Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)?

Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet.

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Guest lijenta

Denne hunden er det ikke aktuelt med. Om jeg skulle gjort det så ble det vel med folk jeg kjenner også må hunden være av et slikt kaliber at den vil vise seg fram med hvilket som helst menneske i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri sendt bort mine. Jeg reiser ikke en gang på ferier så lenge jeg ikke kan ta med meg hundene. Skal jeg ut på noe så blir han levert til mine foreldre og plukket opp igjen så fort jeg kommer hjem, om det så er kl 20 eller 04 på natta så vil jeg ha han hjemme når jeg er hjemme. Jeg er nå syk og har veldig lyst å prøve meg på en utstilling men jeg vet ikke om jeg klarer det så da står jeg mellom valget å la være eller reise og få noen andre til å gå i ringen med han hvis jeg skal bli dårlig og jeg liker ikke tanken på det en gang. Så nei han blir ikke sendt bort. Mitt nye litt håp blir kommer jeg ikke til å sende med noen andre heller tror jeg.

Det er mine hunder og jeg er faktisk annsvarlig for dem uansett hva og i mitt hode så er det faktisk ingen jeg stoler så mye på at jeg kunne sendt med hundene med. Rett og slett fordi om det skulle hendt hundene noe så hadde jeg aldri tilgitt dem som hadde fått det store annsvart med å ha dem med seg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv som å ha sendt de med noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har vært med tanteungen min ( voksen ) på trippel i Lofooten siden vi var bortreist med de andre hundene.

Kjempeløsning.

Men ellers, nei.

Jeg vil stille hundene selv, synes det er hele vitsen med utstilling for min del.

Det er resultatene JEG får ( eller min datter, eller samboer om det kræsjer fullstendig ) som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri sendt hundene mine avgårde for lange perioder. Hverken for utstilling eller andre ting. Men folk jeg kjenner kunne jeg nok til nød la ha med seg hunden en kort periode. Med de måtte overlevd nærmest konstant gnåling fra min side om hvordan det gikk med hunden min.

Det å la noen jeg kjenner, noe jeg vet hvordan behandler hundene, som jeg har vært hjemme hos og møtt flere ganger. Ha hunden i noen dager (selv på en utstilling el.l.) er jo egentlig ikke verre enn å la mine foreldre eller min søster passe hunden mens jeg drar en eller annen plass.

Men det å overlate hunden i ukesvis til en mer eller mindre profesjonell som gjør det for pengene, det hadde jeg aldri gjort! Jeg hadde rett og slett ikke turt. I tillegg til at jeg helst vil være der selv når mine hunder stilles ut. Jeg gjør det jo ikke for bokstavene som kan bli en følge av utstillingen, jeg gjør det fordi jeg synes det er moro.

Nå er det mulig Freke drar på et lite opphold til Tyskland neste år. Ikke fordi jeg ønsker titler (han kan ikke engang bli Tysk CH uten at det går minst 1 år mellom første og siste poeng/CAC), men fordi oppdretter er så fornøyd med ham at han ønsker å vise ham frem også i Tyskland. Jeg betaler selvsagt ikke noe. Og jeg kjenner jo oppdretter. Vet hvordan hundene har det, hvordan hundene blir behandlet både hjemme og på utstillinger osv. Men om jeg lar han bli der en kort periode så er det absolutt maks av hva jeg tillater!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å sende mine hunder med folk jeg stoler på og kjenner. F. Ex til Danmark ville jeg prøvd å ta turen selv evnt om han ikke kunne være med.

Men jeg sender de ikke med ukjente på lang tid ol.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å melde på en hund og planlegge sende den med noen andre.

Men om jeg er påmeldt til en utstilling og det viser seg at jeg blir forhindret fra å reise, så kanskje med noen jeg virkelig kjenner og stoler på at behandler hunden slik jeg ville behandlet den. Og klarer håndtere den.

Men samtidig så forventer jeg å få låne hunder som jeg har ute på för til enkelte store utstillinger (selvsagt etter avtale) og til kull. Så takk og lov for at noen går med på utlån til andre. :purple:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en helg eller kortere rundttur (en uke el to), med kjentfolk, javisst. Sende bort for et år eller så? Ikke med de jeg har nå, men med en hel flokk hunder å velge i, så kanskje? Det ville jo ev resultert i at jeg lettere fikk brukt hanner/kjøpt valper i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bruksen og lydigheten ville jeg ikke drømt om det engang - der tenker jeg også som deg, at det handler om hva vi får til sammen. Men akkurat det der med handling i showringen..? Mulig det bare er for at jeg ikke tar utstilling seriøst? Men det er vel også litt annen kutyme rundt det med handling på show, kontra andre konkurranser? Ingen som tisker og hvisker for at man ikke handler hunden sin selv i showringen vel, i motsetning til de som sender bikkjene til utlandet for å få skyddstitler på championene sine..? Men når det kommer til sistnevnte der handler vel tiskingen og hviskingen egentlig om noe annet enn hvem som handler?

Tror rett og slett ikke jeg har noen sterke følelser knyttet til det der, jeg :) Det viktigste er vel, i avlssammenheng, at hunden har vunnet titlene sine på ærlig vis, ikke hvem som evt har gått som fører? Så da går det jo mer på spørsmålet om man selv synes det er kjipt at bikkja tar hjem tittelen sammen med noen andre. Og det blir jo liksom noe annet igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det tror jeg faktisk jeg kunne gjort.

Ikke sette bort hunden over lenger tid, men jeg liker tanken på å ha en fast handler som stiller/tar med seg hunden min. Prestasjonsangst, much? :lol:

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sendt med Geo på vinnerutstillinger som jeg ikke hadde mulighet til å dra på selv (f.eks. utstillinger som er midt i eksamenstiden - da er det ikke bare å reise bort en langhelg). Forutsetningen er at den som skal ha ham med behandler ham ordentlig og takler ham både i og utenfor ringen. En vinnertittel er en vinnertittel, uansett om det er jeg eller noen andre som holder i lina.

Jeg kunne aldri sendt ham bort over lengre tid (uker/måneder) for å stilles ut. Han er IKKE først og fremst utstillingshund - jeg ville ikke gitt slipp på turer og treninger med ham over lengre tid "bare" for en tittel eller to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem.

Jeg trur det som utgjør forskjellen her, er hvordan du lever med hundene og hva de brukes til.

Du som har en flokk med dsg'er lever jo helt annerledes med disse hundene enn feks en kjempestor schäferoppdretter gjør, hvor hundene bor i egne hundehus, og har majoriteten av sin menneskelige kontakt idet de trener til utstilling eller for å komme i kondisjon.

Trur jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...