Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


Recommended Posts

Skrevet

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

derfor stod det i parantes. har presisert for å gjøre det klarere :)

Hvis jeg ikke kunne beholde alle hundene mine/våre (håper det aldri skjer), antar jeg det måtte skyldes at jeg ikke lenger kunne drive med hundekjøring. Jeg måtte da ha funnet nye hjem (hos folk som bruker dem) til flere, fordi ikke alle ville taklet like bra å bli hushunder. Da gjør valget seg selv.

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Skrevet

Aldri.

Jeg stusser over at folk sender hundene sine bort til utlandet i 6.mnd for å sanke cert og parre i vilden sky.4

Mulig jeg er litt hønemor, men de eneste som får passe Casper er nær familie. Og da bare såvidt :P

  • Like 1
Skrevet

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

pr idag, nei faktisk ikke.

Jeg hadde hat kjempeproblemer med å skulle velge. Håper jeg aldri blir satt i den situasjonen!

Skrevet

Nei det kunne jeg aldri gjort. Utstilling betyr så lite for meg i mitt hundehold i forhold til andre ting. Og jeg er altfor avhengig til å ha dem rundt meg, hadde savna dem med engang. Så ikke noe for meg.

Og vi har 4 hunder og hadde aldri klart å velge en eller to bort. Bare når vi hadde levert ene til operasjon, og kom hjem så er det første samboer sier ' så tomt det virka her' selv med de tre andre rundt oss hehe.

Skrevet

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)

Kun med noen som kjenner hunden like godt som de kjenner meg. Og en dag er mer enn nok, heller aldri med eller til noen vilt fremmede,uansett.

Selv om jeg helst ikke går i ringen selv,så vil jeg svært gjerne være på utsiden for å ha hundene da :yes: .

Skrevet

Kunne sendt med gode venner, oppdretter og familie på utstillinger i Norge eller nær Sverige, eller om jeg uansett skulle vært bortreist selv - men aldri latt noen ta de med langt vekk for en lang periode.

Skrevet

Jeg kunne fint sendt med gårdshunden (det er bare hun som er utstillingsmateriale) med venner/familie for en kortere periode for utstilling feks, men hadde ikke satt bort hunden i utlandet i månedsvis nei.

Skrevet

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Jeg flirer litt av det lyriske forholdet, jeg :)

I en tenkt situasjon, der det må bort en hund eller to, er prioriteringen her ganske klar. Dette har ikke noe med utstillinger og slikt å gjøre, for det har jeg ikke greie på. Bortsett fra det, er det full enighet om rekkefølgen våre hunder må dø i, eller omplasseres, hvis vi må velge bort noen. Det er ikke fordi jeg er mer glad i den ene enn i den andre eller tredje, men faktorer som jeg godt kan fortelle, hvis denne OT tendensen fortsetter :)

Skrevet

Nei, jeg kunne ikke sendt bort hundene mine til en profesjonell handler! Til det har jeg hørt for mye rart. MEN jeg kunne godt sendt henne med en oppdretter eller venn jeg kjenner godt. Hvis det skulle passe slik at jeg hadde en hund som var så bra at den hadde store muligheter og en oppdretter/venn skulle på en utstilling jeg ikke hadde mulighet til. Men jeg hadde savnet henne utrolig mye, så jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Skrevet

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all kred for jobben for øvrig, bikkja kan få en bisetning. :P Men om Fyda var ung og intakt så hadde jeg ikke hatt noe problem med å sette bort utstillingsjobben nei. Nummer en fordi jeg suger i å vise hunder og har løpestil som ei halshugget høne, og nummer to fordi hun er en blid, glad, trygg og enkel hund som er lett å tilfredstille. Hun kunne hatt det supert på en konkurranseferie hun.

Så jeg lurer litt på hva som er ille med å gjøre det? Er det verre å sende bort hunden for å meritteres enn til generell hundepass? For hvem isåfall?

Altså, hva mener dere det sier om en hundeeier som sender bort hunden på denne måten?

Jeg kan se for meg at om man driver oppdrett i relativt stor skala, så kan det ha verdi. For å få internasjonal anerkjennelse så må hunden vise seg fram på det internasjonale markedet. Med begrensningene som ligger i flere hunder, generelt et familieliv, fritid, økonomi og overskudd, så kan man vel godt betale andre for å gjøre jobben for seg? Så lenge dyrevelferden blir varetatt, så kjenner jeg at jeg liksom må lete etter det helt negative her. Men det er mulig det er noe jeg går glipp av.

  • Like 5
Skrevet

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart. Men det betyr ikke at jeg ser ned på de som gjør det. Men jeg håper alle tar sine forhåndsregler og sjekker ut de de sender hundene til.

Skrevet

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart.

Joda, men man hører mye rart om alt mulig rart, om du skjønner?

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vet mange som har sendt vekk hundene sine til meritteringer både her hjemme og i utlandet. Når det gjelder bruksmeritteringer/SCHH titler, så er de lite verd i mine øyne om ikke eier/forvert har tatt de selv. Vet mange som setter bort hundene sine til gjetertrening også, noe jeg kan ha mer forståelse for. Da det kan være viktig å få en godt trent arbeidshund altså et arbeidsredskap, ikke for underholdning. Men at folk setter bort hunden sin i månedsvis for utstillingsmerritering i utlandet, kan jeg forstå om de ikke ønsker å bruke tid på det selv (penger koster det jo uansett) fra et konkurranseperspektiv og et ønske om å reklamere for oppdrettet sitt. Men for den vanlige hundeeier med en kompis, så ser jeg ikke helt behovet.

Skrevet

Nå kom jeg faktisk på at Chico hadde privat trener i Mexico, og grunnen var rett og slett at slikt var billig der nede kontra i Norge, og siden mamma var redd for å få en hannhundaggressiv hund eller gjøre noe feil så hjalp det veldig. Han trente da grunndressur og konkurranse lydighet, og mamma var ofte med og førte Chico på kurs for ham.

Han stilte også hunden siden han var mer dreven på dette, men da var jo mamma alltid tilstede med ham, og agility gjorde hun selv. Lydighet var vel litt vekslende hvem som førte, men de la ihvertfall et kjempegodt grunnlag for Chico.

Selv sendte jeg jo Yaris til oppdretter en periode ifjor høst, men det var ikke for merittering, men hjelp til trening. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot om hun hadde kunnet stille han på noen jaktprøver. Men utstilling vil jeg personlig drive med selv, og det er fordi jeg syntes det er gøy, og mye av de andre tankene til Siri, det er ikke bare utstilling men også sosialt!

Skrevet

Det har jeg ikke noen problemer med dersom det er folk jeg stoler fullt og helt på.

Jeg har dog bare gjennomført det noen få ganger. Har også planlagt å sende med en på en utenlandstur, men har (i samråd med del-eier) trukket det og ikke gjennomført det da vi ikke orket tanken noen av oss tilslutt :P

Jeg eier jo mange hunder på del-eie, og disse hundene tar jeg jo med meg på mange utstillinger i løpet av et år. Dette er jo hunder (og eiere) jeg kjenner veldig godt (og er ofte oppdretter til hundene). Dette blir for meg veldig naturlig, og er også en del av avtalen mellom meg og del-eier / förvert.

Jeg synes også at det bare er moro å kunne hjelpe andre med å stille sine hunder (har faktisk stilt flere andre hunder- av andre raser enn min egen- til sitt championat). Det er ting jeg føler er utviklende for meg som handler.

Jeg har dog ikke fraktet med meg andres hunder (som jeg ikke har eier-relasjon til) - men det er vel mest fordi jeg ikke har plass / kapasitet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har seperasjonsangst, så hadde nok ikke meldt hunden(e) min(e) på utstillinger hvor jeg ikke forventet å kunne dra selv. Og i lydighet er det helt uaktuelt at andre enn meg får stille, da jeg ikke er ute etter meritter der, men å samarbeide og ha det gøy med min hund.

Dersom noen skulle ta med seg min(e) hund(er) på utstilling, så måtte det være noen jeg kjente godt, og stolte på.

På en annen side var jeg en del med et proff-handler-team på utstilling i USA. De pleide å ha med seg 10-20 hunder for hver dobbelutstilling, og hundene ble behandlet veldig bra. Så jeg forstår at folk valgte å sende sine hunder med dem.

Skrevet

Jeg skjønner at jeg er den rare her inne , for jeg har mye større problemer med å sende kidden i barnehagen hver dag enn jeg ville hatt med å sende Loke avgårde med noen proffe for meritter. Selvfølgelig skulle det vært noen jeg stolte på , men de hadde ikke trengt være nære venner liksom.

Jeg tror jeg var litt over gjennomsnittet knyttet til dyret også. Han var en hel livsstil og var som oftest med meg døgnet rundt.

Jeg synes ikke det er dritfestlig å stille selv , men det hadde selvfølgelig vært artig om han var så pen at det var noen vits. Det var han jo ikke.

Skrevet

Det er ikke sånn at jeg ser ned på folk som gjør det, skulle egentlig ønske at jeg ikke hadde sep angst og kunne gjort det selv :lol:

Skrevet

Jeg sendte min frøken til Sverige en gang med oppdretter. Hun skulle uannsett reise med sine andre hunder, og lurte på om jeg kunne tenke meg å la henne bli med nedover. Null problem. En annen gang stilte oppdretter for meg da jeg satt i verste eksamenstida. Har ingen problemer med å la oppdretteren min stille ut, for jeg stoler 100% på henne!

Ellers synes jeg likevel det er mest moro å stille selv og ha det gøy sammen da, så jeg handler selv stort sett hele tida :)

Skrevet

Men sånn for å svare mer seriøst, det er ikke viktig for meg i det hele tatt med titler og premieringer, utstilling er jo en hobby vi gjør for gøy. Men om eksempelvis oppdretter hadde hatt veldig lyst til å ha ham med på en spesiell utstilling hadde hun fint kunne fått ham med om jeg ikke hadde hatt mulighet til å dra selv. Men sånn ellers, neh.

Skrevet

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Om jeg skulle havne i en slik situasjon skulle jeg (ved å la fornuften råde) klart å velge bort 2 pga helse, en pga litt dårlig kjemi, en som gjeter svakt, og 2 som bare er 6 uker. Men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å velge mellom de resterende 6! Det fornuftige ville dog vært å beholde den beste gjeterhunden. Å velge mellom samojedene (minus han med dårlige hofter) hadde vært klin umulig.

Skrevet

Nei, jeg tror jeg ville slitt veldig med det, tipper jeg ville både savnet dem voldsomt og gått og engstet meg (hønemor *kremt*). Og jeg er ellers litt enig i det med å gjøre ting selv, rett og slett fordi bl.a. utstilling er en hobby jeg liker å gjøre sammen med hundene mine. Jeg kunne nok kanskje latt noen andre handle dem mens jeg var utenfor ringen, som jo er relativt vanlig på belgeren med tanke på dobbelthandling, men foretrekker definitivt å gjøre det selv - selv om de kanskje ikke får like bra holdning og nakke når jeg stiller dem "normalt".

Skrevet

Innad i shibaverden ser jeg at det er noen som bytter hannhunder for en periode (det skjer garantert både her og der, men de rasene har jeg ikke oversikt over). Akkurat nå er feks en japansk import bosatt i Sverige på "ferie" i Spania, og oppdretteren i Sverige har da fått en spansk hann i bytte. De bytter tilbake på vårparten. Dette er slett ikke en oppdretter med 10 bikkjer boende hjemme, men som har få kull og legger mye arbeid i å importere og utvide avlsbasen. Selvsagt stilles også hunden mens den er der nede, og lever som en del av flokken. Jeg vil tru at jeg om jeg noengang havner i en lignende posisjon, vil gripe muligheten mtp kontaktnett, avlsmateriale og merittering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...