Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)?

Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet.

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Guest lijenta

Denne hunden er det ikke aktuelt med. Om jeg skulle gjort det så ble det vel med folk jeg kjenner også må hunden være av et slikt kaliber at den vil vise seg fram med hvilket som helst menneske i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri sendt bort mine. Jeg reiser ikke en gang på ferier så lenge jeg ikke kan ta med meg hundene. Skal jeg ut på noe så blir han levert til mine foreldre og plukket opp igjen så fort jeg kommer hjem, om det så er kl 20 eller 04 på natta så vil jeg ha han hjemme når jeg er hjemme. Jeg er nå syk og har veldig lyst å prøve meg på en utstilling men jeg vet ikke om jeg klarer det så da står jeg mellom valget å la være eller reise og få noen andre til å gå i ringen med han hvis jeg skal bli dårlig og jeg liker ikke tanken på det en gang. Så nei han blir ikke sendt bort. Mitt nye litt håp blir kommer jeg ikke til å sende med noen andre heller tror jeg.

Det er mine hunder og jeg er faktisk annsvarlig for dem uansett hva og i mitt hode så er det faktisk ingen jeg stoler så mye på at jeg kunne sendt med hundene med. Rett og slett fordi om det skulle hendt hundene noe så hadde jeg aldri tilgitt dem som hadde fått det store annsvart med å ha dem med seg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv som å ha sendt de med noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har vært med tanteungen min ( voksen ) på trippel i Lofooten siden vi var bortreist med de andre hundene.

Kjempeløsning.

Men ellers, nei.

Jeg vil stille hundene selv, synes det er hele vitsen med utstilling for min del.

Det er resultatene JEG får ( eller min datter, eller samboer om det kræsjer fullstendig ) som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri sendt hundene mine avgårde for lange perioder. Hverken for utstilling eller andre ting. Men folk jeg kjenner kunne jeg nok til nød la ha med seg hunden en kort periode. Med de måtte overlevd nærmest konstant gnåling fra min side om hvordan det gikk med hunden min.

Det å la noen jeg kjenner, noe jeg vet hvordan behandler hundene, som jeg har vært hjemme hos og møtt flere ganger. Ha hunden i noen dager (selv på en utstilling el.l.) er jo egentlig ikke verre enn å la mine foreldre eller min søster passe hunden mens jeg drar en eller annen plass.

Men det å overlate hunden i ukesvis til en mer eller mindre profesjonell som gjør det for pengene, det hadde jeg aldri gjort! Jeg hadde rett og slett ikke turt. I tillegg til at jeg helst vil være der selv når mine hunder stilles ut. Jeg gjør det jo ikke for bokstavene som kan bli en følge av utstillingen, jeg gjør det fordi jeg synes det er moro.

Nå er det mulig Freke drar på et lite opphold til Tyskland neste år. Ikke fordi jeg ønsker titler (han kan ikke engang bli Tysk CH uten at det går minst 1 år mellom første og siste poeng/CAC), men fordi oppdretter er så fornøyd med ham at han ønsker å vise ham frem også i Tyskland. Jeg betaler selvsagt ikke noe. Og jeg kjenner jo oppdretter. Vet hvordan hundene har det, hvordan hundene blir behandlet både hjemme og på utstillinger osv. Men om jeg lar han bli der en kort periode så er det absolutt maks av hva jeg tillater!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å sende mine hunder med folk jeg stoler på og kjenner. F. Ex til Danmark ville jeg prøvd å ta turen selv evnt om han ikke kunne være med.

Men jeg sender de ikke med ukjente på lang tid ol.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å melde på en hund og planlegge sende den med noen andre.

Men om jeg er påmeldt til en utstilling og det viser seg at jeg blir forhindret fra å reise, så kanskje med noen jeg virkelig kjenner og stoler på at behandler hunden slik jeg ville behandlet den. Og klarer håndtere den.

Men samtidig så forventer jeg å få låne hunder som jeg har ute på för til enkelte store utstillinger (selvsagt etter avtale) og til kull. Så takk og lov for at noen går med på utlån til andre. :purple:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en helg eller kortere rundttur (en uke el to), med kjentfolk, javisst. Sende bort for et år eller så? Ikke med de jeg har nå, men med en hel flokk hunder å velge i, så kanskje? Det ville jo ev resultert i at jeg lettere fikk brukt hanner/kjøpt valper i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bruksen og lydigheten ville jeg ikke drømt om det engang - der tenker jeg også som deg, at det handler om hva vi får til sammen. Men akkurat det der med handling i showringen..? Mulig det bare er for at jeg ikke tar utstilling seriøst? Men det er vel også litt annen kutyme rundt det med handling på show, kontra andre konkurranser? Ingen som tisker og hvisker for at man ikke handler hunden sin selv i showringen vel, i motsetning til de som sender bikkjene til utlandet for å få skyddstitler på championene sine..? Men når det kommer til sistnevnte der handler vel tiskingen og hviskingen egentlig om noe annet enn hvem som handler?

Tror rett og slett ikke jeg har noen sterke følelser knyttet til det der, jeg :) Det viktigste er vel, i avlssammenheng, at hunden har vunnet titlene sine på ærlig vis, ikke hvem som evt har gått som fører? Så da går det jo mer på spørsmålet om man selv synes det er kjipt at bikkja tar hjem tittelen sammen med noen andre. Og det blir jo liksom noe annet igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det tror jeg faktisk jeg kunne gjort.

Ikke sette bort hunden over lenger tid, men jeg liker tanken på å ha en fast handler som stiller/tar med seg hunden min. Prestasjonsangst, much? :lol:

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sendt med Geo på vinnerutstillinger som jeg ikke hadde mulighet til å dra på selv (f.eks. utstillinger som er midt i eksamenstiden - da er det ikke bare å reise bort en langhelg). Forutsetningen er at den som skal ha ham med behandler ham ordentlig og takler ham både i og utenfor ringen. En vinnertittel er en vinnertittel, uansett om det er jeg eller noen andre som holder i lina.

Jeg kunne aldri sendt ham bort over lengre tid (uker/måneder) for å stilles ut. Han er IKKE først og fremst utstillingshund - jeg ville ikke gitt slipp på turer og treninger med ham over lengre tid "bare" for en tittel eller to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem.

Jeg trur det som utgjør forskjellen her, er hvordan du lever med hundene og hva de brukes til.

Du som har en flokk med dsg'er lever jo helt annerledes med disse hundene enn feks en kjempestor schäferoppdretter gjør, hvor hundene bor i egne hundehus, og har majoriteten av sin menneskelige kontakt idet de trener til utstilling eller for å komme i kondisjon.

Trur jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...