Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretteren som nærmeste nabo?


Jankaa
 Share

Recommended Posts

Hvorfor har det seg at innmari mange leter etter oppdrettere der og der? Altså, i nærheten av der en bor.

Er dette begrunnet på kjøreavstand(man gidder ikke reise lenger?), eller et ønske om å ha oppdretter i nærheten for oppfølging?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har ikke hatt mer kontakt emd oppdretteren som bodde 2.5 mil fra meg en de andre som har bodd flere timers kjøring fra meg.

Jeg ser heller på individ og tro på individet kan gi gode avkom ikke altid like lett å treffe da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så ikke vi spesifikt etter oppdrettere i nærheten av oss, men så var det de som bodde 15 min unna vi følte vi fikk best kontakt med og aller helst ville ha valp fra. Synes det var veldig greit å kunne følge opp valpene fra de var helt små og være på besøk ofte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt tanken en gang å skulle la lokasjon ha noe å si for hvilken oppdretter jeg ville velge. De bor der de bor :- )

Det eneste er vel at jeg ville ikke reist f.eks. helt til Nord-Norge for å hente valp, tror jeg, det blir litt for langt. Men en eller annen plass innenfor 3-4 timers kjøring fra oss er ok (jeg bor på sentrale delen av østlandet, 20 min. kjøring rett sør for Oslo).

Men man skal aldri si aldri da.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle hatt oppdretteren som nabo måtte det vært en person jeg kom veldig godt overens med. Marerittet er en oppdretter som har sterke meninger om alt du gjør og ikke gjør med hunden, og som du ikke bare kan overse fordi h*n bor i nabolaget.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kjekt å ha oppdretteren i nærheten da. For min del handler det vel mest om at jeg er avhengi av kollektiv trafikk, eller evnt skyss, og det er ikke alltid så kjekt å reise kollektivt med en valp i mange timer.. Og det er vel heller ikke alle som vil ha en valp i bilen sin heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde på østlandet reiste jeg til nord-norge og hentet valp, når jeg bodde i nord-norge reiste jeg til Danmark :lol: Nei, jeg bryr meg ikke egentlig hvor i verden hunden jeg vil ha bor. I denne nett-verdenen er oppfølgning selv langt unna veldig enkel og man er aldri mer enn en tlf unna. Jeg har inntrykket at de fleste som vil bare ha en familiehund tenker på avstand, ikke nødvendigvis pga av oppfølging osv men fordi de ikke gidder å reise langt for å hente valpen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det ihvertfall ikke om å gidde eller ikke, for det er ikke henting som er problem, men oppfølging fra liten og god kjennskap til foreldredyrene, ihvertfall moren. Da kan det fort bli bortkastet med noen turer til Sverige for så og innse at jeg ikke vil ha valp etter den tispen allikevel, bedre å starte litt nærmere, og heller bevege seg utover dersom jeg ikke finner noe som tilfredstiller meg her i nærområdet.

Men det er ikke snakk om å være nabo da, tenker liksom innenfor ca. en times kjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg viste vilke hunder jeg ville ha valp etter. Men er kjempe gla oppdretter bare bor 30 min unna. Siden jeg bor her jeg bor er det luksus. Det var kjempe gøy at vi kunne dra ditt så ofte vi ville. Å fikk med oss mye av oppveksten. Men hadde vel reist omså kor langt for å få valp.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer da an på så mye. Skulle jeg hatt en belger til kunne jeg ikke brydd meg mindre om avstanden så lenge jeg hadde hatt mulighet til å møte moren og valpen først. Men siden neste hund blir en Bedliss er det viktigere for meg å ha nærhet til oppdretter. Jeg trenger hjelp til pelsstell , handling osv, da er det greit å slippe en dagsreise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som oppdretter så syns jeg det er ok om valpekjøperne bor innen en dagsreise jeg.. Den som bor i Vadsø har jeg naturlignok ikke sett siden han var valp, den som bor på Notodden (4 timer) ser jeg oftere enn den på Årnes (30 min), så alt er relativt. Valpekjøperens innstiling til å komme på kenneltreff, mentaltester, treninger, etc er langt viktigere enn avstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til krøllebølle bor 7-8 timers kjøretur med bil, og den gangen jeg kjøpte Nora, bodde oppdretteren hennes 3-4 timers kjøretur unna. De øvrige belgerene mine har kommet fra oppdretter som bor en times kjøring unna. Avstand har liksom ikke vært et issue når jeg har kjøpt meg valp, føler jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke viktig, men når alt klaffet ellers passet det perfekt å ha oppdretter i gåavstand (30 min gange, 10 min i bil), og både vi og dem er kjempeglade for det nå i ettertid! De ville ha valpene i nærheten for å kunne følge de godt opp (første kullet), og i tillegg har vi og oppdretterne blitt gode venner som treffes ofte. Vi passer hverandres hunder, trener sammen og går tur sammen, samt at vi drar på utstillinger/andre arrangementer/kurs sammen når det passer. Utrolig praktisk for oss, og veldig koselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, man har da fly, internett og telefon. Avstand har aldri betydd noe egentlig. Min første hund kom helt fra uddevalla i sverige. Griffonen kom fra fredrikstad når jeg bodde i oslo, collien fikk jeg levert på elverum, eiern bodde på nordmøre og jeg på langhus.

Cavalieren bodde vel oppdrettern 45 min unna med bil, tror jeg. Nå er vel basenjioppdrettern nærmest, de har jeg ikke besøkt etter at jeg fikk han faktisk, men har besøkt lukisoppdrettern. :) Snusern sin oppdretter bor jeg betraktelig nærmere nå enn da jeg bodde i oslo. :lol:

Så nei, er visst ikke så nøye med avstanden her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter'n til Jaily bor 5-10 minutters gange fra oss, men det er egentlig ganske tilfeldig at jeg har hund derfra ettersom jeg ikke var på leting etter ny hund da Jaily kom inn i bildet. Og vi har ganske jevn kontakt med oppdretter siden vi trener i samme klubb.

Skulle jeg begynt å lete etter hund nr 2 hadde avstand til oppdretter ikke vært noe jeg hadde tenkt veldig nøye over... Trenger ikke hjelp til pelsstell eller andre sånne ting og treningsråd kan spørres om på telefon eller mail.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...