Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)?

Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet.

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Guest lijenta

Denne hunden er det ikke aktuelt med. Om jeg skulle gjort det så ble det vel med folk jeg kjenner også må hunden være av et slikt kaliber at den vil vise seg fram med hvilket som helst menneske i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri sendt bort mine. Jeg reiser ikke en gang på ferier så lenge jeg ikke kan ta med meg hundene. Skal jeg ut på noe så blir han levert til mine foreldre og plukket opp igjen så fort jeg kommer hjem, om det så er kl 20 eller 04 på natta så vil jeg ha han hjemme når jeg er hjemme. Jeg er nå syk og har veldig lyst å prøve meg på en utstilling men jeg vet ikke om jeg klarer det så da står jeg mellom valget å la være eller reise og få noen andre til å gå i ringen med han hvis jeg skal bli dårlig og jeg liker ikke tanken på det en gang. Så nei han blir ikke sendt bort. Mitt nye litt håp blir kommer jeg ikke til å sende med noen andre heller tror jeg.

Det er mine hunder og jeg er faktisk annsvarlig for dem uansett hva og i mitt hode så er det faktisk ingen jeg stoler så mye på at jeg kunne sendt med hundene med. Rett og slett fordi om det skulle hendt hundene noe så hadde jeg aldri tilgitt dem som hadde fått det store annsvart med å ha dem med seg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv som å ha sendt de med noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har vært med tanteungen min ( voksen ) på trippel i Lofooten siden vi var bortreist med de andre hundene.

Kjempeløsning.

Men ellers, nei.

Jeg vil stille hundene selv, synes det er hele vitsen med utstilling for min del.

Det er resultatene JEG får ( eller min datter, eller samboer om det kræsjer fullstendig ) som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri sendt hundene mine avgårde for lange perioder. Hverken for utstilling eller andre ting. Men folk jeg kjenner kunne jeg nok til nød la ha med seg hunden en kort periode. Med de måtte overlevd nærmest konstant gnåling fra min side om hvordan det gikk med hunden min.

Det å la noen jeg kjenner, noe jeg vet hvordan behandler hundene, som jeg har vært hjemme hos og møtt flere ganger. Ha hunden i noen dager (selv på en utstilling el.l.) er jo egentlig ikke verre enn å la mine foreldre eller min søster passe hunden mens jeg drar en eller annen plass.

Men det å overlate hunden i ukesvis til en mer eller mindre profesjonell som gjør det for pengene, det hadde jeg aldri gjort! Jeg hadde rett og slett ikke turt. I tillegg til at jeg helst vil være der selv når mine hunder stilles ut. Jeg gjør det jo ikke for bokstavene som kan bli en følge av utstillingen, jeg gjør det fordi jeg synes det er moro.

Nå er det mulig Freke drar på et lite opphold til Tyskland neste år. Ikke fordi jeg ønsker titler (han kan ikke engang bli Tysk CH uten at det går minst 1 år mellom første og siste poeng/CAC), men fordi oppdretter er så fornøyd med ham at han ønsker å vise ham frem også i Tyskland. Jeg betaler selvsagt ikke noe. Og jeg kjenner jo oppdretter. Vet hvordan hundene har det, hvordan hundene blir behandlet både hjemme og på utstillinger osv. Men om jeg lar han bli der en kort periode så er det absolutt maks av hva jeg tillater!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å sende mine hunder med folk jeg stoler på og kjenner. F. Ex til Danmark ville jeg prøvd å ta turen selv evnt om han ikke kunne være med.

Men jeg sender de ikke med ukjente på lang tid ol.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å melde på en hund og planlegge sende den med noen andre.

Men om jeg er påmeldt til en utstilling og det viser seg at jeg blir forhindret fra å reise, så kanskje med noen jeg virkelig kjenner og stoler på at behandler hunden slik jeg ville behandlet den. Og klarer håndtere den.

Men samtidig så forventer jeg å få låne hunder som jeg har ute på för til enkelte store utstillinger (selvsagt etter avtale) og til kull. Så takk og lov for at noen går med på utlån til andre. :purple:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en helg eller kortere rundttur (en uke el to), med kjentfolk, javisst. Sende bort for et år eller så? Ikke med de jeg har nå, men med en hel flokk hunder å velge i, så kanskje? Det ville jo ev resultert i at jeg lettere fikk brukt hanner/kjøpt valper i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bruksen og lydigheten ville jeg ikke drømt om det engang - der tenker jeg også som deg, at det handler om hva vi får til sammen. Men akkurat det der med handling i showringen..? Mulig det bare er for at jeg ikke tar utstilling seriøst? Men det er vel også litt annen kutyme rundt det med handling på show, kontra andre konkurranser? Ingen som tisker og hvisker for at man ikke handler hunden sin selv i showringen vel, i motsetning til de som sender bikkjene til utlandet for å få skyddstitler på championene sine..? Men når det kommer til sistnevnte der handler vel tiskingen og hviskingen egentlig om noe annet enn hvem som handler?

Tror rett og slett ikke jeg har noen sterke følelser knyttet til det der, jeg :) Det viktigste er vel, i avlssammenheng, at hunden har vunnet titlene sine på ærlig vis, ikke hvem som evt har gått som fører? Så da går det jo mer på spørsmålet om man selv synes det er kjipt at bikkja tar hjem tittelen sammen med noen andre. Og det blir jo liksom noe annet igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det tror jeg faktisk jeg kunne gjort.

Ikke sette bort hunden over lenger tid, men jeg liker tanken på å ha en fast handler som stiller/tar med seg hunden min. Prestasjonsangst, much? :lol:

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sendt med Geo på vinnerutstillinger som jeg ikke hadde mulighet til å dra på selv (f.eks. utstillinger som er midt i eksamenstiden - da er det ikke bare å reise bort en langhelg). Forutsetningen er at den som skal ha ham med behandler ham ordentlig og takler ham både i og utenfor ringen. En vinnertittel er en vinnertittel, uansett om det er jeg eller noen andre som holder i lina.

Jeg kunne aldri sendt ham bort over lengre tid (uker/måneder) for å stilles ut. Han er IKKE først og fremst utstillingshund - jeg ville ikke gitt slipp på turer og treninger med ham over lengre tid "bare" for en tittel eller to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem.

Jeg trur det som utgjør forskjellen her, er hvordan du lever med hundene og hva de brukes til.

Du som har en flokk med dsg'er lever jo helt annerledes med disse hundene enn feks en kjempestor schäferoppdretter gjør, hvor hundene bor i egne hundehus, og har majoriteten av sin menneskelige kontakt idet de trener til utstilling eller for å komme i kondisjon.

Trur jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...