstede med ham, og agility gjorde hun selv. Lydighet var vel litt vekslende hvem som førte, men de la ihvertfall et kjempegodt grunnlag for Chico.

Selv sendte jeg jo Yaris til oppdretter en periode ifjor høst, men det var ikke for merittering, men hjelp til trening. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot om hun hadde kunnet stille han på noen jaktprøver. Men utstilling vil jeg personlig drive med selv, og det er fordi jeg syntes det er gøy, og mye av de andre tankene til Siri, det er ikke bare utstilling men også sosialt!

Skrevet

Det har jeg ikke noen problemer med dersom det er folk jeg stoler fullt og helt på.

Jeg har dog bare gjennomført det noen få ganger. Har også planlagt å sende med en på en utenlandstur, men har (i samråd med del-eier) trukket det og ikke gjennomført det da vi ikke orket tanken noen av oss tilslutt :P

Jeg eier jo mange hunder på del-eie, og disse hundene tar jeg jo med meg på mange utstillinger i løpet av et år. Dette er jo hunder (og eiere) jeg kjenner veldig godt (og er ofte oppdretter til hundene). Dette blir for meg veldig naturlig, og er også en del av avtalen mellom meg og del-eier / förvert.

Jeg synes også at det bare er moro å kunne hjelpe andre med å stille sine hunder (har faktisk stilt flere andre hunder- av andre raser enn min egen- til sitt championat). Det er ting jeg føler er utviklende for meg som handler.

Jeg har dog ikke fraktet med meg andres hunder (som jeg ikke har eier-relasjon til) - men det er vel mest fordi jeg ikke har plass / kapasitet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har seperasjonsangst, så hadde nok ikke meldt hunden(e) min(e) på utstillinger hvor jeg ikke forventet å kunne dra selv. Og i lydighet er det helt uaktuelt at andre enn meg får stille, da jeg ikke er ute etter meritter der, men å samarbeide og ha det gøy med min hund.

Dersom noen skulle ta med seg min(e) hund(er) på utstilling, så måtte det være noen jeg kjente godt, og stolte på.

På en annen side var jeg en del med et proff-handler-team på utstilling i USA. De pleide å ha med seg 10-20 hunder for hver dobbelutstilling, og hundene ble behandlet veldig bra. Så jeg forstår at folk valgte å sende sine hunder med dem.

Skrevet

Jeg skjønner at jeg er den rare her inne , for jeg har mye større problemer med å sende kidden i barnehagen hver dag enn jeg ville hatt med å sende Loke avgårde med noen proffe for meritter. Selvfølgelig skulle det vært noen jeg stolte på , men de hadde ikke trengt være nære venner liksom.

Jeg tror jeg var litt over gjennomsnittet knyttet til dyret også. Han var en hel livsstil og var som oftest med meg døgnet rundt.

Jeg synes ikke det er dritfestlig å stille selv , men det hadde selvfølgelig vært artig om han var så pen at det var noen vits. Det var han jo ikke.

Skrevet

Det er ikke sånn at jeg ser ned på folk som gjør det, skulle egentlig ønske at jeg ikke hadde sep angst og kunne gjort det selv :lol:

Skrevet

Jeg sendte min frøken til Sverige en gang med oppdretter. Hun skulle uannsett reise med sine andre hunder, og lurte på om jeg kunne tenke meg å la henne bli med nedover. Null problem. En annen gang stilte oppdretter for meg da jeg satt i verste eksamenstida. Har ingen problemer med å la oppdretteren min stille ut, for jeg stoler 100% på henne!

Ellers synes jeg likevel det er mest moro å stille selv og ha det gøy sammen da, så jeg handler selv stort sett hele tida :)

Skrevet

Men sånn for å svare mer seriøst, det er ikke viktig for meg i det hele tatt med titler og premieringer, utstilling er jo en hobby vi gjør for gøy. Men om eksempelvis oppdretter hadde hatt veldig lyst til å ha ham med på en spesiell utstilling hadde hun fint kunne fått ham med om jeg ikke hadde hatt mulighet til å dra selv. Men sånn ellers, neh.

Skrevet

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Om jeg skulle havne i en slik situasjon skulle jeg (ved å la fornuften råde) klart å velge bort 2 pga helse, en pga litt dårlig kjemi, en som gjeter svakt, og 2 som bare er 6 uker. Men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å velge mellom de resterende 6! Det fornuftige ville dog vært å beholde den beste gjeterhunden. Å velge mellom samojedene (minus han med dårlige hofter) hadde vært klin umulig.

Skrevet

Nei, jeg tror jeg ville slitt veldig med det, tipper jeg ville både savnet dem voldsomt og gått og engstet meg (hønemor *kremt*). Og jeg er ellers litt enig i det med å gjøre ting selv, rett og slett fordi bl.a. utstilling er en hobby jeg liker å gjøre sammen med hundene mine. Jeg kunne nok kanskje latt noen andre handle dem mens jeg var utenfor ringen, som jo er relativt vanlig på belgeren med tanke på dobbelthandling, men foretrekker definitivt å gjøre det selv - selv om de kanskje ikke får like bra holdning og nakke når jeg stiller dem "normalt".

Skrevet

Innad i shibaverden ser jeg at det er noen som bytter hannhunder for en periode (det skjer garantert både her og der, men de rasene har jeg ikke oversikt over). Akkurat nå er feks en japansk import bosatt i Sverige på "ferie" i Spania, og oppdretteren i Sverige har da fått en spansk hann i bytte. De bytter tilbake på vårparten. Dette er slett ikke en oppdretter med 10 bikkjer boende hjemme, men som har få kull og legger mye arbeid i å importere og utvide avlsbasen. Selvsagt stilles også hunden mens den er der nede, og lever som en del av flokken. Jeg vil tru at jeg om jeg noengang havner i en lignende posisjon, vil gripe muligheten mtp kontaktnett, avlsmateriale og merittering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...